Komiteens merknader
Komiteen understreker at de
overordnede målene for svalbardpolitikken ligger fast, og at forvaltningen
av Svalbard skal være forutsigbar og bære preg av kontinuitet. Komiteen viser
til at sammensetningen av befolkningen er i endring. Komiteen understreker
at det er viktig at regjeringen fortsetter arbeidet med å sikre
at Longyearbyen skal være et levedyktig norsk lokalsamfunn og administrasjonssenter
i tråd med målsettingen om å holde oppe norske samfunn på øygruppen.
Komiteen merker seg at det
har blitt gjort vurderinger av alternative energiløsninger på Svalbard,
og Longyearbyen lokalstyre skal utarbeide en konkret energiplan
for Longyearbyen i løpet av 2022. Når lokalstyret har overlevert
energiplanen til Olje- og energidepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet,
vil departementene og lokalstyret sammen vurdere den videre prosessen
med å få på plass en ny energiløsning.
Komiteen oppfatter at reiselivet
på Svalbard har økt i omfang, etter en betydelig nedgang under koronapandemien.
Komiteen noterer seg at regjeringen
innførte både personkontroll og kontroll med vareførselen til og fra
øygruppen i mai 2022, bl.a. for å gi norske myndigheter bedre mulighet
og evne til å føre kontroll på Svalbard, og at regjeringen i 2023
vil prioritere å følge opp de nye kontrollordningene.
Komiteen tar til etterretning
at regjeringen har avgjort at den vil innstille samarbeidet Norge
har med russiske styresmakter inntil videre som følge av Russlands
krig mot Ukraina, men at de samfunnskritiske delene av samarbeidet
blir videreført.
Komiteen merker seg at det
er innført restriktive tiltak mot russiske personer og virksomheter
og for handel og interaksjoner med russiske motparter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser
til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått
betydelige satsinger på velferd, omfordeling og sosial rettferdighet
for å gi folk mer trygghet i en krevende tid, i tillegg til grep
for å få ned klimautslippene, ivareta natur og sikre bistand. Det
gjøres viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO
for andreklassinger, flere alderstrinn får billigere tannhelse og
prisjustering av barnetrygden, noe som gir vanlige folk lavere utgifter
og mer og bedre velferd. Grupper som opplever en særskilt krevende
situasjon, får mer: enslige forsørgere, minstepensjonister, uføre, mottakere
av arbeidsavklaringspenger og studenter. Inntektsgruppene med inntekt
under 750 000 kroner får også skattekutt sammenlignet med 2022. Disse medlemmer understreker
at budsjettet er trygt og ansvarlig, uten økt oljepengebruk, noe
som er viktig for å dempe de økende prisene som rammer folk og bedrifter.
Økt satsing på grønn industri, betydelig satsing på klimakutt gjennom
Enova, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak
vil bidra til at Norge kutter utslipp frem mot 2030 og øker utslippskuttene
i 2023. I tillegg er partene enige om en betydelig og flerårig støtte
til Ukraina og til bistand og humanitær hjelp som følge av krigen.