Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

5. Kommunal- og distriktsdepartementet – IKT-politikk. Budsjettkapitler og komiteens merknader til disse

5.1 Kap. 541 IT- og ekompolitikk

Komiteen merker seg blant annet at sentrale mål med IT- og ekompolitikken er å sikre likeverdige tilbud i hele Norge og dermed et avgjørende grunnlag for næringsliv, verdiskaping og deltakelse for hele befolkningen. Det er også viktig at området bidrar til at forvaltningen er åpen og har høy tillit blant innbyggerne.

5.1.1 Post 22 Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til at bevilgningen skal benyttes til gjennomføring og videreutvikling av IT- og ekompolitikken. Det er i Prop. 1 S (2022–2023) foreslått å bevilge 15 mill. kroner.

5.1.2 Post 50 Forskningsprogrammer

Komiteen viser til at bevilgningen på 130,3 mill. kroner skal bidra til å dekke samfunnets behov for langsiktig kunnskapsbygging innenfor IT-forskning og forskning på elektronisk kommunikasjon i regi av Norges forskningsråd. Kunnskap om sikkerhet i digital kommunikasjon og velfungerende nett er blant målene for forskningen.

5.1.3 Post 60 Bredbåndsutbygging

Komiteen påpeker at digital infrastruktur som bredbånd og mobilnett binder Norge sammen og er helt avgjørende for bosetting og arbeidsplasser i hele landet. I dagens samfunn er dette grunnleggende infrastruktur på lik linje med strøm. Det er derfor et viktig politisk ansvar å bidra til å sikre at alle husstander med fastboende samt bedrifter får tilgang på denne infrastrukturen så raskt som mulig.

Komiteen merker seg at staten gjennom bredbåndstilskuddet tar ansvar for bredbåndsutbygging i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Ordningen forvaltes av fylkeskommunene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, peker på at virusutbruddet og nedstengningen av landet som ledet til behov for både hjemmeskole og hjemmekontor, viser at det er et paradoks at det i 2021 var såpass mange husstander som fortsatt manglet denne infrastrukturen på grunn av manglende utbygging i deler av landet.

Flertallet merker seg at bevilgningen til bredbåndsutbygging er foreslått styrket med 100 mill. kroner i Prop. 1 S (2022–2023).

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til satsing på bredbånd med 50 mill. kroner, og dette flertallet foreslår derfor at kap. 541 post 60 reduseres med 50 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at gode rammebetingelser over tid har bidratt til at utbyggingen av bredbånd nå skjer raskt i hele landet. I første halvår 2022 hadde 92,5 pst. av husstandene tilgang til over 1 000 mbit/s nedstrøms hastighet, en økning fra litt over 50 pst. første halvår 2020. I 2018 var det bare 40 pst. Utbyggingen går så fort at man gjennom en statlig støtteordning ikke rekker å finne ut hvor pengene best skal brukes. I et stramt budsjett mener derfor disse medlemmer at en økning i bredbåndstilskuddet ikke er rett prioritering av felleskapets penger.

Disse medlemmer mener regjeringen heller bør rette fokus mot hvordan næringsliv og industri skal utnytte mulighetene for innovasjon og nye forretningsmodeller ved å bruke 5G-teknologien til å dele og bruke data på nye måter. Skal vi ha verdensledende industri, havbruk, helse, omsorg og tjenester, må vi ligge i forkant når det gjelder å utnytte de digitale mulighetene. Da må rammebetingelsene for mer forskning og mer innovasjon i næringslivet prioriteres.

Disse medlemmer er enig med regjeringspartiene i viktigheten av at alle skal kobles på. Derfor satte regjeringen Solberg også mål om at samtlige norske husstander og virksomheter skal få tilbud om høyhastighetsbredbånd innen utgangen av 2025 i Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur. Når det gjelder de aller ytterste utkantene i landet vårt, der det er vanskelig å bygge ut bredbånd, skal distriktsrabatten som ble gitt i 5G-auksjonen bidra. De tre 5G-utbyggerne har allerede fått betalt for å dekke hele Norge med trådløst høyhastighetsbredbånd. De trenger ikke å få betalt en gang til.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen til bredbåndsutbygging i distriktene. Totalt foreslår Venstre å bruke 500 mill. kroner på dette formålet. Dette medlem påpeker at flere distriktskommuner har store digitale utfordringer. Raskere bredbånd betyr bedre tilgang på digitale tjenester for både bedrifter og husholdninger. Dette medlem understreker at det gir store nytteverdier for den enkelte og for bedriftene.

5.1.4 Post 70 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk,kan nyttes under post 22

Komiteen viser til at det på posten bevilges diverse tilskudd og kontingenter innenfor forvaltningsutvikling for IT- og ekompolitikk.

Komiteen påpeker viktigheten av å motvirke digitalt utenforskap. Komiteen viser til at formålet med ordningen er å bidra til at alle innbyggere gis mulighet til å bli digitalt kompetente, slik at de kan bruke digitale verktøy og tjenester fra offentlige og private aktører.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett har avsatt 7,3 mill. kroner til dette.

5.2 Kap. 542 og kap. 3542 Internasjonalt samarbeid

5.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgningen dekker utgifter til lønn og drift for nasjonale eksperter til EU-kommisjonen som del av deltakelse i EU-programmene. Det foreslås i Prop. 1 S (2022–2023) å bevilge 4,9 mill. kroner.

5.2.2 Post 70 Internasjonale program,kan overføres

Komiteen merker seg at bevilgningen dekker EU-programmer som Norge tar del i etter EØS-avtalen. Det foreslås i Prop. 1 S (2022–2023) å bevilge 356,9 mill. kroner.

5.2.3 Kap. 3542 Post 1 Refusjon fra Utenriksdepartementet

Komiteen merker seg at bidrag i internasjonale organisasjoner godkjennes som offisiell utviklingshjelp, og at disse bidragene hører inn under kap. 3542. Det foreslås i Prop. 1 S (2022–2023) å bevilge 2,7 mill. kroner.

5.3 Kap. 543 og kap. 3543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Komiteen merker seg at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal bidra til å sikre folk og brukere i hele landet gode, rimelige og framtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har et særskilt ansvar knyttet til sikkerhet og beredskap i ekomnett og for tilhørende tjenester.

Forrige kapittel
Neste kapittel