Kap. 1700 og 4700 Forsvarsdepartementet

Regjeringen foreslår å bevilge 2 801,587 mill. kroner til kap. 1700/4700 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås en rekke omprioriteringer under dette kapittel, herunder kutt i bevilgninger til tenketanker finansiert av USAs våpenindustri og risikokapital til NATOs innovasjonsfond, mens bevilgningen til det frivillige skyttervesen økes og regjeringens kutt i bevilgningen til forskning og utvikling på forsvarsteknologi reverseres.

Post 60 Overføringer til kommuner og fylkeskommuner

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Midt-Troms Karrieresenter har som formål å tilby karriereveiledning for sivile i Midt-Tromsområdet. Siden Forsvaret er sterkt representert i regionen er også senteret ansvarlig for karriereveiledning for militært personell. Det har derfor vært et samarbeid mellom fylkeskommunen og Forsvarsdepartementet om driften av karrieresenteret. Disse medlemmer viser til at Forsvarsdepartementet i 2021 videreførte samarbeidsavtalen med Troms og Finnmark fylkeskommune. Avtalen skisserer et statlig bidrag på 1,8 mill. kroner årlig frem til 2026. Formålet med statens deltagelse i senteret er å sikre karriereveiledning til førstegangstjenestegjørende og militært personell. Senteret gir veiledning til alle Forsvarets baser i Troms, Finnmark og Nordre-Nordland.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av dette karriereveiledningstilbudet for regionen og Forsvarets ansatte, og mener det er viktig å sikre senteret forutsigbarhet.

Post 70 Overføringer til andre

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på 10 mill. kroner på kap. 1700 post 71 i økt støtte til kapasitetsbygging i Georgia og Vest-Balkan. Dette vil være en oppfølging av handlingspunkter i NATOs strategiske konsept og toppmøtet i Madrid knyttet til å bygge sikkerhetskapasitet i NATOs partnerland.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en reduksjon på 10 mill. kroner på kap. 1700 post 71 knyttet til tilskudd til reiseaktivitet og formidling.

Post 73 Forskning og utvikling

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 foreslår å kutte 50 mill. kroner i støtte til utvikling av norsk forsvarsteknologi. Disse medlemmer viser til at dette kuttet vil få betydelige negative konsekvenser for norske forsvarsbedrifter.

Disse medlemmer anser det som paradoksalt at regjeringen kutter i midler ment for å utvikle teknologi for å øke beredskapen og forsvarsevnen, i en tid der behovet for å gjøre nettopp dette er tydelig forsterket. Disse medlemmer vil understreke at regjeringens kutt innebærer et brudd med intensjonene i Meld. St. 17 (2020–2021), og en svekkelse av Forsvarets muligheter til å øke den operative evnen ved å ta i bruk ny teknologi. Disse medlemmer viser til at Meld. St. 17 (2020–2021) slår fast at et av målene for videreutvikling av trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og forsvarsindustrien er å:

«Utnytte potensialet små og mellomstore industriaktører og gründermiljøer representerer, både innenfor forsvarsindustrien og det øvrige næringslivet. Videre er det viktig å styrke samvirket mellom sivil og militær FoU for å hente ut potensialet i teknologi som har både sivile og militære bruksområder.»

Disse medlemmer viser videre til at meldingen tydelig understreker små og mellomstore bedrifters betydning for norsk forsvarsindustri, og industriens evne til å understøtte Forsvarets behov:

«De små og mellomstore forsvarsbedriftene utgjør en stor og viktig del av forsvarsindustrien. De står for nærmere 2 000 forsvarsrelaterte årsverk og om lag 30 prosent av forsvarsindustriens omsetning. Disse bedriftene kjennetegnes ved høy grad av tidlig utvikling og anvendelse av teknologi, fleksibilitet og evne til hurtig omstilling og tilpasning. Små og mellomstore bedrifter spiller en sentral rolle når det gjelder innovasjon og teknologiutvikling, og dette bør i større grad nyttiggjøres for å dekke eksisterende og nye militære behov.»

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1700 post 73 med 50 mill. kroner, for å reversere regjeringens kutt i støtte til utvikling av norsk forsvarsteknologi. Disse medlemmer viser til her til at den gjensidige relevansen mellom sivil forskning og forsvarsforskning stadig øker, og at samarbeidsordningen for norske bedrifter som ønsker å utvikle forsvarsteknologi, er et viktig bidrag til nyskapning og arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen aktualiserer betydningen av denne støtten, og at ordningen derfor må styrkes, ikke svekkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ved behandlingen av Innst. 360 S (2019–2020) merket flertallet seg at regjeringen foreslo å øke støtten til forsvarsrelatert forsknings- og utviklingsarbeid hos norsk industri og næringsliv. Flertallet viste i denne forbindelse til at en enstemmig utenriks- og forsvarskomité i Innst. 185 S (2015–2016), jf. Meld. St. 9 (2015–2016) Nasjonal Forsvarsindustriell Strategi, ga uttrykk for følgende:

«Komiteen er enig i at forskning og utvikling i Forsvarssektoren bør innrettes mot spesifikke teknologier og produkter det norske forsvaret trenger og som samtidig kan ha en bredere anvendelse innenfor NATO. Komiteen legger til grunn at dette innebærer en satsing på forskning og utvikling innenfor de åtte teknologiområdene.»

Komiteens flertall påpekte at det er et betydelig etterslep som følge av at FoU-investeringene i Forsvaret ikke har blitt trappet opp som forutsatt og forutsatte derfor at regjeringen kom tilbake med forslag om ytterligere økninger i forslaget til statsbudsjett for 2021.

Ved behandlingen av Innst. 7 S (2020–2021) vedtok Stortinget å styrke kap. 1700 post 73 med 58,2 mill. kroner og å bruke inntil 116 mill. kroner på støtteordningen for små- og mellomstore bedrifter som ønsker å utvikle forsvarsteknologi. Styrkingen ble videreført i Innst. 7 S (2021–2022).

I Innst. 507 S (2020–2021) (Forsvarsindustriell strategi) viste en enstemmig komité til at

«det fremkommer utfordringer knyttet til at anskaffelser skyves ut i tid. Det kan medføre betydelige økonomiske konsekvenser for små og mellomstore bedrifter. Det er ønskelig med raskere anskaffelsesløp og hurtighet i konseptutvikling og eksperimenteringsaktiviteten. Det er ønske om bedre kunnskap om regelverk og bredere samarbeid om utvikling av produkter og teknologi. Industrien ønsker videre utvikling av trekantsamarbeidet, å bedre kontakten mellom Forsvaret, FFI og industrien og at det gjøres lettere å igangsette prosjekter.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen allikevel foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1700 post 73 med 50 mill. kroner. I lys av den teknologiske utviklingen og erfaringene fra krigen i Ukraina, mener disse medlemmer at forskning og utvikling nå er viktigere enn noen gang. Videre har disse medlemmer merket seg at en rekke små og mellomstore bedrifter, som utvikler og produserer forsvarsmateriell, mener at den forsvarsindustrielle strategiens ambisjoner om å legge til rette for at SMB så langt i liten grad har fått effekt. Det eneste synlige tiltaket, nærmere to år etter at strategien ble lagt frem, er økningen i bevilgningen til FOU.

Disse medlemmer mener derfor at det fortsatt er et betydelig etterslep i forhold til ambisjonen om en satsning på forskning og teknologiutvikling. Tempoet i den teknologiske utviklingen, og det at Langtidsplanen for Forsvaret legger opp til i større grad å utnytte innovasjonspotensialet i de små og mellomstore teknologibedriftene, styrker ytterligere behovet for å satse på forsvarsteknologisk FoU. Disse medlemmer forutsetter derfor at FOU- støtteordningen trappes ytterligere opp fra 2024.

Disse medlemmer viser videre til at Norge deltar i EU sitt forsvarsfond (EDF) i perioden 2021–2027. EDF er viktig for å sikre norsk forsvarsindustri og forsvarsforsking tilgang til det europeiske markedet, og for å kunne delta i utvikling av relevante europeiske forsvarskapabiliteter. Disse medlemmer er svært tilfreds med at Norske virksomheter i den første utlysningen i 2021 konkurrerte seg til oppdrag til en verdi av om lag 500 mill. kroner. Norsk deltagelse i EDF-prosjekter forutsetter nasjonal medfinansiering og disse medlemmer understreker viktigheten av at regjeringen prioriterer å sette av tilstrekkelige midler til å kunne delta i de prosjektene som Forsvarssektoren prioriterer og som norsk forsvarsindustri har forutsetninger for å delta i.

Disse medlemmer er kjent med at EU planlegger ytterligere tiltak for å legge til rette for felles anskaffelser og styrking av europeisk forsvarsindustri. Disse medlemmer ser at det er viktig for å sikre muligheten til å kunne delta i felles europeiske utviklings- og anskaffelses prosjekter at Norge, innenfor rammen av EØS-avtalen, deltar i relevante EU-programmer. Disse medlemmer forventer derfor at regjeringen følger opp og legger til rette for at Norge kan delta i European Defence Industry Reinforcement through common Procurement Act (EDIRPA), som har som formål å styrke europeisk forsvarsindustri gjennom koordinering av flernasjonale forsvarsanskaffelser i Europa.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgingen på kap. 1700 post 73 med 80 mill. kroner, sammenlignet med Regjeringens forslag til budsjett for 2023. Det vil innebære at FOU-støtteordningen reelt bringes opp til om lag samme nivå som den hadde på slutten av 1990-tallet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 70 mill. kroner på kap. 1700 post 73 forskning og utvikling. Av dette foreslås 60 mill. kroner for å reversere regjeringens kutt i tilskuddsordning for utvikling av norsk forsvarsteknologi. Flere små og mellomstore bedrifter er avhengige av denne tilskuddsordningen for å utvikle ny militær teknologi, som igjen bidrar til en våpenindustri som kan støtte både det norske Forsvaret og våpendonasjoner til Ukraina. Tilskuddsordningen for støtte til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning foreslås økt med 10 mill. kroner. Flere av de fundamentale rammevilkårene for global sikkerhetspolitikk har endret seg og vil fortsette å gjøre det. Oppdatert forskning og kunnskap på dette feltet blir derfor svært viktig i tiden som kommer for at Norge skal kunne ta grundige, rettidige og kunnskapsbaserte beslutninger om sikkerhetspolitiske veivalg.

Post 79 Militær støtte til Ukraina

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødts syn er at støtten til Ukraina skal gis i form av frie midler, slik det foreslås i Rødts alternative statsbudsjett, og ikke som våpendonasjoner og flernasjonale finansieringsmekanismer øremerket våpenkjøp, og viser til merknader i Innst. 34 S (2022–2023).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 2 828 mill. kroner på kap. 1700 post 79 Militær støtte til Ukraina. Det er fornuftig å legge til grunn at krigen i Ukraina vil bli langvarig. Ukrainske byer, broer og skoler terroriseres i dag av Russlands missiler, og det er fornuftig å legge til grunn at Russlands krigføring vil fortsette. Både mot sivile mål over hele Ukrainas territorium og mot militære mål langs fronten. Dette medlem mener at den militære støtten til Ukraina i 2023 bør være minst like stor som i 2022 og at den derfor burde økes med 2,83 mrd. kroner, sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Dette vil bidra både til at Ukraina kan beskyttes sin infrastruktur mot missilangrep, og at Ukraina kan presse russerne tilbake fra okkuperte områder i sør og øst. Ukraina må vinne krigen mot Russland og Europa må frigjøres fra Putins autoritære hånd. Formålet med den foreslåtte militære støtten vil være å bidra til at Ukraina får ytterligere avansert luftvern, og annet materiell eller utstyr i henhold til deres løpende behov ved anskaffelsestidspunkt.

Kap. 1710 og 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Regjeringen foreslår å bevilge 9 499 mill. kroner på kap. 1710 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2.

Komiteen viser til at Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet, med ansvar for å levere eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalte forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Komiteen peker på at Forsvarsbygg gjennom modernisering og forvaltning av sektorens bygningsmasse og infrastruktur har en viktig rolle i å bidra til utvikling av Forsvarets operative evne.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, der det foreslås å omprioritere 50 mill. kroner fra kap. 1710 post 1, til andre og høyere prioriterte forsvarsformål.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 1710 post 1 foreslås økt med 24 mill. kroner for å ta tilbake drift av renhold i Forsvaret og sikre de ansatte skikkelige lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Komiteen merker seg at post 47 Nybygg og nyanlegg foreslås økt nominelt med 460,8 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2022. Posten omfatter investeringer i EBA som følger av langtidsplanen, herunder justering av tidligere nedtrekk av investeringsrammen og økning i tildeling til fasiliteter for maritime patruljefly på Evenes flystasjon, samt styrking av infrastruktur for mottak av allierte på Bardufoss.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Regjeringen foreslår å bevilge 252,02 mill. kroner på kap. 1716 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2.

Komiteen er kjent med at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har to roller: å være strategisk rådgiver for Forsvarsdepartementet i forsvarspolitikkens utforming, planlegging og forvaltning og å drive forsking og utvikling (FoU) og fremme innovasjon. Komiteen er videre kjent med at FFI er viktige i internasjonalt FoU-samarbeid, både innen NATO- og EU-rammer, herunder EDF. Komiteen merker seg at bevilgningen nominelt øker med 2,2 mill. kroner sammenlignet med 2022.

Kap. 1720 og 4720 Forsvaret

Regjeringen foreslår å bevilge 35 476,861 mill. kroner på kap. 1720 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å øke budsjettet for Forsvaret til tiltak i langtidsplanen og gjenanskaffelse av donert materiell til Ukraina. Komiteen noterer at regjeringen foreslår omprioriteringer fra materiellinvesteringer til drift for å bidra til å unngå redusert aktivitet i Forsvaret i 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, der Høyre foreslår å øke kap. 1720 post 1 med 600 mill. kroner til forsering av ammunisjonsanskaffelser. Disse medlemmer viser videre til Høyres forslag under samme kapittel og post om å øke Forsvarets bevilgninger med 330 mill. kroner for å håndtere skjerpet beredskap og øke sin tilstedeværelse på bakgrunn av den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen. Disse medlemmer viser videre til Høyres forslag under samme kapittel og post, om å bevilge 100 mill. kroner til ytterligere opptrapping av antall årsverk i Forsvaret i tråd med forsvarssjefens anbefaling. Disse medlemmer viser til Høyres forslag under samme kapittel og post om å bevilge 30 mill. kroner for å øke antall årsverk ved Forsvarets høgskole (FHS), slik at det økte antallet krigsskolekadetter kan understøttes av det nødvendige antallet instruktører. Disse medlemmer understreker at disse forslagene samlet og hver for seg utgjør viktige tiltak for å raskt øke Norges forsvarsevne i den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå befinner oss i.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, der det foreslås å spare inn 60 mill. kroner på reiser i Forsvaret, under samme kapittel og post.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt viser til at regjeringen tidligere i år valgte å heve kontrakten om anskaffelse av NH-90 maritime helikoptre. Disse medlemmer viser til at prosjektet var ment å anskaffe 14 maritime helikoptre for bruk på Sjøforsvarets kystvaktfartøyer og fregatter, og at disse etter planen skulle vært levert innen 2008. Disse medlemmer støtter beslutningen om å heve kontrakten, da prosjektet gjennom en årrekke har vært preget av forsinkelser fra leverandør, mangel på reservedeler og betydelige utfordringer med å produsere et tilstrekkelig antall flytimer sett i forhold til operative behov.

Disse medlemmer viser til at Forsvarsdepartementet i februar 2022 ga Forsvaret i oppdrag å gjennomføre en helhetlig evaluering av den maritime helikopterkapasiteten i samråd med Forsvarsmateriell og Forsvarets forskningsinstitutt. Disse medlemmer viser til at denne evalueringsrapporten slår fast at det selv med store ekstrainvesteringer ikke vil være mulig å øke antall flytimer med NH-90 til et nivå som møter Forsvarets behov. Per juni i år hadde Norge fått levert åtte helikoptre i endelig versjon. Helikoptrene, som skulle fly 3 900 timer årlig, har i snitt flydd 700 timer årlig.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at personellet, som i betydelig grad påvirkes av at kontrakten er hevet, ivaretas på en god måte i påvente av nye maritime helikoptre. Disse medlemmer vil understreke at det ligger et betydelig ansvar på regjeringen her. Disse medlemmer understreker at ansatte og tjenestegjørende i maritim helikopterving har kompetanse av stor betydning for landets forsvarsevne. Disse medlemmer imøteser at regjeringen i større grad enn hva den hittil har gjort, redegjør for hvordan den har tenkt å motvirke kompetanseflukt fra det maritime helikoptermiljøet, og gjennomfører relevante tiltak i for å forhindre dette.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at regjeringen så snart som mulig fremmer forslag for Stortinget om en erstatningkapasitet for NH-90. Disse medlemmer viser her til den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Norges nærområder, herunder den skjerpede beredskapen på norsk sokkel og rundt norske olje- og gassinstallasjoner, og understreker at maritime helikoptre med anti-ubåtkapasitet er av stor betydning for Norges evne til å kunne håndtere slike scenarier, og hevde norsk suverenitet og håndtere trusler i våre nærområder i fred, krise og krig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt ser med bekymring på den sikkerhetspolitiske situasjonen i våre nærområder. Russlands ulovlig krig mot Ukraina har bragt krig til Europa og satt oss i en ny sikkerhetspolitisk krise. Norge behøver et sterkt Forsvar med materiell som er egnet til å løse dagens og morgendagens oppgaver, dette fordrer mannskaper som er utdannet, trent og øvet til å løse de utfordringer som kommer. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke mannskapssituasjonen i Forsvaret, det er nødvendig å styrke Hæren, også for å bedre rekrutteringen til Heimevernet. Samtidig er det nødvendig å opprettholde og styrke aktivitetsnivået i flere deler av Forsvaret. Disse medlemmer er særlig opptatt av at utdanningskapasiteten i Forsvaret må styrkes. Et stadig mer komplisert utstyr kombinert med flere tjenestegjørende fordrer at utdanningen av antallet spesialister, befal og offiserer må øke i årene som kommer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Forsvarets bærebjelke er verneplikten og de som gjennomfører førstegangstjenesten. Derfor er det viktig å vise at de vernepliktige verdsettes. Gjennom å øke tjenestetillegget og styrke dimisjonsgodtgjørelsen, vil den enkelte føle at den innsatsen de gjør for Norge, har en større verdi også økonomisk. Slik situasjonen er i dag, er det mange som heller vil foretrekke å gjøre ferdig utdanning eller gå ut i jobb. Disse medlemmer mener regjeringen må vurdere økonomiske initiativer og andre tiltak for å høyne statusen til dem som gjennomfører førstegangstjenesten.

Disse medlemmer mener den sikkerhetspolitiske situasjonen, og andre utfordringer knyttet til sikkerheten i våre farvann i nord, viser at behovet for å etablere en ny maritim Special Operations Task Group (SOTG) under Marinejeger Kommandoen, på Ramsund orlogsstasjons, er svært nødvendig. Dette er også en viktig del av å knytte norske og amerikanske spesialavdelinger tettere sammen og styrke deres evne til felles operasjoner. Disse medlemmer er derfor svært tilfredse med at forsvarsministeren på et skriftlig spørsmål fra representanten Christian Tybring-Gjedde om fremdriften av etableringen, den 25. september 2022, svarte følgende:

«Regjeringen legger til grunn at det skal etableres en ny maritim Special Operations Task Group (SOTG), i tråd med NATOs kapabilitetsmål til Norge. I Meld. St. 10 (2021–2022) redegjorde regjeringen for at strukturutvikling for spesialstyrkene går etter planen. Nye investeringer og flere pågående prosjekter skal bidra til at spesialstyrkene forblir en relevant strategisk ressurs. Arbeidet med å utvikle Ramsund orlogsstasjon, for å i større grad ivareta alliert øving og trening har startet, og vil øke samhandlingen med relevante allierte samarbeidspartnere. Spesialstyrkene skal øke tilgjengeligheten gjennom tidsriktig tilførsel av kompetanse synkronisert med innfasing av nytt materiell og utvikling av dagens EBA-struktur (eiendom, bygg og anlegg).

Forsvaret opplyser at anskaffelsen av nødvendig materiell, samt personlig bekledning og utrustning går i henhold til plan. Det er planlagt ny EBA for den maritime SOTGen. Arbeidet med dette er pågående og er en del av en helhetlig videreutvikling av Ramsund orlogsstasjon. Tilføring av årsverk til den maritime SOTGen følger forsvarssjefens plan for opptrapping i Forsvarets spesialstyrker. Opprettelse av maritim SOTG har startet, og det planlegges for at avdelingen er etablert i løpet av 2026.

Regjeringen har startet oppbyggingen og legger opp til å tildele midler til Forsvaret for å følge opp etableringen av SOTG som forutsatt i vedtatt langtidsplan for forsvarssektoren. Gjennom den ordinære styringsdialogen mellom Forsvarsdepartementet og Forsvaret, vil departementet følge opp at etableringen av ny maritim SOTG gjennomføres som forutsatt av Stortinget.»

Disse medlemmer forventer at finansieringen av realiseringen er på plass, og at det er tatt høyde for de behov det er for å styrke mannskapssituasjonen i Marinejegerkommandoen for å realisere etableringen.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det er tatt høyde for styrking til disse formålene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås å øke bevilgningene til dette kapitlet med over en mrd. kroner, samt viktige omprioriteringer for å styrke Norges forsvarsevne. Dette omfatter blant annet midler til å øke Heimevernets områdestruktur med 5 000 soldater; 500 ekstra årsverk til Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet; dedikert helikopterstøtte til Hæren og styrke beredskapen i nord; reetablering av Sjøheimevernet og Heimevernets spesialavdeling mot sabotasje HV-016 og å starte reetablering av befalsskoler i forsvarsgrenene og styrke Forsvarets utdanning, spesielt i Nord-Norge for å øke fremtidig oppbemanning av Forsvaret. I tillegg foreslås en bevilgning for å dekke reelle saksomkostninger for heimevernssoldatene som varslet om Forsvarets rettsstridige praksis vedrørende feriepenger og ble trukket for retten av Forsvarsdepartementet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på 350 mill. kroner på kap. 1720 post 1. Med et Forsvar på økt beredskapsnivå mener dette medlem at å bidra ytterligere til økt aktivitet, tilstedeværelse og økt antall årsverk i Forsvaret er viktig.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 20 mill. kroner på kap. 1720 post 1 for å styrke åpen og offentlig tilgjengelig sikkerhetspolitisk analyse og kunnskapsbygging.

Dette medlem viser til anmodningsvedtak 131 om å utrede å benytte Haslemoen og Drevjamoen. Dette medlem setter spørsmålstegn ved om Forsvarsdepartementet i sin utredning av leirene som supplement i rekrutt-/soldatutdanningen i Forsvaret, har benyttet seg av et informasjonsgrunnlag basert på de faktiske forholdene ved Haslemoen leir, og vil oppfordre til at dette gjøres hvis så ikke er tilfelle. Dette medlem legger for eksempel merke til at Forsvarsdepartementet skriver at å ta i bruk flere leire vil medføre kostnader knyttet til å tilfredsstille kravene til kjønnsnøytral verneplikt, selv om det i høringsinnspill påpekes at kasernene og andre bygg i Haslemoen leir allerede i 2008 ble tilpasset kjønnsnøytral bruk.

Sjøforsvaret

Komiteen noterer at regjeringen foreslår i 2023 å styrke bemanningen i Sjøforsvaret ut over langtidsplanen ved å forsere planlagt oppbemanning i 2024.

Luftforsvaret

Komiteen noterer at regjeringen foreslår å styrke bemanningen i Luftforsvaret i 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i noe tid har vært offentlig kjent at bemanningssituasjonen i kampflyvåpenet ikke er god nok. Disse medlemmer viser til at Sjef Luftforsvaret i oktober uttalte at Luftforsvaret «mangler 131 årsverk på Ørland for å kunne være i stand til å operere slik vi burde». Disse medlemmer viser videre til at forsvarsministeren i sitt svar fra 1. november på skriftlig spørsmål fra representanten Hårek Elvenes, bekreftet at han er «kjent med situasjonen og ser alvorlig på at Luftforsvaret fortsatt har noe lavere tilgjengelighet på F-35 kampfly enn forutsatt.»

Disse medlemmer understreker at det er av stor betydning at regjeringen løser disse utfordringene, slik at kampflyvåpenet kan operere slik det er tiltenkt. Disse medlemmer mener dette er særlig avgjørende sett i lys av den betydelig forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen som har oppstått etter Russlands brutale og folkerettsstridige invasjon av Ukraina 24. februar i år.

Disse medlemmer viser til at anskaffelse av 52 stk. nye F-35 multirolle kampfly er fastlands-Norges største investering noen gang, og det viktigste enkeltstående prosjektet i det langsiktige arbeidet med å styrke Norges forsvarsevne. Disse medlemmer viser til at flyene har betydelig evne til å overvåke og bekjempe trusler i lufta, på land og på sjø, samt dele sensordata med andre militære kapasiteter, og dermed understøtte den fellesoperative dimensjonen i nasjonale og allierte operasjoner. Disse medlemmer vil understreke at flyene utgjør en avgjørende bestanddel av Norges forsvarsevne og krigsforebyggende terskel, og dermed en avgjørende kapasitet for Norge i fred, krise og krig.

Kystvakten

Komiteen registrerer at det til erstatning for Nordkapp-klassen planlegges for mottak av første av i alt tre fartøyer i Jan Mayen-klassen ultimo 2022, og ytterligere ett fartøy i 2023.

Forsvarets spesialstyrker

Komiteen noterer seg at arbeidet med å etablere en ny maritim Special Operations Task Group (SOTG) i Forsvaret fortsetter i 2023. Det foreslås å styrke bemanningen i Forsvarets spesialstyrker ut over langtidsplanen ved å forsere planlagt oppbemanning i 2024 for å øke kapasiteten og redusere risikoen for samtidighetskonflikter, evnen til innsats, alliert mottak og samvirke i nord.

Heimevernet

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å styrke bemanningen i Heimevernet gjennom å øke antallet i områdestrukturen fra 37 000 til 37 500.

Cyberforsvaret

Komiteen merker seg at Cyberforsvaret skal prioritere arbeidet med å fornye Forsvarets IKT og innrettes fremover mot oppgaver kun Forsvaret kan løse.

Forsvarets logistikkorganisasjon

Komiteen noterer at FLO viderefører arbeidet med å redusere etterslep på vedlikehold, reservedelsbeholdninger og beredskapslagre. For å styrke FLOs evne til å understøtte Forsvarets stående styrker, foreslår regjeringen å øke bemanning innenfor blant annet logistikkledelse.

Komiteen tar til etterretning at gjenanskaffelse av materiell donert til Ukraina blir prioritert for å opprettholde Forsvarets operative evne og nasjonale beredskap.

Forsvarets sanitet

Komiteen merker seg at FSAN i 2023 vil videreutvikle det sivilt-militære samarbeidet for å sikre en bærekraftig kompetansestruktur som evner å understøtte operativ evne i fred, krise og krig.

Komiteen noterer seg at regjeringen vil styrke forskning på veteranfeltet ytterligere og legge til rette for å utvikle et tverrfaglig miljø for veteranforskning.

Forsvarets høgskole

Komiteen noterer seg at regjeringen foreslår å øke elevtallet med totalt 83 elever ved Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen og Cyberingeniørskolen i 2023.

Komiteen merker seg at regjeringen vil styrke forskning på veteranfeltet og legge til rette for å utvikle et tverrfaglig miljø for veteranforskning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 legger opp til å øke inntaket ved Forsvarets høgskole (FHS) med 83 plasser. Disse medlemmer mener dette er et steg i riktig retning i arbeidet med å sørge for at Forsvaret i perioden 2021–2028 skal vokse med 2200 ansatte. Disse medlemmer mener likevel det er kritikkverdig at regjeringen i dette ikke legger inn tilstrekkelige midler til å finansiere opptrappingen ved FHS, og viser her til at regjeringen ikke legger opp til å øke antallet årsverk ved FHS, slik at flere instruktører kan følge den økte elevmassen.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2023 foreslår å bevilge 30 mill. kroner for å øke antallet instruktører ved FHS, i tråd med at elevtallet øker.

Norske styrker i utlandet

Komiteen tar til etterretning at Norge også i 2023 vil bidra med internasjonal innsats, og at rammen for norske, militære bidrag i utlandet foreslås noe redusert sammenliknet med 2022.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Regjeringen foreslår å bevilge 2 955,9 mill. kroner på kap. 1735 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2.

Komiteen viser til at bevilgningen foreslås økt nominelt med 375,2 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2022, hvorav 90 mill. kroner er økning ut over langtidsplanens forutsetninger.

Komiteen viser til at etterretningstjenesteloven trådte delvis i kraft 1. januar 2021, og at kapittel 7 og 8 i loven omhandler tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon, med unntak av § 7-3 ble kraftsatt 1. januar 2022. Komiteen merker seg at Forsvarsdepartementet har sendt forslag til endringer i § 7-3 på høring, og at regjeringen tar sikte på å fremme et lovforslag til Stortinget våren 2023. Komiteen merker seg videre at regjeringen satte i kraft den eksisterende bestemmelsen, avgrenset til test og analyseformål, den 2. september 2022.

Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Innst. 357 L (2019–2020) og Prop. 80 L (2019–2020) og lovvedtak 134 (2019–2020) 11. juni 2020, hvor Stortinget ba regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse, jf. anmodningsvedtak nr. 676. Evalueringen skal i henhold til vedtaket være offentlig, foreligge senest fire år etter at loven er satt i kraft og gjelde lovens virke og mulighet for kontroll av dens bestemmelser, inkludert ressurssituasjonen, kompetanse og virkemidler hos EOS-utvalget og domstolene.

Kap. 1760 og 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Regjeringen foreslår å bevilge 24 143, 9 mill. kroner på kap. 1760 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2.

Komiteen merker seg at dette utgjør en nominell økning på om lag av 1 247 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2022.

Komiteen merker seg at regjeringen i 2023 legger opp til betydelige utbetalinger til nye ubåter, kystvaktfartøyer og stridsvogner. Komiteen viser videre til at utbetalingene fortsetter til blant annet nye kampfly og oppgradering av sjømålsmissiler (NSM) til Sjøforsvaret samt til en rekke andre prosjekter.

Komiteen viser til at kap. 1760 omfatter post 1 Driftsutgifter, post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel samt post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Komiteen viser for øvrig til proposisjonens del I, 4. Investeringer, for en oversikt over større materiellprosjekter i Forsvaret.

Komiteen viser til at regjeringen under kap. 4760 foreslår en økning på om lag 1 506,1 mill. kroner nominelt, sammenlignet med saldert budsjett 2022.

Komiteen merker seg at prosessen med å avhende et antall F-16 jagerfly er blitt noe utsatt på grunn av koronapandemien, men vil forutsatt inngåelse av salgskontrakter og innvilgelse av nødvendige godkjenninger gi store inntekter i 2023. Komiteen viser til at dette materiellet er underlagt bestemmelser fra amerikanske myndigheter ved salg, og at et potensielt salg er avhengig av at godkjenning fra amerikanske myndigheter foreligger.

Komiteen merker seg at kap. 4760 post 48 gjelder refusjoner fra NATO i forbindelse med NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. Inntektene blir justert hvert år ut fra forventet fremdrift og forbruk i allerede godkjente prosjekter. Komiteen merker seg at inntektene på post 48 i hovedsak knyttet til refusjon av utgifter på kap. 1760 post 48 og at refusjon fra NATO på prosjekter som er prefinansiert, også vil bli inntektsført på kap. 4760 post 48.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at det fra flere hold hevdes at forsvarsindustri per definisjon ikke er bærekraftig. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til FNs bærekraftsmål nr. 16 Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner. Disse medlemmer mener militært forsvar er en forutsetning for å kunne ivareta samfunnets og befolkningens sikkerhet. Et troverdig forsvar forutsetter tilgang til teknologisk relevant forsvarsmateriell og systemer. Disse medlemmer mener derfor at en ansvarlig og kompetent forsvarsindustri er en forutsetning for å sikre en bærekraftig utvikling.

Disse medlemmer oppfatter at det fortsatt er potensial for å hente inn etterslep på vedlikehold, anskaffelser og implementering av materiell. Disse medlemmer mener det er viktig at Forsvarets avdelinger så raskt som mulig blir utrustet i henhold til planer og behov. Forsvarets operative evne er avhengig av at materiellet er tilgjengelig og tilfredsstillende vedlikeholdt. Disse medlemmer oppfordrer regjeringen til å se på mulighetene for å hente inn etterslep for materiell og vedlikehold raskere enn det som ligger til grunn i den vedtatte Langtidsplanen for Forsvaret.

Disse medlemmer oppfatter at det er et stort udekket behov for luftvern. Det er mange ulike syn på hvilke former for luftvern det er behov for, og når det teknologisk er riktig å fatte beslutninger om anskaffelse av ulike former for luftvernsystemer. Disse medlemmer er opptatt av at det må anskaffes luftvernsystemer for mobil beskyttelse av flystasjoner og kritiske samfunnsinstallasjoner så raskt som mulig. Disse medlemmer mener regjeringen bør se på muligheten for anskaffelse av egnet luftvernsystem til dette formål så raskt som mulig.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås store omprioriteringer i post 45. Det foreslås blant annet å omdisponere 2,54 mrd. kroner ved å stanse utbetalinger planlagt for 2023 til kampfly som skal ankomme i slutten av 2023 og i 2024. Disse midlene foreslås brukt på blant annet en kraftig oppgradering av Norges luftvern, inkludert reetablering av luftvern for sivilbefolkning og beslutningssentre, samt å påbegynne anskaffelsen av langtrekkende presisjonsartilleri til Hæren.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på 500 mill. kroner på kap. 1760 post 45 for å øke støtte til materiellanskaffelse og vedlikehold. Nødvendige utrustning og vedlikehold i de enkelte av Forsvarets avdelinger vil bidra til å sikre operative evne.

Standardiserte fartøyer til Sjøforsvaret

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at Stortinget ved behandlingen av Innst. 87 S (2020–2021) fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen på egnet vis fremme en sak om erstatning av dagens kystvakt- og støttefartøy, herunder en vurdering av en fremtidig standardisert fartøyklasse, og komme tilbake med mulige forseringer i Prop. 1 S (2021–2022).»

Disse medlemmer viser videre til Innst. 392 S (2021–2022) der komiteen sluttet seg til en tilrettelegging for en helhetlig oppfølging av videreutviklingen av evne til krigføring i det maritime domene. Komiteen støttet en utredning om hvordan en eventuell standardisering av fartøy i Sjøforsvaret kan erstatte deler av dagens overflatestruktur når dagens fartøy når sin tekniske levetid. Videre konstaterte komiteen at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2022 med en anbefaling om fremtidig innretning for den nye overflatekampstrukturen.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen så langt ikke har fremmet anbefaling om fremtidig innretning for den nye overflatekampstrukturen.

Disse medlemmer viser til at langtidsplanen for Forsvaret legger opp til å erstatte 4 mineryddefartøyer med autonome mineryddesystemer. Planen legger også opp til at Kystvakten gradvis går over til en klasse med standardiserte fartøyer for å redusere kostnader når de ikke-helikopterbærende kystvaktfartøyene når sin tekniske levetid i langtidsperioden. Videre planlegges det også med en erstatning av de to logistikkfartøyene i Reineklassen og det skal ses i sammenheng med en ny klasse standardiserte KV-fartøyer og moderfartøy til autonome mineryddersystemer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er videre kjent med at det foreligger et konsept for et modulært multirollefartøy som er utviklet av norsk maritim industri og forsvarsindustrien som er godt egnet til disse formålene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt mener at den endrede sikkerhetssituasjonen, som følge av krigen i Ukraina, krever økt beredskap og egenevne for å understøtte Sjøforsvarets fartøyer. Den maritime klyngen og forsvarsindustrien har kompetanse og kapasitet som kan bidra til dette, men det forutsetter at den maritime klyngen sikres oppdrag som gjør det mulig å opprettholde en kompetent verftsindustri i Norge. Markedssituasjonen for de aktuelle veftene er svært krevende og disse medlemmer mener det derfor haster med å komme i gang med forberedelser til å bygge en standardisert fartøysklasse i Norge.

Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp vedtaket i Innst. 87 S (2020–2021) og at det senest ved fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2023 fremmes forslag om oppstart og finansiering av produksjonsforberedelse for en standardisert fartøysklasse til Sjøforsvaret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det er tatt høyde for styrking til disse formålene.

Kap. 1791 og 4791 Redningshelikoptertjenesten

Regjeringen foreslår å bevilge 704 mill. kroner på kap. 1791 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2.

Komiteen anerkjenner den avgjørende rollen Redningshelikoptertjenesten utøver for å sikre norsk beredskap, og dens innsats for å redde liv gjennom søks-, rednings- og ambulanseoppdrag. Komiteen merker seg at tre av Norges redningshelikopterbaser nå er oppsatt med de nye AW101 SAR Queen-helikoptrene og at ytterligere to redningshelikopterbaser skal konvertere til disse helikoptrene i løpet av 2023.

Komiteen noterer seg at utfordringer med å utvikle og sertifisere de nye redningshelikoptrene fra leverandørens side har ført til forsinkelser og at det i en overgangsperiode vil være høyere driftsutgifter på grunn av at redningshelikopterberedskapen opprettholdes både med Sea King og SAR Queen.

Kap. 4799 Militære bøter

Komiteen viser til at regjeringen foreslår en inntekt på 0,5 mill. kroner til kap. 4799 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2.