3.3 Komiteens generelle merknader – rammeområde 4
Komiteen slutter seg til
proposisjonens innledende tekst om at Russlands ulovlige krig i
Ukraina innebærer et geopolitisk vannskille og utfordrer de bærende
prinsippene for fredelig sameksistens i Europa. Ikke minst respekten
for andre staters suverenitet.
Komiteen viser til at krigen
i Ukraina gir store sikkerhetspolitiske endringer. Sverige og Finland
har søkt NATO-medlemskap.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til den store støtten ratifikasjonen
av deres medlemskap fikk i Stortinget.
Komiteen viser
til at Norge gjennom 2022 – og videre neste år – har bidratt med
donasjon av våpen til Ukraina. Komiteen viser til at Ukraina
er avhengig av tilgang til våpen for å forsvare sin frihet og suverenitet.
Komiteen viser til at det
er de mest omfattende sanksjonene mot Russland noensinne, som er
vårt viktigste pressmiddel mot det russiske regimet. Komiteen viser
videre til at det er et mål med lav spenning i det høye nord, og
at Norge skal opptre som en forutsigbar nabo. Dagens situasjonen
gjør det umulig å fortsette samarbeidet som tidligere, og samarbeidet
på en rekke områder er suspendert.
Komiteen viser til at regjeringen
understreker at det viktig å opprettholde politisk oppmerksomhet
om de mange andre krisene i verden. Komiteen støtter dette, og
viser blant annet til rollen Norge har spilt i FNs sikkerhetsråd,
og i arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått
betydelige satsinger på velferd, omfordeling og sosial rettferdighet
for å gi folk mer trygghet i en krevende tid, i tillegg til grep
for å få ned klimautslippene, ivareta natur og å sikre bistand.
Det gjøres viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i
SFO for andreklassinger, flere alderstrinn får billigere tannhelse
og prisjustering av barnetrygden, som gir vanlige folk lavere utgifter
og mer og bedre velferd. Grupper som opplever en særskilt krevende
situasjon får mer, enslige forsørgere, minstepensjonister, uføre, mottakere
av arbeidsavklaringspenger og studenter. Inntektsgruppene med inntekt
under 750 000 kroner får også skattekutt sammenlignet med 2022. Disse medlemmer understreker
at budsjettet er trygt og ansvarlig, uten økt oljepengebruk, noe
som er viktig for å dempe de økende prisene som rammer folk og bedrifter.
Økt satsing på grønn industri, betydelig satsing på klimakutt gjennom
Enova, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak
vil bidra til at Norge kutter utslipp frem mot 2030 og øker utslippskuttene
i 2023. I tillegg er partene enige om en betydelig og flerårig støtte
til Ukraina, og til bistand og humanitær hjelp som følge av krigen. Disse medlemmer viser
til at det med budsjettforliket ble inngått avtale om at Stortinget
ber regjeringen fremme forslag i løpet av 1. halvår 2023 om (i)
et rammeverk for et større, flerårig bidrag til gjenoppbygging av
og støtte til Ukraina og (ii) en økning av bistand og humanitær
hjelp til områder som rammes av krigens ringvirkninger, særlig innenfor
mat- og energiområdet. Enprosentmålet for norsk bistand ligger fast.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at den sikkerhetspolitiske
situasjonen er endret, både internasjonalt og i våre nærområder,
som følge av Russlands ulovlige angrepskrig i Ukraina. Invasjonen
utfordrer de bærende prinsippene for fredelig sameksistens i Europa,
ikke minst respekten for andre staters suverenitet og territorielle
integritet, og har globale ringvirkninger i form av prisvekst, nød
og matmangel. Disse medlemmer viser
til at ett-prosentmålet for norsk bistand ligger fast, og at Norge
skal vise solidaritet med mennesker i nød og gå foran i kampen mot
fattigdom og sult. Disse
medlemmer understreker at Norge har bidratt med omfattende
politisk, sivil, militær og humanitær støtte til Ukraina, og at
dette vil trappes opp ytterligere.
Disse medlemmer viser til
at Norges utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser og at
hovedlinjene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk ligger fast,
herunder sterk oppslutning om FN og folkeretten, medlemskapet i
NATO, EØS-avtalen og at Norge ikke er medlem av EU. I en tid preget
av uro og uforutsigbarhet, er det i Norges interesse å verne om
en regelstyrt verdensorden og våre demokratiske verdier. Disse medlemmer fremholder
at samvirket med våre NATO-allierte er fundamentet for vår militære
sikkerhet, og at et svensk og finsk medlemskap i alliansen vil styrke
sikkerheten i Norge, Norden og NATO.
Disse medlemmer legger til
grunn at målet for norsk utviklingspolitikk må være samfunnsendring, ikke
bare veldedighet. Det er både et uttrykk for solidaritet og i norsk
interesse å bidra til en mer rettferdig verden og til at færre mennesker
må leve i ufrihet og nød. Dette inkluderer å bekjempe klimaendringene,
samt kamp mot globale forskjeller, for global matsikkerhet, og for
seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.
Komiteens medlemmer
fra Høyre understreker at den sikkerhetspolitiske situasjonen
er mer usikker enn på mange tiår. Den pågående krigen i Ukraina
har allerede medført varige endringer i Europa, og vist at vi ikke
kan ta fred i våre nærområder for gitt. Disse medlemmer mener det
er viktig at Norge ligger i front på militær, økonomisk, humanitær
og politisk støtte til Ukraina, og bidrar betydelig til innsats
for gjenoppbygging av landet. Norsk innsats må skje i nært samarbeid
med våre allierte og nærstående land i NATO, EU og Europa og med
multilaterale organisasjoner. Disse medlemmer mener det
er helt avgjørende at Norge bidrar til samhold med våre allierte
for å øke vår felles sikkerhet. Disse medlemmer understreker
at vi må være forberedt på at krigen i Ukraina vil bli langvarig
og at krigens konsekvenser vil være med oss i svært lang tid.
Disse medlemmer merker seg
at regjeringen i budsjettavtalen med Sosialistisk Venstreparti har
besluttet å fremme en sak for Stortinget våren 2023 om langsiktig
støtte til Ukraina. Disse
medlemmer mener det er avgjørende med en betydelig norsk støtte
til Ukraina og innsats til landets gjenoppbygging. Disse medlemmer merker seg
at budsjettavtalen ikke sier noe om størrelse eller innretning på
støtten. Disse medlemmer har
gitt uttrykk for viktigheten av å involvere Stortinget i dette arbeidet
helt fra starten, og ikke komme til Stortinget med en ferdig løsning
som partiene inviteres til å støtte. Gjenoppbyggingen av og den
langsiktige støtten til Ukraina vil vare i mange år, og må være
godt forankret i Stortinget så forpliktelsene vil stå seg over skiftende
flertall. Disse
medlemmer merker seg at statsministeren under finansdebatten
signaliserte at de parlamentariske lederne vil bli invitert til et
møte om støttepakken før jul, og mener dette er gode signaler. Disse medlemmer forventer
at regjeringen følger opp dette.
Disse medlemmer viser til
at norsk utenrikspolitikk både skal bygge på realisme og være verdiforankret.
Det er, etter disse
medlemmers syn, viktig at Norge er en troverdig alliert, en
pålitelig samarbeidspartner og har et tettest mulig samarbeid med
EU. Sveriges og Finlands søknader om NATO-medlemskap medfører en
stor sikkerhetspolitisk endring i Europa, og stadfester alliansens
betydning. Svensk og finsk medlemskap vil bidra til et ytterligere
forsterket sikkerhetspolitisk samarbeid i Norden, og slik øke vår
felles trygghet i NATO. Disse medlemmer viser til
at samarbeidet og integrasjonen i EU går stadig raskere, også på
områder som tidligere ikke har vært like sentrale for EU og som
faller utenfor EØS-avtalen. Et slikt område er utenriks- og forsvarspolitikk.
Kombinasjonen av denne utviklingen og at svensk og finsk NATO-medlemskap medfører
at Norge og Island blir de eneste nordiske landene som ikke er medlemmer
av både NATO og EU, gjør det sannsynlig at flere utenriks- og forsvarspolitiske spørsmål
som angår Norge vil bli diskutert på arenaer der vi ikke er inkludert. Disse medlemmer minner også
om at Danmark har opphevet sitt mangeårige forsvarsforbehold i EU,
og fremover vil koordinere sin utenriks- og forsvarspolitikk med
EU som ethvert annet medlemsland. Disse medlemmer vil peke
på at alle disse faktorene synliggjør konsekvensen av utenforskapet
vårt, og øker sårbarhetene våre.
Disse medlemmer understreker
hvordan krigen i Ukraina direkte og indirekte bidrar til at krisene mange
andre steder i verden forverres. Energikrise og matmangel gjør at
nøden vokser i sårbare regioner. Det er for disse medlemmer viktig at
Norge bidrar med effektiv og langsiktig hjelp, og opprettholder
vår posisjon som troverdig utviklingspartner. Disse medlemmer trekker spesielt
frem vårt bidrag til global utdanning, helse og støtte til FN-organisasjonene
som viktige, og peker på regjeringen Solbergs innsats for å trappe
opp Norges innsats betydelig på disse områdene.
Disse medlemmer ser med bekymring
på at vi opplever økt ustabilitet og press mot internasjonalt samarbeid.
Som et lite land med en åpen økonomi er Norge avhengig av tillit
på tvers av landegrensene og en regelstyrt verdensorden. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg prioriterte Norges forpliktelser til internasjonalt
samarbeid, blant annet gjennom å være en aktiv og troverdig alliert
i NATO og ha et nært partnerskap med EU, gjennom en dobling av det
humanitære budsjettet, og betydelig styrket innsats for menneskerettigheter
og langsiktig bistand.
Disse medlemmer viser til
at Norge i januar 2021 tok plass i FNs sikkerhetsråd for perioden
2021–2022, etter en vellykket kampanje for å fremme Norges kandidatur. Disse medlemmer vil
fremheve at Norge har benyttet perioden i rådet til å fremme norske
interesser, synspunkter og verdier i krevende konfliktspørsmål,
og blant annet har løftet klimautfordringen som et selvstendig sikkerhetspolitisk
spørsmål.
Disse medlemmer understreker
at Forsvaret er betydelig styrket siden 2013, og at regjeringen
Solberg tydelig prioriterte nordområdene som Norges viktigste strategiske
ansvarsområde.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett,
og mener at norsk utenrikspolitikks og norsk utenrikstjenestes fremste
oppgave er å ivareta nasjonale interesser og nasjonal handlingsfrihet.
Russlands invasjon av Ukraina har understreket at norsk utenrikstjenestes fremste
oppgave er å ivareta nasjonale interesser og nasjonal handlingsfrihet.
Forholdene mellom stormaktene er i endring og rivaliseringen fører
også til væpnede konflikter. Det er viktig at Norge posisjonerer
seg slik at vår nasjonale sikkerhet og økonomiske interesser ivaretas.
Arbeidet i utenrikstjenesten bør konsentreres om å styrke relasjonene
med allierte og likesinnede land militært gjennom NATO og økonomisk.
Blant kjerneoppgavene er å bistå norsk næringsliv og norske statsborgere
i utlandet. Målsettingen er styrket norsk økonomi og verdiskaping,
samt økt nasjonal sikkerhet og handlingsrom. Utenrikstjenesten må
dimensjoneres for disse oppgavene.
Disse medlemmer mener vi
har mange viktige oppgaver som skal løses innenfor Norges grenser.
Det økonomiske handlingsrommet krymper, samtidig har Stortinget
tidligere bestemt at hele én prosent av BNI, skal gå til bistand
hvert eneste år. De årlige bevilgningene gjør Norge til ett av verdens
mest generøse land. FNs anbefalte bistandsnivå er 0,7 pst. av BNI.
Flere land som vi normalt sammenligner oss med, som for eksempel Danmark
og Tyskland, ligger på om lag 0,7 pst. Aldri før har Norges inntekter
vært så store som nå. Derfor mener disse medlemmer at Norges
bistandsnivået må justeres ned til under 0,7 pst. I dag spres milliardene
tynt utover til en lang rekke formål og mottakere, som fører til
lite kontroll og fremvekst av en stor bistandsindustri.
Riksrevisjonen offentliggjorde i
2001 en rapport hvor den har påpekt blant annet at: Bistand gjennom fond
bidrar ikke nødvendigvis til å nå Norges utviklingspolitiske mål.
Flere fond kan ikke dokumentere at bistanden når menneskene den
er ment for. Betydelige kostnader går med til administrasjon og
drift. Det er uvisst om bistanden er kostnadseffektiv. Utenriksdepartementet
har ikke en overordnet strategi. Derfor mener disse medlemmer at det er
viktig å få kontroll med bistandsmidlenes nytte og hensikt.
Høy inflasjon og økonomiske nedgangstider
rammer fattige land kraftig. Derfor må bistandsmidlene i stor grad
gå til humanitær hjelp og tiltak. Hovedmålet for all bistand må
på sikt være at land blir i stand til å klare seg uten hjelp utenfra.
Tiltak som målbart bidrar til økonomisk vekst, utvikling av privat
sektor, økt utnyttelse av nasjonale ressurser og økt handel skal
prioriteres. Dette kan også gi gode muligheter for norsk næringsliv
i disse markedene.
Flukt og massemigrasjon er blant
de største utfordringene globalt. I dag ser vi at også Europa er
i en ny flyktningsituasjon som følge av krigen i Ukraina. Disse medlemmer er
positive til at ukrainske flyktninger kommer til Norge og på annen
måte mottar norsk hjelp. Situasjonen i Ukraina kombinert med andre
flyktninger legger et stort press på mottakerland og lokalsamfunn. Hvis
flest mulig skal hjelpes, er det både tryggere og mer kostnadseffektivt
å hjelpe i nærområdene, der det er mulig. Da slipper flyktninger
å utsettes for unødvendige farer på lange reiser, som menneskesmuglere
profitterer på. Behovet for finansiering er stort, og mottakerlandene
i nærområdene sitter ofte igjen med både ansvaret og regningen.
Derfor mener disse
medlemmer at hjelp til flyktninger, der de er, skal være høyt
prioritert over bistandsbudsjettet. Det er viktig nå å huske flyktninger
i andre deler av verden selv om verdens øyner i stor grad er rettet
mot det som skjer i Ukraina.
Disse medlemmer mener det
er viktig at mottakere av norske skattepenger må vite at bistanden
er midlertidig. Derfor er det viktig at bistandsprosjekter kommer
med en sluttdato. Mottakerne må også forplikte seg til å jobbe for
økonomisk vekst og utvikling, med formål om bistandsuavhengighet.
Land og aktører slik som den palestinske
selvstyremyndigheten, som prioriterer å gi betydelige summer til dømte
terrorister over sitt budsjett og som indoktrinerer barn i hat og
vold, skal ikke få støtte fra norske skattebetalere. Disse medlemmer vil
heller ikke gi støtte til land som ikke tydelig tar avstand til
Russlands invasjon av Ukraina, og mener at midler som er bevilget
må vurderes frosset.
Medlemen i komiteen
frå Sosialistisk Venstrepartiviser til at verda no står overfor
fleire lag med kriser. Pandemien med økonomisk nedstenging har sett
kampen mot fattigdom og ulikskap mange år tilbake. Etter fleire
år med fattigdomsreduksjon har utviklinga snudd og delen som lever
i fattigdom aukar i fleire land. Krigen i verdas matvarefat Ukraina
har ført til ein dramatisk auke i matvareprisane rundt om i verda.
Redusert eksport av russisk gjødsel vil få langvarige konsekvensar.
FN varslar om at det i 2023 for fyrste gong i nyare tid vil bli
produsert mindre mat enn det me treng for å mette verdas befolkning.
Klimaet vert stadig varmare og ekstremvêr kjem stadig oftare. Flaumen som
sette ein tredjedel av Pakistan under vatn og fire tørkeår etter
kvarandre i Somalia, er toppen av isfjellet. Denne medlemen viser til
FNs koordinerande nødhjelpsorgan OCHA som legg til grunn at talet
på menneske som i 2023 vil trenge humanitær hjelp, aukar med 24
pst.
Denne medlemen peikar på
at klimaendringar, høge matvareprisar og pandemi rammar dei som
har minst hardast. Resultatet er ein aukande ulikskap mellom folk
og mellom land. Denne
medlemen vil framheva at det i krisetid ligg eit ekstra stort
ansvar på dei rikaste landa for å visa internasjonal solidaritet.
Dette er ikkje tida å redusere bidraget, men heller styrke innsatsen.
Noreg er blant dei landa som har kome best ut av pandemien, som
best handterer ekstremvêret, og den brutale krigen til Russland
har me indirekte tent på ved at gassprisane har auka kraftig. Denne medlemen meiner
at me bør bruke desse ekstraordinære inntektene til å hjelpe verda
i ein svært krevjande situasjon. Med vårt alternative budsjett går
me inn for å innføre eit høgprisbidrag på gass som kan brukast til
eit solidaritetsfond. Med eit slikt fond vil bistandsbudsjettet
utgjere 1 pst. av BNI – noko eit breitt fleirtal i Stortinget har vedteke
at det skal. I ei tid då mange donorar kuttar i sine bistandsbudsjett
er det ekstra viktig å oppretthalde einprosentsmålet. For dersom
eit av verdas rikaste land som tener ekstraordinært mykje grunna
høge gassprisar ikkje kan bruke kvar hundrede krone på internasjonal solidaritet
– kven kan då?
Denne medlemen vil styrke
det norske bidraget til globale klimainvesteringar og viser til
Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det vert
løyvt 508 mill. kroner til klimatilpassing, fornybar energi og utsleppskutt
i utviklingsland. For at finansiering av utsleppskutt ikkje skal
gå på kostnad av fattigdomsreduksjon tar me klimainvesteringsfondet
ut av utviklingsbudsjettet.
Denne medlemenmeiner at det
er på høg tid at Noreg går i spissen for å kjempa mot global ulikskap,
og vil gjeninnføra dette som ei hovudsatsing for norsk utviklingspolitikk.
Det bør gjerast gjennom å styrkja arbeidet med å auka skatteinntektene
i utviklingsland, gjennom eit målretta arbeid mot skatteparadis
og med eit krafttak for å handtera og redusera skadeleg og illegitim
statsgjeld. Ved at utviklingsland får behalda ein større del av
verdiskapinga sjølv, vil dei også bli mindre avhengige av bistand.
Denne medlemen viser vidare
til fagrørslas rolle i utviklinga av den norske velferdsstaten.
På same vis avheng utjamning i utviklingsland av sosiale rørsler. Krigen
i Ukraina, militærjuntaens harde grep om Myanmar, det iranske regimets
brutale handtering av demonstrantar og Talibans undertrykking av
kvinner er eksempel på at demokratiet er på vikande front mange stader
i verda og at menneskerettane står under sterkt press. Fred og demokrati
er avhengig av eit sterkt sivilsamfunn. Denne medlemen vil derfor
styrke støtta til sivilsamfunn, menneskerettsaktivistar og demokratirørsler
og løyve mindre til formål som baserer seg på ein teori om at rettferd
og demokrati vil renne ned på fattige folk gjennom investeringar
i privat næringsliv. Denne medlemen viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, kor det
er løyvd 520 mill. kroner til styrking av sivilsamfunn og vern av
menneskerettsforkjemparar.
Sivilsamfunnet er også ein nøkkel
i kampen for fred og nedrusting. Denne medlemen viser derfor
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, kor det er løyvd
80 mill. kroner meir til globalt freds- og nedrustingsarbeid og
initiativ knytt til humanitære konsekvensar av atomvåpen.
Denne medlemen merkar seg
at det no er meir enn 100 millionar menneske på flukt frå krig og
konflikt. Noreg må hjelpe med humanitær hjelp i flyktningleirar,
men også legge politiske og økonomiske ressursar i å førebygge og
handtere konflikt. Denne
medlemen viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett
for 2023 der det løyvast 150 mill. kroner til slike formål. Noreg
har vore ein viktig part i fredsforhandlingar rundt om i verda,
mellom anna i tilrettelegginga av fredsavtala mellom colombianske
styresmakter og geriljagruppa FARC. Denne medlemen meiner dette
har vore eit viktig bidrag, men vil påpeike at det ikkje blir varig
fred før punkta i avtalene vert sette i verk. Denne medlemen viser til
den nye regjeringa i Colombia si avgjerd om å kjøpe over 5 pst.
av den dyrkbare jorda for å fordele til småbønder og urfolk som
har blitt fordrivne. Med dette vil styresmaktene gjere noko med
årsakene til den langvarige konflikten og sette i verk eit viktig
punkt i fredsavtala. Denne
medlemen meiner Noreg bør støtte dette initiativet og hjelpe colombianske
styresmakter med å kjøpe jord til omfordeling. Denne medlem viser til Sosialistisk
Venstreparti sitt alternative statsbudsjett for 2023 der det løyvast
300 mill. kroner til dette formålet.
Denne medlemen meiner at
utviklingspolitikk er mykje meir enn utviklingsbudsjettet. Handel,
investeringar, deltaking i internasjonale organisasjonar og avtalar,
miljøpolitikk, gjeld, kamp mot finansielt hemmeleghald og freds-
og tryggingspolitikk må sjåast i samanheng. Det er først og fremst
ved å endra maktforholda og dei strukturelle årsakene til ulikskap
og fattigdom, at me kan oppnå ei meir rettferdig verd.
Komiteens medlem
fra Rødt finner ikke mening i at en stat som tjener seg enda
rikere på skyhøye priser på olje og gass, skal gi en mindre del
av overskuddet til de fattigste i land hvor de samme petroleumsprisene
leder til hungersnød, krig og forverrede levekår. Dette medlem finner det ikke
underbygd at en målrettet økning av ODA-godkjent bistand til utlandet
vil gi økt prisvekst og høyere rente hjemme i Norge. Dette medlem viser
videre til Stortingets vedtak nr. 370 av 19. desember 2016, som
la føringer på framtidige statsbudsjetter:
«Stortinget
ber regjeringen avsette 1 pst. av BNI til bistand i de årlige budsjetter.»
Dette medlem viser til at
Rødt i sitt alternative statsbudsjett tilfører 14,3 mrd. kroner
til rammeområde 4 ut over regjeringens forslag og dermed ivaretar
Stortingets vedtak. Midlene foreslås tilført fra Statens pensjonsfond
utland.
Dette medlem viser til at
FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA) har kartlagt
339 millioner mennesker med behov for nødhjelp og lagt planer for
å bistå 230 millioner av dem, med et totalt finansieringsbehov anslått
til 51,5 mrd. dollar for 2023. OCHAs globale appell for 2022 mangler
like før årets slutt finansiering for 27,4 mrd. dollar. Sett i lys
av det finnes et grundig kartlagt behov, håndfaste planer og vedvarende
underfinansiering, viser dette medlem til Rødts alternative
statsbudsjett, hvor det foreslås ytterligere 8 mrd. kroner til dette
formål, i tillegg til å øke kjernestøtten til FNs matvareprogram
(WFP) med 1,17 mrd. kroner.
Dette medlem vil styrke sivile
organisasjoner som drives av innbyggerne selv. Disse organisasjonene er
lokalt forankret, fungerer uavhengig av myndigheter og når fram
til folk og lokalsamfunn som vestlige organisasjoner ikke kan nå.
Norsk støtte er også en viktig anerkjennelse av organisasjoner som
forsøkes ties i hjel av egne eller okkuperende myndigheter, slik
som Al-Haq, B’tselem og de øvrige fem palestinske menneskerettsorganisasjonene
som Israel har forbudt, og miljøbevegelse og militærnekternettverk
med utspring i Russland.
Dette medlem vil dirigere
mer av bistandsmidlene over til lokalt forankrede fagforeninger,
kvinneorganisasjoner og urfolksbevegelse. Dette medlem viser til at
Rødt i sitt alternative statsbudsjett styrker bevilgningene til
sivilsamfunn med 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag,
i tillegg til 131 mill. kroner til øvrige poster for kvinnesak og
likestilling.
Dette medlem viser til at
FNs utviklingsorganisasjoner jobber tett med lokalsamfunn på bakken
og ikke som en forlenget arm av vestlige, kinesiske eller russiske
interesser. Dette
medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett
foreslår å kompensere for flere års kutt i kjernestøtten til sentrale
FN-organisasjoner, slik at de langsiktig kan prioritere sitt eget
arbeid i fora hvor utviklingslandene selv er representert. Herunder
en økning på 932 mill. kroner til UNICEF, 586 mill. kroner til UNDP
og 270 mill. kroner til FNs høykommissær for flyktninger.
Dette medlem viser til den
eskalerende spenningen mellom øst og vest i kjølvannet av Russlands
folkerettsstridige invasjon av Ukraina, herunder at FNs generalsekretær
har uttalt at verden står én misforståelse unna kjernefysisk utslettelse. Dette medlem mener dette
gjør arbeidet for global nedrustning og fred viktigere enn noen
gang. Dette medlem viser
til Rødts alternative statsbudsjett, som foreslår 50 mill. kroner
til å reetablere det humanitære initiativet om humanitære konsekvenser
av atomvåpenbruk, i tillegg gjenopprette posten for opplysningsarbeid
for fred og reverserer regjeringens foreslåtte kutt i poster som
angår fred, nedrustning og sikkerhet.
Dette medlem viser til at
regjeringen i COP26-forhandlingene forpliktet seg til at norsk klimafinansiering
skulle øke til 14 mrd. kroner årlig innen 2026. For å nå målet må
finansieringen øke med ca. 1,5 mrd. kroner per år, noe den ikke
gjør i regjeringens forslag. Dette medlem viser til Rødts
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke bevilgingene
til fornybar energi og til miljø og klima med til sammen 1,5 mrd.
kroner.
Dette medlem viser til at
en stor del av norsk bistand formidles som lån, med vilkår satt
i organer hvor fattige land og folkebevegelser der er svakt representert. Dette medlem viser
til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen
til gjeldsslette med 110 mill. kroner, som omfatter midler til å
opprette en global mekanisme for gjeldsslette slik UNCTAD har tatt initiativ
til.
Komiteens medlem
fra Venstre vil påpeke at verden står i flere kriser samtidig.
Det er brutt ut krig i Europa, der Ukraina kjemper tappert mot et
aggressivt og autoritært Russland. Samtidig forårsaker krigen en sult-
og energikrise og økende fattigdom i verden. Alt dette fordrer at
vi står i solidaritet med de som trenger det, og tar ansvar for
verden rundt oss.
Etter mange år med jevn nedgang
i antall fattige globalt har pandemien og krigen i Ukraina satt
oss flere steg tilbake i utviklingsarbeidet. Mens pandemien i størst
grad rammet de fattige landene i sør, og økte den globale ulikheten,
har krigen i Ukraina utløst en energi- og matvarekrise, der verdens
fattige blir truffet av skyhøye energi- og matvarepriser. Verdensbanken
anslår at nærmere 100 millioner har blitt ført ut i ekstrem fattigdom
som følge av pandemien og matvarekrisen, mens hvert tiende menneske
legger seg sulten om kvelden.
Mens krigen i Ukraina rammer verdens
fattige, tjener Norge på høye energipriser. Vi har et særegent ansvar
for å dele noe av vår velferd med de som har minst. Når landene
rundt oss med strammere budsjetter reduserer bistandsmidlene bør
Norge gjøre det motsatte og øke bistanden. I Venstres forslag til
bistandsbudsjett økes den internasjonale bistanden sammenlignet
med regjeringens opprinnelige budsjettforslag med 1,75 mrd. kroner,
pluss 2 mrd. kroner til humanitær støtte til Ukraina. Foruten Ukraina
er humanitær bistand, utdanningsbistand, klimabistand og bistand
knyttet til flyktninger og fordrevne, områder som Venstre foreslår
å prioritere.
Dette medlem imøteser regjeringspartiene
og Sosialistisk Venstreparti sitt forslag for et rammeverk for et
større, flerårig bidrag til gjenoppbygging av og støtte til Ukraina
og forslag om å øke bistand og humanitær hjelp til å avbøte situasjonen
for områder rammet av konsekvensene av krigen i Svartehavsregionen
for Stortinget første halvår i 2023. Dette initiativet er positivt, men dette medlem mener
for det første at Ukrainas langsiktige behov for støtte er så pass
godt kjent at økt støtte burde prioriteres i statsbudsjettet for
2023. For det andre mener dette medlem at både verdens
fattige og utsatte og Ukraina har så pass akutte behov gjennom vinteren
2022/2023, at det også bør gjøres en tilleggsbevilgning i form av
et engangsbeløp i høy størrelsesorden knyttet til den siste nysalderingen
i 2022.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkeparti sitt
alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning av bistandsbudsjettet
på 22 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Det innebærer
at andelen som går til internasjonal solidaritet økes fra 0,75 pst.
av BNI til mer enn 1,1 pst. av BNI. Dette medlem viser til de ekstraordinære
inntektene Norge har på grunn av høye olje- og gasspriser, samtidig
som store deler av verden opplever krig, uro og en rekke kriser.
Krigen herjer i Ukraina, 9 av 10 land i verden har opplevd tilbakegang
i menneskelig utvikling det siste året, for første gang er mer enn
100 millioner mennesker på flukt, klimakrisen frarøver livsgrunnlaget
til stadig flere mennesker og sultkrisen i verden vokser dramatisk. Dette medlem merker
seg at regjeringen tross alt dette og i strid med tidligere stortingsvedtak
og i strid med sin egen regjeringserklæring, ikke oppfyller bistandsmålet
på 1 pst. av BNI, men i stedet foreslår den laveste andelen av BNI
til bistand på 46 år.
Dette medlem viser til Russlands
brutale krigføring i Ukraina, og Ukrainas behov for bistand til
å redde liv, sikre mat, beskyttelse og helsehjelp til sin befolkning og
til å gjenoppbygge og reparere kritisk infrastruktur. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
10 mrd. kroner ut over regjeringens forslag til en solidaritetspakke
med humanitær bistand og støtte til gjenoppbygging for Ukraina.
Dette medlem viser til at
Norges humanitære bidrag redder liv, reduserer lidelser og bidrar
til verdighet i en rekke kriser. FNs kontor for koordinering av
humanitær bistand (OCHA) melder at tallet på mennesker som har behov
for livreddende nødhjelp har økt kraftig på grunn av krig, konflikt,
pandemi og ekstremvær, og er nå på 313 millioner mennesker. Dette medlem viser til
denne ekstraordinære situasjonen, samt den pågående sultkrisen flere
steder i verden, og mener det er behov for å øke Norges humanitære
innsats. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å øke humanitær bistand ut over regjeringens
forslag med 2 mrd. kroner, samt en økning til Verdens matvareprogram
(WFP) med 1 mrd. kroner.
Dette medlem viser til sivilsamfunnsorganisasjoners
viktige arbeid for langsiktig utvikling og mer rettferdige samfunn,
og at nettopp disse aktørene er svært viktig for å nå sårbare og
marginaliserte grupper. Dette medlem anser det som
viktig å styrke sivilsamfunnsorganisasjonenes arbeid generelt, og
ikke minst deres innsats for sårbare grupper gjennom inkludering
av personer med nedsatt funksjonsevne, i kampen mot slaveri og arbeidet
mot skadelige skikker som barneekteskap, kjønnslemlestelse og preferanse
for sønner. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å styrke sivilsamfunnsposten med 1,5 mrd.
kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser videre
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett også
foreslår å øke likestillingsposten med 200 mill. kroner, med særlig
vekt på å følge opp handlingsplanen mot skadelige skikker.
Dette medlem viser til at
utdanning er en viktig nøkkel til å redusere fattigdom, og forskningen
viser også en klar sammenheng mellom utdanning og økonomisk vekst
i et land. Utdanning er også grunnleggende for barns trygghet og
muligheter. Dette
medlem viser til at det foregår en læringskrise der 9 av 10
barn i Afrika sør for Sahara ikke mestrer selv enkel lesning. UNESCO
melder videre at 244 millioner barn står utenfor skolen. Dette medlem merker
seg at regjeringen i denne situasjonen har valgt å halvere utdanningsbistanden
i løpet av et år, et kutt på nær 900 mill. kroner som igjen innebærer
at 1,2 millioner barn ikke får muligheten til å gå på skolen. Dette medlemviser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å øke utdanningsbistanden med 1,2 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at
global helsebistand har gitt betydelige resultater, og bidratt sterkt
til at antall dødsfall blant barn under 5 år er redusert fra 12,6 millioner
barn i 1990 til 5 millioner barn i 2020. Covid-19 pandemien viste
videre at gode helsesystemer og tilgang til helsetjenester i et
land også påvirker andre land, fordi smittsomme sykdommer respekterer
ikke landegrenser og ingen er trygge før alle er trygge. Dette medlem vil
også påpeke at Norges strategi og arbeid for å bekjempe ikke-smittsomme
sykdommer inkludert psykisk sykdom er banebrytende og bør videreføres. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
å styrke helsebistanden med 1 mrd. kroner ut over regjeringens forslag.
Videre foreslås bevilgningene til Verdens Helseorganisasjon (WHO)
og FNs barnefond (UNICEF) økt med henholdsvis 150 mill. kroner og
490 mill. kroner.
Dette medlem viser til at
regjeringen Støre har forpliktet seg til å følge opp regjeringen
Solbergs løfte om å doble klimabistanden og triple bistand som går
til klimatilpasning innen 2025. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der satsing på fornybar energi
styrkes med 500 mill. kroner, miljø og klima posten økes med 1,1
mrd. kroner og posten for matsikkerhet, fisk og landbruk økes med
1 mrd. kroner. Dette
medlem understreker at i dette ligger også en betydelig satsing
på bærekraftige matsystemer, småbønders muligheter og klimatilpasset
landbruk
Dette medlem viser videre
til at det ikke vil være bærekraftig om rike land nedprioriterer
fattigdomsbekjempelse for å innfri egne globale forpliktelser innen klimafinansiering.
Dersom all klimafinansiering hentes innenfor bistandsrammen, er
det de mest sårbare, som har bidratt minst til utslipp av klimagasser,
som betaler vår klimaregning. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett der det foreslås å sette av 2 mrd. kroner
til Klimainvesteringsfondet, som ble etablert av regjeringen Solberg
og administreres av Norfund. Foruten en andel risikokapital, kommer
disse midlene i tillegg til og ut over bistandsprosenten.
Dette medlem viser til at
mange fattige land etterspør rådgivning og eksperthjelp mer enn
bistandspenger. Dette vil være viktig for å styrke næringsliv og statlige
kjernefunksjoner som kan bidra til at samarbeidslandene på sikt
klarer seg uten bistand. Dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti sitt alternative statsbudsjett la inn en økning
på 100 mill. kroner for å styrke arbeidet med faglig samarbeid gjennom
Kunnskapsbanken, og programmene Skatt for utvikling og helse for
utvikling er særlig prioritert.
Dette medlem har videre merket
seg at prognoser viser at stadig flere av verdens ekstremt fattige
vil finnes i Afrika sør for Sahara, og at de mest sårbare og fattigste
landene vil falle enda lengre etter om utviklingen fortsetter som
i dag. Dette
medlem mener Norge må prioritere mer bistand til de fattigste
landene, og særlig langsiktig utviklingsbistand til land i Afrika
sør for Sahara. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke regionbevilgningen til Afrika sør for Sahara
med 750 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Økningen skal
konsentreres om Norges partnerland samt Madagaskar.
Dette medlem viser til at
stabile kjernebidrag til FN-institusjonene er viktig for å nå de
mest utsatte gruppene i verden. Dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke
bevilgningen til FNs utviklingsprogram (UNDP) med 250 mill. kroner
og til FNs befolkningsfond (UNFPA) med 200 mill. kroner. For UNFPA
er innsatsen mot skadelige skikker som barneekteskap, preferanse
for sønner og kjønnslemlestelse prioritert. Dette medlem viser vider
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
å styrke Norges bidrag til FNs høykommissær for flyktninger med
50 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag.
Dette medlem viser til at
konflikter og brudd på menneskerettighetene er en viktig hindring
for utvikling og varig bekjempelse av fattigdom. Vi ser også at forfølgelse
av religiøse minoriteter er økende og at trosfriheten er under press
flere steder. Det er også er klart behov for å styrke arbeidet for
funksjonshemmedes rettigheter. Dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å
øke bevilgningen til arbeid for å sikre menneskerettighetene med 100
mill. kroner.
Dette medlem viser for øvrig
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
å øke bevilgningen til Direktoratet for utviklingssamarbeid NORAD
med 10 mill. kroner for å styrke gjennomføring og kontroll av norsk
bistand. Videre foreslås det å øke bevilgningen til Utviklingsforskning
i sør med 100 mill. kroner, for å bidra til å fremme en mest mulig
effektiv utviklingsbistand. Dette medlem viser også til
at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å sette
av 20,2 mill. kroner til tilskuddsordningen for arbeidet for kjernefysisk
sikkerhet og ikke spredning.