Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

25. Andre merknader og forslag

25.1 Boligsparing for ungdom – endring av skattefradragssatsen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere skattefradragssatsen i Boligsparing for ungdom fra 20 til 10 pst.

Flertallet fremmer i tråd med budsjettforliket følgende forslag:

«I forslag til lov om endringer i skatteloven, del IV, tas inn følgende:

§ 16-10 annet ledd skal lyde:

(2) Skattefradrag for boligsparing gis med 10 prosent av innbetalt sparebeløp.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der skattefradraget for Boligsparing for ungdom opprettholdes på 20 pst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en halvering av skattefradragssatsen i Boligsparing for ungdom fra 20 til 10 pst. vil ha en ødeleggende virkning på en attraktiv og samfunnsnyttig ordning som har hjulpet unge mennesker til å skaffe seg sin egen første bolig. For mange vil dette medføre reduserte muligheter for å oppnå boligdrømmen, og disse medlemmer går imot endringen av ordningen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å begrense maksimalt årlig sparebeløp i Boligsparing for ungdom til 25 000 kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås å avvikle BSU-ordningen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å avvikle BSU-ordningen.

25.2 Boligbeskatning – økt verdsettelse av primærboliger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke verdsettelsen av primærboliger fra 50 pst. til 70 pst. for den delen av verdien som overstiger 10 mill. kroner.

Flertallet fremmer i tråd med budsjettforliket følgende forslag:

«I forslag til lov om endringer i skatteloven, del IV, inntas følgende:

§ 4-10 annet ledd skal lyde:

(2) Verdien av primærbolig settes til 25 prosent av en beregnet omsetningsverdi. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 25 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Prosentandelen skal likevel være 70 for den delen av den beregnede eller dokumenterte omsetningsverdien som overstiger 10 000 000 kroner.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor formuesskatten på bolig ikke økes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstrepartis økning i verdsettelsen av primærboliger med verdi over 10 mill. kroner fra 50 pst. til 70 pst. medfører nok en omdreining på skatteskruen. Denne økningen er uten sammenheng med den enkeltes inntekt eller skatteevne. Regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti tør være kjent med at beregnet boligverdi i denne størrelsen, i og rundt mange pressområder, ikke er uvanlig. Disse medlemmer tar avstand fra at det på toppen av regjeringspartienes mange skatte- og avgiftsøkninger ilegges ytterligere skatt på den enkelte families hjem. Dette skjer i en tid hvor husholdninger i Sør-Norge under denne regjeringens korte virketid i gjennomsnitt allerede er påført en netto utgiftsøkning på 20 000 kroner iht. beregninger fra SSB.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke verdsettelsen av primærboliger med verdi over 10 mill. kroner til 100 pst. av formuesgrunnlaget.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette verdsettelsen av boliger med markedsverdi over 6 mill. kroner til 50 pst.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke verdsettelsen av primærboliger med verdi over 6 mill. kroner til 50 pst. av verdien. Dette medlem viser til at det er i tråd med prinsippene for et effektivt skattesystem at skattegrunnlaget i større grad baseres på mindre vridende skatter, som eiendomsskatt, fremfor vridende skatter, som ordinær selskapsskatt eller skatt på arbeid.

25.3 Boligbeskatning – økt verdsettelse av sekundærboliger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke verdsettelsen av sekundærboliger fra 95 pst. til 100 pst.

Flertallet fremmer i tråd med budsjettforliket følgende forslag:

«I forslag til lov om endringer i skatteloven, del IV, inntas følgende:

§ 4-10 tredje ledd skal lyde:

(3) Verdien av sekundærbolig settes til 100 prosent av en beregnet omsetningsverdi. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 100 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor formuesskatten på bolig ikke økes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot regjeringspartiene og Sosialistisk Venstrepartis økning av verdsettelse av sekundærboliger fra 95 til 100 pst. Disse medlemmer viser til at mange sekundærboliger er utleid, og at skattebelastningen regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti nå påfører eierne, må antas videreført til leietakerne. Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti øker boligkostnadene for de mange som ikke har hatt mulighet til å kjøpe egen bolig.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås at sekundærboliger skal verdsettes til 100 pst. av formuesgrunnlaget.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette verdsettelsen av sekundærboliger til 100 pst.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke verdsettelsen av sekundærbolig fra 95 til 100 pst. Dette medlem viser til at det er i tråd med prinsippene for et effektivt skattesystem at skattegrunnlaget i større grad baseres på mindre vridende skatter, som eiendomsskatt, fremfor vridende skatter, som ordinær selskapsskatt eller skatt på arbeid.

25.4 Trygdeavgift – økt frikortgrense

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å heve nedre grense for trygdeavgift fra 64 650 til 69 650 kroner, det vil si at frikortgrensen heves fra 65 000 kroner til 70 000 kroner. Flertallet viser også til Innst. 3 S (2022–2023) punkt 3.1.2.

Flertallet fremmer i tråd med budsjettforliket følgende forslag:

«I forslag til lov om endringer i folketrygdloven, del I, tas inn følgende:

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 69 650 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den del av inntekten som overstiger 69 650 kroner.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor nedre grense for frikort foreslås økt fra 65 000 kroner til 100 000 kroner. Dette ville ifølge Finansdepartementets svar på budsjettspørsmål om saken gjøre at 85 000 skattytere helt ville sluppet å betale skatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås øke frikortgrensen til 90 000 kroner.

25.5 Utflyttingsskatt

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det i budsjettforliket er foreslått at bestemmelsen som sier at utflyttingsskatt til Norge for fysiske personer opphører etter fem år som bosatt i utlandet, oppheves.

Flertallet viser til at det er behov for å bedre sikre at verdier opptjent i Norge, faktisk skattlegges her.

Flertallet viser til forslaget om å endre lovbestemmelsen om skatteplikt ved utflytting, stipulert under lov 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt. De siste månedene har en rekke formuende nordmenn med betydelige latente aksjegevinster meldt utflytting til lavskatteland eller overført aksjer med slike gevinster til familiemedlemmer bosatt utenfor Norge. Fritaksmetoden og aksjonærmodellen er basert på at utbytte og gevinst på aksjer ikke beskattes på nivå med andre inntekter frem til aksjene selges eller utbytte tas ut på personlig hånd. Dagens praksis bryter med intensjonen med fritaksmetoden og aksjonærmodellen, som bygger på at gevinster blir beskattet ved realisering. Når skattyter kan flytte ut og realisere gevinsten skattefritt, er dette åpenbart et smutthull ved dagens lov som gir insentiv til utflytting. Tilsvarende gjelder dersom skattyter gir aksjene til et familiemedlem som er bosatt utenfor Norge.

Flertallet viser til at hensynet bak innstrammingene dels er å motvirke skattemotivert utflytting og skattemotivert overføring av aksjer mv. til ektefelle og nærstående slektninger bosatt utenfor Norge. Et annet hensyn er å sørge for at Norge kan skattlegge verdistigning som er opparbeidet her, slik at vi sikrer en balansert fordeling av beskatningskompetansen mellom statene.

Flertallet viser til at gjeldende regler ikke i tilstrekkelig grad er egnet til å ivareta disse hensynene. Med de foreslåtte endringene vil vi få mer effektive regler som også bidrar til at fritaksmetoden og aksjonærmodellen fungerer i tråd med forutsetningene.

Flertallet viser til at endringene bør gis virkning fra og med offentliggjøringen av budsjettavtalen, slik at man unngår tilpasninger i form av utflytting eller overføringer i tiden mellom offentliggjøring og tidspunktet da lovendringene vedtas og sanksjoneres.

Flertallet viser også til at det i budsjettavtalen er enighet om å be regjeringen om å utrede og foreslå en utflyttingsskatt som sikrer at urealiserte gevinster opparbeidet i Norge frem til utflyttingstidspunktet, faktisk skattlegges her.

Flertallet fremmer i tråd med budsjettforliket følgende forslag:

«Forslag til lov om endringer i skatteloven, del IX, skal lyde:

IX

§ 10-70 første ledd siste punktum skal lyde:

Tilsvarende gjelder ved overføring av eiendel som nevnt i annet ledd til ektefelle eller til personer som skattyter er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinjen så nær som onkel eller tante, når mottaker er skattemessig bosatt i annen stat.

§ 10-70 niende ledd bokstav c oppheves. Nåværende bokstav d blir bokstav c.

Forslag til lov om endringer i skatteloven, del IX, blir del X.

I forslag til lov om endringer i skatteloven, del X, inntas følgende:

X

Endringene under IX trer i kraft straks med virkning for overføringer og utflyttinger som skjer 29. november 2022 eller senere. Skattyter anses utflyttet på det tidspunktet skatteplikten til riket opphører etter bestemmelsene i § 2-1 tredje ledd eller da skattyter skal anses bosatt i en annen stat etter skatteavtale.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener at det er fornuftig å utrede og gjennomgå regelverket for utflyttingsskatt. Disse medlemmer mener det må gjøres ut fra en helhetlig vurdering. For å unngå uforutsette og uheldige konsekvenser avventes skatteutvalgets utredning. Disse medlemmer viser for øvrig til forslag fremmet i Innst. 2 S (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at uforutsigbarhet og økende skatter på næringsvirksomhet og eiere av disse har medvirket til utflytting fra Norge. Dette kan innenfor gjeldende lov ha spart eiere for skatt, men også bedrifter fra ekstraordinær tapping av kapital for å dekke skatt på eieres hånd. Disse medlemmer viser til at denne foreslåtte endringen i skatteloven skjer uten betryggende utredning og høring og således fremstår som en forhastet symbolhandling på ideologisk grunnlag. Disse medlemmer kan ikke støtte endring av loven på et så ufullstendig grunnlag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at mange personer med svært høye formuer har flyttet fra Norge det siste året. Dette betyr at Norge trolig har gått glipp av betydelige skatteinntekter. Dette medlem mener at lovendringene som gjelder skattytere som flytter fra landet kommer altfor sent, og stiller spørsmål ved hvorfor det har tatt så lang tid å foreslå disse endringene med tanke på at problemstillingene har vært høyt oppe på den offentlige agendaen i lang tid.

Dette medlem mener at det er viktig å få på plass en utflytningsskatt som sikrer at urealiserte gevinster blir beskattet i Norge idet personer flytter fra landet.

Forrige kapittel
Neste kapittel