Sammendrag
Fra og med inntektsåret
2020 ble satser til bruk for forskuddsutskriving og skattefastsetting
samordnet for enkelte naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser. Det
vises til Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgift og toll 2020 kapittel
4.7 og etterfølgende etablering av egen, årlig satsforskrift (forskrift
om satser mv. til bruk for forskudd og skattefastsetting). Formålet
var forenkling ved at satser for naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser
som har betydning for forskuddsutskrivingen, og som ikke endrer
seg fra forskudd til skattefastsetting, kun skal fastsettes én gang.
De aktuelle satsene blir nå fastsatt som forskuddssatser før inntektsåret,
men med virkning for skattefastsettingen også. Dette medførte ikke
materielle endringer.
Det ble forutsatt
i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgift og toll 2020 punkt 4.7.3
at en i ettertid skulle se på satsstrukturen i en større sammenheng
og vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig at flere satser som i
dag ikke fastsettes som forskuddssatser, kan fastsettes forut for
inntektsåret og samtidig gis virkning for skattefastsettingen. Departementet
mener i utgangspunktet at det ville vært ryddig og oversiktlig om
alle satser av betydning for forskudd og skattefastsetting kunne
samles i én satsforskrift. For mange av satsene som ikke ble flyttet
etter etableringen av en årlig satsforskrift fra 2020, krever dette
at man endrer måten satsen blir fastsatt på. Det vil være et omfattende
arbeid å revidere grunnlaget for alle satser som har betydning for
forskudd og skattefastsetting for personlige skattytere. Det kan
dessuten medføre materielle endringer som går lenger enn en teknisk
og prosessuell forenkling. En mer omfattende flytting av satser
vil heller ikke lede til en komplett satsforskrift, blant annet
fordi en rekke satser må følge direkte av skatteloven, skattelovforskriften
eller Stortingets skattevedtak. Det er derfor tvilsomt om fordelen ved
å samle noen flere satser vil veie opp for arbeidet med dette.
Etter departementets
oppfatning bør flyttingen derfor begrenses til enkelte satser som
det er behov for å fastsette forut for inntektsåret av hensyn til
lønnsrapportering, forskuddsberegning eller bokføring. Dette omfatter
for det første formalisering av satser som i praksis allerede blir
fastsatt før inntektsåret, nemlig kostgodtgjørelse for langtransportsjåfører
og utgiftsgodtgjørelse for barnepassere (ved pass av barn i eget hjem).
Det samme gjelder
etablering av sats for utgiftsgodtgjørelse for losji ved opphold
i egen brakke/campingvogn og utgiftsgodtgjørelse for kost på besøksreiser
for skattepliktige som har fri kost på arbeidsstedet. Disse satsene
fastsettes i dag bare som fradragssatser på slutten av inntektsåret,
men næringslivet har uttrykt ønske om at satsene blir fastsatt tidligere
som forskuddssats for utgiftsgodtgjørelse. Det motsvarende fradraget
fastsettes i takseringsforskriften til et kronebeløp (67 kr for 2021)
og baserer seg på endring i KPI siste tolv måneder (august før inntektsåret
til august i inntektsåret). Ved flytting til forskuddsstadiet foreslår
departementet at både ny utgiftsgodtgjørelse og fradrag skal basere
seg på anslått prosentvis endring i KPI slik det legges til grunn i
regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. Deretter må satsene
justeres årlig med anslått prosentvis endring i KPI, slik det legges
til grunn i forslag til neste års statsbudsjett. Fradrag for kost
på besøksreiser fastsettes også som et kronebeløp i takseringsforskriften
(93 kr for 2021), og det bygger på endring i KPI for matvarer siste tolv
måneder. Departementet foreslår at ny utgiftsgodtgjørelse og motsvarende
fradrag tilsvarende skal basere seg på anslått prosentvis endring
i KPI slik det legges til grunn i regjeringens forslag til statsbudsjett
for 2023.
Fradragssatser for
representasjonskostnader fremgår av takseringsforskriften § 2-3-5.
Rådgivningsbransjen har gitt innspill om at disse bør flyttes til
satsforskriften og fastsettes forut for inntektsåret. Bakgrunnen er
at virksomhetene skal kunne bokføre kostnadene på riktig konto løpende
gjennom året. Når satsene skal fastsettes forut for inntektsåret,
må de frikobles fra administrative bestemmelser og satser i statens
personalhåndbok, fordi disse ikke foreligger forut for inntektsåret.
Departementet foreslår at satsene for fradrag for representasjonskostnader
justeres på grunnlag av prosentvis endring av KPI som legges til
grunn i forslaget til neste års statsbudsjett, og for årene deretter
anslått KPI i budsjettforslag for det aktuelle året.
For at satsen for
utgiftsgodtgjørelse for barnepasser som er fastsatt forut for inntektsåret,
skal gis virkning for fastsettelse av netto næringsinntekt, foreslår
departementet en endring i skatteloven § 6-31 første ledd bokstav
d. De øvrige endringsforslagene er allerede hjemlet i skatteloven
og kan gjennomføres i forskrift.
Forslaget medfører
ingen materielle endringer eller økonomiske konsekvenser, men vil
medføre administrative forenklinger for næringslivet og Skatteetaten.
Departementet foreslår
at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2023.
Det vises til forslag
til endring av skatteloven § 6-31 første ledd bokstav d.