Sammendrag
Finansdepartementet
har et pågående utredningsarbeid om å modernisere merverdiavgiftsreglene
for tjenestehandel over landegrensene. Målet er å sikre skattegrunnlaget
fremover, tilpasse reglene til en mer digitalisert økonomi, samt
sørge for at reglene er i samsvar med prinsippene og anbefalingene
nedfelt i OECDs internasjonale retningslinjer for merverdiavgift.
Arbeidet er til dels omfattende, og foregår i flere trinn.
Som første del av
arbeidet foreslår Finansdepartementet flere endringer i merverdiavgiftsloven.
Kjernen i forslagene er å innføre generell merverdiavgiftsplikt
på alle fjernleverbare tjenester fra utlandet til mottakere i det
norske merverdiavgiftsområdet. Forslaget har vært på alminnelig
høring.
Fjernleverbare tjenester
er tjenester der utførselen eller levering etter tjenestens art
ikke, eller vanskelig kan knyttes til et bestemt sted. Eksempler
på slike tjenester er rådgivning- og markedsføringstjenester, samt en
rekke elektroniske tjenester som salg av strømmetjenester, internettspill
og lignende.
I dag er det merverdiavgiftsplikt
på alle fjernleverbare tjenester som selges fra utlandet til næringsdrivende
eller offentlige virksomheter i Norge. Dersom mottakeren er en forbruker,
er det bare merverdiavgiftsplikt på elektroniske tjenester. Dette
betyr for eksempel at salg av ikke-elektroniske rådgivningstjenester
er fritatt for merverdiavgift når de selges fra utenlandske leverandører
til privatpersoner i Norge.
Dagens regler innebærer
at utenlandske virksomheter som tilbyr fjernleverbare, ikke-elektroniske
tjenester til forbrukere i Norge, kan ha en konkurransefordel sammenlignet
med norske virksomheter som tilbyr tilsvarende tjenester. Dette
strider mot målet om at merverdiavgiften skal være nøytral. I tillegg
innebærer dagens regler at Norge ikke fullt ut utnytter sin beskatningsrett
etter destinasjonsprinsippet, ettersom det ikke er merverdiavgiftsplikt
på alle fjernleverbare tjenester som forbrukes i Norge.
På denne bakgrunn
foreslår departementet at merverdiavgiftsplikten skal være generell
ved salg av fjernleverbare tjenester til Norge. Merverdiavgiftsplikten
vil således ikke lenger avhenge av hvem mottakeren er, eller hvilken
type fjernleverbar tjeneste som omsettes. Departementet foreslår
samtidig at fritaket for merverdiavgift ved utførsel av tjenester
endres slik at det gjenspeiler merverdiavgiftsplikten ved innførsel.
Dette er for å forhindre dobbeltbeskatning. Det innebærer fritak
for merverdiavgift på fjernleverbare tjenester som leveres til mottaker
hjemmehørende utenfor det norske merverdiavgiftsområdet.
Det er den utenlandske
tilbyderen som skal være ansvarlig for oppkreving og betaling av
merverdiavgift når fjernleverbare tjenester leveres fra utlandet
til forbrukere i Norge. Dette tilsvarer dagens løsning for varesendinger
med lav verdi og elektroniske tjenester. Etter forslaget kan de
utenlandske tilbyderne benytte seg av den forenklede registrerings-
og rapporteringsordningen (VOEC – VAT on E-Commerce) som allerede
er etablert for tilbydere av varer med lav verdi og elektroniske tjenester.
Det vil si at VOEC-ordningen utvides. Dokumentasjonsplikten for
tilbydere registrert i VOEC-ordningen skal også gjelde for tilbyderne
som velger slik registrering som følge av at merverdiavgiftsplikten
utvides. De ovennevnte lovforslagene er i tråd med forslagene i
høringsnotatet.
I høringsnotatet
foreslo departementet en merverdiavgiftsplikt for tilbyder ved leveranse
av tjenester som er til bruk i Norge, det vil si selv om mottaker
ikke er hjemmehørende her. Uten nærmere avgrensninger og avklaringer
vil det kunne være utfordrende for tilbydere å håndtere at plikter
inntrer ut fra hvor mottakeren benytter tjenesten. Etter nærmere
vurderinger frafaller departementet dette forslaget.
Blant annet etter
innspill i høringsrunden foreslår departementet at det gis hjemmel
til å fastsette forskrift som regulerer når tilbyder kan legge til
grunn at mottaker ikke er næringsdrivende eller offentlig virksomhet.
Departementet anslår
at provenyvirkningene av forslagene vil være begrenset på kort sikt.
Endringene forventes å gi noe høyere merverdiavgiftsinntekter i fremtiden,
fordi den teknologiske utviklingen kan føre til at flere typer tjenester
blir fjernleverbare. Departementet legger videre til grunn at forslagene
har begrensede administrative og økonomiske konsekvenser, og viser
blant annet til at de utenlandske tilbyderne kan etterleve den utvidede
merverdiavgiftsplikten ved å benytte seg av den allerede etablerte
VOEC-ordningen med forenklet registrering. Ved å benytte et system
som allerede fungerer godt, vil de administrative konsekvensene
for Skatteetaten og de næringsdrivende være beskjedne.
Departementet viser
til forslag til endringer i merverdiavgiftsloven §§ 2-1, 3-30, 6-22,
11-3, 14-4 og 15-10. Departementet foreslår at endringene trer i
kraft med virkning fra 1. januar 2023.