Sammendrag
Etter realisasjonsprinsippet
skal en fordel som er innvunnet ved overføring fra andre, tas til
inntekt det året da skattyteren får en ubetinget rett til ytelsen.
Skattepraksis har i konkrete typetilfeller åpnet for unntak fra
denne hovedregelen ved tidfesting av enkelte tilskudd/omstillingsbidrag
og erstatninger i jordbruket. Det har dreid seg om ulike ordninger
knyttet til produksjon av kjøtt, egg, melk mv., der det er blitt
godkjent at inntektsføringen av en engangsutbetaling kan fordeles til
beskatning over flere år eller utsettes til et senere år.
Prinsippene i skattesystemet,
blant annet om at dette bør være nøytralt i forhold til ulike næringer,
tilsier at praksisen bør strammes inn. Siden denne er såpass fast og
langvarig, ville det i så fall antakelig måtte skje ved en lovendring.
På bakgrunn av at den bygger på konkrete rimelighetsvurderinger,
er departementet likevel kommet til at det mest hensiktsmessige
er at den videreføres, og gis et tryggere rettsgrunnlag gjennom
lovfesting.
Ordningen med utsatt
inntektsføring har i all hovedsak bare vært aktuell for jordbruk.
En ny lovhjemmel bør derfor begrenses til denne sektoren. Forslaget vil
av den grunn ikke ha implikasjoner i forhold til statsstøtteregelverket
i EØS-avtalen, ettersom jordbruket ikke er omfattet av denne.
Forslaget antas
ikke å ha administrative eller økonomiske effekter av betydning.
Det vises til forslag
til skatteloven ny § 14-29. Endringen foreslås gitt virkning fra
og med inntektsåret 2022.