3.1 Hovedtrekk og prioriteringer i budsjettet for 2023

3.1.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Gul bok

Målet for den økonomiske politikken er økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted. Budsjettet for 2023 er et budsjett for trygg økonomisk styring i en urolig tid.

Det er krig i Europa, og utviklingen fremover er usikker. Russlands aggressive angrep på Ukraina påvirker hele Europa, og Russland benytter nå stopp i gasstilførselen som et økonomisk pressmiddel for å ramme europeiske forbrukere. Prisveksten på varer og tjenester er høy, og energikrisen på kontinentet gir rekordhøye strømpriser. Norge har innført en av de beste strømstøtteordningene i Europa. Vi har tatt imot mange mennesker på flukt, og vi ruster opp forsvar og beredskap. Til sammen innebærer det store utgifter som må dekkes inn i budsjettet for neste år. Samtidig er det klare tegn til overoppheting av norsk økonomi. Det betyr at vi må bruke mindre oljepenger. Ellers vil det ramme vanlige folk i form av høyere priser og raskere renteøkning.

Regjeringens svar er et ansvarlig og rettferdig budsjett, som bidrar til trygghet i folks hverdag – et budsjett som prioriterer verdiene regjeringen jobber for. Vi skal komme ut av denne tiden uten at forskjellene mellom folk får vokse seg større. Så mange som mulig skal ha en jobb å gå til, og folk må ha råd til å betale regningene sine. Regjeringen vil prioritere trygge velferdstjenester i hele landet og styrket beredskap i møte med et urolig Europa.

Det er høy aktivitet i norsk økonomi. Den registrerte arbeidsledigheten har ikke vært lavere siden 2008, og sysselsettingen er høy. Aldri før har flere nordmenn hatt en jobb å gå til. Siden andre kvartal i fjor har det blitt om lag 150 000 flere sysselsatte. Høy sysselsetting og lav ledighet er blant de viktigste målene i den økonomiske politikken. Men situasjonen fører også med seg utfordringer. Mange bedrifter over hele landet melder om mangel på arbeidskraft. Det er fare for at stigende priser forplanter seg, og at priser og lønninger driver hverandre videre oppover. Konsumprisveksten har ikke vært høyere siden 1980-tallet, og prisveksten er bredere nå enn bare for få måneder siden. Utenom energipriser og avgiftsendringer steg konsumprisene med hele 4,7 pst. fra august i fjor til samme måned i år. Økt prisvekst gjelder ikke bare importerte varer og strøm, men i økende grad også norskproduserte varer og tjenester. Vår egen og andre lands erfaring viser at når prisstigningen er høy, er det viktig å reagere raskt for å få den ned. Om inflasjonen kommer ut av kontroll, vil det bli nødvendig å stramme inn så kraftig at det utløser et økonomisk tilbakeslag med stigende ledighet for å få kontroll på lønns- og prisveksten.

For gradvis å bringe den høye konsumprisveksten ned mot inflasjonsmålet på 2 pst. har Norges Bank økt renten og signalisert at den skal videre opp fremover. Penge- og finanspolitikken bør i denne situasjonen virke sammen. Hvis ikke finanspolitikken bidrar til den nødvendige stabiliseringen, vil renten måtte økes mer, slik vi nå ser i USA. Lønnsdannelsen i Norge, med frontfagsmodellen der hensynet til konkurranseutsatt sektor tillegges stor vekt, bidrar til å holde lønnsveksten nede selv med lav ledighet. Samtidig er det fare også hos oss for at vi får en utvikling der priser og lønninger presser hverandre oppover. Høyere rente slår ut i privatøkonomien til folk som har boliglån, og kan gi sterkere krone og svakere konkurranseevne for næringslivet. I lang tid har utfordringer vært løst ved økt oljepengebruk. Nå er medisinen det motsatte – det er tid for lavere oljepengebruk og trygg og ansvarlig økonomisk styring. Målet er å holde arbeidsledigheten lav og sysselsettingen høy, samtidig som vi får dempet prisveksten. Klarer vi det, vil også folks kjøpekraft etter hvert øke.

Regjeringens forslag til budsjett for neste år er basert på en nedgang i oljepengebruken fra 2022 til 2023 på 0,6 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Budsjettforslaget gir et uttak på 2,5 pst. av Statens pensjonsfond utland. Økte olje- og gasspriser gir betydelige ekstrainntekter for staten, som overføres fondet. Krigen i Ukraina har kommet samtidig med uro i internasjonale finansmarkeder, og markedsverdien av fondet var i slutten av september lavere enn ved årsskiftet på tross av at inntektene fra petroleum har vært høye så langt i år.

Når regjeringen foreslår å bruke mindre oljepenger og samtidig dekke store ekstrautgifter, blant annet som følge av krigen, blir det enda viktigere at vi prioriterer bedre. Regjeringen ønsker å redusere forskjellene mellom folk, både sosialt og geografisk. I tråd med Hurdalsplattformen skal de med lave og vanlige inntekter få mindre skatt, mens de med de høyeste inntektene må bidra mer.

De største innstrammingene i budsjettet kommer fra omfordeling av ekstraordinære inntekter i produksjon av kraft. Det foreslås også økt arbeidsgiveravgift på inntekter over 750 000 kroner. Grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft på land bidrar til å utvide skattegrunnlagene og til økte skatteinntekter over tid. Også på utgiftssiden har regjeringen gjort prioriteringer for å skape handlingsrom til andre formål. Se omtale av innstramminger nedenfor.

3.1.2 Komiteens merknader

3.1.2.1 Merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Prop. 1 S (2022–2023) med tillegg 1 og 2 og slutter seg til vurderingene og til regjeringens forslag.

3.1.2.2 Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Dette budsjettet prioriterer trygghet i en urolig tid, bedre økonomi for folk og bedrifter, grønn verdiskaping og gode lokalsamfunn.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer usikker enn på mange tiår. Den militære beredskapen i Norge er hevet, og vi ser stadig forsøk på påvirkning og spionasje fra fremmede makter. Krigen i Ukraina viser at vi ikke kan ta fred for gitt. Norge må fortsette å øke sin militære og sivile beredskap og bidra til tett samarbeid med våre allierte. Høyres alternative budsjett prioriterer derfor mer aktivitet i Forsvaret, slik at vi kan opprettholde og øke tilstedeværelse og beredskap. Budsjettet legger også til rette for økt produksjon og anskaffelse av ammunisjon.

Disse medlemmer påpeker at en vanlig familie ifølge Statistikk sentralbyrå (SSB) har fått om lag 18 000 kroner mindre å rutte med i 2023. Høyre prioriterer derfor å øke personfradraget, satsen i minstefradraget og barnetrygden. En vanlig familie med to voksne og to barn vil sitte igjen med om lag 8 000 kroner mer i året. Høyre prioriterer også energiøkonomiseringstiltak gjennom Enova. Dermed vil flere kunne redusere strømregningene.

Alle som kan og vil jobbe, bør få muligheten til det. Nav melder for tiden om 70 000 ledige jobber. Samtidig står 250 000 mennesker utenfor både utdanning og arbeid. Flere bør inkluderes i arbeidslivet og få verktøyene de trenger for å stå trygt i jobb. Derfor prioriterer Høyre flere tiltaksplasser gjennom Nav og bedre tilgang på videregående opplæring for voksne.

Gode og trygge jobber er viktig, både for den enkelte og samfunnet. Regjeringens forslag om økt arbeidsgiveravgift er en ekstraskatt på kompetansearbeidsplasser. Det er nettopp slike arbeidsplasser Norge trenger for å skape nye næringer etter oljen og ta landet gjennom det grønne skiftet.

Arbeidsgiveravgift og formuesskatt må betales uavhengig av om en bedrift går med overskudd. Prognosene fremover tyder ellers på at veksten i økonomien vil falle. Arbeidsledigheten ligger an til å stige. Fremover vil vi trenge flere, ikke færre arbeidsplasser i privat sektor. Det er behov for nye investeringer for å legge grunnlaget for ny vekst. Disse medlemmer avviser derfor regjeringens forslag om økt arbeidsgiveravgift og foreslår å redusere formuesskatten.

Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative budsjett også er satt av en buffer innenfor rammen for lavere oljepengebruk for å kunne videreføre strømstøtte til bedrifter i tilfelle fastpriskontraktene for strøm ikke blir gode nok.

Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering forbedret norsk konkurranseevne ved å satse på næringsrettet forskning, skattelettelser til norske bedriftseiere og vanlige arbeidsfolk og raskere bygging av vei og bane. Norge er et dyrt land å produsere i. Løsningen er ikke å bli billigst, men smartest. Kunnskap og kompetanse er ikke bare nøkkelen til et konkurransedyktig næringsliv, men også helt grunnleggende for å utjevne sosiale forskjeller og gi muligheter for alle. Derfor prioriterte Høyre i regjering et historisk løft for etter- og videreutdanning av lærere, økte lærlingtilskudd og en kompetansereform for etterutdanning i arbeidslivet.

Målet er et samfunn med små forskjeller og muligheter til alle. Høyre vil redusere fattigdom og bidra til sosial mobilitet ved å inkludere flere i arbeidslivet og redusere risikoen for at levekårsutfordringer går i arv. Arbeid gir inntekt og bedrer levekårene og livsmulighetene til enkeltpersoner og familier. Et bærekraftig velferdssamfunn er avhengig av små forskjeller, lav grad av utenforskap og at færrest mulig vokser opp i fattigdom.

Et bærekraftig velferdssamfunn avhenger også av velferdsordninger som ivaretar de som av ulike grunner ikke kan forsørge seg selv, samtidig som ordningene ikke må skape økonomiske barrierer mot å delta i arbeidslivet. Høyre vil at de som ikke kan delta i arbeidslivet, skal ha en anstendig inntekt, men at det alltid skal lønne seg å jobbe.

De aller fleste ønsker å bidra, og derfor må velferdssystemet støtte opp under arbeidslinjen, enten det er gjennom helsehjelp, kvalifiseringstiltak eller at ordninger og ytelser bidrar til å løfte de som trenger hjelp til å kunne bidra med det de kan. Det viktigste for å motvirke utenforskap og fattigdom er satsing på arbeid, kunnskap og kompetanse, slik at færrest mulig faller utenfor tidlig, og at flest mulig har en jobb å gå til. Velferd er mer enn størrelsen på en enkeltytelse, det er summen av hva fellesskapet stiller opp med. Fellesskapet er til for å løfte den enkelte.

Et seriøst arbeidsliv er en forutsetning for lønnsomme bedrifter, trygge arbeidsplasser og finansieringen av felles velferd. Høyre er for et reelt trepartssamarbeid og et godt organisert arbeidsliv og mener trepartssamarbeidet er en forutsetning for nødvendige omstillinger for fremtiden. Særlig i krisetider er det viktig å forankre prioriteringer og omstillinger bredt for å opprettholde tilliten i befolkningen gjennom å stå sammen om felles utfordringer og felles løsninger.

Disse medlemmer vil øke farten i det grønne skiftet. Høyres alternative budsjett inneholder en rekke tiltak for å kutte utslipp. CO₂-avgiften er blant de mest virkningsfulle tiltakene for å kutte utslipp. Høyre vil legge til rette for en forutsigbar opptrapping og la CO₂-avgiften virke. Disse medlemmer går derfor imot regjeringens reduksjoner i avgiftene på diesel og bensin og foreslår heller å kompensere bileierne for økt CO₂-avgift gjennom lavere trafikkforsikringsavgift, rimeligere elbil og et løft for privatøkonomien. Totalt legger Høyres budsjettforslag til rette for å kutte utslippene med om lag 200 000 tonn CO₂-ekvivalenter mer enn regjeringen. Budsjettet prioriterer også mer forskning på klimavennlig teknologi og energiomstilling som kan bidra til utslippskutt på sikt. Klimaendringene er en massiv utfordring. En offensiv klimapolitikk er helt avgjørende for å oppfylle Norges klimaforpliktelser og bidra til at kommende generasjoner skal ha like gode muligheter som oss. Det grønne skiftet må være effektivt og rettferdig og industrimulighetene skape arbeidsplasser over hele landet.

Disse medlemmer vil legge til rette for gode lokalsamfunn i hele landet. En god kommune er et sted det er godt å vokse opp, leve livet sitt og ha en god alderdom. Gode lokalsamfunn i by og bygd skapes gjennom gode velferdstjenester og en sterk og mangfoldig frivillig sektor. Høyre vil at alle barn skal ha en trygg og god barnehage og en skole der de trives, lærer det de skal, og møter faglig oppdaterte lærere. I Høyres budsjett reduseres maksimal foreldrebetaling i barnehagen til fem pst. av inntekter, skolene får 1 800 lærerspesialistfunksjoner, og oppfølgingstjenesten for elever som dropper ut, blir styrket. Potten til ideelle og frivillige organisasjoner innen psykisk helse, rus og vold økes.

Gode lokalsamfunn handler også om god samferdsel. I regjering forenklet og forbedret Høyre bygging av vei og bane gjennom blant annet opprettelsen av et eget veiselskap, Nye Veier. Det gav raskere planlegging og mer sammenhengende utbygging av det norske veinettet.

Disse medlemmer viser til at utfordringene Norge står overfor, vil kreve mye av oss alle, men også store utfordringer kan løses. Statsbudsjettet for 2023 må gi løsninger på de store utfordringene – slik at hver og en av oss kan leve trygge, gode og selvstendige liv. Høyres alternative budsjett er oppsummert i tabellene under. Det vises til Høyres helhetlige budsjettdokument for nærmere redegjørelse.

3.1.2.3 Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge og Europa er i en spesiell situasjon preget av Russlands overfall på Ukraina og en ekstrem prisstigning på energi og mat, men også på mange andre varer. Dette preger Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett for det kommende året.

Gjennom hele energikrisen har disse medlemmer kjempet for å redusere utgiftene til folk og bedrifter. Ved å fjerne skatter og avgifter ønsker disse medlemmer å være en garantist for enkeltmenneskets selvstendighet og trygghet. Både drivstoffpriser, strømpriser, matpriser og renten har økt dramatisk. Disse medlemmer vil la folk og bedrifter få beholde mer av sine egne penger i stedet for at en allerede rik stat skal bli enda rikere.

I regjeringens forslag til statsbudsjett øker statens utgifter kraftig. Samtidig inndras kjøpekraft i privat sektor. Disse medlemmer viser til at dette ikke er Fremskrittspartiets politikk. Disse medlemmer går til kamp mot tidenes skatte- og avgiftsøkninger fra regjeringen. I løpet av tolv måneder har regjeringen lansert skatte- og avgiftsøkninger på 55 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil prioritere det viktigste først. Disse medlemmer vil redusere skatter og avgifter, slik at folk og bedrifter sitter igjen med mer av egen lønn og bedriftene går med overskudd. Disse medlemmer mener ingen skal betale mer enn 50 øre per kWh for strøm, og disse medlemmer vil fjerne avgiftene på drivstoff og halvere momsen på mat.

Statens utgifter må ned. Disse medlemmer foreslår derfor kraftige kutt i det stadig voksende byråkratiet og vil kutte i bistand. Disse medlemmer sier nei til symbolske klimatiltak, hvor den globale effekten er liten.

Pga. krigen i Ukraina, som medfører stor usikkerhet og ustabilitet, omfatter ikke Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023 alle økonomiske endringer partiet ønsker å gjennomføre. Disse medlemmer prioriterer de viktigste tiltakene for norsk næringsliv, arbeidsplasser og folk flest i Norge.

I en tid med krig i Europa, ustabilitet og globale endringer må vi forsvare våre grenser og verdier. Derfor mener disse medlemmer at vår beredskap, politiet og Forsvaret må styrkes.

Helse- og omsorgstjenestene til befolkningen må forbedres og kapasiteten økes, og ikke forringes og bygges ned slik regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår. Disse medlemmer vil ha valgfrihet og sikre alle en verdig alderdom. Fremskrittspartiets mål er at alle skal få anledning til å leve sine liv på egne premisser.

Menneskets skaperkraft må slippes fri for å sørge for et bedre og mer velfungerende samfunn for neste generasjon. Disse medlemmer mener at dette gjøres best gjennom mer frihet for enkeltmennesket.

Avgiftskutt gir frihet

Staten har tjent seg svært rik på de skyhøye energiprisene. Disse medlemmer mener at denne rikdommen bør deles med vanlige folk ved at staten tar seg litt mindre betalt gjennom lavere avgifter, noe som gir mer frihet for enkeltmennesket.

På vårparten lovet finansministeren at alle skulle få bedre økonomi i 2022. Finansministerens kalkulator viste at en familie ville sitte igjen med 14 700 kroner mer etter fratrekk for økte avgifter og ekstrem prisstigning. Folk og bedrifter opplever dessverre det stikk motsatte, og ingen av finansministerens analyser eller prognoser har vært riktige så langt.

Prisene på blant annet strøm, drivstoff og matvarer og økende rente har ifølge SSB ført til et «uventet økonomisk sjokk». Byrået presenterte i november tall som viser at husholdningenes utgifter i gjennomsnitt økte med 27 000 kroner i 2022, mens inntektene økte langt mindre.

I gjennomsnitt anslår SSB en netto utgiftsøkning for husholdningene i de sørlige strømsonene på om lag 20 000 kroner og en netto utgiftsøkning for husholdningene i de nordlige strømsonene på 14 000 kroner.

Mens økningen i nettoutgifter i gjennomsnitt er på om lag 3,7 pst. for folk med disponibel inntekt på om lag 130 000 kroner, er økningen på om lag 2,3 pst. for folk med inntekt på 1 700 000 kroner. SSB konkluderer med at ulikheten blant husholdningene har blitt noe høyere som følge av det økonomiske sjokket i 2022, men at effekten er moderat. Effekten av regjeringens påståtte skattelettelser for lave og middels inntekter er knapt nok synlig på de tabellene som SSB presenterer.

Vil gi folk økonomisk handlefrihet

Konsumprisindeksen har økt med 7,5 pst. fra oktober 2021 til oktober 2022. Det er den høyeste prisveksten siden 1987. Det er spesielt strøm, mat og drivstoff som bidrar til at prisveksten er rekordhøy.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil gi folk økonomisk handlefrihet. Derfor prioriterer partiet å redusere avgifter og skatter, som er offentlige inngrep i privatpersoners og bedrifters økonomi.

Disse medlemmer mener politikernes oppgave er å finne løsninger basert på enkeltmenneskets behov, ikke statens. Disse medlemmer vil at flere skal sitte igjen med mer av egen lønn, og at bedriftene skal gå med overskudd.

Så lenge strømprisen er unormalt høy, skal ingen betale mer enn 50 øre per kWh for strømmen. Mens regjeringen har økt avgiftene, vil disse medlemmer i en tid med svært høye priser heller fjerne avgiftene på drivstoff. For å redusere den kraftige økningen i prisen på matvarer foreslår disse medlemmer at staten skattlegger matvarene litt mindre gjennom å halvere momsen på mat.

For disse medlemmer er det viktig at staten har respekt for dine og mine penger. Summen av disse medlemmers forslag vil gi mer frihet og hjelpe folk og bedrifter med å komme seg gjennom en tøff vinter med stadig økende priser. Slik vil disse medlemmer gi folk mer frihet.

Strøm

Regjeringen har gjort for lite for å hjelpe alle som nå sliter med å betale strømregningene. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet en rekke ganger har foreslått en midlertidig makspris på strøm på 50 øre per kWh for alle så lenge strømprisene er unormalt høye. Det er heller ingen grunn til at staten skal gjøre den enda dyrere gjennom elavgift.

Det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen i strømprisen. Fremskrittspartiet foreslår derfor en midlertidig makspris på 50 øre/kWh for første halvår, for deretter å ta en ny vurdering av situasjonen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets forslag vil bety at man sparer opp mot en tusenlapp i måneden dersom man har et forbruk på 20 000 kWh med en snittpris på 3,59 kroner.

Drivstoff

I løpet av 2022 har det for første gang vært drivstoffpriser på over 30 kroner literen i Norge. Prisene på diesel har økt med 44,1 pst. de siste tolv månedene, mens bensin har hatt en prisøkning på 27,9 pst.

Mens regjeringen også i dette budsjettet øker avgiftene på bensin, mener disse medlemmer at den høye drivstoffprisen i Norge skal ned.

Det er særlig folk som er avhengige av bil for å få hverdagen til å fungere, som straffes av regjeringens politikk.

Disse medlemmer mener folk skal sitte igjen med mer av sine egne penger, og vil derfor fjerne særavgiftene på drivstoff og bidra til lavere prisvekst.

For bensin vil dette bety en avgiftsreduksjon inkludert moms på ca. 8 kroner per liter, mens det for diesel vil bety ca. 7 kroner per liter. En bilist som kjører 16 000 kilometer i året og har et forbruk på 0,8 liter bensin per mil, vil med disse medlemmers forslag spare 11 056 kroner i året, mens en som kjører 30 000 kilometer i året, vil spare 20 730 kroner i året.

Disse medlemmer mener at forslaget vil bidra til at bensinprisen nærmer seg det mer normale nivået den var på i perioden før den store oljeprisøkningen.

Matmoms

Det har blitt langt dyrere å fylle handlekurven i dagligvarebutikken. Det siste året har prisene på mat steget med 13,1 pst. Mange står nå i kø for å få utdelt gratis mat fordi de ikke har råd til å kjøpe det aller mest nødvendige. Dette er uverdig.

Disse medlemmer mener at det ikke er riktig at staten skal gjøre seg selv rikere mens folk ikke har råd til mat. Derfor foreslår disse medlemmer å halvere momsen på mat fra 15 til 7,5 pst.

Disse medlemmer forutsetter at hele avgiftsreduksjonen skal komme forbrukerne til gode.

Reduserte bilavgifter

Bilavgiftene i Norge er for høye. Bilen er vårt viktigste og mest fleksible transportmiddel og står for mer enn 80 pst. av persontrafikken. Disse medlemmer vil derfor prioritere å senke avgiftene på bil og drivstoff, slik at det blir billigere både å kjøpe og bruke bil for vanlige folk.

Kjøpsavgiftene på bil er for høye, og disse medlemmer mener at engangsavgiften for bil over tid skal avvikles. Disse medlemmer går derfor imot regjeringens forslag om innføring av ny vektavgift for alle personbiler. For bensin- og dieselbiler vil regjeringens forslag innebære betaling av dobbel vektavgift, i tillegg til at også CO₂-komponenten økes med 20 pst. Disse medlemmer mener dette er uholdbare prisøkninger på bil fra regjeringen, og avviser alle regjeringens skjerpelser av engangsavgiften.

Siden regjeringen overtok makten, har det vært en formidabel avgiftsøkning for ladbare biler. Regjeringen legger opp til videre avgiftsøkning for denne biltypen for 2023. Disse medlemmer sier nei til dette og mener at ladbare biler er et godt alternativ for mange som har et kjøremønster der bruk av elbil i dag ikke er praktisk. Disse medlemmer foreslår at fradragsordningen i engangsavgiften for ladbare biler skal være som før Arbeiderpartiet og Senterpartiet overtok regjeringskontorene. For noen av de mest praktiske ladbare bilene vil dette gi prisreduksjoner på inntil 120 000 kroner. Dette vil gjøre nye ladbare biler tilgjengelige for flere og samtidig dempe prispresset som regjeringens avgiftsøkninger på bil innebærer.

Disse medlemmer foreslår også å avvikle trafikkforsikringsavgiften for veterankjøretøy, traktor, snøscooter, moped og motorredskap.

Nei til bompenger

Disse medlemmer mener at alle skal ha mulighet til å velge bilen til sin dagligtransport. Da må avgiftene ned og bompengene bort. Disse medlemmer foreslår å avvikle alle bomprosjekter og fjerne bompengegjelden gjennom bruk av infrastrukturfondet.

Flypassasjeravgift

Disse medlemmer minner om at Fremskrittspartiet sørget for å fjerne flypassasjeravgiften, som den rød-grønne regjeringen nå har gjeninnført. Dette er en avgift som kommer på toppen av høyere priser for flyreiser. Disse medlemmer ønsker å fjerne den rød-grønne flypassasjeravgiften.

Regjeringen vil at man neste år skal betale 82 kroner ekstra for hver flytur i Europa og 220 kroner for hver flytur utenfor Europa.

Disse medlemmer avviser regjeringens forslag om å halvere tobakkskvoten på taxfree. Inntektene fra taxfreesalget er en viktig bidragsyter til å finansiere flyplasser i Norge.

Disse medlemmer har tidligere fått gjennomslag for å fjerne avgiften på alkoholfrie drikkevarer. Nå vil disse medlemmer også fjerne den siste resten av sukkeravgiften for å utligne noe av forskjellen i pris mellom norske og svenske produkter.

Effekt på inflasjon

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets tre hovedgrep for å sikre at folk og bedrifter får bedre økonomi neste år, er at ingen skal betale mer for strøm enn 50 øre per kWh så lenge prisen er unormalt høy, at drivstoffavgiftene fjernes, og at momsen på matvarer blir halvert.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har bedt Finansdepartementet beregne hvilken virkning disse hovedgrepene i dette budsjettforslaget ville hatt på inflasjonen. Departementet har brukt den makroøkonomiske modellen KVARTS til å beregne den isolerte effekten av avgiftskuttene. På samme måte som regjeringens såkalte «strømstøtteordning» bidrar til å dempe inflasjonen, ville Fremskrittspartiets modell for strømstøtte med uendret forbruk bidratt til å dempe veksten i konsumprisindeksen med 1,3 prosentpoeng. Den isolerte effekten av å fjerne veibruksavgiften på drivstoff og CO₂-avgiften på mineralske produkter i et helt år kan trekke ned inflasjonen med om lag 0,8 prosentenheter samme år, gitt at avgiftslettelsene i sin helhet veltes over i prisene. Fjerning av veibruksavgiften og CO₂-avgiften i et halvt år kan bidra til å trekke ned inflasjonen med 0,4 prosentenheter samme år. Disse medlemmer vil videre vise til at den isolerte effekten av å halvere matmomsen i et helt år kan trekke ned inflasjonen med om lag 0,8 prosentenheter samme år, gitt at avgiftslettelsene i sin helhet veltes over i prisene. En halvering av matmomsen i et halvt år kan bidra til å trekke ned inflasjonen med 0,4 prosentenheter samme år. Hvert enkelt av Fremskrittspartiets tre hovedgrep ville altså ifølge brev fra finansministeren til Stortinget bidratt til å dempe inflasjonen.

Folk skal beholde mer av egen inntekt

Disse medlemmer mener at folk må få beholde mer av sin egen inntekt. Disse medlemmer prioriterer derfor å sette ned skatter og avgifter, slik at folk flest kan sikre velferd for seg og sin familie. Disse medlemmer vil gi folk valgfrihet til å prioritere pengebruken etter egne behov. Staten skal ikke prioritere for den enkelte.

Mens regjeringen mener at de som er medlem av fagforeninger, skal få en egen skattelette, vil disse medlemmer kutte i skattene for alle. Disse medlemmer øker i stedet personfradraget, som kommer alle skattebetalere til gode.

Disse medlemmer foreslår også å øke frikortgrensen betydelig fra dagens nivå på 65 000 kroner til 100 000 kroner. Dette vil bety svært mye for mange som jobber deltid ved siden av studiene.

Disse medlemmer mener at flere skal få mulighet til å greie seg på egen inntekt i stedet for å være avhengig av offentlige støtteordninger. Det skal lønne seg å jobbe.

Dropper skattesjokket

Regjeringens forslag til statsbudsjett vil svekke norsk konkurransekraft og øke risikoen for konkurser og tapte arbeidsplasser. Disse medlemmer sier nei til tidenes skatte- og avgiftssjokk og foreslår å reversere flere av forslagene til den rød-grønne regjeringen.

Regjeringen har foreslått å øke arbeidsgiveravgiften for alle som tjener over 750 000 kroner i privat sektor. Beløpet omfatter også avsetninger til pensjon og naturalytelser. Trolig vil avgiften slå inn på inntekter rundt 670 000–700 000 kroner, og dermed slår avgiften inn på lønninger som ligger like over gjennomsnittet for ansatte i privat sektor. En lang rekke arbeidsgivere vil dermed få en ny særnorsk ekstraskatt av regjeringen, som vil gjøre det enda vanskeligere for norske bedrifter å konkurrere med bedrifter i andre land.

Formuesskatt

Regjeringen har også foreslått en kraftig økning i formuesskatten, som vil ramme bedrifter i en allerede hardt presset situasjon. Disse medlemmer mener regjeringen med sine forslag vil gjøre vondt til verre for mange bedrifter, og skatteøkningene kan gå ut over arbeidsplasser.

Disse medlemmer sier derfor nei til en kraftig økning i den særnorske formuesskatten.

Utbytteskatt

I løpet av to budsjettår har regjeringen økt skatt på utbytte fra 33 til 38 pst. For mange norske bedriftseiere er utbytte fra bedriften eneste mulighet for å betale formuesskatt, mens utenlandske eiere slipper formuesskatten. Regjeringen med Senterpartiet i spissen gjør det enda vanskeligere å være norsk bedriftseier. For alle nordmenn med fondssparing er dette også svært dårlige nyheter. Disse må også betale utbytteskatt på avkastningen av oppsparte midler, som kan kanskje var planlagt til sikring av pensjon.

Vil redusere skatten på kraft

Disse medlemmer mener regjeringens forslag til ny grunnrenteskatt for vannkraft og høyprisbidrag (avgift på kraftproduksjon) med tilbakevirkende kraft for 2022 kan være i strid med Grunnlovens tilbakevirkningsforbud. Fremskrittspartiet har derfor fremmet forslag i Stortinget om at Høyesterett skal vurdere spørsmålet.

Disse medlemmer avviser regjeringens forslag om å øke grunnrenteskatten for vannkraft fra 37 til 45 pst. og foreslår å redusere satsen til 40 pst. Dette gjør at satsen blir lik skattesatsen for vindkraft. Disse medlemmer foreslår også å kutte høyprisfradraget for 2022 og første halvår 2023. I løpet av våren skal Stortinget behandle en egen sak om ordningen, og disse medlemmer vil komme tilbake til sine forslag for andre halvår.

Nei til ny skatt på oppdrett

Regjeringen har foreslått en ny særnorsk skatt for oppdrettsnæringen. Skatten kommer til å ramme en av våre viktigste næringer hardt. Skatten vil særlig gå ut over distriktskommuner langs kysten og vil også ha negative ringvirkninger for andre næringer i distriktene.

Havbruksnæringen deltar ikke i et NM, men et VM. De er i sterk konkurranse med aktører i land med lavere kostnader enn Norge på en rekke områder, og da må vi tilby de driftige folkene i havbruksnæringen konkurransedyktige rammevilkår.

Disse medlemmer sier nei til å innføre den nye ekstraskatten til regjeringen, som kommer på toppen av skyhøye kostnader og den største skatteøkningen for næringslivet på over 20 år.

Binder Norge sammen

Disse medlemmer legger til grunn at gode og trafikksikre veier bygger Norge for fremtiden. Disse medlemmer mener det bør igangsettes flere veiprosjekter, og vil øke bevilgningene til vedlikehold. Disse medlemmer vil videre sikre fortsatt utbygging av jernbanen og sier nei til både bompenger og den rød-grønne flypassasjeravgiften.

Norge er et langstrakt land med spredt befolkning. Landet vårt er rikt på muligheter og ressurser. Likevel kan store avstander gi norske bedrifter en konkurranseulempe som kan motvirkes ved investeringer i infrastruktur som vei, jernbane og flyplasser. Derfor mener disse medlemmer at å sørge for effektiv logistikk for både folk flest og næringsliv er blant statens viktigste oppgaver. Det knytter Norge sammen, gir personlig frihet og gir grunnlag for bosetting og næringsvirksomhet over hele landet.

Prioriterer vedlikehold og tryggere veier

Disse medlemmer mener det er viktig å investere i nye og bedre veier som et grunnlag for å komme styrket ut av de tøffe tidene med prisstigning og mye usikkerhet. Samtidig er det viktig å ta vare på den infrastrukturen vi har. Derfor prioriterer disse medlemmer mer penger til vedlikehold av både riks- og fylkesveier, hvor det er stort etterslep for begge kategoriene.

Riks- og fylkesveiene er det viktigste transportnettet i landet, som både innbyggere og næringsliv er avhengige av. Nye veier og redusert vedlikeholdsetterslep gir bedre kapasitet og styrket trafikksikkerhet for alle.

Både transport-, bygge- og anleggsbransjen befinner seg i en tøff situasjon som følge av kostnadsveksten. Regjeringen gjør situasjonen verre når den foreslår å stoppe videreføring av store og viktige veiprosjekter som disse medlemmer nå foreslår midler til å videreføre etter planene. Disse medlemmer prioriterer i tillegg å øke bevilgningene til drift og vedlikehold med 1,4 mrd. kroner mer enn regjeringen.

Vedlikeholdsmilliard

Godt vedlikeholdte veier øker trafikksikkerheten. Derfor foreslår disse medlemmer en egen vedlikeholdsmilliard til riksveiene.

Selv om fylkesveiene i hovedsak blir finansiert gjennom overføringer til fylkeskommunene, vil disse medlemmer øremerke ytterligere 400 mill. kroner til vedlikehold av fylkesveier.

I tillegg øker disse medlemmer satsingen på det såkalte bruprogrammet for utbedring av fylkesveier for tømmertransport med 29 mill. kroner for å ta et krafttak for å få gjennomført planlagt utbedring.

Nye og bedre veier

Disse medlemmer prioriterer flere av de viktigste prosjektene fra Nasjonal transportplan som regjeringen ønsker å utsette. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til riksveiinvesteringer med totalt 1,75 mrd. kroner, fordelt på Statens vegvesen og Nye Veier AS.

For å sikre oppstart i 2023 setter Fremskrittspartiet av totalt 715 mill. kroner ut over regjeringens forslag, fordelt på følgende seks store prosjekter:

Disse medlemmer prioriterer også en rekke mindre prosjekter. Det er viktig med fremdrift i planlegging av blant annet rv. 15 nye Strynefjellstunnelen med arm til Geiranger, samt E39 Veibust–Blindheim–Moa.

Ringeriksbanen

Disse medlemmer foreslår å beholde Ringeriksbanen i fellesprosjektet med ny E16. Nye Veier har allerede identifisert om lag fem mrd. kroner i kostnadsbesparelser på banedelen, og ved å beholde Ringeriksbanen i prosjektet sikrer vi fremdrift samtidig som det blir bygget med god kontroll på kostnadene.

Bedrer ras- og skredsikring på vei

Flere veistrekninger i Norge er sterkt ras- og skredutsatte. Dette gjelder både på riks- og fylkesveinettet. Disse medlemmer prioriterer mer til rassikring og gjenoppretter de øremerkede midlene til rassikring som regjeringen har foreslått å fjerne. Trygghet og fremkommelighet på veinettet er svært viktig for disse medlemmer.

Disse medlemmer vil gjenopprette egne øremerkede poster for skredsikring både på riks- og fylkesveier. Dette gjør vi for å sikre at midlene kommer til nytte på de strekningene som trenger det, og for å oppnå størst mulig fremdrift i arbeidet med trafikksikre veier.

Fjerner bompengene

Disse medlemmer mener offentlige veier er et offentlig ansvar. Derfor er disse medlemmer mot bompengefinansiering og foreslår å fjerne bompengebelastningen for norske bilister ved å innløse all bompengegjeld i eksisterende prosjekter. Midler fra infrastrukturfondet benyttes til nedbetalingen. Både folk flest og næringslivet vil få en bedre hverdag uten bomstasjoner.

Mindre sløsing og mer effektivitet

Disse medlemmer mener det er viktig å ha respekt for skattebetalernes penger og få mest mulig ut av hver krone. Det er et innsparings- og effektiviseringspotensial blant annet hos Jernbanedirektoratet, Statens vegvesen og Vegdirektoratet. Digitalisering, delegering av oppgaver til private samt forenkling av veinormalene vil frigjøre ressurser fra administrasjon som kan brukes på veibygging og fjerning av etterslep på vedlikehold.

Vil bygge jernbane som et reelt alternativ

Dersom toget skal være et reelt alternativ som folk flest kan velge til hverdagsreisen, må hastigheten opp og punktligheten bli bedre. Det er derfor behov for fremdrift på InterCity-utbyggingen slik at vi får høyere hastighet og høyere frekvens på de mest trafikkerte strekningene. Disse medlemmer prioriterer utbygging av Vestfoldbanen og planlegging av InterCity.

Disse medlemmer øker satsingen på jernbane med 200 mill. kroner mer enn regjeringen. Disse medlemmer foreslår å sette av 100 mill. kroner til å sikre fremdrift i byggingen av Vestfoldbanen mellom Sandefjord, Stokke og Torp. Videre prioriteres også 100 mill. kroner for å sikre fremdrift i det ytre InterCity-nettet.

Vil sikre et godt flytilbud i hele landet

Disse medlemmer vil fjerne flypassasjeravgiften for å lette byrden for flyselskapene. For store deler av Norge er flyrutene eneste kollektivtilbud. Et godt utviklet flytilbud, også på kortbanenettet, er avgjørende for bosetting, arbeid og verdiskaping i hele landet. Luftfarten har så vidt kommet seg ut av krisen som fulgte av koronapandemien. Viktige flytilbud står i fare for å bli avviklet. Norge er avhengig av å sikre konkurranse i luften for folk og næringsliv, også i årene som kommer.

En ny og strammere kurs i innvandringspolitikken

Det er krig i Europa, og disse medlemmer mener Norge har et spesielt ansvar for å hjelpe mennesker på flukt i vårt eget nærområde. Den store ankomsten av ukrainske flyktninger legger likevel press på det norske mottakssystemet, og det er viktigere enn noen gang å sørge for at flyktninger og migranter utenfra Europa først og fremst hjelpes i sitt eget nærområde.

Samfunnet er avhengig av en streng innvandringspolitikk og god integrering. Derfor vil disse medlemmer stille tydelige krav til den enkelte om å lære seg norsk og skaffe seg arbeid. Det handler om å verne om de unike, vestlige og norske verdiene som gjør landet godt å bo i for alle. Disse medlemmer vil erstatte dagens asylsystem med en ny modell som hjelper dem som trenger det mest.

Et nytt asylsystem er helt nødvendig

Norge og Europa trenger et nytt, mer rettferdig og humant asylsystem som sikrer beskyttelse og hjelp til et størst mulig antall mennesker. Disse medlemmer vil heller hjelpe tusenvis av mennesker i trygge nærområder enn å hente en liten håndfull til Norge. I dag er det over 100 millioner mennesker på flukt, et antall som har doblet seg bare siden 2014. I tillegg er det kostbart å behandle søknader og returnere økonomiske migranter uten beskyttelsesbehov.

Disse medlemmer vil få på plass et nytt asylsystem som skal bygge på prinsippet at det skal være umulig å få opphold i Norge gjennom å komme til grensen som asylsøker. De som kommer inn i Norge og leverer en asylsøknad, skal overføres til et asylsenter i nærområdene. Flere land, som Danmark og Storbritannia, ser nå nødvendigheten av å inngå avtaler med trygge land i nærområdene for håndtering av asylsøknader. Dette er en ordning disse medlemmer støtter, og Norge bør jobbe for å inngå slike avtaler, gjerne i samarbeid med land som Danmark.

På denne måten kan det unngås at flere mennesker risikerer livet på en farefull reise med menneskesmuglere over havet. FN anslår at minst 25 000 mennesker har mistet livet i forsøk på å krysse Middelhavet siden 2014. Derfor vil disse medlemmer prioritere hjelp i nærområdene og gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge, slik at færre mennesker skal måtte risikere livet for å få hjelp. Disse medlemmer vil stoppe incentivene som får millioner av mennesker til å legge ut på en livsfarlig reise til Norge og Europa hvert år.

Norge er blant landene i Europa som gjennom de siste tiårene har tatt imot flest asylsøkere og kvoteflyktninger. I perioden 2010 til og med 2019 har Norge bosatt ca. 12 000 kvoteflyktninger, personer som har fått asyl, og familiegjenforente av flyktninger.

Beregninger fra SSB viser at Norge er verdens dyreste land for bosetting av flyktninger med en livsløpskostnad per flyktning på ca. 20 mill. kroner, tilsvarende 40 mrd. kroner for 2 000 kvoteflyktninger, som er regjeringens forslag for 2023. Denne politikken er ikke bærekraftig og kan ikke fortsette. Disse medlemmer vil styrke norsk nødhjelp i nærområdene, og på denne måten hjelpe langt flere flyktninger for en langt lavere kostnad enn dagens politikk har, hvor målet er å hjelpe flyktninger i Norge.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets hovedprioritering på innvandringsfeltet i forslag til statsbudsjett for 2023 er å redusere antall kvoteflyktninger med 90 pst. til 200, samtidig som vi ønsker å styrke nødhjelp og Norges bistand for flyktninger i nærområdene.

På denne måten kan man hjelpe langt flere mennesker med beskyttelsesbehov og redusere presset på det norske samfunnet. Disse medlemmer er tydelige på at Norge har et ansvar for vårt eget nærområde, og er krystallklare på at Norge skal hjelpe både Ukraina og ukrainere på flukt.

Bedre helsetjenester for flere

Fremskrittspartiet vil sikre gode, raske og trygge helsetjenester, hvor enkeltmennesket står i sentrum. Et godt behandlingstilbud når helsen svikter, er viktig i alle livets faser.

Disse medlemmer prioriterer et løft i eldreomsorgen, kutt i helsekøene, lavere egenandeler, flere fastleger og styrkning av det psykiske helsetilbudet.

Sykehusmilliard

Norge har et helsevesen i verdenstoppen. Likevel går sykehusene med store underskudd og helsekøene blir lengre. Disse medlemmer mener det er viktig å ha et helsevesen som gir rask behandling, uten helsekøer, slik at folk slipper å leve i lange perioder med smerter og sykemeldinger. Slik får vi folk raskere tilbake på jobb. Disse medlemmer setter derfor av 1,1 mrd. kroner til å styrke sykehusbudsjettene.

Samtidig som over 200 000 nordmenn står i offentlig helsekø, sier private aktører at de kan utføre 300 000 flere behandlinger hvert år. Disse medlemmer mener at all ledig kapasitet må tas i bruk, enten den er offentlig eller privat, og foreslår 300 mill. kroner til å inngå behandlingsavtaler med private tilbydere.

Lavere egenandeler

Egenandeler på helsetjenester fungerer i praksis som en skatt på sykdom. I fjor valgte regjeringen å heve egenandelstaket for frikort. Nå legger den rød-grønne regjeringen opp til å heve egenandelstaket til over 3 000 kroner. Det mener disse medlemmer er grunnleggende usosialt.

For eldre og kronikere som benytter seg mye av helsetjenestene, betyr økningen i egenandelstaket en ekstraregning på 3 000 kroner allerede i januar/februar. Det kommer på toppen av skyhøye matpriser, strømpriser, drivstoffpriser og økende rente. Disse medlemmer vil senke egenandelstaket til 2 540 kroner, slik at man ikke skal bli blakk av å være syk.

Disse medlemmer mener videre det er naturlig at egenandelsfritaket følger myndighetsalder. Disse medlemmer understreker samtidig at tannbehandling er gratis for barn, og at dette prinsippet bør følge gjennom helsetjenesten. Disse medlemmer mener barns helse ikke skal avhenge av økonomi, og at helsetjenestene derfor skal være gratis frem til fylte 18 år.

Flere fastleger

Norge står i en alvorlig fastlegekrise. Ifølge tall fra Legeforeningen står i dag 235 000 innbyggere uten fastlege. Ved årsskiftet kan så mange som 340 000 mangle fastlege. Derfor trenger vi kraftfulle tiltak raskt. Alle nordmenn har en lovfestet rett på en fastlege. Disse medlemmer vil trygge fastlegeordningen ved å styrke basistilskuddet til fastlegene. Regjeringen venter med økningen til 1. mai. Disse medlemmer foreslår å heve basistilskuddet fra 1. januar.

Fastlegene trenger mer tid med pasientene og å bruke mindre tid på byråkratiske oppgaver. Disse medlemmer mener mange av arbeidsoppgavene til fastlegene er dårlig ressursbruk, og har fått gjennomslag for å avlaste fastleger fra oppgaver av ikke-klinisk art.

En av de viktigste oppgavene i årene som kommer, er å rekruttere flere fastleger inn i helsesektoren. For å lykkes trenger vi flere studieplasser, og ikke minst flere LIS1-stillinger (praksisplasser). Tilgangen til LIS1-stillinger har blitt en flaskehals, og regjeringen foreslår å trekke tilbake 31 LIS1-stillinger. Det mener disse medlemmer er galt, og foreslår heller å etablere 100 nye LIS1-stillinger.

Satsing på psykisk helse

Institusjonstilbudet til psykisk syke har blitt bygget kraftig ned de siste tjue årene. Dette betaler de sykeste prisen for. De får ikke den hjelpen og tryggheten de trenger. Mange ender opp som svingdørspasienter, uten å få behandling som gjør dem friske. Dette utgjør en stor fare og utfordring for samfunnet.

Disse medlemmer vil ha en styrkning av antall plasser i psykiatrien. Det handler om å gi et verdig tilbud til de som er syke, men også om å sikre trygghet for samfunnet. En høy andel av dem som er dømt til tvungent psykisk helsevern, går i dag ute i det fri, uten noe behandlingstilbud. Det mener disse medlemmer er galt. Disse medlemmer ønsker derfor å sikre et tilstrekkelig tilbud til psykisk syke som utgjør en trussel for seg selv eller andre.

Stadig flere sliter med psykisk helse. Selvmord og depresjon har blitt store samfunnsproblemer som må tas på alvor. Det psykiske hjelpetilbudet må styrkes gjennom et mangfoldig tilbud både fra det offentlige og private, der staten alltid tar regningen. I tillegg trenger vi et vidt spenn av lavterskeltilbud. Regjeringen legger blant annet opp til å kutte alle midler til Mental Helses hjelpetelefon, som vil sette et viktig lavterskeltilbud innen psykisk helse i fare. Disse medlemmer går inn for å styrke tilbudet innen psykisk helse.

Pasienten skal alltid stå i sentrum – også innen rus og psykiatri. Regjeringen har gått inn for å avvikle fritt behandlingsvalg fra 2023, til tross for at det ikke er etablert et alternativt tilbud. Det gir private og ideelle tilbydere en uforutsigbar fremtid, i tillegg til at en rekke brukere må inn i den offentlige helsekøen. Disse medlemmer vil videreføre fritt behandlingsvalg, slik at alle som benytter seg av tjenester innen rus og psykiatri, kan velge det tilbudet som passer dem selv best.

Kjøpe flere medisiner

Norge er en sinke med å ta i bruk nye medisiner. Syke dør mens de venter i kø på at en medisin som kan redde livene deres, skal bli godkjent. Samtidig som pasienter får behandling i våre naboland, lever norske pasienter med den samme sykdommen et liv med store smerter. Disse medlemmer mener Norge ikke skal være dårligere til å tilby medisiner enn våre naboland. Derfor setter disse medlemmer av midler til raskere metodevurderinger i Legemiddelverket, i tillegg til å øremerke 300 mill. kroner til å kjøpe legemidler til pasienter med sjeldne sykdommer.

Stadig flere vil trenge pleie- og omsorgstjenester i årene som kommer. Disse medlemmer vil legge til rette for at eldre får valgfrihet og en verdig alderdom.

Disse medlemmer mener det er galt når andre partier reduserer tilbudet til eldre. Disse medlemmer ønsker å legge til rette for at de som ønsker det, skal få frihet til å bo hjemme så lenge som mulig. Samtidig skal et godt sykehjemstilbud stå klart når behovet melder seg.

Eldremilliard

Eldreomsorgen trenger et løft. Derfor foreslår disse medlemmer en egen eldremilliard til å løfte kvaliteten. I dag varierer tilbudet stort fra kommune til kommune. Disse medlemmer vil derfor flytte ansvaret for eldreomsorgen fra kommunene til staten, slik at ikke postnummeret ditt skal være avgjørende for om du får en god eldreomsorg eller ikke.

Eldre skal ikke lide av underernæring

En rapport fra Helsedirektoratet viser at hele 44,4 pst. av dem som bor på sykehjem, er underernært, eller i ferd med å bli det. I 2020 døde 1 218 beboere på sykehjem med sult eller underernæring som en av dødsårsakene. Disse medlemmer mener dette er helt uakseptabelt. Derfor foreslår disse medlemmer en ernæringsreform i eldreomsorgen. Kjøkkenet skal tilbake på sykehjemmene. God mat og matlukt løfter matlyst og appetitt. Eldre skal ikke lide av underernæring på norske sykehjem.

Vil bygge flere sykehjemsplasser

Det er behov for flere sykehjemsplasser. Mens regjeringen legger opp til stans i byggingen av sykehjem, foreslår disse medlemmer å styrke tilskuddsordningen for sykehjem og heldøgns omsorgsboliger. Det vil føre til at det bygges flere sykehjemsplasser.

I tillegg setter disse medlemmer av midler til å bekjempe ensomhet blant eldre. Ensomhet har blitt en stadig større utfordring, særlig som følge av pandemien. Derfor er det viktig å få på plass gode tilbud rettet mot ensomhet.

Vil bevare eldreombudet

Eldreombudet skal bevares. Ombudet spiller en viktig rolle som de eldres vaktbikkje. I en tid med stadige tilfeller av regelbrudd i omsorgstjenestene, mer digitalt utenforskap og kutt i eldreomsorgen er eldreombudet viktigere enn noen gang. Disse medlemmer foreslår i sitt alternative statsbudsjett å sette av midler til å la eldreombudet fortsette det viktige arbeidet.

Olje og gass er vår viktigste næring

Petroleumsnæringen er vår viktigste industri og skaper vekst, velferd og arbeidsplasser i hele landet. Følgene av Russlands krig mot Ukraina viser hvor viktig det er at Norge fortsetter å være en forutsigbar eksportør av olje og gass. Europa kan ikke fortsette å være avhengig av Russland.

Disse medlemmer vil videreutvikle Norge som en energinasjon. Slik sikrer vi velferdssamfunnet og fortsatt verdiskaping over hele landet. Dette er også et bidrag til Europas sikkerhet. Disse medlemmer vil derfor satse mer på kartlegging og leting, forskning og utvikling. Videre skal det åpnes flere blokker for leting og utvinning samt bygges infrastruktur slik at Norge kan eksportere enda mer gass.

Disse medlemmer vil også kartlegge forekomster av mineraler på norsk sokkel for å sikre muligheten for etterspurte råvarer og fremtidige inntekter til Norge.

Lavere strømpris

Strømprisene er rekordhøye, og for mange er strømregningen nær tålegrensen. I tillegg kommer økende priser på drivstoff og mat. Dette gjør at folk og bedrifter går et vanskelig år i møte. Energikrisen er politikerskapt. Russlands krigføring og Norges eksport via de to nyeste utenlandskablene er viktige årsaker. Det er ikke riktig at staten og kommunene skal håve inn milliarder på de høye olje-, gass-, og strømprisene, mens folk flest og bedriftene sliter.

Disse medlemmer mener at staten bør senke særavgifter og merverdiavgiften og fjerne el-avgiften slik at folk kan sitte igjen med mer og bedriftene kan gå med overskudd. Disse medlemmer ønsker å sette en makspris på 50 øre per kWt inkl. mva. Den skal gjelde for alle, både husholdninger, fritidseiendom, frivilligheten og næringsliv. Strømstøtten forbrukerne mottar, settes til 100 pst. over 50 øre.

En klimapolitikk som virker

Disse medlemmer vil ha en effektiv, økonomisk bærekraftig klimapolitikk som virker. Det hjelper lite om vi reduserer utslipp i Norge hvis de øker langt mer i andre land. Målet er derfor å få ned utslippene globalt. Disse medlemmer mener de beste tiltakene er å kjøpe klimakvoter, fordi man slik får gjennomført utslippskutt der de er billigst.

Disse medlemmer vil satse på tiltak som skogplanting og gjødsling av skog. Ung skog i god vekst tar opp mye CO₂, slik at klimautslippene blir mindre.

Disse medlemmer er mot en kostbar symbolpolitikk. Disse medlemmer vil derfor stoppe elektrifisering av sokkelen. Det vil spare skattebetalerne for minst 50 mrd. kroner og sørge for rundt 10 tWh mer strøm til norske forbrukere og bedrifter på land. Disse medlemmer mener også at CCS-prosjektet Langskip er en feilprioritering fordi staten tar nesten all risikoen mens skattebetalerne tar regningen. Staten bør trekke seg fra prosjektet.

Norge må rustes bedre for å håndtere klimaendringene. Disse medlemmer vil derfor prioritere flom- og skredsikring. Disse medlemmer vil også forsterke arbeidet mot forsøpling på land og i havet.

Mer fornybar energi

Disse medlemmer vil styrke satsingen på vannkraften, som er vår viktigste fornybarkilde. En oppgradering av eksisterende vannkraftverk vil gi oss 6–8 tWh mer strøm. Disse medlemmer ønsker et skattesystem som stimulerer til lønnsomme oppgraderinger og større vannkraftproduksjon. Rimelig fornybar kraft skal fortsatt være et konkurransefortrinn for norsk industri. Disse medlemmer støtter utbygging av vindkraft bare hvis det er lønnsomt og har lokal tilslutning.

Kommunen er til for innbyggerne

Disse medlemmer ønsker JA-kommuner som er til for innbyggerne, ikke omvendt. Kommunene skal være pådriver og ressurs for innbyggerne, ikke en bremsekloss. Disse medlemmer vil fjerne forbud, påbud, reguleringer og byråkrati.

Det er mer effektivt å løse oppgaver nær folk gjennom lokaldemokratiet, fremfor at alt skal detaljstyres fra regjering, storting, fylkeskommunen eller statlige byråkrater.

Mer frihet

Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag. Statlig detaljstyring og byråkrati må kuttes. Makt og myndighet må gis til de folkevalgte nærmest mulig innbyggerne.

Disse medlemmer vil fjerne Statsforvalterens og Statens vegvesens innsigelsesrett i arealsaker. Dette er eksempler på at staten i altfor stor grad detaljstyrer kommunene.

Mindre skatt

Disse medlemmer mener enkeltmennesker skal styre over eget liv, og at man skal begrense det offentliges makt og mulighet til å skattlegge. Disse medlemmer ønsker å avskaffe boplikten og fjerne kommunens mulighet til å kreve inn eiendomsskatt på hus og fritidsboliger.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har bidratt til gode økonomiske rammer for Kommune-Norge og vil fortsatt prioritere dette. Kommunene bør primært få sine inntekter gjennom skatt fra innbyggerne og en andel av verdiskapningen, fremfor overføring fra staten. Eksempler på dette er havbruksinntekter som kommunene får sin andel av.

Eiendomsskatt

Eiendomsskatten er en belastning for folk flest. Disse medlemmer mener kommunene skal fjerne eiendomsskatten.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har fått Stortinget med på å vedta at den maksimale satsen for bolig- og fritidseiendom ble redusert fra fem til fire promille fra 2021. Som et minimum forventer disse medlemmer at husstander og næringsliv får nyte godt av disse skattekuttene.

Legg ned Statsforvalteren

Statsforvalterne har også flere oppgaver som kommunene selv kan løse. Disse medlemmer foreslår derfor å fjerne Statsforvalteren, som tidligere het Fylkesmannen, og gi mer makt til lokaldemokratiet. Disse medlemmer vil overføre midler til kommunesektoren for å løse de oppgavene statsforvalterne har i dag.

Fylkeskommunen

Disse medlemmer mener Norge kan klare seg med to administrative nivåer, stat og kommune. Fylkeskommunen er et fordyrende mellomledd uten særlig legitimitet fra innbyggerne. Oppgavene fylkeskommunen i dag løser, kan flyttes til kommunene, private eller staten der det er mest hensiktsmessig.

Distriktspolitikk

Distriktspolitikk handler ofte om å kappes om overføringer fra stat til distrikt. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets distriktspolitikk handler om at distriktene må få lov til å utnytte sine fortrinn til næringsutvikling og på den måten bli attraktive. I tillegg må staten legge forholdene til rette med infrastruktur.

Disse medlemmer foreslår å øke veibudsjettet med flere milliarder kroner, noe som vil være viktige bidrag til distriktspolitikken.

Disse medlemmers forslag om å redusere avgifter vil også være bedre for distriktene, mens regjeringen foreslår store skatteøkninger for næringsliv og kystkommuner, noe som er svært distriktsfiendtlig.

Mange små butikker ute i distriktene sliter i dag og risikerer å måtte stenge ned på grunn av at inntjeningen ikke står i stil med utgifter grunnet ekstreme strømpriser. Disse medlemmer foreslår at ingen skal betale mer enn 50 øre per kWh for strømmen. Med en slik ordning vil småbutikkene kunne holde åpent og beboerne få et tilbud i nærheten av der de bor.

Regjeringskvartal

Utvikling av nytt regjeringskvartal har vært en lang og vanskelig prosess der sikkerhet har vært viktig. Disse medlemmer er opptatt av en ryddig prosess og nøktern pengebruk i slike store prosjekter.

Disse medlemmer mener kostnaden for det nye regjeringskvartalet er for høy. Disse medlemmer mener det må gås en ekstra runde for å få til bedre løsninger og redusere bruken av skattebetalernes penger på prosjektet.

Private aktører er viktig for tjenestene

Disse medlemmer ønsker et mangfold av aktører som leverer offentlig finansierte tjenester til innbyggerne. Dette er gode tilbud som gir valgfrihet, blant annet i eldreomsorgen, helsevesenet og barnehager.

Kvalitet, valgfrihet og verdiskapning

En god utdanningssektor er avgjørende for å utvikle morgendagens talenter og arbeidskraft. Det er disse som skal sikre morgendagens velferdssamfunn og verdiskaping.

Det er det offentliges ansvar å legge til rette for kvalitet og mangfold i utdanningen – fra barnehage til universitet. Når folk kan velge selv hva som er best for dem, fører dette til bedre kvalitet på tilbudet. Det er derfor ødeleggende når regjeringen angriper private aktører. Det går ut over folks valgfrihet og det går ut over kvaliteten. For disse medlemmer er det ikke viktig hvem som leverer tjenesten – om det er privat eller offentlig. Det viktige er tjenestens kvalitet og friheten til å velge selv.

Sikrer de private barnehagene

Regjeringen kutter i pensjonstilskuddet for å få færre private barnehager. Disse medlemmer mener de private barnehagene er viktige. Det store mangfoldet – små og store, kommersielle og ideelle – gir foreldre stor valgfrihet. Disse barnehagene står for omtrent halvparten av barnehagetilbudet nasjonalt, og har i snitt høyere tilfredshet og lavere sykefravær enn offentlige. De krever også mindre tilskudd fra kommunene enn kommunale barnehager, og slik spares skattebetalerne for flere milliarder kroner hvert år.

Disse medlemmer vil at private barnehager skal likebehandles med offentlige, og foreslår å bevilge 685 mill. kroner til å reversere kuttene i pensjonskostnadene for private barnehager.

Verdens beste skole

Norske barn har krav på å få verdens beste undervisning, tilpasset den enkelte elevs nivå. For å få til dette vil disse medlemmer ta i bruk verktøy slik som nasjonale prøver for å måle fremgang og kvalitet. Skolen må være fleksibel og åpen, og ha stort rom for tilpassede, lokale løsninger. Gode tiltak som gir mangfold og kvalitet, skal styrkes.

Pandemien var svært forstyrrende for utdanningsløpet til norske elever. Den ble etterfulgt av en langvarig lærerstreik. Det er viktig å følge opp de elevene som opplever særskilte utfordringer som følge av dette, og fokusere på å tette de kunnskapshullene som har oppstått i den generelle opplæringen. Disse medlemmer mener derfor at de store summene som det offentlige har spart på lærerlønninger under streiken, må beholdes i skoleverket og investeres i økt aktivitet og kvalitet i skolen.

Utdanning til arbeid

Elever og studenter må gis mulighet til å velge utdanninger som gir dem arbeid som bidrar til verdiskapingen i samfunnet. Disse medlemmer mener det er behov for mer markeds- og verdiskapingsrettet utdanning. Mange bedrifter sliter med å få tak i folk med yrkesfaglig kompetanse, og fylkene prioriterer ikke disse utdanningstilbudene. Disse medlemmer vil styrke yrkesfaglinjene, og foreslår derfor midler til 1 500 flere fagskoleplasser.

Disse medlemmer mener at finansieringssystemet for universiteter og høyskoler må endres slik at arbeidsmarkedets behov og jobb etter studiet vektlegges mer. Universiteter, høyskoler, fagskoler, regioner, kommuner og næringslivet må samarbeide om å tilby studenter skoleplasser som fører til verdiskapende og relevant arbeid.

Bedre økonomi for studentene

Den kraftige prisøkningen har gjort en allerede stram studentøkonomi enda verre. Disse medlemmer foreslår å øke studiestøtten til 1,5 G over fire år og knytte støtten til grunnbeløpet i folketrygden slik at den oppjusteres hvert år.

Regjeringen har foreslått å redusere stipendandelen for norske studenter som studerer og betaler skolepenger i utlandet. Dette vil øke kostnaden for å studere i utlandet betraktelig.

Disse medlemmer mener at dette skaper et sosialt skille. Det er de studentene med best økonomi eller rikeste foreldre som får studere i utlandet. Disse medlemmer mener at staten må legge til rette for like muligheter for alle nordmenn, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Disse medlemmer går derfor mot regjeringens foreslåtte kutt i stipendandelen.

Sikkerhet for folk, eiendom og verdier

Disse medlemmer mener at samfunnets viktigste oppgave er å ivareta innbyggernes trygghet og sikkerhet. Disse medlemmer vil styrke både politiet og rettsvesenet.

Utviklingen i trusselbildet har blitt mer alvorlig, både i våre nærområder og her hjemme. Disse medlemmer viser til at det er stadig flere skyteepisoder, grov vold og kriminalitet på åpen gate. Trygghet i hverdagen for den enkelte er viktig for den enkeltes livskvalitet. For å oppnå dette må hele justissektoren sees under ett, fra kriminell handling til dom og soning. Disse medlemmer foreslår en rekke tiltak for å styrke både politi, rettsvesen, kriminalomsorg og beredskap.

Et styrket politi

En forutsetning for å skape en trygg hverdag er at politiet har kapasitet både til å følge opp hverdagskriminalitet og til å håndtere store og alvorlige hendelser. Politiet må ha kapasitet både til å trygge gatene og hindre at innbyggerne utsettes for kriminalitet. Samtidig må det sørges for videreutvikling og vedlikehold av beredskapen for å håndtere større hendelser, terror og organisert kriminalitet.

Politiet må tilføres tilstrekkelig med midler for å sikre kortere responstid, nok politi i gatene og økt tilstedeværelse i distriktene. Disse medlemmer foreslår en styrking av politiet i sitt alternative budsjett. Dette er helt nødvendig for å sette politiet i stand til å utøve sitt viktige samfunnsoppdrag på en forsvarlig måte. Disse medlemmer foreslår derfor 80 mill. kroner spesifikt for å sikre døgnbemanning hele året ved Politiets beredskapssenter.

Kamp mot gjengkriminalitet

De siste årene har vi opplevd en betydelig økning i ungdoms- og gjengkriminalitet, både i hovedstaden og andre steder i landet. Barn ned i 13-årsalderen begår alvorlige kriminelle handlinger. Disse medlemmer mener det kreves umiddelbar ressurstilførsel for å stanse denne utviklingen.

Samtidig må politiet gis bedre verktøy for å stanse utviklingen, slik disse medlemmer har fremmet forslag om i Stortinget. Dette er avgjørende viktig for å bryte kriminelle løpebaner i ung alder, og for å sikre at flere barn og unge får de beste forutsetninger for gode liv.

Uavhengige og effektive domstoler

Disse medlemmer vil beholde gjeldende budsjettmodell for domstolene, som ivaretar domstolenes budsjettautonomi og sikrer den tredje statsmakts uavhengighet. Det er også viktig med et økonomisk rammeverk som sikrer at effektiviteten i norske domstoler kan opprettholdes.

Styrking av kriminalomsorgen

Det er økende bekymring over bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen. Ansatte føler at deres sikkerhet er svekket som følge av for lav bemanning, og det har vært flere alvorlige episoder hvor ansatte i norske fengsler har blitt angrepet. Dette fører igjen til økning i antall sykmeldinger og at dyktige folk slutter i kriminalomsorgen. Denne situasjonen må tas på alvor før det er for sent. Disse medlemmer foreslår derfor at kriminalomsorgen tilføres ytterligere midler til styrking av drift, særlig styrking av grunnbemanningen i norske fengsler.

Helhetlig beredskap

Situasjonen vi nå opplever med krig i våre nærområder, viser hvor viktig det er å bygge en helhetlig nasjonal beredskap. Samtidig spiller Sivilforsvaret en nøkkelrolle i små og store kriser. Sivilforsvaret har et stort behov for tilføring av ytterligere ressurser, både for å styrke bemanningen og for å erstatte foreldet utstyr og materiell. Disse medlemmer er opptatt av å anerkjenne den viktige rollen Sivilforsvaret spiller for å trygge vår nasjonale beredskap, og foreslår derfor å styrke Sivilforsvaret i 2023.

Nei til næringsfiendtlige skatter og avgifter

Ryggraden i den norske økonomien er alle de private bedriftene som skaper verdier og arbeidsplasser over hele landet. For at flere bedrifter skal etableres og vokse, må rammevilkårene være stabile og gode. Det siste året har vi sett at dette ikke lenger kan tas for gitt.

Billig og ren kraft har historisk vært et konkurransefortrinn for norske bedrifter. Dette er i ferd med å skusles bort av politikere som prioriterer å eksportere strømmen til Europa og igangsette dyre elektrifiseringsprosjekter. Dette gir dyrere strøm og mindre kraftoverskudd. Det gir lavere lønnsomhet i bedrifter som trenger mye strøm. Bedrifter får ikke kompensasjon for de høye strømprisene. Disse medlemmer mener at alle bedrifter bør få en makspris på strøm på 50 øre per kWt.

Næringslivet er avhengig av at skatte- og avgiftsnivået holdes på et nivå som gir overskudd og insentiver til å satse videre. Den rød-grønne regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet øker skattene og avgiftene til rekordhøyder. Innføring av grunnrenteskatt på havbruk og økning i formuesskatt og utbytteskatt er en brems for privat verdiskapning. Dette er disse medlemmer sterkt imot, fordi det går ut over bedriftenes lønnsomhet og folks arbeidsplasser.

Disse medlemmer vil i 2023 sette fokus på bedrifters rammevilkår, og be regjeringen om å legge frem en industrimelding og en melding for små og mellomstore bedrifter.

Nei til grunnrenteskatt på havbruk

Havbruksnæringen har store muligheter for vekst og verdiskaping gjennom økt produksjon, oppdrett av nye arter og mer videreforedling. Regjeringens forslag om å innføre grunnrenteskatt har sendt sjokkbølger gjennom næringen og har effektivt stoppet eller frosset nye investeringer. Hundrevis av planlagte arbeidsplasser har blitt lagt i skuffen.

Mange teller på knappene om de skal si opp folk, og mange ansatte har allerede fått permitteringsvarsel. Det er alvorlig at regjeringen ikke skjønner konsekvensene av egen politikk. Disse medlemmer vil jobbe hardt for å stoppe grunnrenteskatten.

Utvikling av mineralnæringen

Russlands krig mot Ukraina og et generelt økt konfliktnivå i verden viser at det kan være svært risikabelt å være for avhengig av nødvendige ressurser i andre land. Land som Russland og Kina sitter på mange mineraler og metaller som er viktige i produksjon av for eksempel gjødsel og høyteknologi. I hele Vesten legges det planer for å sikre forsyning av essensielle råvarer. Dette er en unik mulighet for mineralrike Norge til å utvikle denne næringen, som har et stort potensial for å skape verdier og arbeidsplasser i distriktene. Å utvikle mineralnæringen er derfor en prioritet for Fremskrittspartiet. Disse medlemmer mener økt kartlegging av mineraler, forenklet byråkrati og kortere saksbehandlingstid må prioriteres. Mineralnæringen er en kapitalkrevende industri, og disse medlemmer foreslår derfor å opprette et statlig kapitalfond som skal investere i norske utvinningsprosjekt.

Vil kjempe for nettolønnsordningen

Maritim næring skaper store verdier, og norske sjøfolk har en nøkkelrolle i å opprettholde og styrke den unike norske maritime klyngen. Nettolønnsordningen er det viktigste virkemiddelet for å få norske, kompetente sjøfolk. Regjeringen innførte betydelige kutt i ordningen ved å innføre tak på alle fartøysegmenter. Dette svekker konkurransekraften til norske sjøfolk og norske rederier og skaper utrygghet for de omtrent 12 000 norske sjøfolkene som dekkes av ordningen. Disse medlemmer vil reversere regjeringens kutt og tilbakeføre ordningen til slik den var da Fremskrittspartiet gikk ut av regjering. Da var ordningen uten tak.

Landbruket må bli mer konkurransedyktig

Landbruket er i dag helt avhengig av store subsidier fra staten. Disse medlemmer har tro på at norsk landbruk vil være i stand til å produsere så mye og god mat at det reduserer behovet for overføringer fra staten. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for at gårdsbruk kan drive større og mer effektivt, og tilpasset inntektsmuligheter fra markedet. For å markere Fremskrittspartiets prinsipielle syn på landbruket reduserer disse medlemmer subsidiene fra staten til landbruket i 2023 i sitt alternative budsjett.

Krigen i Ukraina viser at matproduksjon kan være sårbar i krig og konflikt. I Norge har vi god matsikkerhet, men vi må hvert år importere matkorn avhengig av hvor gode avlingene er. Regjeringen foreslår å sette av midler til beredskapslager for matkorn, men sier ikke noe om lagerets innretning. Disse medlemmer er skeptiske til store, sentraliserte kornlagre. Isteden ønsker disse medlemmer å se på hvordan vi kan øke lagringskapasiteten rundt på gårdene. Dette vil også bidra til å løse logistikkutfordringer i kornhøsten, samtidig som lagringskapasiteten og forsyningssikkerheten øker.

Norske interesser først

I en verden med økt ustabilitet og raske endringer er ivaretakelsen av norske interesser en hovedprioritet i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Norges sikkerhet er først og fremst ivaretatt gjennom vårt NATO-medlemskap. Disse medlemmer mener at oppgaver som styrker Norges grenser, interesser og verdier må prioriteres i utenrikstjenesten.

Stopp sløseriet av bistandspenger

Det er mange viktige formål innenfor Norges grenser, og folks utgifter øker. Regjeringen velger fortsatt å gi rekordmye i bistand. Disse medlemmer har alltid vært mot stortingsflertallets ambisjon om at én pst. av BNI skal gå til bistand hvert eneste år. Bistandsnivået må reduseres betydelig, og midlene må kontrolleres bedre og gå til færre formål og land. Slik blir det lettere å se effekten av pengene. Ofte er den tydeligste effekten at bistandsbransjen vokser. Disse medlemmer mener at bistanden må gå til tiltak som gjør at land kan komme seg ut av fattigdom.

Mer hjelp til flyktninger i nærområdene

Flukt og massemigrasjon er blant de største utfordringene globalt. I dag ser vi at også Europa er i en ny flyktningsituasjon som følge av krigen i Ukraina. Disse medlemmer er positive til at ukrainske flyktninger kommer til Norge og på annen måte mottar norsk hjelp. Situasjonen i Ukraina kombinert med andre flyktninger legger et stort press på mottakerland og lokalsamfunn. Hvis flest mulig skal hjelpes, er det både tryggere og mer kostnadseffektivt å hjelpe i nærområdene, der det er mulig. Da slipper flyktninger å utsettes for unødvendige farer på lange reiser som menneskesmuglere profitterer på. Behovet for finansiering er stort, og mottakerlandene i nærområdene sitter ofte igjen med både ansvaret og regningen. Derfor mener disse medlemmer at hjelp til flyktninger der de er, skal være høyt prioritert over bistandsbudsjettet.

Krav til mottakere av bistand

Mottakere av norske skattepenger må vite at bistanden er midlertidig, og bistandsprosjekter må komme med en sluttdato. Disse medlemmer mener at mottakerne også må forplikte seg til å jobbe for økonomisk vekst og utvikling, med formål om bistandsuavhengighet. Dette inkluderer også å få kontroll på en eksplosiv befolkningsvekst, som er en av de fremste utfordringene for økonomisk utvikling i fattige land. Videre skal land som har økonomisk mulighet til å finansiere egne prosjekter, slik som Kina, ikke få norske skattepenger. Land og aktører slik som den palestinske selvstyremyndigheten, som prioriterer å gi betydelige summer til dømte terrorister over sitt budsjett og som indoktrinerer barn i hat og vold, skal ikke få støtte fra norske skattebetalere.

Nasjonal sikkerhet er hovedprioritet

En av statens viktigste oppgaver er å sikre innbyggere mot trusler utenfra. Uten trygghet mot påvirkning og trusler fra aktører som vil skade Norge, vil folk flest føle at hverdagen blir usikker og demokratiet vil smuldre opp.

Russlands angrep på Ukraina har vist oss at fred og frihet ikke kan tas for gitt. Norges NATO-medlemskap er viktigere enn noen gang.

Nasjonal suverenitet og sikkerhet må sikres gjennom et sterkt nasjonalt forsvar bygget på allmenn verneplikt og bred alliansebygging i NATO. Sverige og Finland vil forsterke det nordiske forsvarssamarbeidet. Forsvarspolitikken skal planlegge for morgendagens utfordringer og løse dagens oppgaver på en forsvarlig måte, til beste for Norges sikkerhet. Det betyr at Forsvaret raskt må kunne tilpasses nye trusselbilder og ny teknologi. Ikke minst gjelder dette innenfor cyberdomenet. Det krever evne til omstilling og rekruttering av riktig personell. Forsvarets kampkraft skal virke avskrekkende og samtidig ha evne til selvforsvar.

Disse medlemmer mener at Norge skal være en konstruktiv bidragsyter i NATO. NATO er den viktigste arenaen for deltakelse og samarbeid når det gjelder sikkerhet. Disse medlemmer ønsker å begrense norsk deltakelse i internasjonale operasjoner og mener slik deltakelse bør være forankret i NATO.

Disse medlemmer ser NATO som en god arena for materiellsamarbeidsprosjekter. Med stadig endrede politiske forhold og ulike perspektiver på utfordringene NATO står overfor, er det viktig å sikre et sterkt bånd til våre fremste allierte, USA og Storbritannia. Derfor ønsker disse medlemmer å åpne opp for etablering av allierte baser på norsk jord, også i fredstid.

Disse medlemmer ønsker at flere gjennomfører førstegangstjeneste. Det vil være bra for den enkelte og for landet. Dette vil også bedre tilgjengeligheten på vernepliktige for tjeneste i Heimevernet. Avtjening av verneplikten bør få økt status også i det sivile samfunnet. Disse medlemmer ønsker å øke dimisjonsgodtgjørelsen og tjenestetillegget. Det vil sikre at færre lider et stort økonomisk tap ved å gjennomføre førstegangstjeneste.

Forsvaret står overfor store materiellanskaffelser, noe som vil medføre bindinger av investeringsmidler i årene som kommer. Alle anskaffelser vil kreve årlige driftsmidler og ofte også spesialutdanning. Disse medlemmer frykter at investeringsveksten vil gå på bekostning av driftsmidler. Dette vil medføre at materiell ikke vil bli benyttet som forutsatt, noe som vil bidra til at utdanning og tjenesteutførelse svekkes. Investeringer, drift og utdanning må derfor sees i sammenheng.

Disse medlemmer er, og har alltid vært, opptatt av å ivareta Forsvarets personell både i utenlandstjeneste og tjeneste i Norge. Soldater som gjennomfører utenlandsoppdrag, må også følges tett opp i etterkant av gjennomførte oppdrag. Mange reaksjoner kommer lang tid etter at oppdraget er over, og da er det viktig og riktig at veteranene har ressurssteder de kan henvende seg til. Alle former for senskader skal tas på alvor, og oppfølging skal skje både fra Forsvaret og det sivile helsevesenet.

Veteranorganisasjonene er viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet, de besitter erfaringer og kompetanse som kan bidra til bedre tilrettelegging og oppfølging av våre veteraner. Disse medlemmer støtter veteranorganisasjonenes ønske om mer sivil forskning på veteranenes helse og psykiske reaksjoner.

Trygghet for folk flest gjennom bedre beredskap og tettere samarbeid mellom Forsvaret og de sivile aktørene er viktig for disse medlemmer. Beredskapsarbeidet er svært viktig, og Forsvarets rolle må avklares og defineres slik at organisasjonen kan bistå det sivile samfunn mest mulig hensiktsmessig. Samarbeidet mellom politi og forsvar bør utvikles videre både innenfor beredskap, informasjonsbehandling og operative oppgaver.

Arbeid skal lønne seg

Så mange som mulig må delta i arbeidslivet for at det norske velferdssamfunnet skal bestå. Derfor vil disse medlemmer arbeide for at arbeidslivet skal være trygt, fleksibelt og familievennlig, med plass til alle.

Stadig flere står utenfor arbeidslivet, og antall eldre øker kraftig i årene fremover. Vår velferdsmodell er avhengig av at alle bidrar etter evne. Virkemidlene må derfor innrettes på en måte som gjør at arbeid alltid lønner seg. Enkeltmennesket må få brukt sin arbeidsevne.

Til kamp for pensjonistene

Alderspensjon skal bidra til å gi alle eldre en verdig alderdom og skal være basert på opptjente rettigheter. Pensjonsreformen gjorde at landets pensjonister gjennom flere år tapte kjøpekraft. Disse medlemmer viser til at i 2021 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for at underreguleringen på 0,75 pst. ble fjernet, og dette gir pensjonistene nå en inntektsvekst lik snittet av lønns- og prisvekst.

Disse medlemmer vil fortsette kampen for pensjonistene. Gifte og samboende pensjonister får sin pensjon avkortet med ti pst. hvert eneste år. Disse medlemmer mener det er urettferdig at pensjonister på bakgrunn av sivilstatus får lavere pensjon enn det de har opparbeidet gjennom et langt yrkesliv. Derfor foreslår disse medlemmer å fjerne avkortningen for gifte og samboende over to år, første skritt tas i 2023 med virkning fra 1. juli 2023.

Disse medlemmer vil også at de som har de laveste pensjonene, skal få hevet sin pensjon. Disse medlemmer foreslår derfor å øke pensjonen med 7 500 kroner for alle minstepensjonister med virkning fra 1. juli 2023.

400 nye plasser for varig tilrettelagt arbeid (VTA)

Regjeringens budsjettforslag legger opp til et kutt i antall plasser for varig tilrettelagt arbeid (VTA). Tall fra Arbeidsgiverforeningen for vekst- og attføringsbedrifter (ASVL) viser at mellom 8 og 10 av personer med utviklingshemming i alderen 18–25 år står helt uten jobb. Mange av disse ønsker å jobbe. Noen av dem kan med litt tilrettelegging tre inn i det ordinære arbeidslivet, mens andre trenger tettere og tryggere rammer i skjermet virksomhet. Disse medlemmer vil at alle som ønsker å arbeide, får arbeide, og foreslår derfor å bevilge penger til 400 nye plasser i 2023.

Avvikler overgangsstønaden

Overgangsstønad gis i dag til funksjonsfriske mennesker hvor eneste særskilte utfordring er at de er alene om hovedomsorgen for små barn. Mange mottakere tar utdanning for å styrke sine muligheter til å komme i arbeid og bli selvforsørget. Disse medlemmer mener det ikke er behov for en særskilt stønad for enslige forsørgere. Disse bør henvises til ordinære studieordninger som Lånekassen og eventuelt gis veiledning og ordinær oppfølging hos Nav. For flere vil dagens ordning med subsidiert barnehageplass, overgangsstønad og ulike tilleggsstønader som skolepenger og annet gjøre det lite lønnsomt å aktivt søke seg mot arbeid og selvforsørgelse før stønadsperioden er over. Disse medlemmer foreslår derfor å avvikle stønaden for de som er i ordningen fra 1. juli 2023, og stanse adgangen til nye søkere fra 1. januar 2024.

Harmoniserer stønader

I dag er det ulikt ytelsesnivå for dagpenger under arbeidsledighet og for de som midlertidig skal gjennom et avklaringsløp mot tilbakeføring til arbeid eller varig uføretrygd. Det er uheldig at det gjøres forskjell på ytelsesnivået mellom slike stønader. Det kan i ytterste konsekvens være et insentiv til å søke seg mot en helserelatert ytelse. I dag gis det 62,4 pst. av inntekt opp til 6 G (statens grunnbeløp) på ordinære dagpenger, mot 66 pst. av inntekt opp til 6 G på arbeidsavklaringspenger. For de som avklares mot varig uføretrygd, vil ytelsesnivået gi 66 pst. av inntekt opp til 6 G. Disse medlemmer foreslår derfor å harmonisere ytelsene for arbeidsavklaringspenger og dagpenger til 62,4 pst. av inntekten opp til 6 G.

Større valgfrihet i hverdagen

Familien er det viktigste fellesskapet i samfunnet. Familiene skal få større frihet til å velge det rette for seg selv. Det er en verdifull investering å tilbringe tid med sine barn. Disse medlemmer mener politikerne ikke skal legge føringer på hvordan familiene organiserer sin omsorg for barna, og vil gi folk mer frihet.

Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger, som sikrer barn en trygg og god start på livet. Disse medlemmer vil sikre at denne gode ordningen bevares, og at den gir rom for fleksibilitet slik at den kan tilpasses hver enkelt families situasjon.

Det er nå økte levekostnader som følge av høyere mat-, drivstoff- og strømpriser samt høyere boliglånsrente. Denne triple smellen er spesielt vanskelig for flere hundre tusen husholdninger som allerede sliter. Disse medlemmer vil gi familiene en mulighet til å klare seg selv, ved lavere skatter, en sterkere frivillig sektor og satsing på fattigdomstiltak.

Styrker tilbudet til sårbare barn

Barna er det viktigste vi har. Alle barn har rett til en trygg oppvekst. En dårlig oppvekst kan prege et menneske for resten av livet, og det er skremmende å se omfanget av vold og overgrep mot barn. Disse medlemmer vil styrke arbeidet for å forhindre misbruk og vold mot barn.

Disse medlemmer mener at det er viktig å opprettholde et mangfoldig barnevernstilbud av høy kvalitet. Det er avgjørende at det offentlige sikrer oppvekstvilkår som er best mulig tilpasset det enkelte barn, særlig når hjelp og oppfølging i familien ikke lenger er tilstrekkelig.

Dagens regjering setter ideologi foran barnets beste med sitt uttalte mål om å prioritere offentlige og ideelle tiltak foran bruken av private barnevernsinstitusjoner. Disse medlemmer vil derfor øke muligheten til å velge private barnevernstjenester, fordi de private bidrar til kvalitet og mangfold. Det gir hvert enkelt barn best mulig tilpasset tiltak.

Disse medlemmer mener barnevernets makt må avgrenses, slik at individets rettigheter og handlefrihet bevares. Barnevernet må kun gripe inn der det ikke er noen annen utvei. Flere saker de siste årene har bidratt til å svekke tilliten til barnevernet. Disse medlemmer foreslår mer penger for å heve kompetansen i barnevernet.

Mens regjeringen sier de skal satse mot diskriminering, er de blinde for at mange lever under negativ sosial kontroll. For disse medlemmer er bekjempelsen av dette den viktigste likestillingskampen i vår tid. Det dreier seg om å sikre alle – uavhengig av bakgrunn – personlig frihet.

Redusert kontantstøtte og engangsstønad

Engangsstønaden til mødre uten inntekt har mer enn doblet seg fra 2014. Dette er uheldig for integrering og sysselsetting. Disse medlemmer foreslår å redusere engangsstønaden slik at vi i første omgang kommer tilbake til 2018-nivå.

I dag kan personer som mottar ytelser fra folketrygden, som sykepenger, arbeidsavklaringspenger, overgangsstønad og uføretrygd, få utbetalt engangsstønad i tillegg. Det betyr at disse får doble ytelser, noe som kan svekke motivasjonen til å søke seg tilbake til arbeidslivet. Disse medlemmer foreslår å fjerne denne muligheten fra 1. juli 2023. Disse medlemmer foreslår samtidig å fjerne adgangen til kontantstøtte ut over den måneden man får barnehageplass.

Kutter til kirke og trossamfunn

Disse medlemmer mener at staten ikke bør prioritere å finansiere driften av Den norske kirke og andre trossamfunn gjennom skatter og avgifter fra folk flest. Det bør være opp til medlemmene selv å velge om de vil gi penger til dette. Derfor foreslår disse medlemmer å kutte bevilgningene til kirke og trossamfunn, slik at båndene til staten kuttes og trossamfunnenes egenart kan styrkes.

Kultur som næring, ikke sløseri

Disse medlemmer mener vi bør se på kultursektoren som en næring som omsetter for milliarder av kroner. Den skaper arbeidsplasser, vekst og aktivitet over hele landet. Kultursektoren omfatter tusenvis av bedrifter og selvstendig næringsdrivende. Den skaper også store ringvirkninger for blant annet reiselivet. Derfor bør sektoren bli mer publikumsrettet, og mindre avhengig av offentlig støtte. Kultursektoren forbindes gjerne med offentlig pengebruk og sløseri. Disse medlemmer er motstander av at skatter og avgifter brukes for å finansiere kultur for eliten.

Kulturen må bli mer publikumsrettet og være fri og uavhengig av politisk styring. Det er ikke offentlig finansiering som skal være målet med kulturaktiviteter, men at kulturlivet i størst mulig grad kan leve av å engasjere publikummet sitt. Det er folk flest, og ikke politikerne, som skal velge hva de skal se på og lytte til.

Derfor vil disse medlemmer gjennomføre store kutt i overføring til kultur som hovedsakelig er finansiert av det offentlige, slik som støtte gjennom kulturfondet og store, tungdrevne institusjoner som Operaen.

Det er viktig at mediene og offentligheten respekterer og dyrker ytringsfriheten. Den er en grunnleggende verdi og helt fundamental for vårt demokrati.

Et løft for frivilligheten

Frivillighet er en viktig drivkraft i vårt samfunn. Kulturaktiviteter spesielt rettet mot barn, unge, frivillige lag og organisasjoner, som for eksempel idrett og musikk, er viktige bærebjelker i norsk kulturliv.

Gode rammevilkår for frivillige lag og organisasjoner over hele landet er en viktig politisk målsetting for å støtte opp om dugnadsånden og engasjementet i det norske folk. Disse medlemmer ønsker derfor at momskompensasjonen skal bli regelstyrt.

Disse medlemmer mener det er et nasjonalt viktig ansvar å ta vare på vår historie og kulturarv og sikre den for kommende generasjoner.

Kutter i NRK

En fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. Pressen må være fri fra økonomiske bidrag fra staten, derfor kutter disse medlemmer i pressestøtten til aviser. Disse medlemmer mener at NRK, og de såkalt meningsbærende avisene, ikke bør finansieres av skattebetalerne. De bør forholde seg til den samme konkurransesituasjonen som andre mediehus. Disse medlemmer kutter derfor tre mrd. kroner i skattefinansieringen av NRK.

Mindre byråkrati

Disse medlemmer har i alternativt budsjett for 2023 prioritert det viktigste først. Disse medlemmer foreslår flere kutt i offentlig sektor, slik at det i en situasjon med ekstreme prisøkninger blir mulig å kutte i skatter og avgifter for å hjelpe folk og bedrifter gjennom «krisen».

Skatte- og avgiftslettelser vil bidra til vekst i privat sektor, både for bedrifter og husholdninger. Det er privat sektor som er viktigst for å holde samfunnet i gang i by og bygd. Norge preges av for mye konsentrasjon om offentlige stimuleringsordninger og arbeidsplasser. Disse medlemmer vil slippe skaperkraften fri i privat sektor og sørge for at større deler av verdiskapningen blir igjen i lokalsamfunn over hele landet – ikke trekkes inn til Oslo og Finansdepartementet for ny utdeling.

Kutt i offentlig sektor

Disse medlemmer mener det er fornuftig å ha en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i offentlig sektor, som øker bevisstheten rundt hvordan dine og mine skattepenger blir brukt. For 2023 foreslår derfor disse medlemmer at ABE-reformen videreføres med én pst.

Disse medlemmer foreslår videre å legge ned fylkeskommunen, fordi det ikke er behov for tre forvaltningsnivåer i Norge. Det er heller ikke behov for statsforvaltere, som tidligere het fylkesmenn. Oppgavene som fylkeskommunen og statsforvalterne utfører, kan flyttes til kommuner og stat. Disse medlemmer foreslår også å redusere antall skattemilliarder som går til å finansiere NRK.

Slipp private til

Disse medlemmer ønsker at alle gode krefter skal få bidra til å gjøre fellesskapstjenester bedre, ved at også andre aktører enn det offentlige selv skal få produsere tjenesten. Det offentlige er fortsatt ansvarlig for finansieringen. Et mangfold av tjenesteleverandører gir et bedre tilbud der tjenestemottaker selv får forbrukermakt gjennom valgfrihet, samt at dette også bidrar til tjenesteinnovasjon.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023 med forslag til endring av mva.-kompensasjonsordningen for idrett, frivillighet og kultur slik at den blir regelstyrt istedenfor rammebevilget.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide landbaserte strategier for hvordan norsk bistand kan fases ut i mottakerlandene på sikt.»

«Stortinget ber regjeringen kutte støtten til de palestinske selvstyremyndighetene inntil ordningen med ‘terrorlønn’ er avviklet og undervisningsmateriellet i skolene er utbedret.»

«Stortinget ber regjeringen styrke nettolønnsordningen gjennom å fjerne alle tak i de ulike fartøyssegmentene permanent, og beholde tilskuddsmodellen for lasteskip i NIS i utenriksfart.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ordning for stamcellebehandling i Norge og/eller bistand til å kjøpe dette i utlandet.»

«Stortinget ber regjeringen kompensere de private barnehagene for kostnaden ved å gjennomføre Stortingets nylig vedtatte krav om at hver private barnehage må gjøres om til et selvstendig rettssubjekt.»

«Stortinget ber regjeringen avvikle dagens bompengeordning og legge til grunn statlig fullfinansiering av infrastruktur.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nedtrappingsplan for engangsavgiften slik at den kan avvikles senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025. Avvikling av vektkomponenten prioriteres først.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nedtrappingsplan for omregistreringsavgiften slik at denne reduseres til selvkost.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 lage en strategi for å redusere særavgiftsnivået på kjøretøy til et europeisk normalnivå.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om særavgifter i løpet av 2023.»

«Stortinget ber regjeringen opprette egen post på statsbudsjettet for Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB).»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av konsekvenser for aktivitet og arbeidsplasser i tiltakssoner med redusert arbeidsgiveravgift som følge av endrede forutsetninger som ble innført i 2010 for bl.a. krav til registrert lokalisering av selskapers hovedkontor.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres en fremtidsrettet ‘ultraren’ operasjonsstue med en renhetsgrad i lufta på 10 CFU/m³ ved Klinikk Alta.»

3.1.2.4 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Fordeling i dyrtid

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vi er inne i en generell dyrtid, der husholdningene har fått dårligere råd og folk sliter med store regninger til strøm og mat og med å få endene til å møtes. De som er mest utsatt, er de som har minst fra før. I en slik situasjon er det avgjørende at statsbudsjettet fører til en kraftfull omfordeling og styrket velferd.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås en dyrtidspakke på 8,6 mrd. kroner. Dette går til å øke både den generelle barnetrygden og barnetrygden for enslige forsørgere samt å innføre et søskentillegg, styrke minstepensjonen, studiestøtten, sosialhjelpen, strømstøtten i bostøtten, minstesatsen for uføre, barnetillegget for AAP-mottakere og stønaden for beboere på mottak. I tillegg foreslås det å styrke velferden gjennom en utvidelse av gratis halvdagsplass i SFO til andre klasse og utvidelse av tannhelsereformen. Matmomsen foreslås redusert med tre prosentpoeng i første halvår for å bidra til lavere matpriser.

Dette medlem viser til at ulikhetene i både formue og inntekt i Norge er svært høye og har vokst de siste årene. Det trengs en kontinuerlig kraftfull omfordelingspolitikk for å reversere denne utviklingen og redusere ulikhetene. Dette medlem mener regjeringens skattepolitikk gir for lite omfordeling fra de rikeste i Norge til folk med lave og vanlige inntekter, ikke minst i møte med dyrtiden. Dette medlem viser til at regjeringens forslag om økt beskatning i hovedsak gjelder offentlig eide kraftselskaper, og at det foreslås beskjedne økninger i beskatningen for store formuer og inntekter.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en helhetlig omlegging av skatte- og avgiftspolitikken som sørger for et mer progressivt og rettferdig skattesystem. Gjennom en kraftig økning i personfradraget, samt økninger i frikortgrensen og minstefradraget og redusert skatt på pensjon, foreslås det at de med inntekter mellom 100 000 og 700 000 kroner får en skattelette på sine inntekter på mellom 4 100 kroner og 7 100 kroner. De som tjener over 1 mill. kroner, får betydelige skatteøkninger. Utbytteskatten endres for å beholde om lag samme differanse i marginalskatten til inntektsskatten som i regjeringens forslag. Formuesskatten foreslås økt ved at aksjerabatten fjernes, satsene i trinn 1 og 2 økes, og det innføres et nytt tredje trinn for formuer over 100 mill. kroner, i tillegg til at verdsettelsesrabatten for primærbolig med høy verdi fjernes. Det foreslås også å innføre fordelsbeskatning for bolig for boligverdier over 10 mill. kroner samt å øke selskapsskatten og kildeskatten til 23 pst. Dette medlem ønsker videre å innføre skatt på store arveformuer og tette skattehullet i utflyttingsskatten.

Dette medlem viser til at et sentralt virkemiddel for å nå klimamålene er å øke miljøavgiftene, slik at det blir dyrere å forurense. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke CO₂-avgiften med 50 pst. fra 2022-nivå, i tråd med en bane til 3 000 kroner per tonn CO₂ i 2030. Det foreslås å øke veibruksavgiften på diesel med 40 øre fra 2022-nivå og ikke gjennomføre regjeringens forslag til kutt i veibruksavgiften på bensin og grunnavgiften på mineralolje. Videre ønsker dette medlem å opprettholde konkurransefordelen for elbiler vis-à-vis fossilbiler og går derfor imot forslaget om en ny vektkomponent i engangsavgiften, økt firmabilbeskatning for elbil og økt omregistreringsavgift for elbil. I stedet foreslås det økt engangsavgift for ladbare hybrider og andre fossile biler.

Dette medlem støtter at det skal hentes inn mer av superprofitten på kraft gjennom økt beskatning, og foreslår å også innføre et høyprisbidrag på gass. Dette medlem mener skattepolitikken ikke skal favorisere fossile investeringer fremfor grønne og mindre forurensende investeringer. Det foreslås derfor å fjerne friinntekten i det midlertidige oljeskatteregimet og innføre en omstillingsavgift på produksjon av olje. Dette medlem foreslår betydelige innstramminger innenfor det midlertidige oljeskatteregimet samt å øke CO₂-avgiften på sokkelen. Samtidig foreslås det å øke startavskrivningen i saldogruppe d med 10 pst. for å styrke investeringer i fastlandsindustrien.

Forslag til endringer i skatter og avgifter sammenlignet med Prop. 1 LS (2022–2023), mill. kroner

Fordelingseffekt av forslagene, endring i skatt i kroner per person sammenlignet med Prop. 1 LS (2022–2023), mill. kroner

Fordelingseffekt av forslagene, endring i formuesskatt i kroner per person sammenlignet med Prop. 1 LS (2022–2023), mill. kroner

Et rettferdig grønt skifte

Dette medlem vil peke på at den grønne omstillingen av norsk næringsliv og industri går altfor sakte. Dette medlem vil understreke at dersom vi skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi innrettes mot å løse oppgaven. Det krever at staten går foran med storstilte investeringer og bidrar med tålmodig kapital som kan skape nye markeder for et grønt næringsliv. Det krever store politiske grep og handlekraft å flytte den private kapitalen i retning av grønne prosjekter. Dette medlem viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det blant annet foreslås å opprette en statlig grønn investeringsbank og et statlig grønt investeringselskap.

Dette medlem viser til at vår tids største oppgave er å sørge for at globale, nasjonale og lokale rammer sikrer en tryggere, mer rettferdig og bærekraftig verden i dag og i fremtiden. Derfor må dette være tiåret vi bygger landet grønt for å løse klimakrisen, sikre naturmangfoldet og ruste Norge og verden for fremtiden. Miljøkrisen og ulikhetskrisen vil definere verden i lang tid fremover. Oppgavene kan ikke løses hver for seg. De henger sammen og må løses sammen.

Dette medlem peker på at vi må gjøre store kutt i klimautslippene frem til 2030. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis klimabudsjett, der det fremgår hvordan Sosialistisk Venstreparti vil oppnå å kutte 70 pst. av utslippene i Norge innen 2030. Norge må ta sitt ansvar for å nå målet om å begrense den globale oppvarming til 1,5 grader. Dette medlem foreslår tiltak som kutter utslipp ut tiåret, blant annet i industrien, transportsektoren og oljeindustrien. En slik radikal omlegging skal komme flertallet til gode. Folk flest må komme bedre ut av den store omstillingen Norge skal igjennom, og de økonomiske og sosiale forskjellene må reduseres, slik at vi får et rettferdig grønt skifte.

Dette medlem mener tiden er overmoden for å ta norsk økonomi ut av oljealderen. Heldigvis har vi i Norge gode forutsetninger for et grønt skifte. Vi har høykompetente arbeidstakere og etablerte leverandørindustrier, vi har naturressursene, og ikke minst har vi tilgang på kapital. For å få til en kraftfull omstilling må hele politikken og økonomien legges om. Vi må gjøre lover, reguleringer, aktivitet, skatter og avgifter grønne.

Dette medlem foreslår å opprette et omstillingsfond for norsk sokkel med 6,5 mrd. kroner i beholdning i første omgang. Fondet finansieres av en produksjonsavgift for oljeselskapene. Denne avgiften vil sikre nødvendig finansiering av investeringer på sokkelen som vil gi norsk leverandørindustri nye, grønne oppgaver raskt. Samtidig vil fondet bidra til å kutte utslipp på norsk sokkel, for eksempel gjennom elektrifisering av oljeplattformer med flytende havvind. Dette vil bidra til å redusere petroleumsproduksjonens klimarisiko og faren for produksjon som blir ulønnsom.

Dette medlem viser til at karbonfangst og -lagring utgjør en stor mulighet for Norge, både for å skape ny industri og for å kutte utslipp. Derfor vil dette medlem utvikle prosjekter for karbonfangst og -lagring på avfallsanleggene i Trondheim, Bergen, Stavanger, Tromsø og Fredrikstad. Det foreslås også en kraftig styrking av Enova, med satsing på energieffektivisering i husholdningene, teknologiutvikling i industrien og ladeinfrastruktur. Dette medlem vil videre styrke satsingen på miljøteknologi og utvikling av nye teknologier og gi kommunene og fylkeskommunene større muligheter til å rulle ut klimaløsninger lokalt gjennom Klimasatsordningen.

Dette medlem viser til at transportsektoren står for om lag en tredel av alle klimagassutslipp i Norge, og disse skal halveres innen 2030. For å få til dette er det behov for en radikal endring.

Sosialistisk Venstrepartis oppskrift er mindre vei – mer jernbane. Jernbanen skal binde byer og landsdeler sammen, som erstatning for firefelts motorvei og fly. Norske byer og tettsteder må bli mindre bilbaserte og mer fremkommelige. Da må satsingen på kollektivtrafikk, sykkel og gange trappes kraftig opp. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det investeres i kollektivtrafikk og sykkelveier og i å få gods over fra vei til bane og sjø. Sosialistisk Venstreparti vil nedskalere store motorveiprosjekter og satse på trygge hverdagsveier i distriktene gjennom rassikring, utbedring og vedlikehold. Vi må fase ut fossilt drivstoff på vei, sjø og skinner. Det er stadig flere elektrisk drevne ferger i trafikk, og det samme gjelder nullutslippslastebiler og -anleggsmaskiner. Gjennom regler, avgiftspolitikk og støttetiltak vil Sosialistisk Venstreparti fremskynde omstillingen av transportsektoren til nullutslipp. Elektriske biler må være utgangspunktet både som privat- og varebil.

Dette medlem viser til at jordbruk og skog- og fiskerinæringene er hjørnesteinene i samfunnet vårt. Det trengs langt mer innsats på primærnæringene for å sikre sysselsetting og bærekraft. For at disse skal ha gode rammevilkår og inntjening, må vi satse på klimateknologi og bioøkonomi.

For å sikre fiskerinæringene foreslår dette medlem å utvikle låneordningen for grønn nærskipsfart og fiskefartøy og øke føringstilskuddet. Et jordbruk som tar jorda i bruk og holder landet i hevd, skjer kun ved rekruttering til jordbruket over hele landet. Det har lenge vært en negativ trend i norsk jordbruk, hvor små bruk går ut av drift og unge ikke slipper til. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås tiltak for å snu denne utviklingen.

Internasjonal solidaritet i krisetid

Dette medlem viser til at man globalt opplever dramatisk økende ulikhet, og at den ekstreme fattigdommen øker. Med pandemien og nedstengingen mistet svært mange inntektsgrunnlaget sitt. Så kom krigen i Ukraina og skyhøye internasjonale matvarepriser. Klimaendringene fører til ekstremvær uten sidestykke. Pakistan og Nigeria er rammet av historiske flommer og Afrikas Horn av tørke. Hvert tiende menneske i verden lever nå med sult.

Dette medlem mener Norge bør bidra mer til internasjonal solidaritet i en tid der Norge har ekstraordinære inntekter fra petroleum, særlig gass. Samtidig har behovet for at Norge yter bistand og viser solidaritet, økt betraktelig som følge av den internasjonale situasjonen. Dette medlem mener at vi da ikke kan bryte forpliktelsene våre til å bruke minst 1 pst. av bruttonasjonalinntekt på bistand og utvikling. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å opprette et humanitært fond som skal oppkapitaliseres ved hjelp av et midlertidig høyprisbidrag på gass fra sokkelen. Slik kan vi avsette noen av de ekstraordinære inntektene i 2023 til bistand, avhjelpe de store humanitære behovene i verden og opprettholde en samlet bistand på minst 1 pst. av BNI i 2023.

I tillegg foreslår dette medlem en økning i det ordinære bistandsbudsjettet på om lag 1 mrd. kroner. Klimaendringer og naturtap truer vårt felles livsgrunnlag, og de fattigste rammes hardest. Dette medlem foreslår derfor å øke det norske bidraget til globale klimainvesteringer, og øke støtten til både utslippskutt og klimatilpasning i utviklingsland. Dette medlem viser til at demokratiet er på vikende front flere steder i verden, og at folkeretten og menneskerettene står under sterkt press. Fred, demokrati og rettferdighet avhenger av et sterkt sivilsamfunn. Dette medlem vil derfor øke støtten til menneskerettsforkjempere, sivilsamfunn og demokratibevegelser.

En solidarisk flyktningpolitikk

Dette medlem viser til at hundre millioner mennesker verden over har lagt på flukt fra krig og vold. Dette medlem foreslår å ta imot 5 000 kvoteflyktninger i 2023, i tråd med FNs ønsker. Kvinner, menn og barn lever under uverdige og farlige forhold i flyktningleirer. I Hellas bor det fortsatt sårbare asylsøkere under svært kummerlige og uakseptable forhold. For å avlaste Hellas og andre europeiske land med høye asylankomster må Norge evakuere flyktninger.

For å styrke rettssikkerheten i utlendingsforvaltningen må flere få mulighet til å forklare seg muntlig for Utlendingsnemnda. Dette medlem foreslår derfor midler til UNE, slik at det kan gjennomføres flere nemndsmøter med muntlig høring, samt å innføre sakkyndige uttalelser i utvisningssaker som gjelder barn, gi barna selvstendige rettshjelpsrettigheter og innføre en støtteordning for rettslig prøving av utlendingssaker.

De som søker asyl i Norge, skal ha verdige forhold. Dette medlem foreslår derfor å doble stønaden til beboere på asylmottak. De om lever på asylmottak, må få dekket grunnleggende behov. Det foreslås også å styrke aktivitetstilbudet og tilby gratis SFO for barn i asylmottak, samt at barnevernet overtar omsorgen for alle de enslige barna.

Dette medlem viser til at god integrering forutsetter mulighet til å lære norsk, delta i samfunnet og komme i arbeid. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke støtten til kommunale integreringstiltak for å styrke introduksjonsprogrammet og overgang til arbeid og/eller utdanning og for å inkludere nylig bosatte barn og unge i skolen og fritidsarenaen. Det foreslås også midler til Jobbsjansen for at kvinner som mottar sosialhjelp, også kan delta i tiltaket, og at det ansettes flere rådgivere som skal jobbe mot negativ sosial kontroll på ungdomsskoler.

Trygghet i utrygge tider

Dette medlem mener at det i utrygge tider må finnes trygghet i fellesskapet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke satsene for sosialhjelp, minstepensjon, barnetillegg i AAP og uføretrygd. Etter åtte år med usosiale kutt fra regjeringen Solberg er det skuffende at Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår kutt i dagpengeordningen. En slik innstramming straffer de som av ulike grunner ikke har sterkt fotfeste i arbeidslivet, og gjør det vanskeligere å få jobb og vanskeligere å få hjelp i utfordrende tider. Dette medlem vil reversere dette kuttet.

Dette medlem vil ha et løft for landets minstepensjonister og et mer rettferdig pensjonssystem. 75 pst. av enslige minstepensjonister lever i fattigdom, og nivået på minstepensjonen ligger langt under EUs fattigdomsgrense. Derfor vil Sosialistisk Ventreparti øke minstepensjonen for enslige og de som mottar garantipensjon, med 7 500 kroner, i tillegg til å skjerme uføre helt mot effekten av levealdersjusteringen.

Dette medlem viser til at kortere arbeidstid er nødvendig for mer rettferdig fordeling av helse, fritid og inntekt, og kampen for heltid og redusert arbeidstid henger tett sammen. Dette medlem foreslår derfor en søkbar pott for å legge til rette for arbeidstidsreduksjon. Det er også viktig at flere får delta i arbeidslivet enn i dag, og derfor foreslås det å opprette flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) og styrke arbeidet til Helt Med, slik at de kan jobbe for flere arbeidsplasser for personer med utviklingshemming i 2023.

Barn og familie

Dette medlem viser til at stadig flere barn vokser opp i fattige familier. Det er en fallitterklæring i et samfunn med så mye rikdom og overskudd. De siste årene har det vært en økning i barnetrygden for barn mellom 0 og 6 år. For å sikre at alle barn får nyte godt av økt barnetrygd, foreslår dette medlem å øke barnetrygden også for de mellom 6 og 18 år. Dette medlem foreslår også å innføre et søskentillegg i barnetrygden fra barn nummer tre og å øke barnetrygden for enslige forsørgere.

Dette medlem foreslår videre å innføre en minsteytelse for foreldrepenger på 2 G, som alle foreldre skal ha rett på som gulv, og å avvikle kontantstøtten.

Dette medlem mener barnevern skal handle om å beskytte barn, ikke om å tjene penger, og jobber derfor for et barnevern styrt av det offentlige, med langsiktig samarbeid med ideelle aktører. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås et barnevernsløft med flere stillinger i det kommunale barnevernet og økt kapasitet i det statlige barnevernet og utfasing av kommersielle aktører fra barnevernet.

Et løft for helsevesenet

Dette medlem vil ta vare på, og bygge ut, det offentlige helsevesenet vårt. Som pasient skal man være trygg på at man får den hjelpen man skal ha, når man trenger den. For ansatte skal det offentlige helsevesenet være et godt sted å jobbe. Dette medlem vil derfor prioritere 1 mrd. kroner til sykehusene, der de viktigste grepene er å sikre flere folk på jobb, flere døgnplasser i psykisk helsevern og barnepalliative team.

I Norge mangler vi helsepersonell. Dette medlem foreslår derfor bevilgninger som vil gi bedre arbeidsforhold, hele og faste stilinger og utdanning i hele landet. For å sikre god tilgang til helsetjenester for alle må vi sørge for at den offentlige helsetjenesten har gode rammer, og begrense de private aktørene.

Dette medlem foreslår en videreutvikling av tannhelsereformen. Nødvendig helsehjelp for tennene skal ikke koste mer enn andre helsetjenester. Det foreslås 1 mrd. kroner i 2023 for å få en rask opptrapping og umiddelbar utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten. Personer med store utfordringer, eldre med dårlig tannhelse og de yngste må prioriteres i en innfasing. Regjeringens usosiale økning i gebyr for manglende oppmøte må fjernes, og investeringstilskuddet for omsorgsboliger må videreføres. Dette medlem fremmer også forskning på kvinnehelse, samisk helse og andre minoritetsgrupper.

Utdanning for de mange

Dette medlem viser til at det i dag er mange barn som ikke får være med på leken og læringen. Mens de fleste barna går på SFO etter skolen, er det mange barn som må gå hjem alene fordi familiene deres ikke har råd til å betale. Dette medlem vil fjerne dette klasseskillet i skolen og foreslår derfor gratis halvdagsplass på SFO for alle barn på 2. trinn.

Dette medlem mener skolen skal gi alle elever like gode muligheter til å lykkes, uavhengig av bakgrunn. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås et løft for både yrkesfagene, praktisk-estetiske fag og praktiske læremetoder i alle fag. For at den psykiske helsen til hver enkelt elev skal ivaretas, foreslås det økt bemanning av helsesykepleiere i videregående skole og oppretting av flere studieplasser for utdanning av helsesykepleiere.

Dette medlem viser til at lik rett til utdanning har vært en bærebjelke for det norske samfunnet i etterkrigstiden. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke studiestøtten til 1,4 G og reversere regjeringens forslag om skolepenger for internasjonale studenter. Etter pandemien er det rekordmange studenter som oppgir at de sliter med psykisk helse og mangler noen å snakke med. Derfor foreslås det å øke støtten til det psykiske helsetilbudet for studenter og aktiviteter i regi av studentfrivilligheten.

Sterke, handlekraftige kommuner

Dette medlem vil bygge sterke lokalsamfunn både i bygd og i by. For å få til dette må folk ha mulighet til å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i hele landet. Distriktspolitikk handler om moderne lokalsamfunn der det skapes trygge og gode arbeidsplasser, og der folk har nærhet til skole, offentlige servicetilbud, jobber og aktiviteter. Dette kan en god kommuneøkonomi sikre. Landets kommuner er ulike, men leverer tjenester til innbyggerne fra vugge til grav. Stadig flere oppgaver pålegges kommunene uten medfølgende finansiering, den demografiske utviklingen gir en eldre befolkning, og flere viktige velferdsreformer krever store ressurser. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en styrking av rammetilskuddet til kommunene på 2,9 mrd. kroner og en styrking av rammetilskuddet til fylkene på 2,3 mrd. kroner. I tillegg foreslås det 400 mill. kroner til ressurskrevende tjenester.

Økt beredskap og forsvarsevne

Dette medlem viser til at sikkerhet er mer enn militært forsvar. Det norske Forsvaret har blitt bygd ned de siste tiårene, og vi er i ferd med å miste verdifull kompetanse fordi erfarne folk forlater Forsvaret. Dette medlem ønsker et sterkt nasjonalt forsvar med balanse mellom forsvarsgrenene og evne til å hevde vår suverenitet. Regjeringens rådyre kampflykjøp har parallelt med kutt i drift og bemanning ført til at Forsvaret mangler og mister personell. Dette medlem vil styrke bemanningen i Forsvaret og særlig satse på Heimevernet og å kalle flere inn til førstegangstjeneste.

Etterretningstrusselen og risikoen for hybride angrep er forhøyet. Dette medlem foreslår en økt satsing på Cyberforsvaret.

Dette medlem foreslår videre å styrke tilskuddsordningene for sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med temaene atomvåpen og nedrustning.

Justis

Dette medlem viser til at det er et alvorlig samfunnsproblem at mange mennesker lever med vold, overgrep og trusler. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås tiltak mot vold og overgrep og styrking av støtteapparatet for voldsutsatte. For mange blir utsatt for voldtekt og overgrep uten at politiet oppklarer sakene. Vi trenger et taktskifte i påtale og etterforskning av slike saker gjennom øremerkede ressurser til politiet samt en styrking av Statens barnehus. Gjennom økt støtte til organisasjoner og fagmiljøer vil dette medlem jobbe for å bekjempe alle former for vold og overgrep og støtte kampen mot negativ sosial kontroll.

Dette medlem viser til at rettsstaten skal beskytte og hjelpe alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Vi trenger en rettshjelpsreform for å styrke rettssikkerheten i Norge. Dette medlem foreslår derfor å styrke fri rettshjelp. Domstolene sikrer grunnleggende rettssikkerhet i samfunnet. Dette medlem foreslår derfor midler til faglig sterke domstoler, blant annet på vold og overgrep, samt oppgradering av lokale rettssteder i hele landet.

Trange budsjetter for kriminalomsorgen over tid har svekket rehabiliteringen av innsatte og forverret arbeidsforholdene til ansatte. For å løfte rehabiliteringen og unngå mer innlåsing og isolasjon foreslår dette medlem å styrke bemanningen i kriminalomsorgen og sikre flere et tilbud om rusmestring.

Kultur og frivillighet

Dette medlem ønsker et rikt og mangfoldig kulturliv der alle har mulighet til å delta, å støtte dem som lager og formidler kunst og kultur, og å gjøre kunst og kultur mer tilgjengelig der folk bor. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke Kulturfondet, Filmfondet og Fond for lyd og bilde. En forutsetning for et rikt kulturliv er en anstendig kunstnerøkonomi. Derfor foreslår dette medlem nye stipendhjemler. Det foreslås også en strømstøtteordning for kunsthåndverkere.

Frivilligheten og idretten er blant fellesskapets grunnsteiner. Dette medlem foreslår midler til å styrke den lokale frivilligheten. Bibliotekene er viktige arenaer for kultur i kommunene, og derfor foreslås det økte satsinger her.

En sterk og uavhengig presse er viktigere enn på lenge. Etter at mediene har tapt store summer på grunn av pandemi og tapte annonseinntekter, foreslår dette medlem å øke pressestøtten og opprettholde momsfritaket på elektroniske nyhetsmedier.

3.1.2.5 Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til regjeringens forslag til statsbudsjett og at det ikke inneholder tilstrekkelige tiltak for å hjelpe dem som har minst, gjennom en tøff vinter med svært høye priser. Budsjettforslaget gjør heller ikke nok for å redusere forskjellene i Norge og møte klimautfordringene på en rettferdig måte.

Nødhjelp mot priskrisen

Dette medlem påpeker at matkøene vokser i norske byer. Flere hundre tusen familier forteller til Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) at de nå enten må gå til Nav eller frivillige for gratis mat eller hoppe over måltider for å få hverdagen til å gå opp. Matfattigdom, eller sult som det også kalles, er tilbake som samfunnsproblem i Norge.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett. Trygdede, lavtlønte, pensjonister og småbarnsforeldre er overrepresentert blant dem med dårlig råd. Derfor er Rødts hovedgrep i forslaget til statsbudsjett en kraftfull pakke på totalt 17 mrd. kroner for å redde folk ut av priskrisen.

Dette medlem mener at grunnplanken i vår velferdsstat bør være at man ikke trenger å bli fattig bare fordi man blir syk, gammel eller mister jobben. Men dagens minsteytelser i velferdsstaten er det ikke mulig å leve av. Minstepensjonene ligger på 200 000 kroner, langt under EUs fattigdomsgrense. Minstesatsen for uføretrygd ligger på 250 000 kroner. Sosialhjelpssatsene er enda lavere. Priskrisen gjør at disse ytelsene blir enda mindre verdt.

Dette medlem viser til at Rødt derfor foreslår en økning av alle velferdsstatens minsteytelser på 12 000 kroner neste år. Det gjelder pensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, sosialhjelp, studiestøtte, overgangsstønad, tiltakspenger og engangsstønad. Økningen skal skje allerede fra 1. januar for å sikre at de som trenger det, får hjelp gjennom vinteren. I tillegg til dette går Rødt inn for å prisjustere barnetrygden. Rødt foreslår også å styrke den med 100 kroner per måned for barn over seks år fra 1. mars.

Dette medlem viser til at regningene blir stadig vanskeligere å betale for nordmenn, og Rødt foreslår kraftfulle grep som vil dempe utviklingen. Rødt foreslår derfor en tannhelsereform som tar et viktig steg i retning av gratis tannhelse neste år, kutt i egenandeler i helsevesenet og gratis barnehage for femåringer. Rødt foreslår også å reduseres billettprisene på kollektivtrafikk med 20 pst. Forslagene til Rødt vil være et viktig bidrag til å lette regningsbunken for dem som sliter, og kan for enkelte være det som skal til for å holde dem flytende gjennom priskrisen.

Kommuneøkonomien bør styrkes

Dette medlem mener at kommunene er hjertet i vår felles velferd og et av våre viktigste verktøy i kampen mot forskjells-Norge. Alle skal kunne leve gode liv uavhengig av hva de har på konto eller hvor de bor. Derfor er en styrket kommuneøkonomi en av de tyngste satsingene i Rødts alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser til at pandemien har hatt store konsekvenser for kommunenes økonomi, og at håndteringen av priskrisen treffer de kommunale tjenestene hardt. Kommunesektoren var allerede før pandemien underfinansiert. Dette medlem mener at nye oppgaver fra staten må fullfinansieres for å sikre likeverdige tjenester på den ene siden og faktisk lokalt selvstyre på den andre. Rødt foreslår derfor å øke inntektene til kommunene med over 10 mrd. kroner, hvorav 5,1 mrd. kroner er frie inntekter. Rødt har tillit til at kommunene selv vet hva innbyggerne deres trenger mest, om det så er flere hjemmesykepleiere, lærere, mer sosial boligpolitikk eller å bygge en ny barnehage.

I tillegg til de frie midlene foreslår Rødt å styrke blant annet skolehelsetjenesten, sette av penger til flere miljøarbeidere i skolen og styrke barnevernet gjennom øremerkede midler. Partiet foreslår å senke innslagspunktet for ressurskrevende tjenester og sette av penger til flere barnehagelærere. Ved å sette av midler til et fond for oppkjøp av strandsoneareal og midler til ulovlighetsoppfølging i strandsona styrker Rødt allemannsretten og verner mer natur til det beste for folk.

Dette medlem mener fylkeskommunene spiller en stor rolle i å skape gode lokalsamfunn landet rundt. Når nye fylkeskommuner igjen skal skapes, forutsetter Rødt at regjeringen holder sine løfter og fullfinansierer delingskostnadene som påløper fra 2024, i tillegg til det som er avsatt for 2023.

Rødt foreslår å styrke fylkeskommunene med 2,8 mrd. kroner, hvorav 900 mill. kroner er frie inntekter. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier, i tannhelsetjenesten og i videregående opplæring krever betydelig økonomisk innsats i årene som kommer. Rødt foreslår å kompenserer fylkeskommunene for å senke billettprisen på kollektivtransport. I Rødts alternative statsbudsjett satses det også på rassikring, som er helt essensielt for at folk skal kunne ferdes trygt.

Rettferdig klimapolitikk

Dette medlem viser til at utslippene må ned for å avverge katastrofale klimaendringer og tap av natur. I sitt forslag til statsbudsjett kutter regjeringen i det viktige skogvernet, de når ikke klimamålene og gjør økonomien mer oljeavhengig mens industrien sliter med høye strømpriser. Rødt vil ha kraftfulle utslippskutt gjennom rettferdige fellesskapsløsninger.

Naturen er grunnlaget for vår eksistens og vår viktigste buffer mot klimaendringene. Regjeringens forslag om kutt i skogvernmidlene viser at å stanse tap av natur ikke prioriteres. I Rødts forslag til statsbudsjett foreslår Rødt å reversere kuttet og heller øke bevilgningen.

Flere arter og naturtyper trenger beskyttelse og restaurering. Mer myr må restaureres, både for å være karbonlager og som levested for en rekke arter. Rødt foreslår 225 mill. kroner mer til restaurering av natur og tiltak for bedre vannmiljø og mot fremmede arter. I tillegg til å videreføre og styrke Klimasats, som går til klimatiltak i kommunene, foreslår Rødt en lignende ordning for naturtiltak.

Dette medlem viser til at det også er viktig å holde naturen intakt for å unngå de verste utslagene av klimakrisen. Rødt foreslår 200 mill. kroner til NVEs flom- og skredforebygging samt deres tilskuddsordning for kommuner og fylkeskommuner. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett og forslag om å lage en nasjonal handlingsplan for oppgradering av vann og avløp.

Dette medlem viser til at industrien er et område hvor man vet hvordan store utslippskutt kan tas. Når kraftprisene stiger og CO₂-kompensasjonsordningen svekkes, krever det en ekstra innsats for å opprettholde og videreutvikle fastlandsindustrien – og unngå nedleggelse og utflagging til land med mer fossil energibruk og billigere arbeidskraft. Nå er tiden for å få tatt i bruk teknologi man vet virker, for å kutte utslipp og spare energi. Blant annet foreslår Rødt programmer for å kutte store punktutslipp og utfase fossil fyring i industrien. Rødt foreslår å styrke programmene for forskning på og utvikling av miljøteknologi og stille klimakrav ved en del av CO₂-kompensasjonen til industrien. I Rødts alternative statsbudsjett settes det også av penger til å komme godt i gang med utviklingsprosessen for karbonfangst- og lagring på åtte avfallsanlegg over hele landet.

Dette medlem viser til at den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. I tillegg er energieffektivisering et klassespørsmål: De skyhøye strømprisene fører i praksis til at de med dårlig eller vanlig råd rasjonerer med strømmen, mens de rikeste kan fortsette å sløse som før.

Rødt foreslår at staten skal investere én mrd. kroner i energieffektivisering og styrke Enovas tilskuddsordninger og gjøre dem enklere og mer tilgjengelige for alle. For annen energiproduksjon foreslår Rødt mer midler til oppgradering av vannkraftverk og styrket utvikling innen energieffektivisering og bergvarme.

Trygghet i og utenfor arbeid

Dette medlem viser til at arbeidsløsheten nå er lav, men at både LO og en rekke økonomer spår at den vil øke raskere enn det regjeringen tror. Regjeringen foreslår å redusere antall tiltaksplasser. Dette medlem mener det er dumt i en tid hvor flere bedrifter søker folk og en del som har falt utenfor arbeidslivet, derfor kan hentes inn igjen. Rødt foreslår derfor å øke antall tiltaksplasser med 1 000 sammenlignet med regjeringens forslag. Partiet foreslår i tillegg å øke antall VTA-plasser betraktelig.

Dette medlem viser til at regjeringen med støtte fra Rødt har reversert en rekke av Høyres smålige og usosiale kutt i velferden, blant annet i brillestøtten og i barnetillegget for uføre. Dette medlem mener at ryddejobben etter åtte år med blått styre fremdeles ikke er ferdig. Ikke minst gjenstår flere av kuttene i arbeidsavklaringspenger (AAP), blant annet et kraftig kutt i satsen for unge AAP-mottakere. Rødt foreslår å bruke 885 mill. kroner på å sikre at unge AAP-mottakere under 25 år skal få samme ytelse som andre på AAP.

Dette medlem mener at dagens trygdesystem er preget av kontroll og mistillit. Både ansatte og såkalte brukere opplever at de blir mistenkeliggjort. Rødt ønsker et oppgjør med mistillitshysteriet i Nav. Det innebærer at vi må bruke mindre penger på kontroll og heller frigjøre midler til å behandle folk som søker hjelp i velferdsstaten, med respekt. Derfor foreslår Rødt å kutte den rådgivende overlegetjenesten i Nav. Nav burde kunne stole på fastlegene og trenger ikke egne leger. Samtidig foreslår Rødt å øke bevilgningene til Nav med 91 mill. kroner sammenlignet med regjeringens budsjett for å sikre at lokale Nav-kontorer kan holde åpent og hjelpe de som trenger det.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det settes av en egen pott til organisasjoner som vil hjelpe folk med å få det de har rett på i Nav-systemet, slik som Stiftelsen Rettferd, Nav-opprydningen, AAP-aksjonen og foreningen For økt levestandard Norge (FØL).

Dette medlem viser til Hurdalsplattformen og at regjeringen varsler en storreingjøring i arbeidslivet. Men skikkelige redskaper koster når man skal gjøre reint. Det nytter ikke bare å vedta regler, man må også ha midler til å følge dem opp. Med regjeringens handlingsplan mot sosial dumping får Arbeidstilsynet en rekke nye oppgaver. Oppgavene må følges opp med midler, og derfor foreslår Rødt å øke bevilgningene til Arbeidstilsynet med 40 mill. kroner.

Et sterkt nasjonalt forsvar

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett. Rødt vil gjenreise det norske invasjonsforsvaret og styrke nordisk forsvarssamarbeid. Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina viser at det haster å bygge et forsvar som kan avskrekke og sikre nødvendig norsk selvstendighet. Rødt foreslår å øke forsvarsbudsjettet med 700 mill. kroner og frigjøre ytterligere midler til å styrke forsvaret av Norge ved å kutte i antall kampfly og krigsdeltakelse i utlandet.

Dette medlem viser til at krigføring i utlandet var høyt prioritert da det ble besluttet å kjøpe 52 kampfly av typen F-35, Norges dyreste skattefinansierte investeringer noensinne. Med skyhøye driftskostnader vil F-35 gå på bekostning av resten av Forsvaret i flere tiår framover. Ved utgangen av 2022 har Norge 40 kampfly. Det er allerede flere fly enn vi har mannskap til å bruke, og vi mangler luftvern til å beskytte dem. Norge har i dag et forsvar som kan krige under utenlandsk kommando i andre verdensdeler, men som ikke har et eneste luftvernbatteri dedikert til å beskytte vår egen sivilbefolkning mot bombefly og missiler. Dette vil Rødt snu ved å stanse kjøpet av de 12 siste kampflyene som ennå ikke er levert, og foreslår å bruke pengene på å gjenoppbygge Norges luftvern som ble nedbygd etter Den kalde krigen. Dette grepet frigjør 2,5 mrd. kroner på 2023-budsjettet og 1,6 mrd. kroner i 2024 som Rødt blant annet foreslår å bruke på luftvernbeskyttelse av både sivilbefolkning og forsvarsanlegg, inkludert gjeninnføring av luftvern for hovedstaden. Gjennom forhandlinger kan Norge også få tilbake mye av de nesten 5 mrd. kronene som allerede er betalt for de 12 siste flyene som ennå ikke er levert, og bruke dette på å fremskynde anskaffelsen av langtrekkende luftvern. Ettersom det er usikkert nøyaktig hvor mye Norge vil få tilbake og når, budsjetterer ikke Rødt med disse pengene i 2023, men foreslår å sette av midler til opplæring av personell i bruk av langtrekkende luftvern.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å styrke Hæren med oppbemanning og dedikert helikopterstøtte på Bardufoss og å starte anskaffelse av langtrekkende presisjonsartilleri. Heimevernet foreslås styrket med 5 000 soldater, og Rødt foreslår å reetablere Sjøheimevernet og spesialavdelingen HV-016. Rødt foreslår også 500 flere årsverk i Forsvaret som vil styrke Kystvaktens redningsberedskap, ressurskontrollen i fiskerisektoren og suverenitetshevdelsen i nord. Rødt foreslår å styrke Forsvarets utdanning, øke inntak av vernepliktige og starte arbeidet med innfasing av reservister for å kraftig øke Forsvarets størrelse i årene som kommer.

Dette medlem viser til at Forsvarets viktigste ressurs er menneskene som skal beskytte oss i tilfelle krise og krig: ansatte, vernepliktige og reservister. Dessverre har skiftende regjeringer prioritert ekstremt dyrt utstyr, ofte tilpasset krigføring i utlandet, og nedprioritert personell og drift. Det gir dårlig forsvarsevne og dårlige arbeidsforhold for Forsvarets ansatte. For å bøte på dette foreslår Rødt blant annet å øke antall årsverk, starte reetablering av ettårig befalsskole i forsvarsgrenene, reversere konkurranseutsetting av renhold, stanse privatisering av vedlikehold og IKT og å ta bedre vare på veteranene våre.

Helse og omsorg for alle

Dette medlem viser til at økende forskjeller i samfunnet speiles i folkehelsa. Folk med dårlig råd har både dårligere helse og dårligere tilgang på helsetjenester. Veksten i de kommersielle helsetjenestene har skutt fart. Samtidig står Norge overfor en alvorlig mangel på helsepersonell. Det offentlige helsevesenet er truet. Rødt jobber for å utjevne forskjellene og sikre lik rett til helse for alle.

Dette medlem viser til at Rødt jobber for en skikkelig tannhelsereform med offentlig finansiert gratis tannhelse, og foreslår et kraftig steg i den retning ved å foreslå å allerede neste år gi over én million mennesker billigere tannhelse. Reformen innfases ved å ta deler av regningen for de som har størst utgifter, med refusjon på 40 pst. av utgiftene over en årlig egenandel på 2 500 kroner. Rødt setter totalt av 2,9 mrd. kroner til første skritt på veien mot gratis tannhelse for alle. Målet er å likestille tannhelse med andre helsetjenester i løpet av fire år.

Dette medlem viser til at folk som har dårlig råd, også har dårligere helse. Helsehjelp må bli billigere, ikke dyrere. Derfor går Rødt inn for å reversere regjeringens økning av egenandelstaket og egenandel på blåresepter, slik at ingen må betale mer for helsehjelp.

Dette medlem viser til at alle helseforetakene har røde tall, og innsparingstiltakene går ut over både ansatte og pasienter. Regjeringens budsjett møter ikke dette underskuddet, men krever ytterligere et effektiviseringskutt, lignende Høyre-regjeringens høvelkutt. Rødt foreslår å reversere dette kuttet og styrke sykehusøkonomien ytterlige. Rødt foreslår å øke basisstøtten og går inn for full rammefinansiering av sykehusene.

Dette medlem mener at helse- og omsorgstjenestene i kommunene må styrkes, ikke svekkes. Rødt foreslår å reversere regjeringens milliardkutt i støtte til investeringer i sykehjem og omsorgsboliger. Psykisk helse har vært en salderingspost i mange år, og i kommunene er det lange køer og et trangt nåløye for å få hjelp. Rødt setter av penger til en pilotordning der kommunene kan få tilskudd til finansiering av psykologer, og foreslår også å reversere kuttene i tilskuddene til frivillige og ideelle tiltak på rusfeltet. Rødt foreslår å styrke den kommunale helsetjenesten med flere jordmødre og helsesykepleiere og bevilge mer til forskning på kvinnehelse og forebygging av vold i nær relasjoner.

Barnehage, skole og framtidas fagarbeidere

Dette medlem viser til at Rødts mål er at utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av hvor man bor og hvor mye ens foreldre tjener. Rødt vil sikre et praktisk orientert utdanningstilbud i hele landet og vil ha en storstilt satsing på praktisk læring, yrkesfag og fagskoler for å sikre elevenes behov for variert læring og samfunnets behov for fagarbeidere.

Dette medlem vil styrke fellesskapet, også i barnehagene. Rødt foreslår derfor å fase inn gratis barnehage, årskull for årskull, med mål om gratis barnehage for alle. Rødt foreslår å starte med femåringene, slik at alle barn kan bli en del av et større fellesskap før de begynner på skolen. God kvalitet i barnehagen er avhengig av barnehagefaglig kompetanse og god bemanning. Rødt foreslår å bevilge midler til flere barnehagelærere og fagarbeidere i barnehagene. Rødt foreslår også å øke overføringene til kommunene med flere milliarder kroner, slik at de kan oppfylle bemanningsnormen i barnehagene og sette inn vikarer fra dag én.

Dette medlem mener at skattepenger bevilget til barnehage skal gå til barnas beste og gode lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, ikke privat profitt. Private barnehager får tilskudd fra det offentlige til å dekke barnehageansattes pensjon, uavhengig av de reelle kostnadene. Rødt foreslår å endre modell til kostnadsdekning av de faktiske pensjonsutgiftene til barnehagene for å sikre at penger bevilget til pensjon faktisk går til pensjon.

Dette medlem viser til at lærere med nok tid og ressurser er en forutsetning for å sikre barns behov for læring. Rødt vil derfor prioritere å ansette flere lærere, slik at hver lærer får mer tid til å blant annet forberede timene. Rødt foreslår å styrke laget rundt barna og elevene gjennom å øke antall miljøarbeidere, spesialpedagoger og stillinger i PP-tjenesten med mål om å på sikt innføre en bemanningsnorm for tjenesten. Rødt foreslår også å styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonene med 100 nye stillinger, slik at barn og unge får tettere oppfølging.

Dette medlem viser til at Statistisk sentralbyrå (SSB) mener at Norge kommer til å mangle nesten 100 000 fagarbeidere fram mot 2035. Skal vi sikre fremtidas fagarbeidere, mener dette medlem at det er nødvendig med en kraftfull satsing på en praktisk skole fra første stund, på yrkesfag og fagskolene (høyere yrkesfaglig utdanning). Rødt foreslår å øke dagens utstyrsstipend, sette av midler til fond for opprusting av verksteder på yrkesfag og øke lærlingtilskuddet med 2 500 kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen har lovet å årlig opprette 1 000 nye fagskoleplasser. På to budsjetter har de kun kommet med 500 plasser. Rødt foreslår å levere på regjeringens lovnader og å øke med ytterligere 1 500 fagskoleplasser. Dette er helt nødvendig for å sikre tilstrekkelig arbeidskraft til sentrale samfunnsområder.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å innføre studieavgift for internasjonale studenter utenfor EØS og Sveits. Rødt mener dette er et usolidarisk og smålig kutt, og foreslår å reversere denne innføringen. Rødt vil også øke borteboerstipendet til 6 000 kroner i måneden, øke studiestøtten til studenter til 1,25 G fra 1. januar og bevilge penger til 1 350 nye studentboliger.

Trygge veier og klimavennlig transport

Det finnes ikke penger til alt. Men ved å kutte kostbare og overdimensjonerte motorveiprosjekter mener dette medlem at har vi råd til mye. Rødt vil prioritere nødvendig vedlikehold, utbedring og rassikring av vei og jernbane over hele landet. Det er vanlige veiers tur. Over hele landet står vedlikeholdet i kø i fylkene. Samtidig brukes de største pengene opp på noen få motorveier. I stedet for å utbedre det vi har, bygges det lange strekninger med firefeltsvei og 110 km/t fartsgrense. Det skader natur, ødelegger matjord, øker klimagassutslippene og utkonkurrerer jernbane.

Dette medlem vil legge ned Nye Veier AS, som har som eneste formål å bygge motorvei. Planene må nedskaleres eller kuttes helt. Alt ansvar må samles hos Statens vegvesen, og porteføljestyringen må avsluttes. Det er Stortingets ansvar å bestemme hva som skal bygges, og hvor stort. Rødt vil bruke 600 mill. kroner mer enn regjeringen på fylkesveier. Rødt vil også sette av 500 mill. kroner til Statens vegvesen øremerket skred- og rassikring, slik at vi blant annet kan komme i gang med nødvendig arbeid på rv. 13. Rødt vil også starte tunneloppgradering på E6 gjennom Sørfold (Nordland), samt utbedring og rassikring av E16 mellom Trengereid og Stanghelle (Vestland).

Dette medlem viser til at vedlikeholdsbehovet innen jernbane øker. Det betyr flere forsinkelser, flere innstillinger og mer buss-for-tog. Rødt vil bruke 1,2 mrd. kroner mer enn regjeringen på vedlikehold. Det er nødvendig for å holde etterslepet i sjakk. Vi må samtidig planlegge for fremtiden. Da må vi prioritere prosjektene som gir raskere reisetid på lange strekninger. Rødt vil starte arbeidet med dobbeltspor mellom Arna og Stanghelle på Bergensbanen. Det reduserer reisetiden med 40 minutter. Rødt vil starte reguleringsarbeid for dobbeltspor mellom Stokke og Sandefjord (Vestfold) og starte planlegging av sammenkobling mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Sistnevnte kan redusere reisetiden Oslo–Kristiansand med én time.

Dette medlem viser til at lavere pris får flere til å reise kollektivt. Rødt vil ha 20 pst. lavere priser i den lokale kollektivtrafikken og styrke de ulike rabattordningene på jernbanen kraftig. Det er nødvendig for å få flere til å reise kollektivt. Men det hjelper ikke med lavere pris hvis bussen ikke går. I flere fylker er reisingen lavere enn før koronapandemien, mens biltrafikken er tilbake på gamle nivåer. I alle fylker merkes priskrisen for busselskapene. Rødt foreslår derfor 500 mill. kroner i et ekstraordinært omstillingstilskudd til kollektivtransporten. Samtidig må vi se fremover. Pandemien har endret reisevaner. Rødt foreslår å opprette en ny ordning på 200 mill. kroner for at fylker kan teste ut nye rabattordninger, og for at flere kommuner kan ha prøveforsøk med gratis kollektivtransport. Rødt foreslår også å øke statens bidrag til de store lokale kollektivprosjektene til 70 pst. og bevilge penger til byvekstavtaler i mellomstore byer som ønsker det.

Dette medlem viser til at havnene er kritisk infrastruktur i et land med lang kystlinje. Rødt vil øke tilskuddene til vedlikehold, ruste opp fiskerihavner og sikre vedlikehold av fyr. Vi må samtidig satse på den vedlikeholdsfrie sjøveien. Rødt foreslår å starte arbeidet med dypvannskai i Mo i Rana, som er nødvendig for utvikling av eksisterende og ny industri i byen. Rødt vil også starte den lovede utbedringen av Andenes havn.

Miljøvennlig matproduksjon

Dette medlem foreslår å styrke kystflåten og sikre framtida for små og mellomstore gårdsbruk. Fisken i havet tilhører det norske folket i fellesskap og skal gi levebrød til folk langs kysten i generasjoner framover. Jorda og beiteressursene må brukes godt for at vi skal kunne delta i den globale dugnaden det er å skaffe mat til verdens økende befolkning og øke vår egen selvforsyning. Landbruk og fiske må drives innenfor naturens tålegrense, og på måter som ikke forsterker natur- og klimakrisen.

Dette medlem viser til at Rødt foreslår å øke velferdstilskuddet for å sikre drift av de viktige velferdsstasjonene rundt kysten. Rødt vil også støtte sikkerhetsopplæringen for fiskere, som er viktig for helse, sikkerhet og rekruttering i næringa. Rødt foreslår å innføre en søkbar ordning for fiskemottak i perioder med lav omsetning på 50 mill. kroner. Den havgående fiskeflåten står for de største klimagassutslippene i fiskerinæringa. Rødt vil ikke gi dette flåteleddet kompensasjon for CO₂-avgiften, men vil bruke avgiftssystemet aktivt for å fremme et klimavennlig kystfiske. Rødt vil videreføre avgiftsfritaket for den minste kystflåten og foreslår å sette av midler for å gi kystreketrålerne og fartøyer under 28 meter kompensasjon.

Dette medlem viser til at oppdrettsnæringa kjennetegnes av høy fortjeneste for eierne, men skaper samtidig store miljøproblemer. Rødt støtter regjeringens forslag om grunnrenteskatt for oppdrettsnæringa. Videre foreslår dette medlem å øke naturressursskatten med 370 mill. kroner, som går til kommunene langs kysten. Import av soya til fiskefôr i oppdrettsnæringen bidrar til avskoging av regnskog, og import av fiskemel og fiskeolje kan bidra til overfiske i andre deler av verden. Derfor foreslår Rødt å øke midlene til Bionova for å utvikle bærekraftig fôr fra kortreiste ressurser, samtidig som Rødt ønsker å sette opp tollen på importert soya til fiskefôr.

Dette medlem mener krigen i Ukraina har tydeliggjort hvor viktig matberedskap og selvforsyning er. Rødt foreslår å øke bevilgningene til etablering av beredskapslager for korn, slik at vi ved utgangen av 2023 har kommet nærmere målet om å kunne lagre tre til seks måneders behov for korn. For å øke selvforsyninga foreslår Rødt å sette av midler for å ta mer av matjorda vår i bruk, slik som tilskudd til drenering, grøfting og istandsetting av tidligere dyrka mark og setre. For å starte den viktige omleggingen fra utenlandsk kraftfôr til beitebruk foreslår Rødt å innføre tollavgift og et prisutjevningsbeløp på soyamel på 10 øre/kg. Inntektene fra dette foreslås å brukes til tilskudd til dyr på utmarksbeite.

Dette medlem er fornøyd med at regjeringen i årets budsjett oppretter Bionova for å sikre grønn omstilling i landbruket og bioøkonomi. Rødt foreslår å styrke Bionova med 150 mill. kroner i vårt budsjettforslag, slik at man kan få fortgang i arbeidet med å kutte utslipp i landbruket.

Barn, familie og likestilling

Dette medlem viser til at priskrisen rammer barnefamilier hardt. I Rødts alternative statsbudsjett prioriteres tiltak som trygger familier og legger til rette for at flest mulig kan fortsette å delta i fritidsaktiviteter og frivillighet. Rødt foreslår også å starte en stor innsats for de aller mest utsatte barna i barnevernet.

Dette medlem viser til at barn som vokser opp i familier med dårlig råd, selv har større sjanse for å rammes av arbeidsledighet og økonomiske problemer. Barnetrygden er en viktig økonomisk grunnsikring som hindrer fattigdom i mange familier, men i år spises mye av den opp av voldsom prisvekst. Rødt foreslår å prisjustere barnetrygden for alle barn. Rødt foreslår også å øke den med ytterligere100 kroner i måneden for barn mellom 6 og 18 år.

Dette medlem viser til at vold og overgrep mot kvinner er et alvorlig og vedvarende samfunnsproblem i Norge. 150 000 mennesker opplever vold i nære relasjoner i Norge hvert år. Rødt foreslår å styrke krisesentrenes økonomi, slik at de kan ha trygg kapasitet til å huse voldsofre. Programmer for å forebygge vold i nære relasjoner foreslås styrket også over helsebudsjettet, og midler til 50 nye etterforskere til å etterforske seksuallovbrudd og vold i nære relasjoner settes av i Rødts alternative statsbudsjett under justis.

Dessverre er kvinner nødt til å forsvare sine hardt tilkjempede rettigheter både nasjonalt og internasjonalt. Rødt foreslår å øke støtten til kvinneorganisasjonene og midlene til likestillingssentrene, Diskrimineringsnemnda og Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Dette medlem viser til at kampen for skeives rett til å leve det livet de ønsker, langt ifra er vunnet. Det gjenspeiles ikke minst i at institusjoner som diskriminerer skeive, fortsatt får motta statsstøtte. I utdanningsbudsjettet foreslår Rødt derfor å kutte statsstøtten til NLA Høgskolen. Pengene bruker Rødt blant annet på å fullfinansiere Rosa Kompetanse, som driver opplæring av ansatte og studenter i alle de viktigste velferdsyrkene. De fyller i dag et stort hull i utdanningssystemet. Rødt foreslår også å øke den såkalte LHBTI-potten med 10 mill. kroner ut over regjeringens økning for å gi skeive organisasjoner mer armslag og gi tilbud som Ungdomstelefonen mulighet til å utvide.

Dette medlem mener det er fellesskapets ansvar å beskytte utsatte barn og sørge for at alle barn får vokse opp i trygge omgivelser og får hjelp i tråd med sine behov. Man kan ikke overlate omsorgen for de mest sårbare barna og ungdommene til kommersielle, profittmotiverte aktører. Alle penger bevilget til barnevern bør gå uavkortet til barnas beste og ikke til privat profitt. Rødt mener at barnevernsdrift skal være forbeholdt offentlige og ideelle aktører. For å komme de kommersielle til livs foreslår Rødt å kutte der de tjener mest penger, nemlig i de akutte plasseringene av barn i krise. Rødt foreslår at 750 mill. kroner heller skal brukes til å bygge opp kapasiteten til å håndtere akutte og komplekse saker i statlig og ideelt barnevern.

Styrk kulturen

Dette medlem mener at kunst og kultur spiller en viktig og selvstendig rolle i samfunnet. Rødt vil prioritere de brede fellesarenaene, og særlig tiltak som gir barn og unge bedre tilgang til kultur. Et profesjonelt kulturliv med gode arbeidsvilkår er grunnmuren for kulturopplevelser for hele befolkningen.

Dette medlem mener at kulturpolitikk overlatt til markedet skaper den kunsten som de med mest penger etterspør. Å være utøvende kunstner blir noe som bare folk med solid økonomi kan ta seg råd til å være. Etterdønningene av pandemien overlapper med den pågående priskrisen og gjør vilkårene spesielt tøffe for mange kulturarbeidere. Derfor foreslår Rødt å opprette flere arbeidsstipender for kunstnere og å øke stipendsatsene og bevilgningene til utstillingshonorarer og tilskuddsordninger som Norsk kulturfond. Rødt foreslår også å bevilge midler til oppstart av to såkalte kunstnerallianser, ordninger som tetter viktige hull i trygdesystemet for kunstnere som arbeider oppdragsbasert. Rødt foreslår en ekstraordinær bevilgning til det frie scenekunstfeltet for å opprettholde drift for profesjonelle kompanier i en periode uten fungerende støtteordninger.

Dette medlem viser til at ytringsfriheten trues globalt og med det også den kunstneriske uttrykksfriheten. Rødt foreslår å sette av penger til å etablere trygge residenser for forfulgte kunstnere i Norge og øke potten med tanke på russiske dissidenter.

Dette medlem tror på å gi unge utøvere eierskap og tillit, og Rødt foreslår derfor en egen tilskuddsordning for ungdomsstyrte kulturprosjekter. I tillegg vil Rødt styrke den kulturelle skolesekken slik at ordningen står bedre rustet til å oppfylle rammeavtalen med de utøvende kunstnerne den engasjerer, uten å kutte i tilbudet. Kulturskolen er utilgjengelig for mange barn i familier med dårlig råd, og årsprisen varierer stort mellom kommunene. Rødt vil innføre makspris på kulturskolen, slik at flere barn kan nyte godt av kulturundervisningen landet over. Rødt foreslår også å styrke prosjekter for mangfold og inkludering i idretten og å øremerke ekstra midler til inkluderingstiltak for ungdom i særlig sårbare byområder.

Dette medlem viser til at lesing og leseglede gir glede og fremmer deltakelse. Derfor foreslår Rødt å øke satsingen på skolebiblioteker over utdanningsbudsjettet og finansiere årlig forsyning av ny barne- og ungdomslitteratur til 500 skolebibliotek.

Dette medlem mener at band, korps, teatergrupper og kor drevet på frivillig basis er selve ryggraden i den brede norske kulturen. De er også fellesskap som kan bidra til å bygge ned sosiale forskjeller. I en tid hvor forskjellene øker, ønsker Rødt å satse på fellesarenaene. Rødt vil satse på helårsarrangørene og på de lokale ildsjelene gjennom å styrke frivilligsentralene. Biblioteket er den viktigste kulturinstitusjonen i mange norske kommuner. Dette medlem foreslår å styrke prosjekter som utvikler biblioteket som felleskapsarena.

1 pst. til bistand

Dette medlem mener at det ikke gir mening at en stat som tjener seg enda rikere på skyhøye priser på olje og gass, skal gi en mindre del av overskuddet til de fattigste i land hvor de samme petroleumsprisene gir hungersnød, krig og forverrede levekår. I Rødts alternative statsbudsjett foreslås det å opprettholde målet om å gi 1 pst. av bruttonasjonalinntekt til bistand. Midler brukt til bistand driver verken opp priser eller renter i Norge, og øker derfor ikke byrden for folk som allerede sliter med å dekke regningene sine her hjemme.

Dette medlem viser til at FN er den største, mest demokratiske og mest anerkjente bekjemper av fattigdom internasjonalt. FNs utviklingsorganisasjoner jobber også tett med lokalsamfunn på bakken, og ikke som en forlenget arm av vestlige, kinesiske eller russiske interesser. Rødt vil gi økt kjernestøtte til FN-organisasjoner slik at de langsiktig kan prioritere sitt eget arbeid i stedet for å være bundet av øremerkede tilskudd. Rødt vil også fjerne regjeringen Solbergs stopp i støtte til organisasjoner som jobber for boikott av regimer som er skyldige i brudd på menneskerettighetene, som sittende regjering viderefører. Rødt foreslår å sette av en ekstraordinær bevilgning på åtte mrd. kroner til FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA). Dette er planlagte programmer for øyeblikkelig nødhjelp som per i dag er underfinansierte. Rødt vil også prioritere å dekke inntektsgapet til blant annet Verdens matvareprogram og kompensere for flere år med kutt til UNICEFs utdanningsarbeid.

Dette medlem viser til at i 2021 ble 3,2 mrd. kroner av norsk bistand kanalisert gjennom fond i Verdensbankgruppen, som blant andre Riksrevisjonen har kritisert for å gi Norge for dårlig informasjon og kontroll over hvordan midlene brukes. Verdensbanken, IMF og regionale utviklingsbanker videreformidler primært bistand som lån, og ikke donasjoner, hvor mottakerlandet ofte pålegges å åpne markeder for mektigere lands produkter og investeringer, samt en nyliberal finanspolitikk hvor tilbakebetaling av lån får høyere prioritet enn velferdstjenester. Rødt ønsker å kutte kjernestøtten til Verdensbanken kraftig og heller bruke midlene til direkte gjeldsslette for allerede gjeldstyngede land. Midlene settes delvis av til sletting av gjeld som utviklingsland har direkte til Norge, og som bidrag til en internasjonal gjeldssletteavtale, slik FN-konferansen om handel og utvikling (UNCTAD) har bedt om. Dette vil gi en rekke land større frihet til å velge sin egen fremtid.

Dette medlem mener at Norge bør ta et større ansvar for å hjelpe mennesker på flukt, og foreslår å sette av midler til å ta imot totalt 5 000 kvoteflyktninger i 2023. Dette er i tråd med anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger.

Styrket rettssikkerhet

Dette medlem viser til at regjeringen har mange løfter på justisfeltet, og at det gjøres konkrete forbedringer, men dette medlem mener likevel at det er behov for å satse mer på å sikre rettssikkerheten for folk og trygge lokalsamfunn i hele landet vårt.

Dette medlem vil styrke kriminalomsorgen betydelig. Dagens situasjon er ikke holdbar for hverken innsatte eller ansatte. Krisen i kriminalomsorgen har vært varslet i mange år, men kriminalomsorgens samfunnsoppdrag er altfor viktig til at vi kan la situasjonen forverres. Rødt vil derfor styrke førstelinja i kriminalomsorgen for å motvirke skadelig isolasjon av innsatte og vold mot ansatte. Rødt foreslår å satse på økt bemanning i førstelinja og økte ressurser til å etablere aktivitetsteam for de innsatte. For at bevilgningene til kriminalomsorgen faktisk skal gå til å bedre bemanningssituasjonen, vil Rødt også kompensere for økte merkostnader som strøm og leie.

Dette medlem viser til at hverdagskriminalitet forekommer altfor ofte. Ofre for vold i nære relasjoner, voldtekt og overgrep opplever at saker henlegges. Samtidig øremerkes store summer langt vekk fra folk og utenfor politidistriktenes kontroll. Rødt vil sikre politiet de nødvendige ressursene til å nå målet om to politibetjenter i alle politidistriktene i hele landet. Rødt vil legge ned Politiets utlendingsenhet (PU) og Politidirektoratet og fjerne øremerkede midler til uttransportering. Ressursene foreslås overført til politidistriktene, slik at politidistriktene selv kan prioritere det som er mest hensiktsmessig. Rødt vil prioritere etterforsknings- og påtalestillinger innen seksuallovbrudd og vold i nære relasjoner.

Dette medlem viser til at vi lever i en urolig tid. Krigen i Ukraina har gjort oss enda mer bevisste på de potensielle farene som finnes, og hvor viktig vår egen nasjonale beredskap og sikkerhet er. Rødt vil styrke politiets antidrone-kapabiliteter gjennom en satsing på utstyrsanskaffelse og kompetansebygging. Rødt vil styrke driftsbudsjettet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) slik at de kan fortsette å prioritere beredskapen og sikkerheten i Norge.

Dette medlem viser til at staten og fellesskapet hvert år taper milliarder som følge av skatteunndragelser og annen arbeidslivskriminalitet. Hvitsnippforbrytere slipper unna fordi Økokrim ikke sikres tilstrekkelige ressurser til etterforskning. Rødt vil ha en slutt på dette og vil styrke Økokrim. Samtidig foreslår Rødt å sette av penger til å opprette ett nytt a-krimsenter og å styrke påtalemyndigheten i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Dette vil sikre inntekter tilbake til fellesskapet og sikre at forbryterne blir stilt ansvarlige. Det er ikke hva du har på konto som skal avgjøre om du har tilgang til nødvendig rettshjelp når du trenger det. Derfor vil Rødt styrke ordningen med fri rettshjelp og styrke lavterskeltilbud som tilbyr fri rettshjelp. Rødt vil også innføre en støtteordning for rettslig prøving av utlendingssaker, slik som rettshjelpsutvalget har anbefalt.

3.1.2.6 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til innstillingene fra de ulike fagkomiteene, og Venstres merknader i respektive komiteer. Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2023 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen (Prop. 1 S (2022–2023), samt tilleggsproposisjoner 1 og 2.

Klima, miljø og energi

Dette medlem viser til at det med krig i Europa og stor politisk uro er lett å glemme de langsiktige krisene. Klima- og naturkrisen er den aller største utfordringen verden står foran. Anbefalingene i FNs klimarapporter er klare. For å nå klimamålene vi har forpliktet oss til, må utslippene betydelig ned og investeringene i fornybar energi og grønn teknologi må raskt opp.

Dette medlem viser til at dagens politikk styrer verden mot 2,8 graders oppvarming. I Norge er ikke regjeringen i rute til å nå klimamålet for 2030. Regjeringen klarer ikke å sannsynliggjøre at de klarer å nå utslippsbudsjettet for 2023 som vi har fått gjennom vårt felles klimasamarbeid med EU. Dette medlem mener det derfor haster å redusere utslippene, og legger derfor frem et budsjettforslag som kutter over 600 000 tonn CO₂-ekvialenter mer enn regjeringen i 2023, og investerer i en rekke tiltak som vil få ned utslippene på sikt.

Dette medlem vises til Venstres merknader i energi- og miljøkomiteen og Venstres alternative budsjett for detaljert beskrivelse av hvert enkelt tiltak.

Utdanning og forskning

Dette medlem mener det er viktig å legge til rette for å løse de utfordringene vi står foran akkurat nå, og samtidig ha øye for hvordan vi skal komme oss styrket ut av krisetidene. Omstillingen av norsk økonomi til en klimavennlig og kunnskapsdrevet økonomi er viktig for å gjøre oss i stand til å løse de langsiktige utfordringene våre.

Dette medlem viser til at det overordnede målet for kunnskapssektoren i Venstres forslag til budsjett for 2023 er at vi inkluderer flere i utdanning og gir flere muligheten til å begynne og fullføre utdanningsløp. Dette medlem ønsker å fullfinansiere flere av tiltakene fra fullføringsreformen, hjelpe elevene som har lidd under pandemien og blitt rammet av streiken, og opprettholde gode ordninger for norske studenter. Gjennom tiltak som bransjeprogram, opplæring for voksne og Kompetansepluss gjør vi det lettere for de som er i arbeidslivet, å fylle på med kunnskap og utdanning, slik at vi har flere bein å stå på i framtiden og større omstillingsevne.

Dette medlem viser til Venstres merknader i fagkomiteen og Venstres alternative budsjett for detaljert beskrivelse av hvert enkelt tiltak.

Internasjonalt og forsvar

Dette medlem viser til at krigen i Ukraina ikke bare er et angrep på Ukrainas suverenitet, men også et angrep på verdier som demokrati og frihet. Derfor vil Venstre som et liberalt parti gjøre alt vi kan for å gjenvinne friheten som ukrainerne har rett på. Alt tyder på at krigen dras ut i tid, og derfor er det viktigere enn noensinne at Europa sender et kraftig signal om vår samlede kamp for Ukrainas selvstendighet. Derfor foreslår dette medlem å øke både den militære og humanitære støtten til Ukraina.

Dette medlem viser til at etter mange år med jevn nedgang i antall fattige global, øker antallet fattige som følge av pandemien og krigen i Ukraina. Mens pandemien i størst grad rammet de fattige landene i sør og økte den globale ulikheten, har krigen i Ukraina utløst en energi- og matvarekrise der verdens fattige blir truffet av skyhøye energi- og matvarepriser. Dette medlem foreslår derfor en rekke tiltak for å styrke bistandsbudsjettet.

Dette medlem mener Norge har et særlig ansvar for å bidra med mer penger til humanitær nødhjelp og Ukraina, og mener derfor det bør settes av en stor engangsbevilgning i ny saldering av statsbudsjettet i desember 2022.

Dette medlem mener globale maktforhold endrer seg foran øynene våre, og at Norges forhold til Russland er varig endret av Putins konvensjonelle krig mot Ukraina. Den hybride krigen mot Europa har synliggjort hvor viktig det er at Forsvaret kan håndtere et bredt spekter av trusler mot norsk sikkerhet, suverenitet og handlefrihet. Derfor foreslår dette medlem å styrke Forsvaret.

Dette medlem viser til Venstres merknader i utenriks- og forsvarskomiteen og Venstres alternative budsjett for detaljert beskrivelse av hvert enkelt tiltak.

Næringsliv

Dette medlem mener bedriftene er nøkkelen til grønn omstilling av samfunnet. Næringslivets skal omstilles fra en økonomi basert på fossile ressurser til en moderne kunnskapsøkonomi bygget på kompetanse og bærekraftig høsting av naturressurser. Men for å utvikle fremtidens næringsliv må det lønne seg å både starte og drive en bedrift, og det må være mulig å få tilgang på kapital for å få gode ideer til å vokse.

Dette medlem mener regjeringen lar næringslivet betale for store deler av regningen for den økonomiske innstrammingen som må gjøres. Det rammer særlig bedrifter på vei opp og frem, bedrifter med stort kapitalbehov og få likvide midler. Et forutsigbart skattenivå er helt nødvendig for å bygge nye grønne bedrifter. Dette medlem foreslår derfor å gjennomføre flere endringer i skattleggingen av bedrifter, blant annet å fjerne den forhøyede arbeidsgiveravgiften for høykompetent arbeidskraft, redusere utbytteskatten og gjøre formuesskatten mer næringsvennlig.

Dette medlem viser til Venstres merknader i fagkomiteen og Venstres alternative budsjett for detaljert beskrivelse av hvert enkelt tiltak.

Kultur

Dette medlem viser til at all kultur er ytringer. Et åpent og liberalt samfunn legger til rette for alle ytringsformer. Dette medlem vil ha sterke kulturinstitusjoner og et fritt kulturfelt som blomstrer. Det vil gi oss et mangfoldig kulturtilbud med mange forskjellige ytringer. Kultursektoren har et stort potensial for utvikling.

Dette medlem mener at det etter pandemien er viktig å satse på utvikling av kulturell og kreativ næring og å styrke eksporten av norsk kultur for å nå nye markeder. Det vil gi oss et nyskapende og bærekraftig kulturliv og gi norske kulturaktører muligheten til å både gi og hente internasjonale impulser. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å styrke en rekke ordninger som legger til rette for profilering av Norge i utlandet, med totalt 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag til kulturbudsjett skriver at det er viktig at kunstnere i større grad anerkjennes og får betalt for arbeidet de gjør. Men ikke alle kunstnere kan, og mange ønsker heller ikke å være arbeidstakere. Kulturfeltet er preget av mange enkeltstående, frilansere og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem mener at det er viktig for utviklingen av næringen at flere får muligheter til å skaffe seg stabil inntekt for å sikre forutsigbarhet og sørge for at flere orker å stå lenger i kulturyrker.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2023 og merknader i faginnstillingen.

Barn og familie

Dette medlem viser til at tall fra SSB viser at om lag 115 000 barn vokser opp i fattigdom i Norge. Det er urovekkende høye tall, og gjør at barn ikke har muligheten til å delta på fritidsaktiviteter, dra på ferie eller gå på kino og kafé. De blir stående utenfor fellesskapet, noe dette medlem mener er uakseptabelt. Barnetrygden er en ytelse som treffer barnefamilier godt, men det er svært dyrt å øke den for alle. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å øke og skattlegge barnetrygden, slik at personer med lav eller ingen inntekt sitter igjen med betraktelig mer penger hver måned. En forsørger med to barn på 8 og 12 år og en skatteprosent på 25 pst. vil sitte igjen med ca. 500 kroner ekstra i barnetrygd hver eneste måned, selv etter skattlegging.

Dette medlem viser til at det norske barnevernet står overfor en alvorlig systemsvikt. 31. mars 2022 publiserte Helsetilsynet sitt landsomfattende tilsyn med undersøkelsesarbeidet i det kommunale barnevernet, som har pågått i 2020 og 2021. Tilsynet avdekket at 80 av de 90 gjennomgåtte barnevernstjenestene hadde begått lovbrudd eller hadde forbedringsområder. Helsetilsynet har aldri sett en så høy andel lovbrudd i sine tilsyn. Noen av de mest sentrale funnene er at barnevernet ikke foretar grundige nok undersøkelser før sine mest inngripende konklusjoner. Barnevernets dokumentasjon, vurderinger og begrunnelser er ikke tydelige nok til at de kan etterprøves. Det er stor forskjell på de ulike saksbehandlernes holdninger og kompetanse. Barnevernet involverer ikke i tilstrekkelig grad barna i sakene. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å styrke det kommunale barnevernet.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2023 og merknader i faginnstillingen.

Justis

Dette medlem vil understreke at det liberale demokratiet bygger på en sterk og uavhengig rettsstat. Rettsstaten skal sikre likhet for loven, ivareta rettsvernet for den enkelte og sette grenser for statens maktutøvelse. Grunnsteinen i rettsstaten er uavhengige, upartiske og effektive domstoler. For at domstolene skal kunne utføre oppgavene sine på en skikkelig måte, må de være økonomisk rustet til det. Regjeringens foreslåtte domstolskutt bidrar til å undergrave rettssikkerheten i landet vårt, og har ført til midlertidig ansettelsesstopp i domstolene. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å styrke domstolene med 80 mill. kroner, hvorav 20 mill. kroner øremerkes til dommerfullmektigstillinger.

Dette medlem vil også understreke at for at rettsstaten vår skal fungere, må den være tilgjengelig for alle. Dette medlem mener at en lite bærekraftig rettshjelpssats er en trussel mot rettssikkerheten. Derfor styrker Venstre i sitt budsjettforslag en rekke ordninger for å forbedre rettssikkerheten i samfunnet.

Dette medlemviser til Venstres alternative statsbudsjett for 2023 og merknader i faginnstillingen.

Helse

Dette medlem vil understreke at god helse først og fremst skapes andre steder enn i helsetjenesten, og at det mest helsefremmende vi kan gjøre, er å legge best mulig til rette for gode relasjoner og trygg tilknytning, barnehager og skoler av høy kvalitet, et inkluderende arbeidsliv, fravær av mobbing og utenforskap, fravær av vold, overgrep og omsorgssvikt, og tilgang til rent vann, natur og fritidsaktiviteter. Dette medlem mener det viktigste vi kan gjøre for å få en bærekraftig helsetjeneste, er å fremme god helse hos flest mulig så tidlig i livsløpet som mulig. Det gjør at helsearbeidet både i og utenfor helsetjenestene i kommunene må styrkes. Flere av Venstres satsinger for å fremme god helse vil derfor være gjennom å styrke andre rammeområder i budsjettet.

Dette medlem mener vi bare har sett begynnelsen på de store omstillingene og nye mulighetene som vil og må komme i helse- og omsorgssektoren. Et viktig grep for å nå målene om en bærekraftig helsetjeneste er å satse offensivt på nye digitale løsninger. Kommunesektoren må få fortgang i digitalisering og økt bruk av moderne helseteknologi. Dette medlem mener en slik satsing vil gi bedre og trygge helsetjenester og store besparelser. Dette medlemviser til Venstres alternative budsjett og foreslår å styrke arbeidet med e-helse i kommunesektoren med 20 mill. kroner.

Dette medlem mener det er viktig å sikre gode, offentlig finansierte helsetjenester, og at det er viktig for å utjevne sosiale forskjeller i Norge, men mener god kvalitet på tjenestene er viktigere enn hvem som utfører dem. Venstre vil arbeide for at offentlige, ideelle og private helsetjenestemiljøer skal utfylle hverandre. Dette medlem er svært lite tilfreds med måten fritt behandlingsvalg har blitt avviklet i et uansvarlig høyt tempo. Dette medlem vil følge nøye med på at denne omleggingen ikke resulterer i færre behandlingsplasser, og at alle behandlingsinstitusjonene som leverer god kvalitet, får nye avtaler med de regionale helseforetakene innen årets utløp.

Dette medlemviser til at mange barn og unge har slitt, og sliter, etter pandemien og med økende uro i Europa. Dette medlem viser til at det er mange ungdommer og studenter som opplever en lite tilgjengelig helsetjeneste, samtidig som gruppen unge er i en særlig sårbar fase med store omstillinger i livet. Dette medlem er glad for den økte åpenheten rundt psykisk helse og at det er økt fokus på mental trening og livsmestring ved lærestedene våre. Dette medlem foreslår økt støtte til psykisk helse både til ungdomsskoler, videregående skoler og til høgskoler og universiteter. Se ramme 16 for utdypende merknader. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår 5 mill. kroner for å etablere programmet «Youth Aware of Mental Health» i grunnskolen, først som en prøveordning og på sikt som et tilbud til alle elever på ungdomstrinnet. Dette er et prosjekt, med god støtte i forskning, som reduserer selvmordstanker og -handlinger med 50 pst. etter gjennomført program.

Dette medlem mener frivillige og ideelle organisasjoner er svært viktige bidragsytere i samfunnet. Den samfunnsøkonomiske nytten er uvurderlig, og staten får igjen langt mer i sosial kapital for hver investerte krone til frivilligheten. Dette medlem mener kuttene og omleggingen av støtte til frivillige og ideelle organisasjoner er svært uheldig og har skapt mye og unødvendig usikkerhet. De frivillige organisasjonene er viktigere enn noen gang med tanke på de negative konsekvensene for mange etter pandemien og økte bekymringer for framtiden i en urolig tid. Dette medlem foreslår derfor både en reversering av regjeringens kutt og en styrking til de frivillige organisasjonene.

Dette medlem foreslår 25,8 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett til bruker- og pårørendeorganisasjoner, som blant annet vil sørge for fortsatt støtte til Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS), Pårørendesenteret i Stavanger, Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) m.fl. Videre vil dette medlem øke finansieringen av hjelpetelefoner, bla. Mental Helse, Kirkens SOS m.fl. Dette medlem foreslår 15 mill. kroner til hjelpetelefoner mv. i Venstres alternative statsbudsjett. Dette medlem vil særskilt sette søkelyset på de helseutfordringene vi har relatert til psykisk uhelse og rusavhengighet. Økt fokus på dette feltet er viktigere enn noen gang, og vi ser at det virker med økt forståelse for at dette er tilstander som skal møtes med aksept og hjelp, og ikke fordømmelse.

Dette medlem mener regjeringens kutt i støtte til organisasjoner innenfor psykisk helse og rusfeltet er uforståelige, og foreslår 40,6 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett for å opprettholde støtten til en rekke organisasjoner som driver aktivitetstilbud for målgruppene, f.eks. gatefotball og andre aktivitetstilbud. For dette medlem er det ikke et spørsmål om vi har råd til å prioritere mer til organisasjonene og deres viktige samfunnsinnsats, svaret er at vi ikke har råd til å la det være. Til sammen foreslår dette medlem 81,4 mill. kroner mer enn regjeringen i sitt alternative statsbudsjett til frivillige organisasjoner.

Dette medlem viser til at Venstre over lang tid har arbeidet for å etablere Fontenehuset i alle fylker. Allerede i 2013 satte vi et mål om 20 fontenehus i 2020. I dag er det 22 fontenehus i Norge, og vi nærmer oss at dette kan bli et landsdekkende tilbud. Fontenehusene er et arbeidsfellesskap for personer som har eller har hatt psykiske lidelser, der det legges vekt på mestring og tilhørighet, og det gis mulighet for å prøve seg i ordinært arbeidsliv. Fontenehusene kan vise til svært gode resultater både for den enkeltes opplevde livskvalitet og antallet medlemmer de får tilbake i arbeid eller aktivitet. Dette medlem mener det er synd at sittende regjering kuttet regjeringen Solbergs bevilgninger til fontenehus med 15 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Det stanset mulighetene for å etablere nye fontenehus samt sikre driften av eksisterende. Dette medlem foreslår derfor at fontenehus styrkes med 15 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser til at Venstre gjennom flere år har arbeidet for å åpne for heroinassistert behandling for de aller tyngste brukerne. Dette medlem er veldig fornøyd med at behandling er igangsatt i Oslo og Bergen. Dette viktige tilbudet bør utvides, og dette medlem foreslår en økt bevilgning på 5 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett.

Venstre synes det er beklagelig at rusreformen ikke ble gjennomført som forutsatt, og mener det ville ført til svært positive helseeffekter. Dette medlem mener straffesporet er feilslått og rammer sårbare unødig. I påvente av at reformen vil bli gjennomført, mener dette medlem at det er nødvendig med avbøtende tiltak.

Dette medlem mener det må åpnes for at personer som bruker rusmidler, kan få rusmidlene analysert for å forebygge risiko for skade og overdoser. En slik tjeneste vil også legge til rette for at det kan etableres kontakt og dialog med ukjente brukergrupper. Det vil kunne være en viktig plattform for å gi risikoreduserende råd og faglig kunnskapsformidling. Dette medlemforeslår på denne bakgrunn å bevilge 10 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett til øremerket tilskudd til rusmiddelanalyser i kommunene.

Dette medlem viser til LIS1 (leger i spesialisering), som er starten på spesialistutdanningen for legene. Det er behov for flere slike utdanningsstillinger. I statsbudsjettet for 2022 ble antallet LIS1-stillinger økt med 62, med oppstart av 31 nye stillinger høsten 2022, resten av stillingene skulle startes opp våren 2023. Regjeringen foreslår redusere denne økningen med 31 LIS1-stillinger. Dette medlem foreslår i Venstres alternative budsjett å bevilge 30 mill. kroner til flere LIS1-stillinger ut over regjeringens forslag.

Dette medlem vil også understreke betydningen av å styrke fastlegeordningen, blant annet gjennom å øke kapasiteten i legeutdanningen i årene framover gjennom desentraliserte modeller for legeutdanning. Dette medlem merker seg at Universitetet i Bergen neste år vil starte opp prosjektet «Vestlandslegen», som vil styrke rekruttering av leger til hele Vestlandet ved at flere legestudenter vil få mulighet til å ta deler av legeutdanningen i Stavanger, Haugesund/Fonna og Førde/Sogn og Fjordane. I årene fremover må det legges til rette for å opprette flere studieplasser i medisin slik at Vestlandslegen og tilsvarende modeller for desentralisert legeutdanning andre steder i landet kan utvikles videre.

Dette medlem mener det skal være trygt å føde uansett hvor i landet man bor. En trygg og god barselomsorg er viktig for barnets og foreldrenes beste, og kan forebygge fysiske og psykiske plager senere. Til tross for vedtatte kvalitetskrav for trygg fødsel rapporterer over 90 pst. av jordmødre at de ikke klarer å oppfylle kravet om én-til-én-omsorg for kvinner i fødsel, blant annet på grunn av høyt arbeidspress og lav grunnbemanning. Jordmødre rapporterer at de frykter at de fødende ikke vil få forsvarlig helsehjelp som følge av at ressursene ikke er tilstrekkelige.

Dette medlem er kjent med at det allerede er foretatt kutt i fødselstilbudet mange steder i landet, og at helseforetakene planlegger ytterligere kutt flere steder. Nylig ble det kjent at fødetilbudet ABC-klinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS) skal helgestenges. Det betyr en svekkelse av fødetilbudet til innbyggere i og rundt Oslo. Dette medlem mener en slik svekkelse ikke er akseptabel, og viser i forbindelse med dette til Venstres forslag i Dokument 8:39 S (2022–2023) om å opprettholde ABC-tilbudet i Oslo som et helårig tilbud, og om en plan for å løse den akutte mangelen på jordmødre.

Dette medlem vil peke på at Finnmark er et fylke som krever særskilt oppmerksomhet og oppfølging også innenfor helseområdet på grunn av store avstander, krevende klima og værforhold og situasjonen som har oppstått for hele samfunnsutviklingen i Finnmark som nærmeste nabo til Russland i kjølvannet av Russlands angrepskrig i Ukraina. Dette medlem mener det er nødvendig å ha et særskilt blikk på utvikling av helsetilbudet til innbyggerne i Finnmark i årene framover. Venstre foreslår i vårt alternative statsbudsjett å sette av 23 mill. kroner til opprettelsen av en fødeavdeling i Alta for å sikre et forsvarlig fødselstilbud til hele Finnmarks befolkning.

Dette medlem viser til at Venstre vil beholde Ullevål sykehus og si nei til gigantsykehuset på Gaustad. Dette medlem foreslår et kutt i investeringstilskuddet til nye OUS med 655 mill. kroner. Venstre vil komme tilbake i fremtidige budsjetter om investeringsmidler til oppgradering av Ullevål sykehus.

Kommunal

Dette medlem viser til at regjeringen prioriterer å senke den maksimale prisen på opphold i barnehage med 50 kroner framfor å gjøre opptaket i barnehagen mer fleksibelt og tilpasset familienes situasjon. Gjennom en rekke budsjetter har tilgangen på barnehageplass for de med dårligst råd blitt gjort betydelig enklere ved at barn i familier med en lav inntekt har fått tilbud om gratis halvdagsplass i barnehage. Dette innebærer at disse barna i dag får 20 timer per uke for barn i alderen 2–5 år fra familier med lav inntekt. Dette medlem er glad for at denne ordningen videreføres på samme reelle nivå slik at inntektsgrensen blir satt til 615 590 kroner fra 1. august 2023.

Dette medlem viser til Innst. 324 S (2021–2022) og Dokument 8:204 S (2021–2022), der Venstre foreslår å innføre en garanti slik at alle barn får tilbud om en barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon, uansett barnets alder. Dette medlem prioriterer å begynne med innføringen av en slik rett gjennom først å innføre flere barnehageopptak i flere kommuner. Som en konsekvens av at Venstre foreslår å fjerne kontantstøtten, fremmes det forslag om å øke antallet barnehageplasser med 3 200 plasser i 2023. Dette er for å sikre at de barna som i dag har foreldre som benytter seg av kontantstøtte, får tilbud om plass i barnehage når ordningen avvikles.

Dette medlem viser videre til forslagene knyttet til fullføringsreformen, omtalt i Innst. 12 S (2022–2023). Et viktig ledd i å sikre alle elever rett til å fullføre, er at elevene også har tilgang til lærlingplasser. Regjeringen foreslår å styrke arbeidet for flere læreplasser over Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon, men uten å legge til rette for at det er mer lønnsomt for bedrifter å ta inn lærlinger. Dette medlem foreslår i stedet å øke lærlingtilskuddet til 5 000 kroner per plass fra neste år.

Dette medlem viser til at regjeringen innførte et tilskudd per grunnskole i rammetilskuddet til kommunene i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Dette tilskuddet, populært kalt grendeskoletillegget, er på om lag 500 000 kroner per kommunale grunnskole og ble finansiert gjennom å ta penger fra innbyggertilskuddet.

Dette medlem mener at det er opp til kommunene å bestemme skolestrukturen i sin kommune. Grendeskoletillegget har som konsekvens at det lønner seg mer å opprettholde en desentralisert skolestruktur, uten å ta inn over seg om det er den mest faglig forsvarlige strukturen for å sikre alle elevene et godt opplæringstilbud. Kommuner som har vært gjennom vanskelige omstruktureringer de senere årene, straffes for dette ved at de nå er med på å finansiere kommuner som ikke har gjennomført slike endringer. Å velge hva slags skolestruktur man ønsker i den enkelte kommune, må til syvende og sist være opp til kommunen selv og bør ikke være preget av sentralt gitte incentiv fra Stortinget.

Dette medlem foreslår videre kutt i skjønnstilskuddet til kommunene, som forutsettes å ta ned den skjønnsrammen som statsforvalterne fordeler. Dette er fordi mest mulig av overføringene til kommunesektoren bør gå gjennom rammetilskuddet og fordeles i demokratisk valgte organer heller enn av embetsmenn.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å kompensere fylkene for økte kostnader som følge av at CO₂-prisen øker i 2023, særlig knyttet til hurtigbåter og ferjer. Prinsippet om at forurenser betaler, må også gjelde for fylkene, og dette medlem foreslår derfor at fylkene ikke kompenseres ekstra for dette i 2023.

Dette medlem foreslår å flytte bevilgningen til Oppfølgingstjenesten fra rammetilskuddet til fylkene til posten for gjennomføring av fullføringsreformen under Kunnskapsdepartementet. Det vises til merknad om dette i Innst. 12 S (2022–2023).

Dette medlem støtter ikke regjeringens prioritering av å ytterligere redusere ferjeprisene ut over 2022-nivå, og foreslår å redusere bevilgningen til fylkeskommunale ferjer. Innsparingen brukes for å styrke samferdselsbudsjettet på andre områder.

Arbeid og sosial

Dette medlem understreker at for å leve gode og frie liv er det en forutsetning at man har økonomisk frihet og mulighet til å ta egne livsvalg. Det skal alltid lønne seg å jobbe. Men det skal være et trygt sikkerhetsnett i bunnen når man ikke kan jobbe. I dag er det for mange som står på utsiden av arbeidslivet. Selv om velferdsordninger er med å gi inntektssikring, løser det ikke fattigdomsutfordringer – det løfter heller ikke mennesker ut av fattigdom. Inntekt fra arbeid er den viktigste inntektskilden for de fleste husholdninger.

Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett er gjort flere grep for å møte disse utfordringene. Der man har valgt å målrette ordninger for de som trenger det mest, i solidaritet med mennesker som opplever levekårsstress og fattigdom. Herunder øke personfradraget, øke og skattlegge barnetrygden, innføre en egen forsøksordning for kommunalisering av AAP, øke studiestøtten, sørge for at selvstendig næringsdrivende beholder dagpengerettigheter, og gjeninnføre skattefradrag på individuell pensjonssparing.

Dette medlem mener at dersom AFP skal videreføres, bør det være som en ren avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver uten statlig bidrag. Venstre vil derfor avvikle det statlige bidraget til AFP. Avtalefestet pensjon (AFP) har en urettferdig utforming. AFP har gått fra å være en målrettet ordning som skulle treffe sliterne i arbeidslivet, til å bli en generell tilleggspensjon for fagorganiserte og arbeidstakere over 62 år som har tariffavtale, og hvor staten tar minst en tredjedel av kostnadene. AFP gir rettigheter for drøyt halvparten av alle arbeidstakere, men delfinansieres av alle arbeidstakere med flere mrd. kroner hvert år over statsbudsjettet. Dette medlem mener det er feil bruk av det offentliges penger.

Dette medlem mener at et forbedret pensjonssystem lar hver enkelt ta med seg sine pensjonsrettigheter, uansett om man arbeider i det offentlige, i privat sektor eller i egen bedrift.

Dette medlem mener at et rettferdig pensjonssystem bør understøttes av økt skattefradrag for individuelle forsikrings- og pensjonsspareordninger. Dagens AFP undergraver også ideen bak pensjonsreformen, som er å få flere til å stå lenger i arbeid. Det gjør det viktig å reformere offentlige pensjonsordninger i tråd med pensjonsreformen og endringer i private pensjonsordninger. Derfor ønsker Venstre å avvikle det statlige bidraget til avtalefestet AFP og gi incentiver for at folk skal jobbe lenger, og ikke kortere.

Sykepenger

Dette medlem viser til at Norge har både verdens mest sjenerøse sykelønnsordning og verdens høyeste sykefravær. Dagens sykepengeordning har i liten grad sørget for å gi insentiver til at man kommer tilbake på jobben. Det er ikke bra for den enkelte eller for samfunnet at sykefraværet er så høyt. Derfor mener dette medlem det er behov for å endre dagens sykelønnsordning.

Dette medlem vil imidlertid understreke at en god sykepengeordning hovedsakelig skal være statlig finansiert og er et viktig velferdsgode og et sentralt element i den norske arbeidslivsmodellen. Den sikrer likebehandling av alle arbeidstakere og beskytter arbeidsgivere mot uforutsette kostnader ved høyt omfang av sykdom og helseproblemer hos de ansatte. På den annen side vil en sykepengeordning med langvarige høye ytelser og der folketrygden dekker sykepenger opp til 6 G ved langtidsfravær, kunne svekke insentivene til å motvirke sykefravær både for arbeidstaker og arbeidsgiver.

Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett for 2023 blir foreslått å gjøre endringer for å redusere sykefraværet gjennom å gjennomføre endringene som ble foreslått av Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe (NOU 2019:7). Målsettingen med endringene er et lavere sykefravær og en styrket arbeidslinje gjennom at både arbeidsgivere og arbeidstakere skal få en sterkere økonomisk egeninteresse i å ta i bruk graderte sykemeldinger og legge til rette for at arbeidsforholdet blir gjenopptatt så raskt som mulig. Samtidig åpner endringene for lengre sykemeldingsperioder enn i dag dersom det tas i bruk graderte sykemeldinger, og når det er gode utsikter til at arbeidstaker kommer tilbake i jobb.

Dette medlem mener en slik omlegging av systemet for sykemeldinger vil kunne styrke arbeidslinjen, øke verdiskapingen og inkludere flere i arbeidslivet.

Dette medlem viser til at det i denne modellen fortsatt skal være slik at sykepengeperioden skal være 12 måneder for den som er 100 pst. sykemeldt. Dersom man er delvis sykemeldt (gradert sykemelding), kan den totale perioden utvides til 18 måneder. Dersom man har gode utsikter til å komme tilbake til jobb, kan perioden utvides ytterligere til maksimalt 24 måneder.

Sykepengesatsen skal som i dag være 100 pst. for alle, men bare de første seks månedene av sykemeldingsperioden. Ved 100 pst. sykmelding blir satsen satt ned til 80 pst. etter seks måneder. Ved bruk av gradert sykemelding vil satsen forbli 100 pst. i inntil 12 måneder. Dersom man forlenger sykemeldingen ut over 12 måneder, blir satsen satt ned til dagens AAP-sats. Vi foreslår også at sykmeldte uten arbeidsgiver får en ytelse på samme nivå som vedkommende ville fått uten å være sykmeldt, som vanligvis vil tilsvare nivået på dagpengene, og Venstre vil endre inngangskravet for arbeidsavklaringspenger fra 50 til 40 pst. redusert arbeidsevne for de som kommer fra sykepenger.

Dette medlem mener det bør gjøres en endring i perioden der arbeidsgiver dekker alle sykepengeutgifter, herunder at denne reduseres fra dagens 16 dager til 7 dager. Til gjengjeld skal arbeidsgiver, i resten av sykefraværet, dekke 10 pst. av sykepengene opp til 50 pst. av fulle sykepenger og deretter 25 pst. av sykepengene ut over dette.

Dette medlem viser til at å øke antallet VTA-plasser var en sentral prioritering for regjeringen Solberg og det ikke-sosialistiske flertallet med Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Antallet plasser har derfor blitt økt jevnlig, og senest høsten 2021 er det innført 300 nye plasser. Til sammen økte regjeringen Solberg antallet VTA-plasser med nærmere 3 000. Selv om det er gjort mye de senere årene, er behovet like fullt fortsatt stort. Dette medlem mener det bør være et mål at alle som kan, får delta i det ordinære arbeidslivet.

Dette medlem mener det er viktig at en sikrer tilstrekkelig oppfølging basert på den enkeltes behov. For VTA-O-plassene er det Nav som har det formelle ansvaret for oppfølgingen, mens det i praksis er bedriftene som utfører det. For dette kompenseres de med midler. VTA reguleres i dag av tiltaksforskriften. Den åpner imidlertid ikke for å støtte den typen oppfølging som gjøres av aktører som leverer supplerende tjenester utenfor Nav (sosiale virksomheter). Det kan derfor være nødvendig å se nærmere på dagens organisering og finne en mer fleksibel modell, hvor også andre aktører kan få bidra. Dersom de som trenger det, kan få tettere og mer tilpasset oppfølging også i VTA-O, kan det bidra til å få flere inn i det ordinære arbeidslivet.

Dette medlem mener det er svært positivt at noen velger å starte en bedrift, fordi det gir flere mennesker frihet og muligheter til å realisere drømmene sine for livet – og samtidig skape nye arbeidsplasser, nye næringer og utvikle nye markeder. Da er det synd at de som tar det valget, slik ordningene er i dag, tar en mye høyere personlig risiko enn de som for eksempel velger å bytte jobb. Å gjøre noe med dette problemet har Venstre kjempet for i mange år, fordi Venstre mener gründere er viktige. De sitter på morgendagens løsninger og skaper jobber til seg selv og andre.

Man hadde under pandemien en ordning som styrket de sosiale rettighetene til selvstendig næringsdrivende. Koronapandemien viste tydelig hvor stor forskjell det er mellom det sosiale sikkerhetsnettet en ansatt har, sammenlignet med det en frilanser eller selvstendig næringsdrivende har. Det gjør at dette medlem har en løsning på bordet, og den mener dette medlem er et godt utgangspunkt. Dette medlem mener ordningen som kom på plass under koronapandemien, ga oss nok kunnskap til å kunne få på plass en ordning som sikrer inntektssikring. Derfor foreslo dette medlem en permanent ordning fra revidert nasjonalbudsjett 2022.

Dette medlem viser til at Venstre har foreslått både å videreføre ordningen og at det nedsettes et utvalg for å gjennomgå de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende og frilansere og fremme forslag som sikrer større grad av likebehandling mellom disse og andre i arbeidslivet.

Forsøk med kommunalt ansvar for arbeidsavklaringspenger

Dette medlem viser til at verken sosialhjelp eller arbeidsavklaringspenger er varige ytelser. Sosialhjelp er bunnplanken i det sosiale sikkerhetsnettet vårt. Det er ikke noe som er tilfredsstillende som en varig løsning for noen, og det bør være en ambisjon at færrest mulig trenger å motta sosialhjelp og ha det som livsopphold over tid. Dette medlem mener samtidig at det er viktig, både for storsamfunnet og de som er på arbeidsavklaringspenger, at man blir avklart. Dette medlem tror at dersom kommunene får større lokal handlefrihet og tydeligere eierskap til avklaringsprosessen, vil man kunne sørge for at flere avklares raskere. Dette medlem mener også at kommuner som er gode på å følge opp og hjelpe sine innbyggere på AAP inn i arbeidslivet, bør belønnes økonomisk for det. Dette medlem setter derfor av 35 mill. kroner til forsøk med kommunalt ansvar for AAP.

ABE-reform

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2023 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen (Prop. 1 S (2022–2023) samt tilleggsproposisjoner 1 og 2).

Dette medlem viser i tillegg til at det i de siste budsjettene har vært en kraftig økning i driftsutgiftene i den offentlige forvaltningen. Dette medlem ønsker å videreføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og foreslår å underregulere pris- og lønnsjusteringen av driftspostene på statsbudsjettet med 0,7 pst. Dette medlem viser til at det vil gi en innsparing på 2 800 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Dette medlem foreslår i første omgang at denne reduksjonen føres teknisk under tilfeldige utgifter, og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til postering på ulike poster eller andre effektiviseringstiltak med samme provenyvirkning. Dette medlem mener arbeidsintensive deler av den offentlige forvaltningen med lite effektiviseringspotensial bør skjermes for kutt.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at det spares inn 2 800 mill. kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1–29). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2023. Alternativt til en lik reduksjon i alle driftsutgifter kan regjeringen fremme andre effektiviseringstiltak med samme provenyvirkning. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 2 800 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 2 800 mill. kroner til kap. 2309.»

3.1.2.7 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Et nytt solidaritetsfond

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Putins energikrig mot Europa har ført til høye olje- og gasspriser. Norge er nå Europas største gassleverandør og får enorme ekstrainntekter. I 2022 estimerer regjeringen at staten vil få 900 mrd. kroner i ekstra skatteinntekter fra oljebransjen. I 2023 er estimatet 1 000 mrd. kroner mer enn i et normalår. Disse pengene går direkte inn i oljefondet vårt.

Dette medlem foreslår at alle ekstrainntektene på totalt 1 900 mrd. kroner settes inn i et solidaritetsfond. Pengene skal gå til humanitær hjelp og gjenoppbygging av Ukraina, til å støtte Europa gjennom krisen kontinentet nå står i, til investeringer i fornybar energi og til verdens fattigste, som rammes hardest av høyere priser, matmangel og sammenfallende kriser.

En klimaprosent til verdens fattige

Klimakrisen er grunnleggende urettferdig. De rike landene som opp gjennom historien har sluppet ut mest klimagasser, rammes ikke like hardt av klimaendringene som verdens fattigste land, som har sluppet ut minst. I tillegg har de fattigste landene mindre penger og mindre mulighet til å hjelpe befolkningen sin å tilpasse seg endringene.

Norge må ta sin del av ansvaret for den globale innsatsen mot klimaendringer. Miljøpartiet De Grønne har lenge foreslått å innføre en klimaprosent som et nytt prinsipp på linje med bistandsprosenten. Om Norge innfører et prinsipp om en klimaprosent, vil det kunne bidra til at andre land også innfører lignende prinsipper. Et slikt fond bør bidra inn i fondet vedtatt etablert under klimaforhandlingene til støtte for finansiering av tap og skade som følge av klimaendringer. Dette medlem foreslår derfor å gi én pst. av BNI, tilsvarende 58 mrd. kroner, til tiltak for å kutte klimagassutslipp og til klimaberedskap og -tilpasning.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av § 5 i lov om Statens pensjonsfond for å tillate direkte overføring fra fondet til et klimabistandsfond og et solidaritetsfond.»

Bistand for global rettferdighet

Behovet for bistand har økt dramatisk i 2022. Antall mennesker med behov for nødhjelp har økt med over 50 millioner. Over 800 millioner mennesker sulter i verden i dag. Samtidig er over 100 millioner på flukt. Denne situasjonen krever ekstraordinær innsats. Så langt i år er kun 39 pst. av verdens samlede bistandsbehov finansiert. Flere land velger å kutte i internasjonal bistand på grunn av utfordringer på hjemmebane.

Norge er ett av få land som har enorme ekstrainntekter som følge av krigen. Norge har gitt én pst. i bistand i over 50 år, men det prinsippet bryter regjeringen nå.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 14,3 mrd. kroner ekstra til bistand, slik at Norge når målet om én pst. av BNI i bistand. Dette finansieres ved å øke uttaket innenfor handlingsregelen. Det vil ikke påvirke presset i norsk økonomi, siden midlene nyttes utenfor landets grenser.

En human asylpolitikk

For første gang er over 100 millioner mennesker på flukt i verden. Norge har et grunnleggende ansvar for å bidra i en verden der mange er på flukt fra krig, forfølgelse og klimaendringer. Norge trenger en mer ansvarlig og anstendig flyktningpolitikk, forankret i våre lange tradisjoner for å bidra internasjonalt og her hjemme. Dette medlem foreslår at Norge tar en betydelig større andel kvoteflyktninger enn det regjeringen foreslår.

Både asylsøkere som venter på å få søknaden sin behandlet, og flyktninger som venter på å bli bosatt, fortjener anstendige leveforhold mens de venter i mottak. Satsene for beboere på ordinære mottak og transittmottak i dag er så lave at det ikke er mulig å leve av dem. Derfor prioriterer dette medlem en kraftig økning av satsene for alle typer asylmottak.

Enslige mindreårige asylsøkere ligger i dag under barnevernet, med unntak av de som er over 15 år. Denne sårbare gruppen må håndteres av barnevernet, som har mest kompetanse på barns rettigheter og behov, og ikke av Utlendingsdirektoratet. Ansvaret for denne gruppen flyttes til barnevernet.

Asylsøkeres rettssikkerhet må styrkes i møte med utlendingsforvaltningen. I dag blir de fleste klager på Utlendingsdirektoratets vedtak avgjort av nemndleder og sekretariatet i Utlendingsnemnda alene, uten at de behandles i nemnd med to meddommere til stede. I regjeringens forslag til statsbudsjett er det foreslått å kutte ned på antall nemndmøter. Det foreslår dette medlem å reversere. På sikt ønsker dette medlem å styrke rettssikkerheten ved å reformere Utlendingsnemnda og innføre en topartsprosess.

En krisepakke for energisparing

Den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. I energikrisen Europa står i, er dette også den mest effektive måten vi i Norge kan bidra til mindre energibruk på på kort sikt.

Norge har et stort potensial for energisparing som ikke er utnyttet. Stortinget har vedtatt å redusere energiforbruket i bygninger i Norge med 10 TWh innen 2030. En ny SINTEF-rapport anslår at det kan spares 16 TWh bare i yrkesbygg.

Det er dyrt å skifte vinduer eller etterisolere. Mange opplever nå økte utgifter til huslån, mat og strøm. Mange vet ikke om støtteordningene hos Enova, og tilskuddene har vært dårlig innrettet ved for eksempel at man ikke får støtte til å utbedre boligen gradvis. Derfor legger dette medlem frem en egen krisepakke for energisparing for både det offentlige, næringsbygg og boliger.

Mer fornybar energi istedenfor olje og gass

Regjeringen har valgt å beholde størsteparten av den svært lukrative oljeskattepakken. Det har ført til en massiv boom i oljeindustrien.

Norge skal levere så mye gass vi kan til Europa nå, men vi kan ikke fortsette å satse på olje og gass om Norge skal kunne være en viktig energinasjon i fremtiden. Leting etter eller investeringer i nye felt vil ikke hjelpe Europa i den akutte krisen de står i nå.

Det neste tiåret må Europas energipolitikk løse to store kriser samtidig: Energiforsyningen må bli uavhengig av Russland samtidig som klimagassutslippene må halveres innen 2030 og fjernes innen 2040. Det krever en massiv satsing på både energisparing og utbygging av fornybar energi.

Veksten i energiprisene har gjort det mer lønnsomt å oppgradere vannkraftverk og satse på vindkraft til havs eller på land. Imidlertid bidrar regjeringens forslag til skatteøkning på vann- og vindkraft til å bremse en helt nødvendig fornybarsatsing. Dette medlem foreslår å reversere regjeringens nye fornybarskatter og foreslår isteden å innføre en ekstra avgift på olje- og gassproduksjon, slik at lønnsomhet og investeringer flyttes fra fossil til fornybar energi. I tillegg foreslås det å fjerne oljeskattepakken som gir særfordeler til oljeindustrien, og stanse ny leting etter olje og gass. Grunnrenteskatt på vind må være innrettet slik at det lønner seg å bygge mindre turbiner i allerede utbygde områder.

En rettferdig og miljøvennlig strømbonus

Strømprisene i Sør-Norge har vært rekordhøye det siste året. Vanlige folk sliter med å betale regningene. Samtidig tjener staten store penger på de økte prisene.

Statistisk sentralbyrås gjennomgang av strømstøtten til regjeringen viste at de 10 pst. rikeste fikk dobbelt så mye fra statens strømstøtte i vintermånedene som de 10 pst. fattigste. Derfor har Miljøpartiet De Grønne, flere økonomer og aktører som Energi Norge tatt til orde for at regjeringen heller bør innføre en flat utbetaling til alle, en strømbonus.

Dette medlem foreslår derfor en ordning hvor ca 45 mrd. kroner deles ut igjen gjennom strømbonusordningen. Utbetalingen per person vil variere mellom prisområder og vil typisk være høyere i vintermånedene, men forenklet vil ordningen gi en årlig utbetaling per person på 10 000 kroner i 2023, til sammen 40 000 for en familie på fire.

Kraftig omfordeling gir bedre samfunn

Et inkluderende samfunn med små forskjeller er grunnmuren i et grønt samfunn. Derfor må vi ha en kraftigere omfordeling gjennom skattesystemet. De som tjener mest, må også bidra mest. Dette medlem fremmer forslag som vil øke skatten for de som tjener over 800 000 kroner, og senke den for de som tjener mindre. Dette medlem foreslår også å gjeninnføre arveavgiften og øke formuesskatten. Samtidig fremmes det forslag som vil gjøre det vanskeligere å gjemme unna rikdom i skatteparadiser.

Miljøavgifter trengs for at det skal lønne seg å velge miljøvennlige løsninger, og for å vri forbruket i en miljøvennlig retning. For å unngå at det rammer skjevt, foreslår dette medlem å dele ut mye av avgiftene igjen til befolkningen, flatt per hode.

Dette medlem vil bekjempe utviklingen med stadig større ulikhet. Derfor foreslår dette medlem en kraftig omfordeling gjennom både inntektsskatten og formuesskatten.

Tabell med inntektsskatt, strømbonus og klimabelønning:

Formuesskatt og arveavgift

Formuesskatten er et viktig tiltak for å forebygge og begrense ulikhet i samfunnet. Samtidig anerkjenner dette medlem at den kan slå uheldig og urettferdig ut for enkelte som har lav inntekt og begrenset mulighet til å betjene en høy formuesskatt. Dette gjelder ikke minst gründere og eiere av småbedrifter i etableringsfasen.

Dette medlem foreslår derfor å endre innretningen på formuesskatten. Bunnfradraget økes slik at færre må betale, samtidig som det foreslås å innføre flere trinn i formuesskatten med høyere satser for de største formuene. Samtidig foreslås det å redusere regjeringens skatterabatt på aksjer og driftsmidler ytterligere.

OECD har slått fast at riktig utformet skatt på arv bidrar til å redusere ulikhetene i samfunnet. 24 av OECDs 37 land har i dag skatt på arv. Dette medlem foreslår derfor å innføre en arveavgift med et høyt bunnfradrag. Det er viktig at bunnfradraget er så høyt at arveavgiften ikke i realiteten blir en ekstra skatt for alle, men blir en skatt for de mest formuende blant oss. Dette medlem vil derfor foreslå å innføre en arveavgift med følgende forutsetninger:

• 7 mill. kroner i bunnfradrag

• 5 pst. skatt på arv og gaver mellom 7 og 20 mill. kroner

• 10 pst. skatt på arv og gaver mellom 20 og 100 mill. kroner

• 15 pst. skatt på arv og gaver over 100 mill. kroner

  Miljøpartiet De Grønnes viktigste tiltak	Mill. kroner
  Skatter – privatpersoner
  Øke inntektsskatten fra 22 til 23 pst. samtidig som man foretar en kraftig omfordeling fra de som tjener mest, til de som har minst.	445
  Endre innretningen på formuesskatten. Bunnfradraget økes samtidig som satsene økes. I tillegg reduseres rabatten på aksjer.	4 490
  Innføre en arveavgift. Det vil ikke ha budsjetteffekt før i 2024.	0
  Reversere regjeringen Støres endringer i skattefradraget for reiser.	820
  Avvikle individuell skattefinansiert pensjonssparing.	245
  Fjerne mulighet til å trekke fra renter på skatten for lån over 4,6 mill. kroner.	3 115
  Øke fiskerfradraget.	-42,9
  Øke jordbruksfradraget.	-41,8
  Doble skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner.	-99
  Sum skatt privatpersoner	8 931
  Skatter – bedrifter
  Fjerne regjeringens forslag til økt grunnrenteskattesats på vannkraft.	-11 200
  Øke skatteprosenten fra 22 til 23 pst. Det vil ikke ha provenyeffekt i 2023, men en påløpt provenyeffekt på 3,3 mrd. kroner i 2023.	0
  Endre reglene for innbetaling av forskuddsskatt for å gjøre det enklere for selvstendig næringsdrivende.	0
  Innføre et standardisert fradrag for faktiske kostnader for selvstendig næringsdrivende.	-183
  Redusere avskrivningssats for fossile vogntog, lastebiler og busser til 20 pst. som anbefalt av Skatteutvalget.	115
  Øke avskrivningssatsen for skip.	-115
  Reversere regjeringens forslag om å øke skattlegging av elfirmabiler.	-251
  Øke avgift på petroleumssektoren for å dekke inn regjeringens forslag til økt grunnrenteskatt på fornybarnæringen.	11 200
  Sum endringer selskapsbeskatning (bokført)	-434
  Øke utgiftene til kontroll mot skatteunndragelse. Forventer økte skatteinntekter.	500

Et sterkere sikkerhetsnett

Velferdsstaten har gjort Norge til et samfunn med høy levestandard, høy tillit og gode forutsetninger for omstilling. Likevel vokser ett av ti barn opp i fattigdom. Over 400 000 norske familier sliter nå med å få endene til å møtes. Køene til matsentralene vokser. Det er behov for større omfordeling gjennom skattesystemet.

Miljøpartiet De Grønne prioriterer derfor mer penger til barnefamilier, de som står utenfor arbeidslivet, og de som trenger helsehjelp. Dette medlem foreslår å øke inntektsgrensen og satsene i bostøtteordningen under Husbanken, slik at flere får mer hjelp. Dette medlem foreslår også å reversere kuttet i dagpenger samtidig som dette medlem innfører en ny ordning med dagpenger for nyutdannede som ikke kommer i jobb.

En historisk rettshjelpsreform

God tilgang på rettshjelp er et avgjørende enkelttiltak for å ivareta den alminnelige rettssikkerheten i samfunnet. Ingen skal lide rettstap på grunn av manglende økonomisk evne eller mangel på informasjon. Dette medlem foreslår å implementere en rettshjelpsreform i tråd med anbefalingene til rettshjelpsutvalget, blant annet ved å heve inntektsgrensen og inkludere flere sakstyper i ordningen.

En god start på livet

Samfunnet må ta gravide og fødende kropper på alvor. Barseltilbudet er under konstant press og kuttes flere steder. Dette medlem foreslår å styrke føde- og barselstilbudet. Dette medlem foreslår også å bevare kontantstøtten.

Dette medlem foreslår å styrke Barneombudets arbeid, samt familievernet og meklingstilbudet til familier som trenger det. Dette medlem foreslår også å ansette 150 nye saksbehandlere i det kommunale barnevernet og trapper opp arbeidet for voldsutsatte barn.

Dette medlem foreslår å styrke økonomien til barnefamilier med lav inntekt, særlig for aleneforeldre, og foreslår å tilføre mer penger til barnetrygd. Dette medlem ønsker også å legge bedre til rette for at små barn får tid med begge sine foreldre. Derfor innfører dette medlem selvstendig opptjeningsrett for far.

Alle barn bør ha tilgang til opplevelser som gir rikere liv, uavhengig av foreldrenes inntekt. Dette medlem prioriterer derfor støtte til Den kulturelle skolesekken, idrettsaktiviteter og velutstyrte frivilligsentraler.

Et mer mangfoldig samfunn

Miljøpartiet De Grønne jobber for et mangfoldig samfunn for og med alle. Dette medlem ønsker et samfunn der alle uavhengig av de forutsetningene man har i livet, skal kunne delta i arbeidslivet, samfunnslivet, det frivillige og på sosiale arenaer. Derfor må det tilrettelegges for at alle uavhengig av funksjonsvarians, legning, kjønn, seksualitet, etnisitet, alder, tilhørighet til religion eller livssyn, språk og kulturell bakgrunn skal få denne muligheten.

Dette medlem vil gjøre kommunenes flyktning-tjeneste mer stabil og holde kompetansen oppe ved å gjøre dette til en fast, lovpålagt oppgave som enhver kommune har ansvar for og eventuelt heller kan reservere seg mot i enkeltår ved behov.

En likestilt hverdag med funksjonsvarians

All ny kollektivtransport skal oppfylle kravene til universell utforming, arbeidsplasser og utdanningsinsitutsjoner skal legge til rette for mangfoldet av funksjonsvarianser, alle barn skal kunne bruke parker og lekeplasser, og det skal være mulig for alle å ferdes i det offentlige rom uten unødvendige hindringer.

Ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et frihetsverktøy som skal sikre alle innbyggere økt mulighet til å delta i samfunnet. Ordningen er et viktig sosialpolitisk verktøy som sikrer inkludering i samfunnet på tvers av funksjonsvarians, og Miljøpartiet De Grønne foreslår å øke bevilgningen for å sikre at flere kan ta del i ordningen.

Et sterkere helsevesen

Fastlegeordningen er en av de mest vellykkede helsereformene, men nå er den i ferd med å kollapse. Fastlegene har for stor arbeidsbelastning, og færre søker seg til yrket. Miljøpartiet De Grønne vil at fastlegene skal ha tid til den enkelte pasient, og at det skal være mulig å kombinere en slik jobb med familieliv. Derfor vil dette medlem styrke fastlegeordningen med blant annet tiltak for å korte ned pasientlistene, flere sosiale rettigheter for fastlegene og flere stillinger for nye fastleger i spesialisering.

Samtidig har Norge kritisk og økende mangel på sykepleiere. Arbeidshverdagen til sykepleiere skal ikke være så belastende at det går på bekostning av livskvalitet og helse. Derfor foreslår dette medlem å øke bemanningen og sørge for at alle som ønsker full stilling, får det, med mer forutsigbare og levelige arbeidstider. For å øke rekrutteringen vil dette medlem desentralisere sykepleierutdanningen og sørge for gode praksisplasser og tilbud om videreutdanning.

Dette medlem starter arbeidet med å innføre en tannhelsereform.

Bedre psykisk helse

Psykisk helse har blitt systematisk underprioritert i det norske helsevesenet i mange år.

Miljøpartiet De Grønne prioriterer å bygge god mental helse ved å jobbe for et helsefremmende samfunn med mindre prestasjonsjag, ensomhet og utenforskap. Samtidig satser dette medlem tungt på tiltak for å tidlig fange opp, forkorte ventetid og sikre bedre behandling og oppfølging av psykisk helse i helsevesenet. Tidlig innsats er viktig. Derfor foreslår dette medlem en tiltakspakke for psykisk helse i skole og barnehager.

Dette medlem foreslår også å styrke det psykiske helsetilbudet for studenter med en egen tiltakspakke.

En medmenneskelig ruspolitikk

Rusproblematikk har blitt stigmatisert altfor lenge. Dersom noen utvikler et problematisk forhold til rusmidler, mener Miljøpartiet De Grønne at samfunnets oppgave er å hjelpe og støtte våre medmennesker til å finne veien ut av det fremfor at de skal bli jaktet på som kriminelle. Miljøpartiet De Grønne mener at de som har utfordringer med rus, skal møtes med hjelp i helsevesenet, ikke straff.

En verdig alderdom

Den norske befolkningen blir stadig eldre. God livskvalitet skal vare hele livet. Derfor reverserer dette medlem regjeringens kutt i støtte til kommuner som investerer i nye sykehjem og omsorgsboliger. Miljøpartiet De Grønne vil også sertifisere flere kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner med Livsglede for eldre-sertifiseringen og jobbe for å sikre både god ernæring og flere aktivitetstilbud til eldre og også til pleietrengende.

For mange enslige minstepensjonister er det spesielt vanskelig å få hverdagen til å gå opp, og dette medlem foreslår derfor å øke minstepensjonen deres.

Grønne, trygge nabolag og miljøvennlige hverdagsreiser

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen til både by- og bygdevekstavtaler som skal bidra til tryggere og mer miljøvennlige lokalsamfunn gjennom blant annet satsing på gang- og sykkel, og å legge til rette for bildelingsordninger og samkjøring for å redusere behov for antall biler i husholdningen.

Satsing på kollektivtransport og sykkelveier er avgjørende for å kutte utslipp fra transportsektoren. Miljøpartiet De Grønne vil gjøre det enklere for folk å velge miljøvennlige transportmiddel, enten de må reise på vei, bane eller med ferge over fjorden.

Kommuner med gode tjenester

Det er i kommunene folk bor, og det er kommunene som leverer de grunnleggende tjenestene folk trenger i sin hverdag, som skole, kollektivtransport og barnehager. Dette medlem foreslår å øke de frie inntekter til kommunene og fylkeskommunene med 4,4 mrd. kroner for å styrke grunnlaget for gode velferdstjenester til befolkningen.

Mer til nærnaturen

Kommunene trenger insentiver og økonomiske muskler til å ta vare på naturen. Dette medlem fremmer forslag om målrettede tilskudd som gir kommunene økt kompetanse, med miljørådgivere, et spleiselag mellom stat og kommune for konkrete tiltak gjennom Natursats og at staten fullfinansierer større restaurerings- og verneprosjekter. Et statlig program for naturrestaurering, for å redde Oslofjorden, for restaurering av natur i bymarker eller en større Østmarka nasjonalpark er eksempler på dette.

Et krafttiltak for livet i havet

Bestandene av marine arter er halvert siden 1970, ifølge WWF. Klimaendringer, havforsuring, forurensing, ødeleggelse av viktige leveområder og overfiske er viktige årsaker. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er et svakt havbudsjett.

Dette medlem vil endre på innretningen av grunnrenteskatten på havbruk for å stimulere overgangen til anlegg med null utslipp og høy dyrevelferd. Dette medlem vil også etablere en ny global finansieringsordning for livet i havet, styrke arbeidet med opprydding i marin forsøpling og forurenset sjøbunn og reversere regjeringens kutt i arbeidet for å bekjempe marin forsøpling.

Naturvern og naturrestaurering

Miljøpartiet De Grønnes forslag til statsbudsjett for 2023 vil redusere presset på norsk natur. Dette medlem foreslår å droppe en rekke veiprosjekter samtidig som det foreslås å verne store områder.

Høsten 2022 møtes verdens ledere for å forhandle frem en ny global naturavtale som må snu trendene for naturen over hele verden. Før 2030 må tapet av natur stanses og gjenoppbyggingen av rikere og mer robuste og mangfoldige økosystemer starte. Verktøyene som trengs for å gjøre denne jobben i Norge, finnes ikke i dag. I statsbudsjettet for 2023 har regjeringen i stedet foreslått så store kutt i skogvernet at det vil bli vernet 100 kvadratkilometer mindre skog i 2023 hvis forslaget vedtas.

Norge trenger en ny naturpolitikk. Det trengs radikale endringer både i arealpolitikken og i form av store satsinger på statsbudsjettet.

En redningsaksjon for insektene

Opp mot 40 pst. av verdens insekter er truet av utryddelse. I Norge er mer enn 1 200 insektarter klassifisert som truede eller sårbare. Den viktigste årsaken er at leveområdene deres ødelegges av oss mennesker. Andre viktige årsaker er klimaendringer, som forrykker økosystemenes balanse, forurensing og lysforurensing. Vi trenger insektene, og det haster å gjennomføre tiltak. Dette medlem vil derfor styrke skogvernet og ta vare på gammelskogen som mange insektarter lever i, og styrke innsatsen for truede arter, både insekter og artene insektene er avhengige av.

Omsorg for dyrene

Miljøpartiet De Grønne mener at dyr har egenverdi. Derfor jobber dette medlem for et samfunn der solidariteten utvides til å omfatte dyr og natur. Miljøpartiet De Grønne vil bevare og reparere leveområdene for ville dyr, sikre at produksjonsdyr og familiedyr behandles godt, og ta større hensyn til dyrs behov. Derfor vil dette medlem styrke Mattilsynets tilsynskapasitet kraftig, etablere et senter for alternativer til dyreforsøk, etablere dyrepoliti over hele landet, styrke veterinærdekningen over hele landet, spesielt i distriktene, og prioritere dyrevennlig landbruk over jordbruksavtalen.

Et mer bærekraftig jordbruk

Dette medlem vil tilrettelegge for små bruk ved å halvere bunnfradraget over jordbruksavtalen, prioritere jordbruk over hele landet, miljøvennlige driftsformer og god dyrevelferd gjennom jordbruksavtalen og styrke Mattilsynet, blant annet for å gi dem mulighet til å gjennomføre flere tilsyn.

Utslippsfri og dyrevennlig fiskeri- og oppdrettsnæring

Miljøpartiet De Grønne jobber for en oppdrettsnæring med null rømming, null lus og null spredning av sykdommer, med langt bedre dyrevelferd enn i dag. Dette medlem vil innrette grunnrenteskatten på havbruk på en måte som stimulerer til mer miljø- og dyrevennlig drift, herunder bruke noe av provenyet til investeringsstøtte til konvertering av konvensjonelle anlegg.

Klimabelønning

Skal vi få til en omlegging til en utslippsfri økonomi, er det viktig å bruke markedskreftene slik at det koster mer å forurense og lønner seg å velge miljøvennlige alternativer.

Høye avgifter rammer imidlertid skjevt. De med dårligst råd bruker mye mer av sin inntekt på forbruk og rammes derfor ekstra hardt av avgifter. Miljøpartiet De Grønne omfordeler kraftig over skatteseddelen ved at de som tjener mest, skal betale mest i skatt, og de som tjener minst, skal betale mindre. Denne omfordelingen er imidlertid ikke tilstrekkelig for å veie opp for belastningen i høye avgifter. Derfor må en del av miljøavgiftene gis tilbake til folk gjennom klimabelønning.

Dette medlem foreslår derfor å dele ut igjen en langt større andel av klima- og miljøavgiftene i årets alternative budsjett.

Dette medlem foreslår ikke en differensiering av utbetaling basert på inntekt, fordi det vil utelukke en utbetaling til barn. Med dette medlems løsning vil derimot barnefamilier i større grad tilgodeses.

Lett å reise miljøvennlig

Det skal være enkelt og billig å reise miljøvennlig i hele Norge. Derfor foreslår dette medlem å innføre et nasjonalt reisekort til 500 kroner som kan brukes på kollektivtransport i hele landet.

Flyrutene mellom de store byene i Norge er blant Europas mest brukte. Tog, ikke fly, må bli førstevalget for reiser mellom de store byene. Dette medlem foreslår å øke tempoet i jernbaneutbyggingen, å reise med tog billigere og ta igjen mer av vedlikeholdsetterslepet på jernbanenettet. Samtidig foreslår dette medlem å gjøre det dyrere å fly mellom Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand, der det er mulig å ta tog, og der mye av trafikkveksten i flyreiser har vært de siste årene.

Lett å spise miljøvennlig

Det skal være enkelt og billig å spise miljøvennlig og sunt. Derfor foreslår Miljøpartiet De Grønne å fjerne momsen på frukt og grønnsaker.

Det høye kjøttforbruket i Norge har negative konsekvenser for klima, ressursbruk, dyrevelferd, helse og matsikkerhet. Et høyt kjøttforbruk gjør det også vanskelig å få til en bærekraftig melk- og kjøttproduksjon, fordi presset på pris og effektivitet blir stort. Derfor foreslår dette medlem å sette opp momsen på kjøtt.

Lett å dele og reparere

Dersom alle i verden skulle hatt det samme materielle forbruk som oss i den vestlige verden, hadde vi trengt ressursene til 3,4 jordkloder. I stedet for å kaste og kjøpe nytt må det blir enklere å dele og reparere tingene vi har. Dette medlem foreslår derfor å fjerne momsen på reparasjon og gjøre det billigere å reparere og gjenbruke.

Grønn næringstransport på vei, bane og sjø

Næringslivet er avhengig av et effektivt og forutsigbart transportsystem for å få fisk, tømmer og andre varer og tjenester ut til markedene. Det har lenge vært et vedtatt mål i Norge å få mer av varetransporten over fra vei til bane og sjø, både av hensyn til miljøet, mobiliteten på veiene og trafikksikkerheten.

En trygg hverdag i barnehage og skole

Barnehagen er ofte barnets første møte med en institusjon utenfor hjemmet. Tid til omsorg og tilrettelegging for mestring er grunnsteiner i en god barnehagehverdag. Dette medlem vil tilby lavinntektsfamilier gratis barnehage. Samtidig ønsker dette medlem å beholde kontantstøtten for å gi foreldre mest mulig valgfrihet.

Dette medlem vil gi lærerne tiden og tilliten tilbake etter mange år med avskilting, et kontroll- og rapporteringsregime som tar tid vekk fra alt annet, og en lang rekke obligatoriske prøver som tar skolens fokus. Dette medlem ønsker heller å legge til rette for mer praktisk og variert undervisning med mulighet for bruk av kunst, kultur, natur og mat.

Elevenes trivsel legger grunnlaget for all læring i skolen. Et sterkt resultat- og målefokus kan bidra til at vi nedprioriterer det viktigste: at elevene blir kjent med sine sterke sider og blir rustet til livet etter skolen. Derfor vil Miljøpartiet De Grønne redusere antall tester og gi lærere tid til å være lærer. Derfor foreslår dette medlem også å styrke PP- og skolehelsetjenesten.

Videregående skole og fagskoler

Norge trenger flere håndverkere og praktikere i næringsliv og det offentlige. Videregående opplæring og fagskolene er avgjørende for at barna blir trygge voksne med relevant kompetanse for framtidens behov. Fagfornyelsen har styrket læreplanene i alle fag for å møte utfordringene samfunnet står overfor. Samtidig trengs en større satsing, spesielt på yrkesfagene. Dette medlem foreslår derfor å sette av midler til å etablere landslinjer på kritiske fagområder der vi ikke har landsdekkende kompetanse i dag.

Dette medlem vil utvikle en videregående skole som fremmer læringslyst og mestring, med ulike tilbud som sikrer at flest mulig er rustet for en jobb eller videre utdanning. Utdanningstilbudet må være desentralisert, og det må være mulig for elever å få utdanning som er relevant for det lokale næringslivet. Derfor foreslår dette medlem å øke borteboerstipendet og utstyrsstipend og setter av en pott til å støtte desentralisert opplæring.

Fremtidsrettet forskning og høyere utdanning

Gode studieforhold er viktig for at studenter skal ha det godt, fullføre studiene og kunne bidra til forskning, i arbeidslivet, og et samfunn som tåler nye utfordringer.

Å studere skal være en fulltidsjobb. Fortsatt jobber mange studenter så mye at det går ut over studiene, eller de er avhengige av hjelp hjemmefra for å klare seg. Derfor foreslår dette medlem å trappe opp studiestøtten til 1,5 G, sikre støtte 12 måneder i året og gjøre om en større del av lånet til stipend.

En sirkulær økonomi

Politikken må sette rammer som gjør at verdiskaping skjer innenfor naturens tålegrenser. I stedet for et bruk og kast-samfunn må vi ta vare på infrastrukturen, byggene og tingene vi allerede har. Store deler av næringslivet har allerede planer for å bli mer sirkulære, men rammebetingelsene henger etter.

I en slik økonomi er gjenvinning, reparasjoner og gjenbruk regelen, mens bruk og kast er unntaket. Ressurser på avveie tas hånd om og bidrar til verdiskaping. Norge har gode forutsetninger for sirkularitet innenfor industri, ren energi, bioøkonomi og digitalisering.

Både reguleringer, virkemiddelapparatet og skatte- og avgiftssystemet må innrettes for sirkulærøkonomien.

Industri og skipsfart

Siden 1990 har fastlandsindustrien i Norge økt produksjonen kraftig, samtidig som klimagassutslippene i sektoren har blitt redusert med over 40 pst. Nå står imidlertid industrien overfor neste utfordring: Å fjerne alle klimagassutslipp og slik innføre helt nye standarder for industriproduksjon som erstatter lineære produksjonsmønstre med sirkulære.

Omstillingsavgiften på olje og gass vil være med på å finansiere veksten i den bærekraftige industrien. Lav- og nullutslippsløsninger for skipsfarten og havvindsatsing betyr nye muligheter for verftsindustrien. I tillegg kan det være nødvendig at staten delfinansierer CCS eller andre nullutslippsløsninger for punktutslipp i fastlandsindustrien. Olje- og gassnæringen må selv finansiere investeringen i sine nullutslippsløsninger og kan ikke elektrifiseres med kraft fra land.

Gradvis avvikling av olje- og gassektoren

Det er en stor oppgave å omstille Norge vekk fra oljeavhengigheten. Det må skje på en trygg og forutsigbar måte for arbeidstakere og for industrien. Verden har funnet mye mer olje og gass enn klimaet tåler. Olje- og gassindustrien er Norges største bidrag til global oppvarming.

Satsingen på ny industri og fornybar energi er avhengig av den kompetansen og kapitalen som i dag låses inne i oljenæringen. Derfor er stans i nye investeringer det aller viktigste for norsk økonomi og energisikkerhet på lang sikt. For å fremme investeringer i fornybar energi og redusere inflasjonspresset foreslår vi å erstatte regjeringens nye skatt på fornybarnæringen med en større skatt på oljenæringen.

Mer innovasjon og entreprenørskap

Små bedrifter, innovatører og gründere er avgjørende for at samfunnet blir utfordret og utviklet til det bedre. Dette er spesielt viktig når samfunnet har så store oppgaver foran seg som nå. Virkemiddelapparatet må spesielt styrkes for selskaper som skal skalere og kommersialisere. Derfor prioriterer dette medlem å fremme forslag om å reversere regjeringens forslag til økt arbeidsgiveravgift, og øker tilgangen til risikokapital og testfasiliteter.

Bioøkonomi – det levende og fornybare

Norge er som skapt for bioøkonomien. Å foredle fornybare, levende naturressurser har vi gjort lenge. Det kan gjøres bedre og mer bærekraftig enn i dag. Norge har enorme naturressurser til havs og til lands som både gir oss muligheter og ansvar for å satse på bærekraftig forvaltning og utnytting av disse ressursene.

NIBIO estimerer at det finnes potensial for 130 000–260 000 flere jobber i bioøkonomien. Disse jobbene må finnes der ressursene ligger, nemlig spredt utover hele landet. Dette medlem foreslår å øke midlene til desentralisert utdanningsstruktur i utdanningsbudsjettet. Sammen med satsing på klynger, Bionova og innovasjon vil dette bidra til varig verdiskaping over hele landet.

Kultur, opplevelser og frivillighet

Møteplasser og opplevelser gir fellesskap og livsglede. Pandemien viste oss hvor viktig kultur og frivillighet er for livskvaliteten og helsa vår. I et grønnere samfunn har slike arenaer mer plass. Etter år med stramme smittevernrestriksjoner trengs et særskilt løft i disse sektorene.

Miljøpartiet De Grønne foreslår å styrke det frie kulturfeltet og mangfoldet i norsk kulturliv. Kulturfeltet er også en næringssektor som gir mange tusen arbeidsplasser og eksport.

Dette medlem foreslår å gi mer støtte til de frivillige organisasjonene. Den frivillige sektoren er en bærebjelke for norsk kultur og samfunn. Det er en av de viktigste arenaene for demokratiutøvelse, dugnadsånd og inkludering. Frivillig arbeid er svært verdifullt for både den enkelte og for samfunnet som helhet. Derfor foreslår dette medlem å reversere regjeringens kutt til frivillige organisasjoner og støtter regjeringens forslag om momskompensasjon.

Økt selvforsyning, klimatilpasning og beredskap

Krigen i Ukraina har satt matsikkerhet og beredskap på det politiske sakskartet. Nå ser vi hvor viktig det er å ta vare på matjorda og sørge for at befolkningen har nok mat i krisetider. En styrket beredskap innebærer derfor en mer desentralisert jordbruksstruktur og fiskerinæring med en mer bærekraftig bruk av lokale ressurser. Matproduksjonen vår er sårbar for klimaendringene og ligger derfor i kjernen av en styrket beredskap.

Klimaendringene skjer nå. I Norge fører klimaendringene til økt stormflonivå, mer overvann, større og hyppigere regnflommer og snøsmelteflommer, flere jord-, flom- og sørpeskred, flere snøskred og sannsynligvis også hyppigere tørke og skogbrann.

Forsvar og samarbeid i en ny sikkerhetspolitisk situasjon

Miljøpartiet De Grønne vil styrke det norske Forsvaret gjennom omprioritering av rammen. Miljøpartiet De Grønne prioriterer økt tilstedeværelse i norsk økonomisk sone og foreslår å gjenopprette Sjøheimevernet til et nytt moderne kystheimevern, Heimevernet foreslås styrket med mer personell, og ny overflatestruktur i Sjøforsvaret skal utredes.

Miljøpartiet De Grønne ønsker en styrking av den nordiske grenen av NATO ved å utvikle samarbeidet mellom Finland, Sverige, Danmark, Island og Norge.

USA vil vende blikket mot Stillehavsregionen og Kina. De politiske endringene internt i USA gir en ny usikkerhet om hvordan deres engasjement i NATO vil endres på sikt. Miljøpartiet De Grønne mener vi må styrke det europeiske og det nordiske samarbeidet innenfor rammen av NATO, slik at interne politiske endringer i USA ikke går ut over NATOs forsvarsevne i Europa og Norden. Arbeidet med å redusere Norges militære avhengighet av USA må starte nå, slik at nytt samarbeid under NATO-paraplyen, kan utvikles over tid.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå innføring av en CO₂-avgift på importvarer som er produsert med høye klimagassutslipp.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan beskatning på sekundærboliger kan økes.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning for hvordan man kan hindre at leasingmarkedet blir en barriere for å nå målet om at alle nye biler i 2025 skal være nullutslippsbiler.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan kommunene kan innføre en frivillig, lokal turistskatt (kurtax) for å finansiere fellesgoder.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på godstransport på vei i korridorer hvor det også er jernbane. Utredningen skal vurdere ulike typer avgifter, herunder en bomavgift, samt handlingsrommet for dette innenfor EØS-avtalen. Utredningen må også vurdere på hvilke strekninger ordningen kan egne seg.»

«Stortinget ber regjeringen utforme en modell for avgift på lakselus i oppdrettsnæringen som gir en anslått provenyeffekt på 900 mill. kroner.»

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av en sosialt omfordelende arveavgift med høyt bunnfradrag og med en ekstra progressiv sats for arv over 20 mill. kroner.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om skattlegging av utleie av egen bolig som i dag er skattefri.»

«Stortinget ber regjeringen endre reglene for utbetaling av sosial støtte slik at utbetalinger fra innføring av en klimabelønningsordning ikke gir fradrag i hvor mye man har rett til å få utbetalt.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan dagens merverdiavgiftssystem kan omgjøres til et miljøverdiavgiftssystem. Utredningen skal vurdere hvordan dagens merverdiavgiftssats kan differensieres basert på produktenes miljøbelastning, slik at miljøvennlige produkter får lavere avgift og miljøbelastende produkter høyere avgift. Slik vil miljøbelastningen til ethvert produkt gjenspeiles bedre i prisen på produktet, uansett opphavsland.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at norske naturressurser forblir fellesskapets eiendom og gir grunnlag for lokal og nasjonal verdiskaping, ved å innføre hjemfallsrett til naturressurser som eies av fellesskapet, slik at private aktører hverken kan sitte på bruksrett til evig tid eller kapitalisere på salg av slike rettigheter.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en sektordelt plan med konkrete mål og virkemidler for elektrifisering av samfunnet.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en reform som sikrer at tvangsmulkt og gebyrer som følge av administrative feil eller forsinkelser følger et proporsjonalitetsprinsipp og ikke rammer små virksomheter urimelig hardt.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om full elavgift for datasentre som utvinner energiintensiv kryptovaluta.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere en endring i beskatningen på landbasert oppdrett for å unngå at landbasert oppdrett får en skattefordel sammenlignet med sjøbasert oppdrett.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fjerning av moms på elbildeling.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en grunnrenteskatt på fiskeri, med et bunnfradrag som sikrer at kystflåten faller under skattepliktig grense.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innrette grunnrenteskatten på en måte som premierer utslippsfrie anlegg med høy dyrevelferd, for eksempel ved at utslippsfrie anlegg ilegges en lav grunnrenteskatt som tilfaller kommunene, mens konvensjonelle anlegg ilegges en høy grunnrenteskatt som tilfaller staten.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av kommunenes inntektssystem slik at dette belønner bærekraftig areal- og naturforvaltning.»

«Stortinget ber regjeringen åpne for at Buskerudbyen, Grenland, Kristiansand og Nedre Glomma også får anledning til å starte forhandlinger med staten om byvekstavtaler, og at dette ikke utsettes i påvente av en evaluering av ordningen.»

«Stortinget ber regjeringen om at støtten til mellomstore byer uten byvekstavtale gjøres om til en fast post på statsbudsjettet og ikke utbetales som en engangsstøtte, og at det settes av nok midler til å være i rute til å nå satsingen i Nasjonal transportplan om 600 mill. kroner over en fireårsperiode.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle kommuner og fylkeskommuner skal legge frem areal- og naturbudsjett i den årlige budsjettbehandlingen, med virkning fra 2024.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med forslag til en tilskudds- og/eller låneordning, for eksempel gjennom Husbanken, for å finansiere kommunale strategiske tomtekjøp i pressområder i byene, levekårsutsatte bydeler og områder for byutvikling.»

«Stortinget ber regjeringen utrede ordninger og økonomiske incentiver som gjør det mer attraktivt å bosette seg og bli boende i distriktskommuner.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en ikke-kommersiell tredje boligsektor i sjiktet mellom kommunale boliger og det åpne markedet og gi kommunene mulighet til å kreve at inntil 30 pst. av boenhetene i nye boligprosjekter avsettes til tredje boligsektor.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som bidrar til å styrke leietakernes rettigheter.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i utgiftsutjevningen og/eller storbytilskuddet slik at disse bedre fanger opp utgiftene ved opphoping av levekårsutgifter.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre og videreutvikle innovasjonsprogrammet FutureBuilt som satsing for grønn omstilling i by- og stedsutvikling og byggenæringen og bidra til at programmet også kan løftes som en nasjonal satsing som omfatter øvrige byregioner, distrikter og landet for øvrig.»

«Stortinget ber regjeringen endre forslag om at nullutslippskjøretøy kan måtte betale opptil 70 pst. av normaltakst ved passering av bom, og sette den til grensen som gjelder i dag, som er 50 pst. av normaltakst.»

«Stortinget forutsetter at statlig finansieringsbidrag til Bybanen til Åsane utgjør minimum 70 pst. av totalkostnad, jf. løfte i Hurdalsplattformen, og ber regjeringen sikre rask fremdrift for tilleggsavtale til byvekstavtalen i Bergensområdet og at alle nødvendige vedtak fattes innen utgangen av 2023.»

«Stortinget ber regjeringen prioritere planarbeidet med og finansiering av de statlige riksveiprosjektene E39 Fløyfjelltunnelen i kombinasjon med tunnelsikkerhetsoppgraderingsprosjektet i Fløyfjelltunnelen.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om finansiering av sykkelveiprosjektet som reguleres samtidig med bybaneprosjektet i Bergen.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at det blir mulig for fylkeskommunene å finansiere drift av kollektivtransport med bompenger gjennom byvekstavtalene.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en lovendring som gir kommunene adgang til å pålegge avgiftsparkering på privat grunn, herunder på kjøpesentre og arbeidsplasser.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere effekten på trafikksikkerhet, energibruk samt drifts- og vedlikeholdskostnader ved å sette ned fartsgrensen på motorveier som i dag har fartsgrenser på 120 km/t, 110 km/t, og 100 km/t, til henholdsvis 100 km/t og 90 km/t.»

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre korrespondanse mellom togene fra Norge og videre ut i Europa.»

«Stortinget ber regjeringen opprette et sentralisert system, for eksempel gjennom Entur, hvor reisende med tog enkelt kan bestille hele togreisen på tvers av landegrenser og togoperatører på lik linje med en flyreise.»

«Stortinget ber regjeringen utrede, med tanke på innføring, en bomavgift på hovedveier mellom landsdeler og riksgrensen hvor det også er jernbane, øremerket for utbygging og kapasitetsforbedringer på jernbanen i samme korridor.»

«Stortinget ber regjeringen legge ned Nye Veier AS og stanse videre planlegging av nye motorveier.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre det gratis for passasjerer å ta med sykkel på ferger som er en del av det fylkeskommunale kollektivtilbudet, slik at man ikke diskriminerer mellom de som har med personbil, og syklister.»

«Stortinget ber regjeringen iverksette en satsing på direkte togforbindelse til og fra større byer i Europa.»

«Stortinget ber regjeringen utrede høyhastighetsbaner for person- og godstransport på strekningene Bergen–Oslo, Trondheim–Oslo og Stavanger–Oslo, inkludert konsepter som bygger videre på eksisterende traseer og planer for å redusere reisetiden på disse strekningene.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor svenske myndigheter til en felles utredning av ny høyhastighetsbane for person- og godstransport mellom Oslo og Göteborg.»

«Stortinget ber regjeringen om å gjøre miljøstøtteordningen for godstogselskapene til en permanent ordning og vurdere om den bør utvides med en stimuleringsordning for etablering av nye rutetilbud, etter mønster fra sjøfarten.»

«Stortinget ber regjeringen tillate et prøveprosjekt med lavere fartsgrense på riksvei 4 mellom Sinsen og Grorud i Oslo hele året og redusere antall felt for å skjerme befolkningen langs veien.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å legalisere bruk og regulert omsetning av cannabis.»