1.1 Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser

Regjeringen Solberg la 11. juni 2021 fram Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid. Utgangspunktet for meldingen er Norges energirikdom, og hvordan regjeringen Solberg mener at energiressursene i landet skal forvaltes og foredles som et viktig grunnlag for bosetting, industri og næringsliv i hele landet. Det skisseres et bredt, historisk utgangspunkt for energipolitikken, fra vannkraftutbygging til olje- og gassfunn og Norge som verdensledende petroleumsleverandør. Det gjøres grundig rede for hvordan Norges energiressurser er en forutsetning for velferdssamfunnet.

Det legges vekt på at i Norge har vi lyktes med å bruke naturressursene til å skape verdier og arbeid som kommer hele samfunnet til gode, og at det også skal være slik når det vil komme store endringer i energisektoren i framtiden. Den langsiktige verdiskapningen fra norske energiressurser gir meldingen sin tittel, Energi til arbeid.

Regjeringen Solberg påpeker innledningsvis i meldingen at man vil opprettholde Norges posisjon som energinasjon, og at energiressursene skal skape velferd og arbeidsplasser i framtiden. I meldingen gjøres det rede for hvordan dette skal skje. Energipolitikken som skisseres i meldingen, bygger opp under regjeringen Solbergs overordnede mål om å skape flere lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor og å kutte utslippene, ikke utviklingen. Målet er å sikre konkurransekraft til etablert industri og samtidig gjøre det enklere å etablere nye arbeidsplasser og ny virksomhet. I tillegg er energipolitikken viktig for å nå klimamålene. Meldingen bygger på Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030.

Det trekkes opp fire mål for energipolitikken:

• 1. verdiskaping som gir grunnlag for arbeidsplasser i Norge

• 2. elektrifiseringen skal gjøre Norge grønnere og bedre

• 3. etablering av nye, lønnsomme næringer

• 4. videreutvikle en framtidsrettet olje- og gassnæring innenfor rammene av klimamålene.

I meldingens kapittel 2, Energinasjonen Norge, gis en grundig beskrivelse av hvordan energisektoren i landet er bygget opp. Videre gjøres det rede for størrelse på verdiskapningen, og hvordan handel med energi foregår. Det legges vekt på det internasjonale energimarkedet.

Meldingens kapittel 3 tar for seg hvordan regjeringen Solberg ser for seg at landet skal elektrifiseres, med bakgrunn i elektrifiseringsstrategi og klimaplan. Det gjøres rede for elektrifisering av kraftsektoren og andre sektorer i samfunnet som også elektrifiseres. Her gjøres det rede for utvikling i kraftprisene, i Norge og internasjonalt, og tiltak for å holde prisen stabilt lav. Utfordringer knyttet til strømnettet gjennomgås.

Meldingens kapittel 4 omhandler nye lønnsomme næringer basert på energiressursene og grønn omstilling. Utgangspunktet er behov for omstilling i bl. a. petroleumsnæringen. Meld. St. 14 (2020–2021) (Perspektivmeldingen) beskriver konsekvenser av forventet lavere aktivitet i petroleumsvirksomheten. Det anslås at omstillingsbehovet fram til 2030 vil være vel 50 000 arbeidsplasser. Omstillingsbehovet må påregnes å vedvare som funksjon av ytterligere forventet nedgang i petroleumsvirksomheten mot 2050, men utviklingen er usikker. Omstillingsbehovet vil over tid treffe bedrifter og arbeidsplasser over hele landet. For en allerede internasjonalt rettet leverandørindustri er vurderingen at den globale energiomstillingen skaper nye muligheter. Norsk leverandørindustri trekkes fram. Det gjøres videre rede for den internasjonal omstillingen på samme område. Vindkraft til havs framheves som en av de nye, grønne og lønnsomme næringene, og det gjøres rede for hvordan vindkraft til havs kan utvikles industrielt og økonomisk. Satsingen på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II forklares. Det skisseres hvordan tildeling av arealer for vindproduksjon til havs kan gjøres.

Det gjøres rede for «Veikart for hydrogen», som er regjeringen Solbergs hydrogenstrategi. Det skisseres en satsing på utvikling av produksjon og bruk av hydrogen som energikilde. Internasjonalt samarbeid, forsknings- og utviklingsprosjekter er sentralt.

Det gjøres rede for planer for CO₂-håndtering. Utgangspunktet er Norges ledende posisjon innen CO₂-håndtering som bygger på over 50 års erfaring fra olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel. Det gjøres rede for Langskip og CCS-prosjekter i Norge. Industriaktørene i Langskip har startet prosjektgjennomføringen. Med forbehold om de nødvendige myndighetsprosesser har Northern Lights besluttet å bore en brønn nummer to allerede nå for å sikre kapasitet på 1,5 millioner tonn CO₂ per år i fase 1 av prosjektet. Brønn nummer to er tilskuddsberettiget etter tilskuddsavtalen på visse vilkår og er derfor allerede inkludert i kostnadsrammen for Langskip. Det skisseres en prosedyre for tildeling av tillatelser for lagring av CO₂ på norsk sokkel.

Videre gjøres det rede for muligheter for verdiskapning ved mineralvirksomhet på havbunnen. Teknologiutvikling og -produksjon øker behovet for sjeldne mineraler, som grafitt, litium og kobolt, og i meldingen skisseres hvordan Norge kan ta del i mineralforsyningen. Forskning og utvikling er sentralt, og erfaringer fra petroleumsnæringen kan brukes.

I kapittel 5, En framtidsrettet olje- og gassnæring, gjøres det rede for næringens historikk og hvordan næringen har et fortrinn ved å ha tradisjon for forskning, utvikling og å ta i bruk ny teknologi. Det legges vekt på den store verdiskapningen næringen bidrar til, og at omstillingen i næringen er i gang. Det framholdes at de gjenværende ressursene på sokkelen er verdier som kan brukes til omstilling og langsiktig verdiskapning. Videre leting etter olje og gass framholdes som forutsetning for verdiskapning, aktivitet og omstilling. Det gjøres rede for TFO-ordningen. Det legges opp til leting etter olje og gass fram mot 2050. Det vises til perspektivmeldingen, der det anslås at produksjonen over tid vil falle gradvis med anslagsvis 65 pst. fra 2020 til 2050, i takt med en gradvis nedgang i gjenværende utvinnbare ressurser som følge av produksjonen i perioden. Det foreslås at infrastrukturen bygget opp for olje- og gassproduksjon brukes videre til ny næring. Det gjøres rede for kraft-fra-land-prosjekter. Mål om 50 pst. reduksjon i utslipp fra petroleumsnæringen innen 2030 drøftes. Det gjøres rede for utviklingstrekk i de internasjonale energimarkedene. Det er generelt en økende etterspørsel etter olje og gass, og det er mange årsaker til dette, blant annet befolkningsvekst og økonomisk utvikling. Det gjøres rede for hvordan næringen kan se ut i framtiden; læringseffekter og teknologioverføring, morgendagens oljearbeider, deling av data og nye samarbeidsmodeller, digitalisering, industrialisering og forbedringsarbeid, forskning og utvikling.

I meldingens kapittel 6 omtales de økonomiske og administrative konsekvensene av stortingsmeldingen. De økonomiske og administrative konsekvensene av tiltak omtalt i meldingen vil håndteres innenfor gjeldende budsjettrammer. Det gis omtale av administrative konsekvenser av elektrifiseringsstrategien, fornybar energiproduksjon til havs og hydrogenveikartet. Eventuelle andre energipolitiske tiltak vil følges opp og fremmes for Stortinget i de ordinære budsjettprosessene.

1.2 Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser

I tilleggsmeldingen til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid tydeliggjør regjeringen Støre sine ambisjoner og prioriteringer i energipolitikken, i en krevende tid med stor uro i energimarkedene. Russlands militære invasjon av Ukraina har forsterket situasjonen. Energimarkedene er i stor endring og utsatt for stor volatilitet, og effektene av dette treffer Norge.

Regjeringen Støre vil som regjeringen Solberg føre en energipolitikk som bidrar til økt verdiskaping og til å innfri Norges internasjonale klimaforpliktelser. Energipolitikken skal bidra til arbeidsplasser og økt eksport fra norsk industri. Regjeringen vil føre en politikk som gjør at norsk petroleumsindustri utvikles, ikke avvikles. Det skal legges til rette for at norsk kontinentalsokkel fortsatt skal være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa i en svært krevende tid.

Konklusjonene fra FNs klimapanels sjette hovedrapport del 3 fastslår at vi trenger kraftigere klimatiltak, og vi trenger dem raskt. Hvis vi skal begrense oppvarmingen til 1,5 eller 2 grader, må de globale klimagassutslippene nå toppen før 2025 for deretter å gå raskt ned.

Det vises til Hurdalsplattformen, som har en ambisjon om at alle sektorer skal integrere hensynet til klima. Norges mål under Parisavtalen er å redusere utslippene med minst 50 og opp mot 55 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990. I 2050 er det et mål at Norge skal være et lavutslippssamfunn og at klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 90 til 95 pst. fra utslippsnivået i 1990. For å nå klimamålene er det nødvendig med utslippsreduksjoner i alle sektorer.

Etter at Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid ble lagt frem, har det på kort tid skjedd store endringer på energiområdet. Russlands militære invasjon av Ukraina har store konsekvenser for verdens energimarkeder, som allerede var under press på grunn av den raske gjeninnhentingen i økonomisk vekst etter pandemien. Situasjonen i energimarkedene gjennom 2021–2022 og Russlands militære invasjon av Ukraina har særlig skapt en ny situasjon for produksjon, import og bruk av energi i Europa. Årets energisituasjon vil prege energipolitikken i Europa framover.

Det fremheves i tilleggsmeldingen at Europa står foran en formidabel energiomstilling som følge av klimapolitikken, der EU i likhet med Norge har satt ambisiøse klimamål. Som en sentral eksportør av olje og gass til Europa spiller Norge en viktig rolle for Europas energiforsyning. Det trekkes fram at regjeringen legger stor vekt på at norsk kontinentalsokkel kan levere på maksimale nivåer i en krevende tid, og fortsatt skal være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa.

Norsk olje- og gasseksport utgjorde samlet sett om lag 2 200 TWh i 2020 og produksjonen dekker henholdsvis om lag 2 og 3 pst. av verdens bruk av olje og gass. Markedene for olje og gass er globale. Prisdannelsen påvirkes av begivenheter på tilbuds- og etterspørselssiden globalt. Produksjonen på norsk kontinentalsokkel har blitt enda viktigere for energisikkerheten til sentrale importland for gass som følge av krisen. Regjeringen mener at det viktigste Norge kan bidra med for å styrke energiforsyningssikkerheten i dagens situasjon, er å opprettholde et stabilt aktivitetsnivå og langsiktig markedstilpasning av produksjonen.

Petroleumspolitikken er utformet slik at selskapene har sterk egeninteresse av å levere så mye olje og gass som mulig fra sin feltportefølje til enhver tid. Gjennom nye felt og ved at prosjekter starter opp vil produksjonen øke. De største prosjektene med planlagt oppstart på norsk kontinentalsokkel i 2022 er Sverdrup fase 2 og Njord. Disse vil bidra hovedsakelig med olje, og noe gass, til markedet.

Regjeringen mener den nåværende energisituasjonen underbygger viktigheten av å bevare Norges gode utgangspunkt på energiområdet. Dette må skje gjennom en lønnsom, effektiv, sikker og miljøvennlig forvaltning av våre ressurser, som skaper størst mulig verdier for samfunnet.

Regjeringen legger i tilleggsmeldingen fram en energipolitikk som skal gi rikelig og rimelig tilgang på kraft, som utvikler, ikke avvikler olje- og gassproduksjonen på norsk kontinentalsokkel og som bidrar til å innfri Norges internasjonale klimaforpliktelser. Energipolitikken skal legge til rette for nye næringer og et grønt industriløft for blant annet havvind, hydrogen og CO₂-håndtering.

Regjeringens mål om lavere utslipp, etablering av nye grønne næringer og fortsatt industriutvikling krever tilstrekkelig tilgang på kraft og overføringsnett. Regjeringen legger til grunn at dette må skje på en måte som bevarer forsyningssikkerheten for strøm, skaper forutsigbare strømutgifter for norske forbrukere og forvalter norske naturressurser på en bærekraftig måte. Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn og et gode for norske husholdninger. Regjeringen vil at dette skal fortsette å være et fortrinn for norsk industri og bidra til positiv samfunnsutvikling, og foreslår derfor kortsiktige og langsiktige tiltak for kraftforsyningen.

I tilleggmeldingen pekes det på at energinæringene er og har vært Norges største og viktigste næringer, både når det gjelder total omsetning og eksport. Næringene har skapt store, positive ringvirkninger i form av sysselsetting og vekst over hele landet. Utviklingen av nye næringer som havvind, hydrogen og CO₂-håndtering vil kunne bygge på og videreutvikle kompetanse fra de etablerte næringene. Tilgang på fornybar kraft vil være en forutsetning for lønnsomheten til prosjekter som skal bidra til lavere utslipp fra fastlandsindustrien og utvikling av nye næringer. Norge har gode forutsetninger for å lykkes i omstillingen til et lavutslippssamfunn, samtidig som vi videreutvikler eksisterende industri og etablerer nye næringer og ny industri.

Situasjonen i energimarkedene i 2021 og 2022 beskrives, og forutsetninger for stabil kraftforsyning, som ny teknologi og forutsigbarhet for næringene, trekkes opp. Kraftforsyningen må ifølge tilleggsmeldingen utvikles på en måte som gir rom for fortsatt reduksjon i fossil energibruk og økt verdiskaping.

Det gjøres greie for arbeidet til energikommisjonen. Regjeringen vil vurdere videre oppfølging når energikommisjonen har lagt fram sitt arbeid.

Regjeringen tar i denne tilleggsmeldingen arbeidet med å legge til rette for lønnsom produksjon av vindkraft til havs videre. Regjeringen vil gjøre nødvendige grep for å realisere de første 1 500 MW med bunnfaste installasjoner fra Sørlige Nordsjø II med tilknytning bare til Norge. På Utsira Nord vil regjeringen legge til rette for industriell utvikling og innovasjon innen flytende havvind. Regjeringen har mål om at satsingen på havvind skal bidra til industriutvikling.

Det vises til at de siste årene ikke har vært konsesjonsbehandlet nye søknader om vindkraftutbygging på land. Stortinget har gjort vedtak om å innlemme planlegging og bygging av vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven. I påvente av lovendringen vil regjeringen åpne for at NVE behandler konsesjonssøknader for landbasert vindkraft i saker hvor dette er ønsket fra vertskommunene. Før en melding kan sendes på høring, må kommunen i den enkelte sak ta stilling til hvordan den innenfor gjeldende rett skal behandle prosjektet etter plan- og bygningsloven. I tillegg må konsesjonsbehandlingen tilfredsstille de endringene som Stortinget allerede har sluttet seg til, jf. Innst. 101 S (2020–2021). En produksjonsavgift på vindkraft som tilfaller kommunene er sendt på høring. Regjeringen tar sikte på at avgiften kan innføres i løpet av året og vil komme tilbake til spørsmål om endret skatt for vindkraft i framleggelsen av statsbudsjettet for 2023.

Det vises til at det er potensial for økt kraftproduksjon gjennom blant annet opprusting og utvidelse (O/U) av eksisterende vannkraftverk. Grunnrenteskatten for vannkraftproduksjon er lagt om til kontantstrømskatt for nye investeringer. Endringene innebærer at kraftforetakene kan utgiftsføre nye investeringskostnader umiddelbart, noe som tilfører kraftforetakene betydelig likviditet når de investerer.

Videre framheves det at regjeringen vil stimulere til mer energieffektivisering, og vil følge opp Stortingets vedtak om å redusere energibruken i eksisterende bygg tilsvarende 10 TWh.

Regjeringen vil legge til rette for et grønt industriløft og presentere et veikart for dette arbeidet våren 2022. Innsatsområder for arbeidet vil være grønne industriprosjekter innen hydrogen, havvind, CO₂-håndtering, batterier, bionæringen og større, grønne prosjekter i eksisterende fastlandsindustri. I tilleggsmeldingen redegjøres det for regjeringens politikk på havvind, CO₂-håndtering og hydrogen spesielt. Produksjon av og tilgang på fornybar kraft vil være en forutsetning for lønnsomheten til grønne prosjekter i fastlandsindustrien, herunder også for etablering av en verdikjede for batteriproduksjon. Tilgang på naturgass er hovedinnsatsfaktoren ved produksjon av blått hydrogen og ammoniakk. Det betyr at det grønne industriløftet og utvikling av nye næringer kan dra fordel av etablerte miljø blant annet innenfor petroleum og prosessindustri.

Hydrogen er en energibærer med betydelig potensial til å redusere utslipp fra en rekke sektorer, dersom den produseres med ingen eller lave utslipp. Det kan bli et betydelig europeisk marked for hydrogen og Norge har konkurransedyktige og kompetente miljøer som ønsker å bidra til utviklingen.

Regjeringen vil legge til rette for kommersiell CO₂-lagring på norsk sokkel. Selskaper som har konkrete, industrielle planer som medfører et lagringsbehov kan søke Olje- og energidepartementet om tildeling av lagringsareal. Ved mottak av søknader som kan gi grunnlag for tildeling vil departementet starte en tildelingsprosess. Departementet har nylig tildelt to nye lagringstillatelser knyttet til industrielle planer om produksjon av blå ammoniakk eller hydrogen i Norge for eksport og/eller import av CO₂ fra Europa. Den ene tillatelsen er tildelt til Equinor ASA i Nordsjøen og den andre er tildelt til Equinor ASA, Horisont Energi AS og Vår Energi AS i Barentshavet. Departementet har også utlyst et nytt areal for lagring i Nordsjøen.

Norge har allerede en ledende posisjon innen CO₂-håndtering og har over lang tid og med bred politisk støtte arbeidet for å utvikle og fremme CO₂-fangst og -lagring som et kostnadseffektivt klimatiltak i et internasjonalt perspektiv. Langskip som nå er under bygging, er en sentral del av regjeringens politikk for CO₂-håndtering og del av Norges bidrag til å utvikle nødvendige klimateknologier. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å fremme CO₂-håndtering som et viktig bidrag til å nå temperaturmålet i Parisavtalen, herunder gjennom arbeidet med grønt industriløft.

Muligheten for økonomisk lønnsom mineralvirksomhet på havbunnen på norsk kontinentalsokkel kan bidra til å sikre framtidig forsyning av viktige metaller i overgangen til lavutslippssamfunnet. Regjeringen vil videreføre den pågående åpningsprosessen for havbunnsmineraler i tråd med havbunnsmineralloven basert på fastsatt program for konsekvensutredningen og oppdrag gitt til OD angående ressursvurdering.

Det gjøres rede for samarbeid med EU for energieksport og handel gjennom EØS-avtalen.

Videre presenterer regjeringen energipolitikk for sikkerhet, omstilling og arbeidsplasser. Regjeringen legger til rette for å møte den ekstraordinære situasjonen i energimarkedene gjennom å være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass fra norsk sokkel, gjennom tiltak for å avlaste norske strømkunder fra volatilitet og høye priser. Videre legger regjeringen opp til en politikk som bidrar til økt verdiskaping og til å innfri Norges internasjonale klimaforpliktelser.

I meldingens kapittel 2 skisseres en politikk med tiltak for en stabil kraftforsyning med stabile priser til sluttbrukerne. Regjeringen følger tre spor: Umiddelbare tiltak for å avhjelpe årets situasjon, gjennomgang av årsaker og risiko for liknende situasjoner og forslag til tiltak, og et arbeid med å sikre en langsiktig utvikling i kraftforsyningen i tråd med politiske mål. Kraftsituasjonen i 2021–2022 vurderes. Det gjøres rede for økningen i prisene for husholdninger og norsk økonomi, og det skisseres hvordan uforutsigbare prishopp kan forebygges. Det gjøres rede for de foreløpige erfaringene med strømstønadsordningen. Det legges vekt på langsiktighet i alle ledd. Det gjøres greie for utviklingen av overføringsnettet for strøm.

I kapittel 3 beskrives det hvordan norsk petroleumsproduksjon skal videreutvikles. Regjeringens mål om at sektoren skal utvikles framfor å avvikles forklares og det trekkes opp linjer for hvordan dette skal gjennomføres. Konsesjonssystemet ligger fast. Teknologi fra næringen skal videreutvikles for bruk i andre næringer. Det gis en vurdering av uroen i markedene. Det forventes at energietterspørselen vil øke i årene som kommer. Satsing på lavutslippsteknologier og fornybar energi gjør at det ventes sterkest vekst innenfor fornybar energi som solenergi, vindkraft og bioenergi. Det gjøres rede for hvordan gassimporten fra Russland til Europa skal begrenses, og Norges rolle som tilbyder av gass. Utbyggingsplanene innenfor gass skisseres. I 2020 og 2021 mottok Olje- og energidepartementet totalt 11 planer for utbygging og drift (PUD). Departementet forventer investeringsbeslutning og innlevering av utbyggingsplaner for en rekke prosjekter i løpet av 2022. Ringvirkninger av aktiviteten for andre sektorer vurderes.

I kapittel 4 gjøres det rede for eksport, forskning og utvikling i energinæringene.

I kapittel 4, Nye lønnsomme næringer basert på energiressursene, gjøres det ytterligere rede for omstillingen i sektoren og hvordan ny næring kan skapes med lærdom og teknologi fra petroleumsindustrien. Dette omtales som et grønt industriløft. Sentralt her er EUs Fit for 55-pakke. Regjeringen Støres havvindsatsing omtales. Industriutvikling, innovasjon og teknologiutvikling er sentralt i havvindsatsingen. Mulighetene utslippsfri havvind vil gi for kraftkrevende sektorer i Norge understrekes. Før utlysing av arealer for fornybar kraftproduksjon til havs gjennomføres følgende arbeid: Regjeringen vil i løpet av kort til fremme en lovendring og fastsette det øvrige rammeverket for tildeling av arealer, i tråd med forslagene som har vært på høring. Regjeringen må fastsette de endelige utlysingsområdene på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord etter at høringen med forslag til inndeling er ferdig og innspillene er vurdert. Departementet har startet å utarbeide en auksjonsmodell for tildeling av arealer på Sørlige Nordsjø II, og tar sikte på å ferdigstille auksjonsmodell i løpet av 2022.

Videre gjøres det rede for arbeidet med hydrogen. Hydrogens egenskaper som energibærer med betydelig potensial til å redusere utslipp fra en rekke sektorer understrekes. For at hydrogen skal være en klimavennlig energibærer, må hydrogenet produseres med ingen/lave utslipp. Slik produksjon er dyrt. Det skisseres hvordan staten skal bidra. Det gjøres rede for produksjon av blått og grønt hydrogen, i Norge og internasjonalt. Regjeringens politikk for utvikling av hydrogen beskrives.

Det gjøres rede for arbeid med CO₂-håndtering. Langskip-prosjektet, tiltak på Sleipner og Snøhvit beskrives. Utviklingen for Fortum Oslo Varmes CCS-prosjekt og Northern Lights-prosjektet beskrives. Det europeiske perspektivet tas med. Norske myndigheter vil legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom lagring av CO₂ på norsk sokkel. Selskaper som har den nødvendige kompetansen og som har modnet fram industrielt gode og lønnsomme prosjekter kan søke om tillatelse tilpasset virksomhetens behov. Åpen dør-politikken videreføres. Dette betyr at aktørene som ønsker tillatelse etter lagringsforskriften, søker på det tidspunkt de selv mener det foreligger et tilstrekkelig godt grunnlag for å søke om tillatelse. Departementet vil fortløpende vurdere søknadene.

I kapittel 6 vurderes de økonomiske og administrative konsekvensene av tilleggsmeldingen. Økonomiske og administrative konsekvenser av tiltak omtalt i tilleggsmeldingen vil håndteres innenfor gjeldende budsjettrammer. Eventuelle nye tiltak vil følges opp og fremmes for Stortinget i de ordinære budsjettprosessene.

1.3 Dokument 8:136 S (2021–2022)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre strømkompensasjonen fra 1. april til 30. juni 2022, med en makspris på strøm på 50 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift som skal gjelde alle strømkunder, fra husholdninger og sekundærboliger og frivillige og ideelle organisasjoner til næringsdrivende og bedrifter.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

1.4 Dokument 8:138 S (2021–2022)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen sørge for at det utlyses konsesjoner for utbygging av havvindparker på minst 20 GW innen 2030.

• 2. Stortinget ber regjeringen sørge for at havvindparker i Sørlige Nordsjø II og andre relevante områder skal levere strøm til både Norge og andre land gjennom såkalte hybridkabler, som dimensjoneres slik at det sikres netto krafttilskudd til Norge og samtidig at utbygging blir lønnsomt uten subsidier.

• 3. Stortinget ber regjeringen legge til grunn kvalitative kriterier for tildeling av areal til fornybar energiproduksjon til havs, også for Sørlige Nordsjø II, som legger særlig vekt på at utbygging og drift skal skape betydelig industriutvikling og arbeidsplasser som skapes i Norge.

• 4. Stortinget ber regjeringen raskt etablere en naturplan for havvind, som oppsummerer tilgjengelig kunnskap om miljøeffekter av havvind, og som kartlegger alle deler av havmiljøet i områder som er og kan bli aktuelle for norsk havvind, grundig. Oppsummering og kartlegging skal starte i 2022, og resultatene skal legges til grunn for utlysning i en kvalitativ konkurransemodell samt for natur- og miljøkrav til utbygging og drift.

• 5. Stortinget ber regjeringen legge til grunn kvalitative kriterier for tildeling av areal til fornybar energiproduksjon til havs, også for Sørlige Nordsjø II, som legger særlig vekt på at både utbygging og drift skal ha høyere ambisjoner for natur og miljø enn tidligere energiprosjekter i Norge og kreve svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

1.5 Dokument 8:171 S (2021–2022)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen utrede og opprette en statlig enhet som har til formål å kjøpe kraft direkte fra produsentene for å videreselge den i langtidskontrakter til husholdninger og næringsliv.

• 2. Stortinget ber regjeringen utrede et toprissystem for kjøp av strøm for husholdninger hvor et basisforbruk per måned har en fast pris, og hvor øvrig forbruk prises som markedet for øvrig eller på annen måte. Det må utredes ulike måter for å oppnå et slikt toprissystem og hva terskelen for et basisforbruk må være for likevel å oppnå tilstrekkelig energieffektivisering.

• 3. Stortinget ber regjeringen utrede hvilke tiltak som må på plass for at Norge skal kunne spare minst 13 TWh innen 5 år for både husholdninger og næringsbygg. Dette kan være ordninger slik som: låneordninger for eksempel etter modell av Lånekassen, områdesatsinger i områder med dårlig boligmasse og sosioøkonomiske utfordringer, og krav til statlig utleie av næringsbygg.

• 4. Stortinget ber regjeringen sette et mål for en nasjonal produksjon på minst 5 GW installert solenergi innen 2030, og igangsette utredning av tiltak som styrer mot dette målet.

• 5. Stortinget ber regjeringen utrede en økt grunnrenteskatt på superprofitt for kraftproduksjon og vurdere hvordan økt skatteinntekt kan gå til tilbakebetaling til husholdninger og næringsliv som sikrer fordeling og opprettholdelse av industri.

• 6. Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om lovendringer som innfører en form for konsesjonssystem som gir mulighet for å prioritere hvem som får tilknytning til og uttak fra nettet av større nye forbrukere.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

1.6 Dokument 8:190 S (2021–2022)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen gjennom petroleumsregelverket ta initiativ til at flytende havvind blir brukt til å elektrifisere offshore olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel. Det skal ikke gis tillatelser som svekker fiskeriene og viltlevende marine arter.

• 2. Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle oljeselskaper med utvinningstillatelse på norsk sokkel skal igangsette utredning av elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner med flytende havvind.

• 3. Stortinget ber regjeringen innføre krav til nullutslipp for supply- og serviceskip til innehavere av utvinningstillatelser på norsk sokkel.

• 4. Stortinget ber regjeringen sikre krav til norsk innhold til utbygging av flytende havvind for elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel.

• 5. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med ny eierskapsmelding fremme forslag til hvordan det statlige eierskapet kan bidra til investeringer i norsk leverandørindustri knyttet til flytende havvind.

• 6. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med gjennomgang av virkemiddelapparatet særlig vurdere hvordan virkemidlene kan innrettes for å raskt utvikle verdikjeder for flytende havvind i Norge.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

1.7 Dokument 8:217 S (2021–2022)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å endre forskrift om konsekvensutredninger, med henblikk på å sikre utredningenes uavhengighet. Stortinget ber regjeringen sørge for at de offentlige fagmiljøene kan styrkes innenfor rammene av selvkostprinsippet, for å sikre vern av natur, miljø og samfunn.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

1.8 Dokument 8:222 S (2021–2022)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen sørge for at også mindre bedrifter med store strømutgifter målt mot omsetning får hjelp til å håndtere strømregningen i dagens situasjon med ekstraordinært høye priser.

• 2. Stortinget ber regjeringen vurdere innretningen på prisområdene for strøm.

• 3. Stortinget ber regjeringen styrke NVEs saksbehandlingskapasitet og innføre frister for saksbehandling.

• 4. Stortinget ber regjeringen vurdere om flere ledd i konsesjonsprosessen for å få nettilgang kan kjøres parallelt, ikke sekvensielt.

• 5. Stortinget ber regjeringen sørge for at NVE prioriterer prosjekter etter viktighet, og etablere et eget hurtigløp for kraft- og nettutbygging knyttet til store industrietableringer.

• 6. Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide områdekonsesjonen til å gjelde for anlegg på høyere spenningsnivåer, for å redusere antallet konsesjonssøknader.

• 7. Stortinget ber regjeringen sørge for at strømnettet blir bedre utnyttet, ved å slå fast at alt nytt strømforbruk som kan være på vilkår om utkobling etter behov, bør være på vilkår.

• 8. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at nettselskapene benytter ny teknologi for å utnytte den reelle kapasiteten i strømnettene.

• 9. Stortinget ber regjeringen legge til rette for gode områdeløsninger for gasseksport og -transport fra Barentshavet.

• 10. Stortinget ber regjeringen vurdere om gass skal være hovedprioriteringen i letepolitikken fremfor olje.

• 11. Stortinget ber regjeringen legge til rette for fortsatt elektrifisering av norsk sokkel, forutsatt god tilgang på kraft og robust nett på land.

• 12. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at deler av kraftbehovet på sokkelen dekkes av havvind med direkte radial fra vindkraftproduksjon innen 2030, for å spare landstrøm der det er mulig.

• 13. Stortinget ber regjeringen bidra til utviklingen av CBAM i tråd med norsk industris interesser, med mål om tilslutning til EUs karbontoll for å sikre norsk og europeisk industris konkurransekraft innenfor rammen av EUs klimapolitikk og hindre karbonlekkasje fra Europa til land med en mindre ambisiøs klimapolitikk.

• 14. Stortinget ber regjeringen sikre kraftkrevende industri forutsigbar tilgang på elektrisitet og mulighet for langsiktige kraftkontrakter.

• 15. Stortinget ber regjeringen etablere et hurtigspor for større industrietableringer og -utvidelser i Norge.

• 16. Stortinget ber regjeringen gjennomføre et pilotprosjekt som skal gi lån til grønne oppstarts- og gründerbedrifter, etter modell av Danmarks Grønne Investeringsfond.

• 17. Stortinget ber regjeringen samordne nasjonale virkemidler for grønne industrietableringer med EUs ordninger.

• 18. Stortinget ber regjeringen følge opp EUs grønne giv og ‘Fit for 55’ for å bidra til en vellykket energiomstilling i Europa og for å sikre verdiskapingsmuligheter for norsk næringsliv.

• 19. Stortinget ber regjeringen støtte opp om innføringen av EUs taksonomi for bærekraftige økonomiske aktiviteter.

• 20. Stortinget ber regjeringen aktivt arbeide for og sikre Norges deltagelse i EU-prosesser for klima- og energipolitikk.

• 21. Stortinget ber regjeringen sikre at Norge skal fortsette å være en stabil leverandør av gass til Europa, og vurdere ytterligere tiltak som kan øke eksporten av gass på kort sikt.

• 22. Stortinget ber regjeringen snarest utlyse 26. konsesjonsrunde og legge forholdene til rette for gode områdeløsninger for gass fra Barentshavet.

• 23. Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for og konsekvensene ved å forsere haleproduksjon av gass.

• 24. Stortinget ber regjeringen legge til rette for forskning på samt utvikling og produksjon av energibærere som hydrogen, ammoniakk og bedre batterier.

• 25. Stortinget ber regjeringen arbeide videre for å få på plass storskala produksjon av blå ammoniakk.

• 26. Stortinget ber regjeringen lyse ut nytt areal for havvind tilsvarende 3 GW hvert år fra 2025.

• 27. Stortinget ber regjeringen snarest, senest før sommeren 2022, komme med en oppdatering av veilederen for havvind som har vært på høring.

• 28. Stortinget ber regjeringen snarest fastsette tidspunkt for tildeling av konsesjoner for Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, og dette bør gjøres innen utgangen av september 2022.

• 29. Stortinget ber regjeringen raskt vurdere om det kan åpnes for ytterligere kapasitet på Sørlige Nordsjø II ut over 3 000 MW, og forsere utlysningen av fase II.

• 30. Stortinget ber regjeringen effektivisere konsesjonsprosessen for havvind, blant annet ved at konsesjonssøknad og detaljert plan sendes inn samtidig og behandles parallelt.

• 31. Stortinget ber regjeringen starte tidlig kunnskapsinnhenting og gi oppdrag om å starte utredningsstudier av miljøkonsekvenser knyttet til havvindutbygging umiddelbart. Slike utredningsstudier og datainnhenting bør også vurderes å settes ut til industrien selv.

• 32. Stortinget ber regjeringen legge til rette for delektrifisering av offshoreinstallasjoner gjennom mobile vindturbiner der det er egnet, for å komme raskt i gang med havvindutbyggingen og som en komplementær løsning på lengre sikt.

• 33. Stortinget ber regjeringen åpne for sentralisert konsekvensutredning av generelle temaer ved utbygging av havvind, som blant annet miljøkonsekvenser.

• 34. Stortinget ber regjeringen styrke bevilgningen til forskning på miljøkonsekvensene av havvindutbygging på norsk sokkel.

• 35. Stortinget ber regjeringen utvikle havvind på norsk sokkel med forbindelser til og i samarbeid med landene rundt Nordsjøen, der hybridkabler innrettes slik at de ikke fører til høyere kraftpriser i Norge.

• 36. Stortinget ber regjeringen gjenoppta samarbeidsforumet for vindkraft til havs og ha jevnlige møter for å etablere forutsigbare spilleregler for aktiviteten og ivareta god sameksistens med eksisterende næringer.

• 37. Stortinget ber regjeringen sørge for at flaskehalsinntekter fra et nordsjønett brukes til å finansiere dette nettet og redusere nettkostnadene for både produsentene og forbrukere av kraften.

• 38. Stortinget ber regjeringen raskt vurdere og beslutte nye virkemidler som kan være utløsende for å få igangsatt prosjekter for flytende havvind, deriblant differansekontrakter.

• 39. Stortinget ber regjeringen fortsette å legge til rette for at Norge skal ha ledende testsentre for flytende havvind, som Marine Energy Test Centre (Metcentre), for å utvikle verdensledende kompetanse i norsk industri.

• 40. Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge frem forslag til endringer i plan- og bygningsloven, slik at behandling av vindkraftverk på land kan komme i gang igjen der det er lokal aksept for det.

• 41. Stortinget ber regjeringen sikre at fremtidige vindkraftutbygginger fører til tydelige lokale ringvirkninger, blant annet ved at det legges til rette for kommunale inntekter.

• 42. Stortinget ber regjeringen vurdere utbygging av vannkraft i vernede vassdrag der det ikke går på bekostning av verneverdiene.

• 43. Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av vannkraft i vernede vassdrag hvor utbyggingen vil ha flomdempende effekt.

• 44. Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å få fortgang i konsesjonsbehandlingen av småkraftverk.

• 45. Stortinget ber regjeringen vurdere nye støtteordninger til ENØK-tiltak i husholdningene med en tydeligere sosial profil, for eksempel gjennom Husbanken.

• 46. Stortinget ber regjeringen påse at de midlene som blir overført fra nettariffen til Enova, kommer husholdningene til gode, og at Enova får på plass nye program for energieffektivisering rettet mot husholdninger og forbrukere.

• 47. Stortinget ber regjeringen stille krav om at spillvarme utnyttes fra prosesser som avgir mye varme, for eksempel industrianlegg, avfallsforbrenning, datasentre, hydrogenproduksjon og energiproduksjonsanlegg.

• 48. Stortinget ber regjeringen vurdere å stramme inn på arealkravet til energifleksibel oppvarming i byggregelverket.

• 49. Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket og virkemiddelapparatet for å stimulere til bruk av solenergi, blant annet for å stimulere til områdeutbygginger med solenergi og nabolagsstrøm.

• 50. Stortinget ber regjeringen innføre krav om at nettselskaper må registrere og rapportere hvor lang tid de bruker på å behandle enkle søknader om tilknytning av små solkraftanlegg.

• 51. Stortinget ber regjeringen bevilge støtte til FoU- og pilotprosjekter gjennom Enova og legge til rette for at geotermisk energi kan bli en kostnadseffektiv løsning for oppvarming av større bygg og industrielle anlegg.

• 52. Stortinget ber regjeringen gjennomgå virkemidler for biogass i andre nordiske land og vurdere endringer for å sikre at norske biogassprodusenter er mer konkurransedyktige i møte med utenlandsk biogassproduksjon.

• 53. Stortinget ber regjeringen opprette bransjeavtaler med landbruket og fiskeri- og havbruksnæringen med mål og tiltak for å øke leveransen av råstoff til biogassproduksjon. Klyngesamarbeid på tvers av bionæringene vil spille en viktig rolle i dette arbeidet.

• 54. Stortinget ber regjeringen sørge for at sirkulær økonomi er et tverrgående satsingsområde for virkemiddelapparatet.

• 55. Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av avansert flytende biodrivstoff og biogass i transportsektoren.

• 56. Stortinget ber regjeringen legge til rette for storskalaproduksjonsanlegg for blått og grønt hydrogen og ammoniakk.

• 57. Stortinget ber regjeringen legge til rette for en helhetlig verdikjede for batteriproduksjon i Norge.

• 58. Stortinget ber regjeringen arbeide for at Norge blir med i IPCEI for batterier, slik som IPCEI for hydrogen.

• 59. Stortinget ber regjeringen sikre norske batteriaktørers internasjonale konkurransedyktighet, blant annet ved å arbeide for at norske aktører ikke blir pålagt den varslede batteritollen som følge av handelsavtalen mellom Storbritannia og EU.

• 60. Stortinget ber regjeringen legge til rette for å tiltrekke kompetent arbeidskraft fra utlandet og starte arbeidet med å etablere batterispesifikke utdanningsløp i Norge, herunder etablere flere treparts bransjeprogram.

• 61. Stortinget ber regjeringen legge til rette for kommersielt lønnsom CO₂-lagring som kan betjene store utslippsaktører i Europa, herunder en verdikjede for CO₂ gjennom Langskip-prosjektet, og internasjonalt samarbeid i Europa for å bygge nødvendig infrastruktur og utnytte potensialet i en helhetlig verdikjede for karbonfangst og -lagring.

• 62. Stortinget ber regjeringen legge til rette for et lønnsomt marked gjennom teknologiutvikling og realisering av CCS- og CCU-prosjekter i norsk industri.

• 63. Stortinget ber regjeringen videreføre satsingen på forskningssenteret for miljøvennlig energi dedikert til CO₂-håndtering.

• 64. Stortinget ber regjeringen få fortgang i utlysing av flere lagringslisenser for CO₂ på norsk sokkel.

• 65. Stortinget ber regjeringen styrke forskningen på mineralutvinning på havbunnen, herunder ressurspotensial og miljøkonsekvenser ved eventuell mineralutvinning på havbunnen.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

(Forslag 58 foreslås behandlet etter forretningsordenen § 39 annet ledd bokstav e (avvises), jf. Referat i Stortinget torsdag 21. april 2022.)

2.1 Situasjonen i energimarkedene – strømkompensasjon

Komiteen viser til at gjennom vinteren 2022 har vi opplevd svært høye strømpriser i Sør-Norge, så vel som i landene rundt oss. Dette har medført en betydelig økning i strømutgiftene for mange. Mye tyder på at kraftprisene kan bli liggende på et høyt nivå også videre i 2022.

Situasjonen i energimarkedene ble presset gjennom 2021 og særlig i den europeiske energiforsyningen. Dette skyldtes blant annet økonomisk gjenopphenting etter pandemien og økt energietterspørsel, utfordringer på tilbudssiden for gass og bl.a. periodevis lav produksjon av variabel kraft. Situasjonen ble ytterligere presset etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022. EUs beslutning om å gjøre seg mindre avhengig av russisk gass endret forutsetningene i kraft- og energimarkedene. Dette har forsterket usikkerheten om utviklingen i kraftprisene i tiden fremover, og med fortsatt sterk økning i gassprisene har kraftprisene økt kraftig i Sør-Norge og i mange europeiske land.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at Norges fornybare og væravhengige kraftforsyning har gitt store variasjoner i de norske strømprisene fra år til år, noe som sannsynligvis vil prege kraftsituasjonen også i fremtiden.

Komiteen viser til at kraftsituasjonen i 2021–2022 ikke skyldes mangel på kraft i Norge, men en kombinasjon av utviklingen i kraftmarkedene i landene rundt oss og ulike forhold i det norske kraftsystemet. Dette har samlet sett påvirket kraftprisene i Norge. På lang sikt vil utviklingen i forbruk, produksjon og nettutvikling bety mye for utviklingen i kraftprisene i ulike deler av Norge.

Kraftprisen har gjennom sensommeren og høsten 2021 og vinteren 2022 økt til svært høye nivåer som ga en betydelig økning i husholdningenes strømutgifter.

Komiteen viser til at i møte med de høye strømprisene har det blitt innført en rekke tiltak for å redusere belastningen for sluttbrukerne av kraft i Norge, bl.a. støtte til husholdningene, økt bostøtte, økte overføringer til kommunene for merutgifter til økonomisk sosialhjelp, økt stønad til studentene og tilskudd til Enova for å støtte ENØK-tiltak i husholdningene.

I desember 2021 vedtok Stortinget en midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (strømstønadsloven) (jf. Prop. 44 L (2021–2022) og Prop. 45 S (2021–2022)). Den midlertidige ordningen skal hjelpe folk i hele landet med å håndtere ekstraordinære strømutgifter gjennom vinteren. Ordningen gir husholdningene stønad når gjennomsnittlig elspotpris på kraft i prisområdet husholdningen tilhører, overstiger 70 øre per kWh for en måned. Ved en månedlig gjennomsnittspris på over 70 øre per kWh dekker staten en prosentandel av kraftprisen over dette nivået. Husholdningene får stønad til et strømforbruk opptil 5 000 kWh av sitt månedlige forbruk per målepunkt. Ordningen gjelder fra desember 2021 til og med mars 2022.

I januar 2022 ble det besluttet å oppjustere stønadsgraden fra 55 pst. for desember-forbruket til 80 pst. for januar, februar og mars (jf. Prop. 51 S (2021–2022) og Prop. 50 L (2021–2022)).

Den midlertidige strømstønadsordningen skal kompensere for ekstraordinært høye utgifter til strømforbruk for husholdninger, frivillig sektor og jordbruk og veksthus. Stortinget vedtok å utvide ordningen den 8. april 2022, hvor det i tillegg ble vedtatt økt bostøtte, og ekstraordinært stipend til studentene. For å bidra til forutsigbarhet for bl.a. husholdningene ble det vedtatt å forlenge de midlertidige strømstøtteordningene for husholdningene frem til mars 2023.

Komiteen viser til at det er satt i gang en evaluering av strømstøtteordningen som ble innført i desember 2021. Resultatet av denne evalueringen vil være viktig for å vurdere ev. endringer i ordningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at regjeringen har igangsatt en bred gjennomgang av kraftsituasjonen 2021–2022 for å vurdere årsakene til situasjonen, risiko for at liknede situasjoner kan oppstå igjen, og tiltak som kan redusere sårbarheten for ekstraordinært høye priser til norske forbrukere i årene framover. I dette arbeidet skal det også utredes hvordan norsk kraftutveksling påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske kraftpriser. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av dette arbeidet i statsbudsjettet for 2023. Flertallet viser til at regjeringen har nedsatt en energikommisjon som skal kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft. Flertallet har merket seg at regjeringen vil vurdere videre oppfølging når energikommisjonen har lagt fram sitt arbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at de høye strømprisene vi har hatt i vinter, ikke er bærekraftige for vanlige folk, små og mellomstore bedrifter og frivilligheten. Det har derfor vært helt riktig og nødvendig at staten har stilt opp for husholdningene, veksthusnæringen, landbruket og frivilligheten. Disse medlemmer viser til at det er mange mindre bedrifter som også har hatt store utfordringer. Disse medlemmer har lenge ment at også de bør få hjelp. Det gjelder særlig bedrifter der strøm er en viktig innsatsfaktor målt mot omsetning. Fordi det er stor forskjell på konsekvensene av de høye strømprisene for bedriftene, mener disse medlemmer at det burde vært innført en kommunal kompensasjonsordning basert på objektive kriterier. Disse medlemmer viser til forslag fremmet av Høyre og Venstre i Innst. 118 L (2021–2022). Kommuner med store kraftinntekter må forventes å stille opp på egen hånd, og bør derfor holdes utenom ordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til flertallsmerknad i Innst. 102 L (2021–2022):

«Et fjerde flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, viser til at strømstøtteordningen også skal omfatte fjernvarmekunder. Dette flertallet understreker at det skal gjelde både for de som er underlagt tilknytningsplikt og de som er utenfor tilknytningsplikt.»

Disse medlemmer viser til at Olje- og energidepartementet har hatt midlertidig forskrift om prisregulering av fjernvarme på høring, med høringsfrist 26. april 2022. Disse medlemmer mener strømstøtteordningen skal omfatte alle husholdninger som benytter fjernvarme, og understreker at det derfor er viktig at den midlertidige forskriften trer i kraft så raskt som mulig. Disse medlemmer mener det er et viktig prinsipp at alle sluttkunder får kompensasjon, for å ikke undergrave incentivene til å ta i bruk alternative energikilder, og legge til rette for alternative energibærere.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at også mindre bedrifter med store strømutgifter målt mot omsetning får hjelp til å håndtere strømregningen i dagens situasjon med ekstraordinært høye priser.»

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere innretningen på prisområdene for strøm.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Sosialistisk Venstreparti er enig i at strømstøtteordningene også skal omfatte fjernvarmeordninger, men understreker at det er behov for å se på regelverksendringer som gjør at prisen på fjernvarme ikke følger strømprisen slik som i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener strøm er en helt nødvendig basisvare for alle i dette landet. En strømpris som ligger langt over kostpris og over natten gir alle norske husholdninger og næringslivet mange tusen kroner i ekstrakostnader, først og fremst på grunn av at politikerne i Europa har ødelagt kraftmarkedet med en uklok energi- og klimapolitikk, er i aller høyeste grad urimelig. Disse medlemmer viser til at når tilbudet av strøm raseres ved å stenge kullkraftverk og kjernekraftverk, blir det høye priser når sol- og vindkraftverk ikke produserer strøm som følge av skyer og at det er vindstille.

Disse medlemmer mener vanlige folk nå trenger en trygghet for at de kan klare seg økonomisk gjennom en lang periode med høye strømpriser. Foreløpig ser det også ut til at regjeringen nedprioriterer støtte til industri og næringsliv, noe som kan få dramatiske konsekvenser for kraftkrevende industri og annet næringsliv som har kraft som viktig innsatsfaktor, over hele landet. På kort sikt er det lite å gjøre med selve kraftsystemet. Landets naturgitte ressurser, som tilgang på billig og grønn vannkraft, bør likevel komme folk og næringsliv til gode. Disse medlemmer mener innbyggerne trenger en enkel modell og en støtteordning som monner. Regjeringens modell, som rabatteres noe gjennom en komplisert brøk og trekkes fra på en annen faktura enn selve strømfakturaen, resulterer for de fleste i en skyhøy strømregning og er ikke hverken lettfattelig eller forutsigbar.

Disse medlemmer har derfor fremmet forslag om en makspris på 0,50 øre pr. kWt for strøm i Norge. Dette er høyere enn snittprisen de siste årene, det er dog en pris som de fleste husholdninger og næringslivet vil kunne leve med.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at kvoteplikt og CO₂-avgift er hovedvirkemidlene for å få ned klimagassutslippene på norsk sokkel. Disse virkemidlene har også bidratt til at klimagassutslippene fra sokkelen har gått ned. Flertallet viser til at utslippene skal videre ned, jf. næringens mål om at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kuttes med 50 pst. innen 2030 og til netto null i 2050. For å kutte klimautslippene er det helt nødvendig å legge om kraftproduksjonen fra gassturbiner offshore dersom en slik løsning er teknisk mulig og kan bidra til kostnadseffektive utslippsreduksjoner. Flertalletmener at elektrifiseringen av sokkelen i størst mulig grad skal skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen.

Allerede i år vil plattformene på feltene Gullfaks og Snorre delvis forsynes med kraft fra havvind. Feltene vil delvis forsynes med kraft fra flytende havvind fra anlegget Hywind Tampen. Dette er mulig fordi plattformene har full reservekraft med gassturbiner. I tillegg arbeider rettighetshaverne på feltene Ekofisk og Brage med planer for delvis å erstatte kraft fra gassturbiner med havvind.

Bruk av kraft fra land er viktig for å redusere klimagassutslippene fra norsk sokkel. Kraft-fra-land-løsninger krever godkjenning etter petroleumsloven og konsesjon etter energiloven og havenergilova. Tilknytning til kraft fra land vurderes fra sak til sak. Flertallet viser til at særlige hensyn som konsekvensene for kraftsystemet og tilgangen til kraft for andre næringer og husholdninger skal vurderes i hver enkelt sak.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil understreke at strømprisene for forbrukere i Norge det siste året har vært rekordhøye. Dette flertallet er av den oppfatning at strøm er et helt grunnleggende behov og en basisvare som det er vanskelig å justere forbruket av på kort sikt. Ustabile og høye strømpriser får dermed urimelige, fordelingsmessige konsekvenser. Den stadig økende tilkoblingen til kontinentet og Storbritannia gjennom nye utenlandskabler, ut over tilkoblingene til naboland som vi trenger for forsyningssikkerhet, medfører import av høyere strømpriser fra Europa. Dette har også vært en viktig driver bak de økende strømprisene i Norge. Dette flertallet viser til Stortingets behandling av Prop. 79 S (2020–2021) hvor Stortinget 23. februar 2021 fattet følgende anmodningsvedtak, jf. Innst 233 S (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart foreslå tiltak som kan avhjelpe situasjonen med ekstraordinært høye strømutgifter, og raskt komme tilbake til Stortinget på en egnet måte»

Dette flertallet viser videre til Meld. St. 2 (2020–2021) Revidert nasjonalbudsjett 2021 hvor regjeringen avviste behov for ytterligere tiltak.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, mener at denne avvisende holdningen til å forberede seg mot høye priser, og at sluttbrukermarkedet har vært lite regulert, har satt forbrukerne i en sårbar posisjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det ikke var grunnlag for å fremme ekstraordinære tiltak mot høye strømpriser i Revidert nasjonalbudsjett 2021 (Meld. St. 2 (2020–2021)). Disse medlemmer viser til brev fra daværende finansminister Jan Tore Sanner til Stortinget 26. mars 2021:

«I lys av utviklingen i kraftpriser etter at anmodningsvedtaket ble fattet, er det etter min vurdering ikke behov for ytterligere, umiddelbare tiltak for å avhjelpe situasjonen.»

Disse medlemmer viser til at man i mai 2021 ikke kunne vite at strømprisen skulle øke til ekstraordinære nivåer, da den gjennomsnittlige strømprisen på det tidspunktet var forventet å være 35 øre per kWh for 2021. Disse medlemmer viser til at den daværende opposisjonen ikke hadde noen merknader til regjeringen Solbergs håndtering av dette anmodningsvedtaket.

Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at kraftsituasjonen den siste tiden viser behovet for et bedre kunnskapsgrunnlag om nye sammenhenger i det norske kraftmarkedet. Flertallet har merket seg at regjeringen i tilleggsmeldingen gir en foreløpig gjennomgang av kraftsituasjonen, erfaringer med stønadsordningen så langt, og en status på det varslede arbeidet med å forstå og foreslå tiltak i møte med en kraftsektor i kraftig endring. Som et ledd i dette arbeidet gjennomfører regjeringen en utredning av konsekvensene for norsk strømpris og forsyningssikkerhet ved krafteksport.

Flertallet viser til at de fleste norske husholdninger har strømavtaler som følger bevegelsene i markedsprisen for kraft, mens det for næringslivs- og industrikunder er mer sammensatt. Større industrivirksomheter har gjerne langsiktige kraftavtaler, direkte kjøpsavtaler med produsenter eller gjennom prissikring i det finansielle markedet.

Flertallet viser til at regjeringen arbeider med langsiktige tiltak for å legge til rette for et velfungerende sluttbrukermarked for strøm og lavest mulig priser for sluttbrukerne – bl.a. tiltak for å redusere kostnadene for strømkundene i perioder der strømprisen er ekstraordinært høy, gjennom å videreføre de midlertidige støtteordningene. Flertallet viser til at regjeringen nå utreder konkrete tiltak som skal legge til rette for et bedre tilbud av fastprisavtaler til husholdninger og næringsliv.

Flertallet viser til at regjeringen jobber med å vurdere ulike tiltak i sluttbrukermarkedet. Dette arbeidet innebærer blant annet å legge til rette for bedre fastprisavtaler til folk og bedrifter, hvor endringer av grunnrenteskatten er blant grepene. I forbindelse med gjennomgangen av kraftsituasjonen 2021–2022 vil det også bli gjort en vurdering av mange av tiltakene som har vært oppe i debatten, for eksempel makspris og toprissystem for strøm og opprettelse av et statlig strømselskap.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne understreker at det er dyrt å være fattig strømkunde. Forbrukere med dårlig økonomi og betalingsproblemer må betale de høyeste prispåslagene på spotprisen. Forbrukere som ikke betaler strømregningen, vil stå i fare for å bli sagt opp som kunde av kraftleverandøren og overført til såkalt leveringspliktig strøm fra sitt lokale nettselskap.

Prisen på leveringspliktig strøm er regulert de første seks ukene til å være gjennomsnittlig spotpris i markedet med et prispåslag på 6,25 øre per kWh (inkl. mva.). Etter dette står nettselskapene fritt til å øke påslaget. Enkelte nettselskap har priset leveringspliktig strøm med et påslag per kWh på 25 øre (inkl. mva.). Dette er om lag fem ganger høyere påslag enn gjennomsnittet i spotprismarkedet.

Det er om lag 50 000 forbrukere som mottar leveringspliktig strøm i dag. Det finnes ikke data om hvor mange av dem som har betalingsproblemer.

Leveringspliktig strøm er priset for å motivere forbrukere til å velge seg en strømavtale fra en kraftleverandør. For husstander med betalingsanmerkninger vil det være vanskelig å inngå en strømavtale i det ordinære markedet. Dermed verken kan eller vil de motiveres av høye påslag per kWh, men heller gradvis tappes mer og mer for penger som burde gått til andre nødvendige utgifter. VG skrev 27. april 2022 om at flere inkassoselskaper har opplevd en økning av saker som følge av de høye strømprisene, og at det er stort sprik mellom hva nettselskapene tar i påslag for leveringspliktig strøm.

Disse medlemmer viser til rapporten «Sårbare strømkunder» fra Forbrukerrådet (3. februar 2022) som viser at de 10 største nettselskapene i gjennomsnitt tar nær 18,5 øre per kWh i påslag per kWh. Elvia og BKK Nett tar 12,5 øre, mens Tensio og Arva tar 25 øre. Det er vanskelig å se en saklig grunn for de store prisforskjellene. I praksis fører prisforskjellene til at det er langt dyrere å være strømkunde med betalingsproblemer i Trøndelag enn i Bergen. Det kan ikke være hensikten bak prisingen av leveringspliktig strøm.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å sikre strømkunder med dårlig råd lavere prispåslag på leveringspliktig strøm.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt gjentatte ganger har fremmet ulike forslag om makspris på strøm med referanse til lov om pristiltak. Rødts forslag har vært å sette prisen til tre ganger konsesjonspris, det vil si 35 øre kilowattimen, i kombinasjon med oppdekningsplikt for produsentene. Et slikt forslag må kombineres med regulering av krafteksporten.

Dette medlem viser også til at andre land i Europa, som Frankrike, har innført en slags makspris på strøm, og at Landssamanslutninga av vasskraftkommunar har foreslått midlertidig makspris på strøm med henvisning til at dette er mulig innenfor EU/EØS-regelverket. Dette medlem er av den oppfatning at regjeringen har skuslet bort muligheten til å innføre makspris på strøm i en tid med høye priser og kald temperatur. Videre har statsråden vist til at makspris vil bli vurdert av Energikommisjonen. Dette medlem forventer at forslaget vil blir behandlet med større alvor og seriøsitet av kommisjonen enn det har blitt av regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at strømstøtteordningen som regjeringen innførte, var en god, midlertidig løsning. Den har imidlertid en svakhet ved at den svekker insentivene til energieffektivisering.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne er av den oppfatning at fremtidige støtteordninger for å kompensere for høye strømpriser bør utformes slik at insentivene til strømsparing ikke svekkes.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med evalueringen av dagens strømstøtteordning vurdere alternative måter å kompensere husholdningene, herunder vurdere forslag til hvordan utbetaling fra staten til befolkningen av ekstraordinær grunnrente fra høye strømpriser kan utformes uten at den er koblet til strømforbruket.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er fremmet flere konkrete forslag i Representantforslag 171 S (2021–2022) om en energipolitikk for fremtida. Dette er forslag som kan være med på å sikre sterkere politisk kontroll over strømmen, og hindre at folk og næringsliv blir utsatt for store svingninger.

Et av forslagene er å opprette et statlig selskap som inngår langsiktige kraftkjøpskontrakter med kraftprodusentene og tilbyr folk og næringsliv muligheten til å inngå langsiktige kontrakter med bakgrunn i innkjøpsprisen. Dette vil gjøre at en stor andel av kraftproduksjonen blir bundet til langsiktige kontrakter, noe som også vil presse ned prissvingningene ellers i markedet. Det vil også fjerne makten til leverandørene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og opprette en statlig enhet som har til formål å kjøpe kraft direkte fra produsentene for å videreselge den i langtidskontrakter til husholdninger og næringsliv.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at om lag 90 pst. av kraftproduksjonen er offentlig eid, og at den største private aktøren er Hydro, der staten også har et betydelig eierskap. Dette medlem mener vi bør bruke det offentlige eierskapet for å regulere kraften, blant annet for å få lavere strømpriser. I dag fungerer ikke markedet til kundenes beste. Dette skyldes blant annet et frislipp for strømsalgselskaper som ikke produserer noe, men bare selger pakker til forbrukeren.

Dette medlem mener det er den manglende viljen til å regulere markedet som er problemet, og tror ikke det løses av at enda et statlig selskap skal forhandle med andre offentlige aktører underlagt et dysfunksjonelt markedsregime.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil også peke på at det er nødvendig å utrede ulike forslag som å innføre et to-prissystem hvor man betaler mindre for et basalt forbruk, og mer for forbruk ut over dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et toprissystem for kjøp av strøm for husholdninger hvor et basisforbruk per måned har en fast pris, og hvor øvrig forbruk prises som markedet for øvrig eller på annen måte. Det må utredes ulike måter for å oppnå et slikt toprissystem og hva terskelen for et basisforbruk må være for likevel å oppnå tilstrekkelig energieffektivisering.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil peke på at det i tilleggsmeldingen er opplyst at nettutredningen som vil bli lagt frem i juni, kan inneholde forslag om kriterier for tilknytning. Disse medlemmer viser til at med det store presset som kommer på kraftressursene i årene fremover, er det nødvendig med en mekanisme som fordeler tilknytning ut over «førstemann-til-mølla-prinsippet». Det kan ikke være slik at nødvendig industriutvikling blir satt på vent fordi et datasenter som driver ut kryptovaluta, tilfeldigvis søkte først.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil peke på at det også er behov for en selvstendig gjennomgang av energiloven, hvor det må foreslås konkrete endringer som sørger for at markedet i mindre grad kan styre hele samfunnet inn i en priskrise på tross av tilstrekkelig krafttilgang. Dette arbeidet kan skje parallelt med Energikommisjonens arbeid, som har et bredere mandat knyttet til hele krafttilgangen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i etterkant av energikommisjonens rapport, gjennomgå energiloven for å vurdere endringer som sørger for mer politisk styring og mindre markedsstyring av energifeltet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne legger også til grunn at økosystemtjenester vi er helt avhengige av, som rent vann, pollinerende insekter, karbonopptak og karbonlagring i jord, er av enorm miljømessig og økonomisk betydning for samfunnet. Riksrevisjonens rapport Dokument 3:7 (2018–2019) slo fast at av de 1 000 km² inngrepsfri natur som gikk tapt i femårsperioden 2003–2008, var 40 pst. forårsaket av energianlegg. Den økende kunnskapen om naturens betydning for klimabalansen og hvordan arealendringer kan utløse store klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold, må derfor legge sterkere føringer for energipolitikken framover.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en økt grunnrenteskatt på superprofitt for kraftproduksjon og vurdere hvordan økt skatteinntekt kan gå til tilbakebetaling til husholdninger og næringsliv som sikrer fordeling og opprettholdelse av industri.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et eget hurtigløp for kraft- og nettutbygging knyttet til store industrietableringer og ber regjeringen komme med en utredning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i etterkant av energikommisjonens rapport vurdere behov for ytterligere regulering av energifeltet for å oppnå tilstrekkelig energi til rimelige priser for industri, øvrig næringsliv og husholdning.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil advare mot et hurtigspor for nett- og kraftutbygginger, om det kan medføre at krav til utredning, miljøhensyn og urfolks rettigheter kan bli ofret. Dette kan føre til mer konfliktfylte utbyggingssaker.

2.2 Europa

Komiteen viser til at situasjonen i energimarkedene gjennom 2021–2022, og spesielt Russlands militære invasjon av Ukraina, har skapt en ny situasjon for produksjon, import og bruk av energi i Europa. Situasjonen viser med tydelighet betydningen av stabil tilgang på energi, til priser som forbrukerne kan betale, og har gitt en ny tyngde i energipolitiske diskusjoner i hele verden. Forbrukere i mange land står nå overfor ekstraordinært høye energi- og kraftpriser, og har store utgifter til det som i dag er en nødvendighetsvare i et velfungerende samfunn. Årets energisituasjon vil prege energipolitikken i Europa framover. Dette får også konsekvenser for Norge.

Komiteen viser til at Europa er i gang med en stor energiomstilling som følge av klimapolitikken. EU har som mål å redusere bruken av fossil energi betydelig i årene framover. Som følge av Russlands militære invasjon av Ukraina har EU-landene også et uttalt mål om å gjøre seg uavhengig av en stor del av den russiske gasseksporten innen utgangen av året. Som en sentral eksportør av olje og gass til Europa spiller Norge en viktig rolle for Europas energiforsyning.

2.2.1 Klar for 55

Komiteen viser til at norsk klimapolitikk er tett knyttet til europeisk klimapolitikk. Gjennom EØS-avtalen har Norge deltatt i EUs system med klimakvoter siden 2008, og siden 2019 har Norge hatt en klimaavtale med EU om å oppfylle klimamålene Norge og EU hadde meldt inn til Parisavtalen. Norge har forsterket målet under Parisavtalen, og viser til at regjeringen ønsker å samarbeide med EU om å oppfylle det forsterkede målet.

EUs energi- og klimapolitikk er tett sammenkoblet, og i 2021 la Europakommisjonen fram en rekke regelverksforslag som skal legge til rette for at EU når sitt klimamål om 55 pst. reduksjon i klimagassutslippene sammenlignet med 1990-nivå, innen 2030, og omstillingen til et klimanøytralt samfunn i 2050. I tilknytning til «Klar for 55»-pakken har EU-kommisjonen lagt fram et omfattende regelverksforslag med en ambisiøs tidsplan. Fortsatt samarbeid med EU om å oppfylle klimamålene betyr at «Klar for 55» vil få stor betydning for Norge. Pakken, som inneholder en rekke forslag til endringer av mange av EUs lover og regler på klima-, transport- og energifeltet, er nå på høring i alle EU-land og i Norge.

Komiteen har merket seg at regjeringen jobber aktivt med å fremme norske interesser i EU gjennom hele regelverksprosessen. Samarbeidet med EU i klimapolitikken har gradvis blitt tettere og ble for perioden 2021–2030 utvidet til å omfatte alle norske utslipp og er formalisert gjennom klimaavtalen som ble inngått med EU i 2019.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at EUs grønne giv og «Klar for 55»-pakken er omfattende drivere for en rask og rettferdig omstilling av den europeiske økonomien. Krigen i Ukraina har skapt en ny dimensjon der klimapolitikken er blitt en driver for arbeidet med økt uavhengighet fra russisk gass. Flertallet viser til at Norge som energinasjon spiller en særlig viktig rolle for den europeiske energisikkerheten, for å bidra til en rask omstilling av energisektoren på kontinentet. Den stadig raskere omstillingen i Europa vil gripe inn i norsk økonomi blant annet ved at næringslivet vil måtte forholde seg til stadig flere krav som omhandler bærekraft. Det er viktig å rigge Norge til å ta en lederrolle i det grønne skiftet på kontinentet, innenfor naturens og klimaets tålegrenser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til EUs klimapakke «Fit for 55», som skal gjøre at EU når målet om å redusere netto utslipp av klimagasser med 55 pst. fra 1990 til 2030. Etter at Stortinget vedtok en forpliktende, juridisk avtale med EU om å kutte utslipp i 2019, er Norge tett knyttet til europeisk klimapolitikk. Det får derfor stor betydning for Norge hvilke endringer EU blir enig om å gjennomføre, og Norge bør raskest mulig følge etter EU med implementering av den nye klimapolitikken. Disse medlemmer påpeker at «Fit for 55» er en del av EUs grønne giv (European Green Deal), som er EUs vekststrategi for et klimanøytralt Europa. Klimapakken inneholder forslag til endringer av mange av EUs lover og regler på klima-, transport- og energifeltet.

Disse medlemmer mener det er viktig at Norge implementerer alle EØS-relevante direktiver og direktiver som er relevante for Norges klimaavtale med EU, så raskt som mulig.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram alle EØS-relevante direktiver og direktiver relevante for Norges klimaavtale med EU uten opphold, og senest ett år etter endelig vedtak i EU.»

2.2.2 Eksport av kraft

Komiteen viser til at Norge allerede tidlig på 1960-tallet ble tilknyttet overføringsforbindelser for strøm mellom Norge og Sverige. Norge er i dag koblet til det nordiske og europeiske kraftmarkedet gjennom flere overføringsforbindelser. Utlandsforbindelsene har gitt Norge mulighet til å eksportere og tjene på overskuddskraft og importere kraft når vi har hatt høyere kraftpriser enn landene rundt oss. I år med knapphet på kraft og høye kraftpriser i Norge har tilgangen på import gitt økt forsyningssikkerhet, jf. kraftsituasjonen i 2002–2003 og i 2011.

Komiteen viser til at økt overføringskapasitet til Europa har medført at norske kraftpriser i sterkere grad påvirkes av forholdene i det europeiske kraftmarkedet. Særlig har situasjonen i det europeiske kraftmarkedet gjennom 2021–2022 gitt utslag i økte kraftpriser i Sør-Norge.

Komiteen viser til at det er igangsatt en utredning om hvordan kraftutveksling har påvirket norsk forsyningssikkerhet og norske kraftpriser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt og Venstre, har merket seg at regjeringen varsler at de etter utredningen og gjennomgangen av kraftsituasjonen vil ha dialog med Storbritannia og EU om import og eksport av fornybar energi, med hensyn til vår nasjonale forsyningssikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at utlandsforbindelser har vært nødvendige for å sikre forsyningssikkerhet i år med lite nedbør og tilsig. I kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina har prisene nådd nye rekordnivåer, og energisituasjonen i Europa vil antakelig være krevende i lang tid. EU ønsker å bli uavhengig av russiske gassleveranser, og flere land vil nå forsere energiomstillingen og bygge ut mer fornybar energi i raskt tempo. Dette vil imidlertid ta tid.

Disse medlemmer viser videre til en studie fra Statnett, publisert 17. mars 2022, som analyserer virkningene på strømprisene av mellomlandsforbindelsene til Tyskland og England. Statnett finner at prisvirkningen av disse to kablene utgjør rundt 10 pst. av de uvanlig høye strømprisene siden høsten 2021. Strømprisene ville med andre ord ha vært rekordhøye også uten disse kablene. Statnett understreker at gassprisen er den viktigste driveren for ekstremprisene vi opplever nå.

Disse medlemmer viser imidlertid til at det er bred faglig enighet om at Norge må produsere mer kraft de neste årene, og at det vil bidra til lavere priser, større industrielle ringvirkninger og nødvendig grønn omlegging av norsk økonomi.

Disse medlemmer mener satsing på havvind, solenergi og oppgradering av eksisterende vannkraft må forseres, og imøteser en mer effektiv og ambisiøs satsing på ny fornybar energi fra regjeringens side.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at krigen i Ukraina understreker betydningen av norsk gass i den europeiske energiforsyningen, og at det må vurderes tiltak for å opprettholde og øke gasseksporten de neste årene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at lave strømpriser og god forsyningssikkerhet har vært svært viktig for velferden til norske husholdninger og verdiskaping i kraftkrevende industri. Våre energiressurser har vært et viktig grunnlag for sysselsetting og verdiskaping over hele landet.

Våre naboland har, i motsetning til Norge, i stor grad vært preget av termiske kraftverk og i noen grad uregulerbar fornybar energi. Disse medlemmer viser til at nå er regulerbar kraft i våre naboland i stor grad blitt byttet ut med uregulerbar fornybar energi. Ovennevnte fakta gjør at vi tidligere har hatt en felles interesse med våre naboland i å utveksle kraft mellom landene. Siden 1960-tallet har det vært et organisert system for kraftutveksling i Norden og omkringliggende land.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener den tid nå virker å være forbi, fordi klimapolitikken i stadig flere europeiske land får forrang foran energipolitikken. Disse medlemmer mener at endringen får helt andre konsekvenser for kraftregimet, som gjør at systemet for kraftutveksling bør få en annen innretning enn før, og helt andre konsekvenser for den enkelte nasjon.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet er bekymret for at den økte overføringskapasiteten til Storbritannia og Tysland, som er land med et helt annet prisbilde på kraft enn Norge, fører til en større prissmitte og høyere strømpriser i Norge.

Disse medlemmer mener det er ikke Norges ansvar å beskytte europeiske land mot konsekvensene av deres egen feilslåtte energipolitikk. Norge bør i dagens situasjon sikre at vi fremstår enda mer attraktivt for investeringer i kraftforedlende industri og næringsliv generelt. Vi må også sikre at folk flest har en tillit og aksept til måten vi høster av våre naturressurser på. I lys av høye kraftpriser og lav magasinfylling frykter disse medlemmer at det også svekker vår beredskap og forsyningssikkerhet. Det er derfor høyst nødvendig at Norge raskt endrer praksis og regelverk rundt krafteksport, mener disse medlemmer, slik at vi øker tryggheten og sosial aksept i vårt kraftsystem, og dette forslag har det som hovedhensikt å få gjennomført.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt mener det nå haster med å vektlegge nasjonal forsyningssikkerhet, slik at vi får et system som begrenser krafteksporten når magasinfyllingen er lav.

Disse medlemmer mener i lys av energisituasjonen i Europa at Norge bør avstå fra ytterligere integrering i et europeisk energimarked, og vil ikke støtte en deltagelse i EUs 4. energimarkedspakke «Ren energipakke».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke muligheter som ligger i inngåtte avtaler om strømutveksling, til å begrense krafteksporten i perioder hvor fyllingsgraden er vesentlig lavere enn normalt.»

«Stortinget ber regjeringen forhandle med EU og Storbritannia med mål om å sikre at man unngår lange perioder med ren krafteksport i perioder med lav magasinfylling.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at nasjonal styring over energien skal være grunnlaget for den videre utviklingen av Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet at man etter gjennomgangen av kraftsituasjonen 2021–2022 vil ha dialog med Storbritannia og EU om import og eksport med hensyn på vår nasjonale forsyningssikkerhet. Regjeringen vil også vurdere tiltak som kan redusere sårbarheten for ekstraordinært høye kraftpriser til norske forbrukere i årene framover. Gjennomgangen inkluderer flere av tiltakene som har blitt diskutert de siste månedene, som makspris på kraft, krav til fyllingsgrad i magasinene, økt tilrettelegging for energieffektivisering og ulike måter å sikre strømkundene på. Regjeringen vil også utrede hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske kraftpriser, og energikommisjonen skal vurdere hvordan den langsiktige utviklingen i det europeiske kraftmarkedet vil påvirke norsk kraftforsyning. Disse medlemmer mener disse arbeidene vil legge et solid grunnlag for å sikre rimelig, grønn energi til sluttbrukere i Norge og for en styrket nasjonal forsyningssikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Norge de siste årene har fått svært stor utvekslingskapasitet, og langt mer utvekslingskapasitet rett ut av Norden enn våre naboland, ifølge Statnetts kortsiktige markedsanalyse fra desember 2021. Disse medlemmer viser til at grunnlaget for byggingen av utenlandskabler, som blant annet kommer fram av Statnett SFs «Søknad om konsesjon for tilrettelegging av kraftutveksling med Tyskland og Storbritannia» fra 2013, var forventninger om et stort kraftoverskudd. I Statnett SFs kortsiktige markedsanalyse fra 2021 tegner de et helt annet bilde, hvor de regner med at kraftoverskuddet i et normalår ikke vil være mer enn 3 TWh.

Disse medlemmer mener at dette alvorlige spriket i analyser fra de nye utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia ble omsøkt, til de nå er i full drift, er alvorlig. Det understreker behovet for reforhandling av avtalene for å få på plass et system som ikke baserer seg på uregulert eksport uavhengig av innenlands faktorer som magasinfylling eller pris. Disse medlemmer mener det er på tide å gi endelig avslag til utenlandskabelen «NorthConnect». Konsesjonssøknaden er utsatt på ubestemt tid, og Olje- og energidepartementet kan godkjenne denne uten å gå veien gjennom Stortinget.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at selv om dagens regjering har gitt tydelig uttrykk for sin mening, finnes det en mulighet for endring i politisk ledelse, noe som vil skape stor usikkerhet. Med tanke på konsekvensene av nye mellomlandsforbindelser til Storbritannia og det europeiske kontinentet bør det vurderes en tettere involvering av Stortinget i disse sakene i framtiden.

Dette medlem er bekymret for at mangelfulle krav til magasinfylling i vannmagasinene legger til rette for mye eksport, selv i tider med lav vannstand. Strømkundenes tilgang på rimelig strøm blir utsatt om vannmagasinene tappes ytterligere ned fordi kraftselskapene kan oppnå enda høyere pris ved eksport.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke fremme forslag i forbindelse med en eventuell innlemmelse av fjerde energimarkedspakke som medfører at vi avstår mer suverenitet på energifeltet til EU.»

Komiteens medlem fra Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke fremme forslag om å innlemme Norge i fjerde energimarkedspakke.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen begynne arbeidet med å reversere Norges innlemming i EUs energiunion Acer.»

«Stortinget ber regjeringen fatte endelig vedtak om å avvise søknaden om konsesjon til utenlandskabelen ‘NorthConnect’ mellom Norge og Storbritannia.»

«Stortinget ber regjeringen, i arbeidet med gjennomgang og utredning av årets kraftsituasjon som er varslet i statsbudsjettet for 2023, utrede nye minstekrav til fyllingsgraden i vannmagasinene. Det bes om at ulike modeller vurderes med tanke på effekter for strømforsyning og vannmiljø.»

«Stortinget ber regjeringen ikke fornye konsesjonene for eksisterende kabler til Storbritannia, Tyskland, Danmark og Nederland, for heller å igangsette forhandlinger om disse kablene mot slutten av inneværende konsesjonsperiode.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det i mai 2021 ble enstemmig vedtatt av Stortinget (jf. Innst. 455 L (2020–2021)) at kun Statnett kan eie og drifte mellomlandsforbindelser, etter at Stortinget våren 2018 (jf. Innst. 175 L (2017–2018)) og våren 2020 (jf. Innst. 220 S (2019–2020)) vedtok anmodningsforslag som ba om denne lovendringen. Disse medlemmer viser til at finansminister Trygve Slagsvold Vedum i desember 2021 uttalte at konsesjonssøknaden til NorthConnect ikke vil bli behandlet, og at prosjektet derfor ikke vil realiseres i denne stortingsperioden.

2.3 Kraftnettet

Komiteen viser til at en effektiv energiforsyning er avhengig av et godt utbygget strømnett, og nettselskapene skal bidra til at strømnettet driftes og utvikles i tråd med samfunnsøkonomiske kriterier. Overføring og distribusjon av elektrisk energi er underlagt energiloven, som legger føringer om at nettutvikling skal skje på en samfunnsmessig rasjonell måte. Investeringer i strømnettet medfører store kostnader for samfunnet. Statnett har ansvaret for drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for strøm i Norge og gjennom nettutviklingsplanen som legges fram annethvert år, blir utviklingen av kraftsystemet, pågående utbyggingsprosjekter og planlagte tiltak framover lagt fram.

For å legge til rette for en omstilling av samfunnet gjennom et grønt industriløft, en ambisiøs klimapolitikk og fortsatt rikelig tilgang på rimelig kraft til norske forbrukere, er et velfungerende og sikkert kraftsystem en forutsetning.

Store deler av kapasiteten i strømnettet mellom Norge og Sør-Sverige har vært begrenset store deler av 2021, noe som har påvirket kraftsituasjonen i sørlige deler av landet. Komiteen har merket seg at Statnett opplyser at den maksimale handelskapasiteten på forbindelsen mellom Sør-Norge og Midt-Sverige for 2021–2022 har vært begrenset på grunn av arbeider i nettet, hovedsakelig på svensk side. Kapasitetsbegrensningene skyldes også flaskehalser internt i Sverige.

Komiteen viser til at Strømnettutvalget som ble nedsatt juni 2021, fikk i mandat å se på tiltak for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg, utrede prinsipper for å ivareta en samfunnsøkonomisk utvikling av strømnettet i en tid med stor usikkerhet om forbruksutviklingen og se på mulige forbedringer i systemet med tilknytningsplikt.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at nettselskapene benytter ny teknologi for å utnytte den reelle kapasiteten i strømnettene.»

«Stortinget ber regjeringen, i etterkant av at Strømnettutvalget kommer med sine anbefalinger i juni 2022, vurdere og fremme forslag som sørger for at NVE gjennom forskrifter prioriterer hvem som får tilknytning til og uttak fra nettet av større nye forbrukere og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til det offentlige utvalget som ble nedsatt av regjeringen Solberg i forbindelse med Meld. St. 36 (2020–2021), Strømnettutvalget, som innen 15. juni 2022 skal vurdere sentrale problemstillinger knyttet til utviklingen av strømnettet. Strømnettutvalget skal legge til grunn at strømnettet fortsatt skal utvikles på en samfunnsmessig rasjonell måte i tråd med energilovens formål. Flertallet viser til at utvalget skal se på tre overordnede temaer. Utvalget skal foreslå tiltak som kan redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg, noe som kan bidra til raskere og mer effektiv utbygging av strømnettet. Hensynet til effektivitet må balanseres mot hensynet til et tilstrekkelig godt kunnskapsgrunnlag, gode miljøutredninger samt god forankring og involvering av berørte interesser. Utvalget skal også vurdere prinsipper for å ivareta en samfunnsøkonomisk utvikling av strømnettet i en tid med stor usikkerhet ved forbruksutviklingen. Under dette skal utvalget blant annet vurdere om dagens prissignaler gir riktige insentiver for en samfunnsøkonomisk utvikling av strømnettet. I tillegg skal utvalget vurdere mulige forbedringer i systemet med tilknytningsplikt. Under dette skal utvalget blant annet vurdere om det er hensiktsmessig å innføre kriterier for hvordan Statnett og nettselskapene kan prioritere nye tilknytninger i tilfeller der det oppstår kø av aktører som ønsker nettilknytning, og eventuelt foreslå slike kriterier.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke NVEs saksbehandlingskapasitet og innføre frister for saksbehandling.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om flere ledd i konsesjonsprosessen for å få nettilgang kan kjøres parallelt, ikke sekvensielt.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide områdekonsesjonen til å gjelde for anlegg på høyere spenningsnivåer, for å redusere antallet konsesjonssøknader.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at strømnettet blir bedre utnyttet, ved å slå fast at alt nytt strømforbruk som kan være på vilkår om utkobling etter behov, bør være på vilkår.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at nettselskapene er monopolselskaper som reguleres av myndighetene ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennom reguleringsmyndigheten for energi (RME). I Norge skal nettleie finansieres til selvkost. Det er et viktig prinsipp at offentlig eide monopolselskaper skal drives etter selvkostprinsippet, som disse medlemmer selvsagt støtter.

Nettleie betales til det lokale nettselskapet uavhengig av strømleverandør. Faktura for nettleie dekker drift, vedlikehold og utbygging av strømnettet samt avgifter til staten. Disse medlemmer viser til at omtrent halvparten av nettleien i dag er avgifter til staten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede alternativer til finansiering av nettetableringer hvor et av alternativene skal være forslag til statlig forskuttering med etterfølgende tilknytningsavgift.»

«Stortinget ber regjeringen utrede alternativer for rekkefølge på rett til nettilgang.»

Komiteens medlem fra Rødt understreker at det i fremtiden vil bli store utfordringer knyttet til oppgradering av nett og press for utbygging av mer nett, ikke minst i forbindelse med flertallets ønske om å elektrifisere sokkelen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til forslag i Dokument 8:216 S (2021–2022) om jord- og sjøkabel som alternativ til luftledning ved bygging av sentralnettet. Hensyn til naturvern, jordvern, kultur og lokal medbestemmelsesrett bør veie tyngre i fremtiden når nettet skal oppgraderes og utvides.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti vil også understreke at Fosen-dommen vil få konsekvenser for fremtidens kraftnett, og at reindriftssamers kulturutøvelse ikke skal vike for kraftnettutbyggingen.

Disse medlemmer forutsetter at regjeringen sørger for at menneskerettighetene overholdes, slik at reindriftssamers kulturutøvelse ikke tilsidesettes når nye nettanlegg skal vurderes.

Komiteens medlem fra Rødt mener det er uklokt å knytte prisområder i sør tettere sammen med prisområder i nord så lenge vi står overfor en situasjon med høye og ustabile priser.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen framover legge fram alle konsesjonssøknader om nye kraftledninger på transmisjonsnettet som binder sammen ulike prisområder, eller oppgradering av eksisterende kraftledninger på transmisjonsnettet som binder sammen ulike prisområder til økt spenning, for Stortinget.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti påpeker at det trengs en omfattende utbedring og utbygging av kraftnettet for å lykkes med den grønne omstillingen og økt elektrifisering av samfunnet. En oppgradering av strømnettet gir stadig nye konflikter, ikke minst knyttet til natur- og kulturlandskap. Også tettbebygde strøk kan komme i konflikt med prinsippet om luftledning som hovedregel, slik problemstillingen knyttet til kraftoverføring mellom Bærum og Oslo har vist, jf. behandling av representantforslag i Dokument 8:39 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at et politisk flertall i det danske Folketinget høsten 2020 ble enige om nye retningslinjer for ny utbygging samt endring av det eksisterende kraftnettet. De nye retningslinjene innebærer at langt flere høyspentledninger skal legges i bakken. Bakgrunnen for enigheten var å redusere antallet luftledninger, slik at utbyggingen av elinfrastruktur blir så skånsom som mulig for folk og natur. Disse medlemmer påpeker at en kraftig satsning på og utvidelse av elnettet er en forutsetning for at vi skal lykkes med det grønne skiftet. Skal vi få dette til, mener disse medlemmer at vi må sørge for en utbygging som sikrer gode lokalmiljøer og tar størst mulig hensyn til naturverdier. Vi må dessuten ta størst mulig hensyn til naturverdier når vi bygger ut nødvendig infrastruktur. Disse medlemmer mener prinsippet for bygging av sentralnett fra Innst. 287 S (2011–2012) og Meld. St. 14 (2011–2012) Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet må oppdateres med kriterier for bedre å ivareta hensyn til natur, jordvern, kultur og lokal medvirkning i tråd med formålsparagrafen i energiloven.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppheve prinsippet om at hovedregelen ved bygging av 420 kV kraftnett skal bygges som luftledning.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne påpeker at strømkrisen vi har hatt i Norge denne vinteren, i stor grad har vært et problem for den sørlige delen av Norge. Mens Sørlandet, Østlandet og Vestlandet har hatt høye kraftpriser, har det vært et relativt normalt prisnivå i Midt-Norge og Nord-Norge. Disse medlemmer påpeker at dårlig overføringskapasitet mellom Midt-Norge og Sør-Norge har ført til opptil 11 ganger høyere priser i prisområdene i sør denne vinteren og våren. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at Statnett vurderer en raskere utbedring av kraftnettet mellom Nord-Norge/ Midt-Norge og Sør-Norge, slik de har varslet.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti peker på en enorm vekst i antallet søknader om nettilgang og en enorm økning i kraftbehovet. Disse medlemmer viser eksempelvis til Agder, der man til nå har hatt maksimalt forbruk på om lag 1 250 MW samtidig som det de siste månedene er søkt om en utvidelse på over 1 800 MW. Det er på mange måter en revolusjon, og med så mange store etableringer av grønn industri i hele landet er det stort behov for utbygging av nett. Det gir press på Statnett og nettselskapene om å behandle saker raskt og oppgradere og bygge ut nytt nett raskt. Disse medlemmer ser frem til at Strømnettutvalget skal legge frem sin rapport, og mener det må vurderes andre måter å finansiere og sikre utbygging av strømnettet på. Disse medlemmer er bekymret for at dagens reguleringsmodell for nettselskapene premierer selskapene for å være reaktive, mens de som er proaktive og ønsker å bygge ut mer nett, blir straffet økonomisk. Modellen skal vurderes av Strømnettutvalget, men disse medlemmer viser også til at fra 1. januar 2023 økes normandelen for selskapene fra 60 til 70 pst. Disse medlemmer viser til at dette vil være en endring som i enda større grad straffer selskap som foretar store nettutbygginger. Dette er en endring som bør utsettes og heller sees i sammenheng med Strømnettutvalgets forslag.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utsette økningen av nettselskapenes normandel fra 60 til 70 pst. til en helhetlig behandling av Strømnettutvalgets rapport.»

2.4 Nye lønnsomme næringer – grønn omstilling

Komiteen viser til at vi nå står på trappene til en ny fase av energialderen. Våre viktigste markeder har nå for alvor gått i gang med å avkarbonisere økonomien. Dette betyr store muligheter for norsk industri. Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har dannet grunnlaget for norsk industrihistorie. Ved å satse på grønn industriutvikling vil Norge kunne bidra til å kutte klimautslipp utslipp og skape ny industri. Til dette trenger vi mer fornybar kraft for å bygge opp nye grønne næringer, for elektrifisering av samfunnet og for å nå våre klimamål.

Komiteen viser til at Norge har store muligheter innenfor nye næringer som batteriproduksjon, hydrogen og grønn prosessindustri.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at for å legge til rette for nye næringer og et grønt industriløft er blant annet havvind, hydrogen og CO₂-håndtering viktige.

Komiteen har merket seg at regjeringen har varslet at de vil legge til rette for et grønt industriløft og presentere et veikart for dette arbeidet våren 2022. Innsatsområder for arbeidet vil være grønne industriprosjekter innen hydrogen, havvind, CO₂-håndtering, batterier, bionæringen og større, grønne prosjekter i eksisterende fastlandsindustri.

Komiteen viser til LO- og NHO-rapporten om industri og klimaomstilling som ble lagt fram 26. mai 2021. Her slås det fast at elektrifisering er det viktigste tiltaket for å innfri klimamål og realisere industrielle ambisjoner for Norge, at forutsigbar tilgang på kraft til konkurransedyktige priser er en forutsetning for mange elektrifiseringstiltak, og at dette derfor er et viktig konkurransefortrinn i klima- og energiomstillingen. Komiteen viser til at de siste fem årene har det samlede kraftforbruket i gjennomsnitt vært på om lag 135 TWh. Mange analyser peker på at kraftforbruket kan øke fremover i flere sektorer, og det vil være behov for å øke nettkapasiteten og legge til rette for ny kraftproduksjon for at vi skal kunne realisere en grønn omstilling av samfunnet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at omstillingen av den norske økonomien vil omhandle grep på tvers av sektorer. Utslippskutt og nye lønnsomme næringer vil avhenge av en omfattende omlegging av hele energisystemet. Vi ser en utvikling i globale markeder der bærekraft i økende grad utgjør hovedgrunnlaget for framtidig økonomisk vekst. Dette gjelder særlig det europeiske markedet, som spiller en nøkkelrolle for norsk næringsliv og nye arbeidsplasser.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at veien til nullutslippsframtida bygger på politikk, økonomi og næringsutvikling der klima og natur er en hovedramme. De nye grønne verdikjedene vil kreve tilgang på mer fornybar energi. Et sentralt premiss er at kraften som bygges ut, tar mest mulig hensyn til natur. En fornuftig og bærekraftig forvaltning av energiressurser og arealer vil danne grunnlaget for utvikling av nye grønne arbeidsplasser.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, mener i tillegg at elektrifisering av sokkelen gir muligheter for å utvikle verdikjeder innen blant annet karbonfangst- og lagring, hydrogen og havvind.

Komiteen viser til at en sentral problemstilling er om det norske kraftsystemet er rustet til forbruksveksten som følger av industrisatsinger, og hva som må til av ny kraftproduksjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at elektrifisering i seg selv er svært effektiv utnyttelse av energi, men det vil være behov for videre utbygging av fornybare energikilder både til lands og til havs. Selv med økt satsing på ny teknologi som vil utnytte energien mye mer effektivt, er det likevel behov for betydelig mer fornybar energi i årene fremover.

Komiteen viser til at dagens kraftoverskudd ikke vil være tilstrekkelig for etablering av nye næringer samtidig som vi skal elektrifisere enda mer av det vi allerede gjør. For å legge til rette for ny industrietablering er økt kraftproduksjonen effektbalanse og økt tilgang til nett helt avgjørende, slik at dette kommer både industrien og samfunnet til gode. Norsk fornybar kraftproduksjon skal fremdeles være et konkurransefortrinn for norsk industri og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det trengs en balanse mellom store nye energiutbygginger og å ta vare på naturen. Å sikre de siste restene av uforstyrret natur i Norge er et viktig grep i møte med klimaendringene, fordi en intakt natur har større sjanse for å tilpasse seg endrede miljøbetingelser.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at elektrifisering er svært god utnytting av energi, men at elektrifiseringen må gjøres der det faktisk fører til globale utslippskutt, ikke bare flytter utslipp fra et land til et annet lands utslippsbudsjetter. Dette medlem viser til at vi må øke produksjonen av kraft i Norge på en måte som ikke ødelegger natur eller andre industrier, som fiskeri. Det er ikke gjennom enorme satsinger på det som kan vise seg å være luftslott, vi sikrer ny energi, men gjennom en rekke tiltak som f.eks. oppgradering av kraftverk, ENØK-tiltak, satsing på solkraft på tak, redusert transportbehov og bruk av spillvarme som sikrer oss nok kraft i framtiden. For å sikre både ny industri og ny kraft trenger vi å investere i norsk industri.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag som åpner for at en andel av SPU kan brukes som et nasjonalt industrifond for klima som gjør strategiske investeringer i hjemlig industriproduksjon, med formål om å sikre teknologisk utvikling, økt eksport av varer, flere industriarbeidsplasser, økt verdiskaping og mer videreforedling i Norge, på måter som også sikrer at utslipp kuttes.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at det grønne skiftet krever omlegging hvor større deler av energibehovet dekkes med fornybar kraft. For å lykkes med det må vi bruke energien smartere, m.a.o. så må vi effektivisere bruken av den, samtidig som vi må stimulere til mer fornybar energiproduksjon.

Flertallet viser til at skal vi lykkes med det grønne skiftet, vil vi altså trenge mer fornybar kraft for å erstatte dagens fossile energiforbruk. Det vil være behov for økt lokal produksjon av energi, men også mer storskala fornybar energiproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser videre til at elektrifisering av sokkelen ikke bør gjennomføres med kraft fra land, men at det stilles krav til nullutslipp fra olje- og gassproduksjon med andre løsninger enn med kraft fra land.

2.4.1 Batterier

Komiteen viser til at Norge har et stort konkurransefortrinn ved produksjon av råvarer til batterier, etablering av battericelleproduksjon og gjenvinning av materialer fra batterier. Norge har fornybar kraft som bidrar til klimavennlig produksjon, og allerede fungerende markeder for batterier. Norge er blant verdens største produsenter av aluminium og silikon og er EUs nest største leverandør av foredlet kobolt og nikkel som brukes som batterikomponenter. Komiteen viser til at det i rapporten «Grønne elektriske verdikjeder», utarbeidet av en tverrsektoriell industriledergruppe, er anslått at omsetningen i en norsk verdikjede for batterier kan bli nær 90 mrd. kroner innen 2030. Det er tilnærmet eksportverdien av dagens norske sjømatnæring. Potensialet er større enn for norsk havvind og hydrogen samlet.

Komiteen har merket seg at regjeringen har varslet en ny batteristrategi som skal legges fram denne våren. Komiteen viser til EUs «Fit for 55»-pakke og den enorme industrielle satsingen som skjer i EU-land nå. Blant annet har Tyskland satt av 7 mrd. kroner til et nasjonalt testsenter for batteriproduksjon. I den forbindelse viser komiteen til at Storbritannias uttreden av EU har medført en potensiell utfordring for norsk batteriproduksjon. I handelsavtalen mellom Storbritannia og EU blir Norge behandlet som et tredjeland, og norske bilbatterier som eksporteres fra EU til Storbritannia, vil etter 1. januar 2027 ilegges en toll på 10 pst. Britene og EU ønsker å sikre at nye arbeidsplasser blir på europeisk jord, og krever derfor at batterier som eksporteres mellom EU og Storbritannia, må stamme 100 pst. fra en av aktørene. Komiteenviser til at vi allerede har sett konsekvensene av denne batteritollen for norske batteriaktører. Hydro, Equinor og Panasonic varslet før jul 2021 at de dropper planene om en storstilt, europeisk batterisatsing som skulle starte opp i 2025 og sikre 2 000 nye arbeidsplasser i Norge. Selskapene pekte på risikoen batteritollen kunne medføre, som en av årsakene til at satsingen skrinlegges. Komiteen mener det er avgjørende for forutsigbarheten og markedstilgangen for norske batteriaktører at regjeringen jobber aktivt opp mot EU og Storbritannia for å løse batteritollen.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre norske batteriaktørers internasjonale konkurransedyktighet, blant annet ved å arbeide for at norske aktører ikke blir pålagt den varslede batteritollen som følge av handelsavtalen mellom Storbritannia og EU.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en helhetlig verdikjede for batteriproduksjon og resirkulering av batteri i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023, legge til rette for en industriell storsatsing på utvikling og produksjon av batterier og andre nye grønne næringer.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å tiltrekke kompetent arbeidskraft og starte arbeidet med å etablere batterispesifikke utdanningsløp i Norge, herunder etablere flere treparts bransjeprogram.»

Komiteens medlemmer fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt testsenter for batteriproduksjon.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Europakommisjonen har fremmet forslag om å etablere en karbongrensejusteringsmekanisme CBAM. Flertallet viser til at forslaget er til behandling i Europaparlamentet og -rådet, og flertallet mener det er viktig at regjeringen følger E,Us arbeid med CBAM tett for å ivareta Norges interesser og at det må tas stilling til spørsmålet om EØS-relevans og en ev. innlemming i Norge når utformingen av mekanismen er avklart i EU.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til Dokument 8:222 S (2021–2022) og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bidra til utviklingen av CBAM i tråd med norsk industris interesser, med mål om tilslutning til EUs karbontoll for å sikre norsk og europeisk industris konkurransekraft innenfor rammen av EUs klimapolitikk og hindre karbonlekkasje fra Europa til land med en mindre ambisiøs klimapolitikk.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom offentlige innkjøp om å trinnvis innføre krav til bærekraftig produksjon av batterier for elektrisk transport kjøpt inn gjennom offentlige innkjøp. Dette skal skje så raskt som mulig i forbindelse med regjeringens arbeid med grønne anskaffelser.»

2.5 Bølge- og tidevannskraft

Komiteen viser til at det ligger et potensial i fornybar energi fra bølge- og tidevannskraft, og mener det må investeres mer i og forskes mer på dette. Komiteen har merket seg at European Energy Forum har estimert at bølgeenergi kan levere 10 pst. av Europas elektriske kraftproduksjon innen 2050. Komiteen har merket seg at SINTEF Energi og SINTEF Ocean fra 2021 deltar i et europeisk samarbeidsprosjekt som vil demonstrere neste generasjons testmetodikk for bølgekraftomformere, også kalt Power Take Offs.

2.6 Havvind

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at Norge har svært gode forutsetninger for å satse på havvind i stor skala. Vi har store tilgjengelige arealer, Europas beste vindressurser og relevant teknologi og kompetanse fra dagens aktivitet på sokkelen. Flertallet mener en stor satsing på havvind vil ha betydelige industrielle ringvirkninger langs hele kysten.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen vil legge til rette for en storstilt utbygging av havvind i Norge, som vil bidra til økt produksjon av kraft på sokkelen. Dette vil bidra til satsingen på elektrifisering på sokkelen og på land. Dette flertallet har merket seg at regjeringen legger til rette for å realisere de første 1 500 MW med bunnfaste installasjoner fra Sørlige Nordsjø II med tilknytning bare til Norge. På Utsira Nord vil det bli lagt til rette for industriell utvikling og innovasjon innen flytende havvind, som har stort potensial i Norge og kan gi både industrielle muligheter og nødvendig økt kraftproduksjon. Dette flertallet viser til at tilgang til nytt areal og forutsigbare rammebetingelser er viktige forutsetninger for etablering av en havvindnæring i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er avgjørende å legge til rette for tilgang på rikelig med fornybar kraft i Norge, slik at vi også i framtiden har et fortrinn for norsk industri og verdiskaping i hele landet. I denne sammenheng viser disse medlemmer til at første fase av Sørlige Nordsjø II bare skal knyttes til Norge, og at videre plan for Sørlige Nordsjø II vil bli utarbeidet når NVE har levert sin utredning av alternative nettløsninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i februar 2022, etter flere måneder med intern strid, besluttet å skyve på beslutningen om hybridkabler. Beslutningen førte til at Sørlige Nordsjø II ble delt inn i to faser, hvor første fase på 1 500 MW skal bygges med en radial kraftkabel kun inn til Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringen har gitt NVE og Statnett i oppdrag å utrede om det bør kobles på hybridkabler i fase to av utbyggingen. Denne gjennomgangen skal være ferdig høsten 2022. Disse medlemmer mener at i lys av energisituasjonen som har oppstått i kjølvannet av krigen i Ukraina, bør denne gjennomgangen forseres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at regjeringen har varslet at de om kort tid vil fremme en lovendring og fastsette det øvrige rammeverket for tildeling av arealer. Etter at det er tildelt areal, vil selskapene som har fått eksklusiv rett til å utvikle prosjekter, kunne søke om konsesjon for produksjon av vindkraft til havs.

I tillegg har regjeringen varslet at de vil legge til rette for etablering og utvikling av test- og pilotanlegg for energiproduksjon til havs.

NVE har allerede fått i oppdrag å identifisere nye områder for fornybar energiproduksjon til havs. Deretter må en konsekvensutredning gjennomføres før nye områder kan åpnes. Basert på områdene som identifiseres i en slik utredning, har regjeringen varslet at de vil legge til rette for gjentatte runder med åpning av areal for fornybar energiproduksjon til havs og dermed en langsiktig satsing på havvind framover. I tillegg til at NVE skal identifisere nye områder for fornybar energiproduksjon til havs, vil de også se på om det er hensiktsmessig å øke arealutnyttelsen i de områder som allerede er åpnet. Disse medlemmer mener at dette vil skape en forutsigbarhet også for næringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at da Meld. St. 36 (2020–2021) ble lagt frem i juni 2021, varslet regjeringen Solberg at NVE skulle sette ned en direktoratsgruppe som skulle identifisere nye arealer til havs og gjennomføre en ny konsekvensutredning. Disse medlemmer mener det er synd for fremdriften i havvindsatsingen at det tok lang tid for dagens regjering å følge opp dette, ettersom arbeidet er ventet å ta to til tre år.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at forutsigbar tildeling av nytt areal er svært viktig for leverandørkjeden som skal dimensjonere sine virksomheter i tråd med forventet fremtidig aktivitet og gjøre investeringer i fysisk infrastruktur og kompetanse. Disse medlemmer mener det må være et tydelig mål at det lyses ut 3 GW ny havvind hvert år fra 2025, og at dette vil bidra til å synliggjøre Norges ambisjoner og sikre industrielle ringvirkninger i Norge. Disse medlemmer påpeker samtidig viktigheten av å ha god dialog med fiskerinæringen når nye områder skal bygges ut, og at utlysningene skal ta hensyn til viktige miljøverdier, fiskeriene, viltlevende arter og sjøfugl.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen slår fast at de vil arbeide for å effektivisere konsesjonsprosessen og korte ned tiden fram mot bygging av havvind, slik at de første havvindprosjektene kan være i drift før 2030. Disse medlemmer merker seg at regjeringen vil gi unntak fra bestemmelsene om åpning av areal der det er grunnlag for det, og ellers underlegge slike prosjekter en rask og effektiv saksbehandling. Bl.a. at aktørene kan sende inn konsesjonssøknad og detaljplan samtidig, og at disse behandles samlet av Olje- og energidepartementet, er ett av flere tiltak regjeringen vurderer.

Disse medlemmer viser til brev til komiteen fra olje- og energiministeren datert 2. mai 2022, hvor det redegjøres for arbeidet med å forberede oppstart av forundersøkelser, og at regjeringen la frem forslag til tilleggsbevilgning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, viser til at Olje- og energidepartementet har gjennomført en høringsprosess av veilederen for arealtildeling, konsesjonsprosess og søknader for vindkraft til havs, i tillegg til forslag til endringer i havenergilova og havenergilovforskrifta 12. juni 2021. Flertallet viser til at det kom inn over 150 høringssvar, at det ble tydelig adressert i høringsinnspillene at det er behov for avklaringer om organisering og utvikling av nett til havs, og at det vil bli vurdert om det er mulig å effektivisere konsesjonsprosessen. Flertallet viser til at regjeringen snarest må komme med en oppdatering av veilederen for havvind når disse forholdene er avklart.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har satt et mål om å legge til rette for en storstilt satsing på havvind gjennom en ambisiøs nasjonal strategi for havvind, som blant annet inkluderer satsing på norsk leverandørindustri, et godt regelverk og utvikling av nettinfrastruktur på norsk sokkel. Disse medlemmer viser til at regjeringen den 11. mai 2022 presenterte en ny ambisjon om arealtildeling fram mot 2040 for 30 000 MW havvindproduksjon i Norge. Dette er en sum som tilsvarer nesten like mye kraft som vi produserer i dag. Med denne ambisjonen går vi fra de to havvindmøllene som er i drift i dag, til om lag 1 500 havvindmøller. Målet er å åpne et samlet areal på om lag 5–6 ganger Sørlige Nordsjø II, eller ca. 1 pst. av norske havområder. Disse medlemmer mener at regjeringen nå legger til rette for en storstilt utbygging av havvind i Norge som vil kunne gi betydelig mer kraft til folk og bedrifter i framtiden. Med gunstige havområder, arbeidsfolk med verdensledende kompetanse innen offshoreteknologi og et godt samarbeid mellom stat og næringsliv har Norge alle forutsetninger for å lykkes. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen vil utrede grunnrente på havvind, og at norske lønns- og arbeidsvilkår vektlegges når havvind bygges ut.

Disse medlemmer viser til at det legges opp til en trinnvis tildeling av areal. For hvert nytt areal skal regjeringen vurdere hvilke nettløsninger som er mest gunstige, og sameksistens med andre næringer for å ivareta hensyn til natur og miljø. Ved hver enkelt konsesjonsrunde gjøres grundige vurderinger av virkningen på det norske kraftsystemet. Målet med utbyggingen er at vi skal sikre folk og bedrifter rikelig med rimelig kraft i årene som kommer. For å oppnå dette må havvindsatsingen skje i hele landet.

Disse medlemmer viser til at gjennom revidert nasjonalbudsjett vil regjeringen foreslå å gi en tilleggsbevilgning på 70 mill. kroner som skal brukes til forundersøkelser på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord allerede i sommer, slik at aktørene som tildeles konsesjon, kan komme raskere i gang. I tillegg foreslås det å bevilge 10 mill. kroner til Havforskningsinstituttet til økt kunnskap som grunnlag for lokalisering av havvind og havbruk til havs i revidert nasjonalbudsjett. Satsingen skal frembringe kunnskap om effekter på miljø og økosystemer og legge til rette for sameksistens med andre næringer.

Disse medlemmer viser til at det norske kraftnettet ikke vil kunne håndtere en så stor mengde kraft som ambisjonen på 30 000 MW havvindproduksjon utgjør. Derfor er det en forutsetning at betydelige deler av den produserte kraften vil gå til andre land. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen vil vurdere kabler med toveis kraftflyt, radialer til Europa og radialer til Norge for hver utlysning, og at det er NVE og Olje- og energidepartementet som vil utrede konsekvenser av alternativene. Selv om Norge vil ha stort behov for mer kraft, vil en utbygging tilsvarende 30 000 MW gi oss langt mer kraft enn vi har behov for selv. Derfor skal en del av kraften eksporteres til landene rundt. Med dette vil Norge også kunne gi et viktig bidrag til den omstillingen Europa er avhengig av for å klare overgangen til fornybar kraft.

Disse medlemmer minner om at høsten 2021 var det kun bygget ut to flytende havvindmøller i Norge. Arealet som det nå planlegges å tildele, vil tilsvare kraft fra om lag 1 500 vindmøller. I 2010 ble havenergiloven vedtatt, og NVE utarbeidet et forslag til utredningsområder for havvind der 15 mulige områder ble identifisert. I 2012 utarbeidet NVE en strategisk konsekvensutredning for havvind. I årene etter dette sto havvindsatsingen stille, og ikke før i 2018 ble NVE ble bedt om å vurdere om det har skjedd endringer som påvirker den strategiske konsekvensutredningen for havvind fra 2012. Disse medlemmer viser derfor til at regjeringens annonserte havvindsatsing er et taktskifte i norsk politikk.

Havvindsatsingen vil bli et viktig grunnlag for arbeid og oppdrag for leverandørindustri langs hele kysten, som vil kunne bygge en ny næring på skuldrene av den vi har i dag. Disse medlemmer vil understreke at Norge som en energinasjon har en lang historie med å forvalte våre felles ressurser til det beste for fellesskapet og sikre arbeidsfolk og deres rettigheter. Dette grunnlaget er det viktig å bygge videre på for en ny industriutvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at da regjeringen Solberg forlot regjeringskontorene i oktober 2021, lå det meste klart for en stor utbygging av havvind i Norge. Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II ble åpnet av regjeringen Solberg i 2020, og det meste lå til rette for å utlyse konkret areal i disse to områdene i starten av 2022. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg allerede i juni 2021 varslet at NVE skulle sette ned en direktoratsgruppe som skulle identifisere nye arealer for havvind og gjennomføre en ny konsekvensutredning. Disse medlemmer merker seg at dette først ble operasjonalisert våren 2022. Disse medlemmer er skuffet over at ambisjonene for Sørlige Nordsjø II er skjøvet ut i tid, og at arealene er delt opp i to faser. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg bevilget 2,3 mrd. kroner i støtte til Hywind Tampen, verdens største flytende vindkraftverk, som skal delelektrifisere Snorre- og Gullfaksplattformene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at neste tildeling av havvindareal etter Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord i nye områder skjer senest i løpet av 2025. Stortinget ber om at dette er en større utlysning som legger til rette for skalering og teknologiutvikling og nye industrielle muligheter og at utlysningen sikrer god sameksistens og tar hensyn til viktige naturverdier.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utlyse og tildele areal på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II i løpet av 2023.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre jevnlige tildelinger av nytt areal for havvind, for å nå målet om tildeling av areal tilsvarende 30 GW innen 2040.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i lys av erfaringer og evalueringen som gjøres fra de første tildelingene, vurdere å fastsette et delmål for arealtildeling innen 2030.»

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber om at det mellom hver tildeling gjennomføres en evaluering for å belyse effekter på det norske kraftnettet, sameksistens, industriutvikling i Norge og miljøeffekter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at det i norske havområder er teoretisk mulig å produsere 100 ganger mer havvind enn det som produseres fra det norske vannkraftsystemet. Det vil kreve rundt én pst. av norske havområder, ca. 70 x 70 km, å installere 30 GW havvind, noe som nesten tilsvarer den installerte effekten fra norsk vannkraftproduksjon i dag (33 GW).

Disse medlemmer viser til at flere land i vår region har store ambisjoner innen havvind, og at det er avgjørende at de norske ambisjonene er tilsvarende høye dersom vi skal unngå at industrielle ringvirkninger havner i andre land med dårligere forutsetninger enn oss.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det er bred enighet blant havvindaktørene på sokkelen om at det er nødvendig med hybridkabler for å sikre lønnsomhet og tilstrekkelig utbygging av nye havvindparker. Disse medlemmer viser til at hybridkabler må innrettes på en slik måte at de bidrar til netto økt kraftflyt i Norge og en lavere kraftpris for norske forbrukere, industri og næringsliv over tid.

Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber om at regjeringen ved valg av nettløsning til havs som innebærer tilknytning til det norske kraftsystemet, skal anleggets tekniske utforming sikre nasjonale interesser, herunder forsyningssikkerhet og rimelige kraftpriser til husholdninger, industri og næringsliv.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvikle havvind på norsk sokkel med forbindelse til og i samarbeid med landene rundt Nordsjøen, der hybridkabler innrettes slik at de bidrar til netto økt kraftflyt til Norge og lavere priser til norske forbrukere, industri og næringsliv over tid.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvikle havvind på norsk sokkel der hybridkabler kun kan benyttes dersom de bidrar til netto kraftflyt til Norge og en lavere pris for norske forbrukere.»

Komiteen mener samtidig at det er avgjørende med god sameksistens mellom ulike brukere av norsk sokkel, herunder fiskeri, og at utbyggingen skjer på naturens premisser og med god kunnskap om miljøkonsekvensene av utbyggingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det er avgjørende at det sikres god miljøkartlegging, grundige konsekvensanalyser og tilstrekkelige midler til forskning for at havvindsatsingen skal lykkes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne understreker at Norge har forpliktet seg til 30 pst. vern av norske havområder, og mener at naturmangfoldloven bør gjelde hele den norske økonomiske sonen.

Disse medlemmer mener det er viktig at havvindutbyggingen ikke deler opp viktige leveområder eller trekkområder for truede arter. Før konsesjonsprosessene starter, bør det defineres hvilke områder det ikke skal bygges havvind i. Dette er spesielt viktig for særlig verdifulle og sårbare områder (SVO-områder). Man må sikre en havvindutbygging som er i tråd med den nye marine verneplanen og den kommende handlingsplanen for sjøfugler.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at det i Meld. St. 36 (2020–2021) ble opprettet et samarbeidsforum for havvind med 50 representanter fra energisektoren, fiskerinæringen og leverandørindustrien for å samle, styrke og synliggjøre næringen. I tillegg skal samarbeidsforumet se på sameksistensen med eksisterende næringer. Flertallet viser til at samarbeidsforumet skal bidra til at utbygging av havvind skjer på en god måte, og flertallet merker seg at regjeringen har innkalt til et nytt møte i samarbeidsforumet i slutten av mai 2022.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest, komme med en oppdatering av veilederen for havvind som har vært på høring.»

«Stortinget ber regjeringen snarest fastsette tidspunkt for prekvalifisering for å delta på utlysningene knyttet til Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.»

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at utbygging og drift av havvindparker og annen fornybar energiproduksjon på norsk sokkel skaper betydelig industriutvikling og arbeidsplasser i Norge.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at utbygging og drift av havvindparker og annen fornybar energiproduksjon på norsk sokkel har vesentlig bedre natur- og miljøregnskap enn tidligere energiprosjekter i Norge. Utbygging og drift skal gjøres på en måte som sikrer svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lyse ut nytt areal for havvind tilsvarende om lag 3 GW hvert år fra 2025. Utlysningene skal ta hensyn til viktige miljøverdier, fiskeriene, viltlevende arter og sjøfugl. Dette kommer i tillegg til de 4,5 GW som allerede er varslet på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, slik at minimum 20 GW skal være lyst ut i 2030.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for 6 000 MW på Sørlige Nordsjø II, fordelt på 3 000 MW i fase I og 3 000 MW i fase II.»

«Stortinget ber regjeringen effektivisere konsesjonsprosessen for havvind, blant annet ved at konsesjonssøknad og detaljert plan sendes inn samtidig og behandles parallelt.»

Komiteen fremmer følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen styrke bevilgningen til forskning på miljøkonsekvensene av havvindutbygging på norsk sokkel.»

Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, peker på at det for Sørlige Nordsjø II er åpnet mulig kapasitet på 3 000 MW. Det er ikke utredet hvorvidt en eventuell åpning for utvidet kapasitet på opp mot 6 000 MW på Sørlige Nordsjø II vil være forenelig med hensyn til sameksistens mellom havvind, fiskeri og annen marin næringsaktivitet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike støtteordninger og virkemidler som kan være utløsende for å få igangsatt prosjekter for flytende havvind, deriblant differansekontrakter.»

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fortsette å legge til rette for at Norge skal ha ledende testsentre for flytende havvind, som Marine Energy Test Centre (Metcentre), for å utvikle verdensledende kompetanse i norsk industri.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag om et hurtigspor for havvind i tilknytning til petroleumsinstallasjoner. Disse medlemmer kommer likevel til å stemme for forslag som nevnt nedenfor subsidiært.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å stille krav om delelektrifisering av offshoreinstallasjoner gjennom mobile vindturbiner der det er egnet og komme tilbake i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2023, for å komme raskt i gang med havvindutbyggingen og som en komplementær løsning på lengre sikt.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det i dag er forskriftsfestet at operatører skal utrede elektrifisering med kraft fra land. Dette er lite hensiktsmessig. For å få fortgang i elektrifisering med flytende havvind vil forslagsstillerne at alle operatørene på sokkelen skal utrede elektrifisering med flytende havvind raskt. Dette vil bidra til å skape betydelig etterspørsel. Forhøyet CO₂-avgift på sokkelen bidrar til lønnsomhet i utbygging, men det kreves trolig flere virkemidler.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at dette er et arbeid som må følges opp i det videre arbeidet med en satsing på havvind.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om elektrifisering av offshoreinstallasjoner gjennom mobile vindturbiner der det er egnet, for å komme raskt i gang med havvindutbyggingen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener at havvind kan bidra til å redusere behovet for kraft fra land, enten på enkeltfelt eller som delelektrifisering i områdeløsninger. I enkelte tilfeller kan havvind, i kombinasjon med gassturbiner, være den beste løsningen der kraft fra land ikke er aktuelt. På Brage vurderer Wintershall Dea å knytte flytende havvindenheter til eksisterende installasjoner for olje- og gassproduksjon. To 11 MW-store vindturbiner på flytere, oppankret rundt to kilometer fra Brage-plattformen, vil erstatte om lag 60 pst. av kraftbehovet for Brage, som i dag genereres av gassturbiner. Disse medlemmer mener at havenergiloven gir muligheter for effektiv prosjektutvikling fordi direktekoblet havvind åpner for konsesjonsfritak. Disse medlemmer mener den fleksibiliteten slike selvstendige konstruksjoner gir, ved at de kan gjenbrukes på ulike lokasjoner, skaper flere nye muligheter. Konsepter med direkte tilkoblet havvind til offshore-installasjoner bør vurderes i relevante prosjekter.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte tidlig myndighetsstyrt kunnskapsinnhenting og gi oppdrag om å starte prosessen med utredningsstudier av miljøkonsekvenser knyttet til havvindutbygging umiddelbart.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lovfeste at Statnett skal eie eventuelle hybridkabler, sammen med de tilknyttede lands TSOer.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Statnett får hele flaskehalsinntektene, delt med de tilknyttede lands TSOer.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener det er behov for en helhet i planlegging av bruk av områder til havs, både for å kunne ta hensyn til ulik bruk, naturmangfold, og klima, for å unngå konflikter og for å sikre at utbyggingen skjer på de riktige stedene, i tråd med kunnskap og helhetlige vurderinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at forvaltningsplanene er et viktig verktøy for å gjennomføre en helhetlig og økosystembasert forvaltning i norske havområder. Her blir hensynet til natur, miljø og sameksistens vurdert i en helhetlig sammenheng hvor de ulike interessene vurderes ut ifra miljøbelastning, biologisk mangfold og føre-var-prinsippet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å etablere marine arealplaner for havvind, som en del av de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder, som skal oppdateres i 2024.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre god miljøkunnskap for alle deler av havmiljøet i områder som er, og kan bli, aktuelle for norsk havvind. Oppsummering og kartlegging skal starte i 2022, og resultatene skal legges til grunn for utlysning av områder samt for natur- og miljøkrav til utbygging og drift.»

Flertallet viser til viktigheten av å legge til rette for helhetlig forvaltning og sameksistens mellom ulike havnæringer. Flertallet viser til at havnæringene, slik som havvind, karbonlagring under havbunnen (CCS), grønn skipsfart, bærekraftig sjømatproduksjon, dyrking av tang og tare og naturbaserte løsninger for binding av karbon, vil spille en avgjørende rolle på vei mot både 2030- og 2050-målene for utslippskutt. En viktig forutsetning er imidlertid at det sikres en forutsigbar tilgang på arealer, spesielt til de nye havnæringene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at Norge har lang erfaring med å legge til rette for ulike næringer i våre havområder, særlig mellom fiskeri, petroleumsvirksomhet og skipstrafikk. I havområdene fra én nautisk mil utenfor grunnlinjen er det statlige myndigheter som planlegger og avklarer arealbruken gjennom sektorregelverk for de ulike næringene og de helhetlige forvaltningsplanene for havområdene. Forvaltningsplanene er både et verktøy for å tilrettelegge for verdiskaping, og for å opprettholde miljøverdiene i havområdene. Det kunnskapsgrunnlaget som framkommer gjennom Faglig forum, som ledes av Miljødirektoratet, er helt avgjørende for en helhetlig og økosystembasert havforvaltning. Dette flertallet viser til at forumet har ansvar for å utarbeide det samlede faglige grunnlaget for oppdateringer og revideringer av forvaltningsplanene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at Faglig forum nå forbereder det faglige grunnlaget som skal benyttes i den nye forvaltningsplanen for havområdene som kommer i 2024. Dette faggrunnlaget skal være klart våren 2023. I en fersk rapport fra Overvåkingsgruppen under Faglig forum oppdateres kunnskap om status for miljøpåvirkning og forurensing i de norske havområdene Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen med Skagerrak. Forskere ved norske institusjoner har oppsummert resultater fra overvåking av forurensning i luft, sedimenter, flere arter av fisk og skalldyr, sjøfugl og sjøpattedyr. Rapporten viser at det er mindre miljøgifter i norske havområder enn før, men at miljøgifter som PCB og kvikksølv ikke forsvinner fra næringskjeden selv om tilførslene går ned. Rapporten er en del av det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen for havområdene som vil bli klar i 2024.

Faglig forum har også ansvaret for å overvåke «Særlig verdifulle og sårbare områder (SVO)» i norske havområder. Arbeidsgruppen har nylig foretatt en gjennomgang av miljøverdier og grenser i eksisterende SVO og fremmer forslag til nye SVO-områder. I forvaltningsplanene for alle de norske havområdene, dvs. Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen/Skagerrak, er det identifisert SVO-områder som har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen i havområdet, ofte også utenfor områdene selv. SVO-er gir ikke direkte virkninger i form av begrensninger for næringsaktivitet, men signaliserer viktigheten av å vise særlig aktsomhet i disse områdene hvor føre-var-prinsippet legges til grunn for næringsaktiviteter.

Flertallet viser til at i forbindelse med Meld. St. 29 (2020–2021) Heilskapelig nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur, legges det til grunn at Norge skal være et foregangsland når det gjelder helhetlig og økosystembasert forvaltning av havområdene våre, og at vi skal ta vare på naturmangfoldet som gir grunnlag for å utnytte ressursene bærekraftig. Derfor mener flertallet det er avgjørende at det etableres gode systemer gjennom forvaltningsplanene for våre havområder i forbindelse med havvindutbygging. All tilgjengelig kunnskap om miljøeffekter av havvind skal kartlegges grundig for alle deler av havmiljøet i områder som er eller kan bli aktuelle for norsk havvind. Denne kunnskapen og kartleggingen skal inngå som en del av Faglig forum sitt arbeid med å oppdatering av forvaltningsplanene for våre havområder i 2024.

Flertallet viser til at det er gjeldende sektorregelverk som ligger til grunn for regulering av aktivitet i havområdene. Tildeling av arealer gjøres for flere aktiviteter gjennom konsesjons- og tillatelsesregimer. For havbruk til havs er det sendt på høring et forslag til konsesjonsregime. For petroleumsvirksomheten fastlegges det områdespesifikke rammer i forvaltningsplanene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, og Kristelig Folkeparti, viser til at det skal utarbeides næringsplaner som skal inneholde felles overordnede prinsipper for statens tildeling av arealer til havs og sameksistens mellom næringene. Prinsippene skal skape større forutsigbarhet og bedre tilliten og samspillet mellom statlige aktører og næringer. Det skal sees hen til prinsippene i arealprosesser før utlysning av konsesjoner og tillatelser. Dette vil bidra til gode prosesser for næringsutvikling som ivaretar bærekraftige havområder. Prinsippene kan omfatte krav om / retningslinjer for involvering av aktører i berørte havnæringer og andre berørte aktører i tidlig fase, krav/retningslinjer om dialog underveis i utviklingsprosjekter som har berøringspunkter mot andre aktører, eller samfunnsøkonomiske, distriktspolitiske og miljømessige hensyn som skal følges opp og rapporteres på av næringene. Prinsippene må være fleksible for å håndtere en dynamisk nåsituasjon, den forventede utviklingen og ukjente faktorer. Prinsippene bør derfor sette rammer og skape forutsigbarhet, men ikke strenge føringer for hvor næringene kan operere. Slike føringer kan redusere næringenes evne til å være innovative og til å finne fleksible løsninger.

Dette flertallet mener det trengs klare rammer for planlegging av arealbruk til havs. Koordinering av sektorprosessene er god i dag, men det stilles i utgangspunktet veldig få krav til høring og involvering av andre interesser. I forbindelse med næringsplanene bør det sees på muligheter for å styrke involveringen av andre interesser. Erfaringen fra sameksistensarbeidet mellom fiskeri- og petroleumsnæringen vil være særlig aktuelt i den forbindelse. Målet er å sikre enhetlige prosedyrer og sammenlignbare vurderinger på tvers av sektorprosesser, som kan bidra til nasjonal konsensus om hovedprinsippene i arealpolitikken til havs og den overordnede disponeringen av havarealene.

I stortingsmeldingen om helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene (Meld. St. 20 (2019–2020)), ble det vist at det var behov for en helhetlig gjennomgang av alle SVO-ene i de norske havområdene, og at en slik gjennomgang av miljøverdi og sårbarhet for alle SVO-ene skal sluttføres i løpet av 2021. En tverrfaglig ekspertgruppe med deltagere fra åtte forskningsinstitusjoner, ledet av Havforskningsinstituttet, har gjennomført første del av miljøverdivurderingene. Resultatene fra dette arbeidet presenteres i denne rapporten. Tidsplanen er nå justert, men hele gjennomgangen, inkludert andre og tredje del av denne oppgaven som omfatter sårbarhetsvurdering og beskrivelse av næringsaktivitetene innenfor de særlig verdifulle områdene, skal være gjennomført i løpet av våren 2022.

Dette flertallet viser til at det skal utarbeides næringsplaner for havområdene som skal inngå i rammen av forvaltningsplanene, og som skal bidra til god sameksistens og sambruk av havarealer mellom nye og eksisterende næringer. Arealtilgang må samtidig ta hensyn til bevaring av viktige områder for marin natur, naturbaserte løsninger for karbonbinding og blå skog.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at forvaltningsplanen for norske havområder bidrar til å samle og oppsummere tilgjengelig kunnskap om miljøeffekter av havvind, og bidra til grundig kartlegging for alle deler av havmiljøet i områder som er, og kan bli, aktuelle for norsk havvind. Relevant kunnskap legges til grunn og skal benyttes ved utlysning av områder samt for natur- og miljøkrav til utbygging og drift.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med ny fornybar kraft. Flytende havvind koblet til olje- og gassinstallasjoner kan redusere behovet for å tappe fastlandet for kraft og kutte betydelige utslipp på sokkelen. Det haster også minst like mye med omstilling av norsk leverandørindustri, som er tungt eksponert mot olje og gass. Vi mener derfor at det må settes i gang med et hurtigspor for flytende havvind.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at flytende havvind er en enestående industriell mulighet. Problemet er at flere land er langt foran Norge i utviklingen av verdikjeder for flytende havvind. Den nyeste tildelingsrunden i Skottland stod alene for 14 GW flytende havvind. Sammenlignet med det utgjør planene for Utsira Nord 1,5 GW – de eneste planene for flytende havvind i Norge – svært lite.

Selv uten det store hjemmemarkedet kan man bygge en verdensledende verdikjede knyttet til flytende havvind med storstilte eksportmuligheter på sikt, men da må det skje raskere enn ved ordinært løp for konsesjonsprosess for havvind. Disse medlemmer vil derfor foreslå å bruke oljekonsesjonene til å gi tillatelser til å bygge ut flytende havvind koblet til oljeplattformene. Dette er allerede utprøvd teknologisk og regulatorisk gjennom Hywind Tampen.

Disse medlemmer vil peke på at for effektiv bruk av oljekonsesjonene til å gi slike tillatelser, må myndighetene aktivt legge til rette for det. Dette gjelder en tydelig avklaring av hvilke prosesser som gjelder. Det må for eksempel tydeliggjøres hvilke krav til konsekvensutredninger som gjelder, og kravene må utformes slik at søknadsbehandlingen blir rask. Det må også tilrettelegges for grundig involvering av fiskeriinteressene på en måte som sikrer at det ikke gis tillatelser som svekker fiskeriene og viltlevende marine arter. Ikke minst må myndighetene ta initiativ overfor sektoren og fremme løsningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i lengre tid har blitt jobbet med planlegging og tilrettelegging for utbygging av havvind i Norge. Det er stor interesse fra industrien for etablering av både flytende og bunnfast havvind i Norge, og det er viktig at det gis rammebetingelser som kan sikre at norsk leverandørindustri skal kunne ta en posisjon i en fremtidig stor og viktig eksportnæring for Norge. Disse medlemmer viser til at vi har mye kompetanse og erfaring fra petroleumsbransjen som vil være et konkurransefortrinn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Venstre, og Miljøpartiet De Grønne viser til at bunnfast havvind regnes som kommersielt lønnsomt, mens flytende havvind fremdeles er umoden. Av de to arealene som er frigitt til havvind, regnes Sørlige Nordsjø II som et felt for bunnfast og Utsira Nord for flytende. Sørlige Nordsjø II har en beliggenhet som gjør det naturlig å eksportere kraftproduksjonen til Storbritannia eller til kontinentet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt er svært skeptiske til de store urealistiske målsettinger fra flere partier om kraftproduksjonen fra havvind og at alle utfordringer rundt manglende kraftoverskudd og høye priser løses med etablering av havvind. Det er mange år frem i tid før havvind vil kunne levere kraft til Norge, og produksjonsprisen på havvind er langt høyere enn produksjonsprisen på land.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne er også opptatt av at det samtidig er viktig å ta hensyn til andre interesser på havet som fiske og sjøtransport. Etablering av vindparker på havet må ikke gå på bekostning av fiske- og fuglebestander, fiskeri eller fremkommeligheten på havet. Konsesjoner skal ikke gis stykkevis og delt,men etter grundige helhetlige planer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tildele havvindkonsesjoner med kvalitative krav og at de skal sikre norsk innhold i kontraktene.»

«Stortinget ber regjeringen om at det ikke gis konsesjoner for havvind stykkevis og delt, men etter grundige helhetlige planer som ivaretar fiskebestanden, fuglebestanden, og fremkommelighet på havet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, mener det er et stort behov for å styrke det tverrfaglige kunnskapsgrunnlaget for å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag innenfor bærekraftige rammer. Flertallet viser til at en satsing på havvind er mer enn bygging av turbiner. Det må tas hensyn til ressurskartleggingen (vindforholdene), plasseringen av vindparker i henhold til dette, ulike miljøaspekter og andre konsekvenser i forbindelse med både konsesjoner, utbygging og drift. For å få dette til mener flertallet at vi må satse på bred forskning og relevant utdanningstilbud innen havvindenergi, både ved ordinære studietilbud og etterutdanning.

Flertallet viser til behovet for et kunnskapssenter for den tverrfaglige forskningen, og viser i denne sammenheng til Bergen Offshore Wind Centre (BOW). Senteret har utgangspunkt i de sterke åtte fagmiljøene innen meteorologi og juridiske problemstillinger ved Universitetet i Bergen (UiB), men involverer nå også geologi (havbunnkartlegging), biologi, fysikk og teknologi, og informatikk (optimalisering).

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, vil videre vise til et initiativ fra 13 ulike aktører som er oversendt komiteen. De som står bak, er Norwea, WWF Verdens Naturfond, Greenpeace Norge, Den Norske Turistforening, Norsk Friluftsliv, Natur og Ungdom, Norges Jeger- og Fiskerforbund, ZERO, BirdLife Norge, Sabima, Forum for utvikling og miljø, Naturvernforbundet og Vårgrønn. De ber om at det blir enighet om følgende politikk:

• «Det bevilges mer midler til naturforvaltning, naturkartlegging, miljøkonsekvensutredninger, og både grunnforskning og anvendt forskning for å bedre forstå effektene av vindkraft til havs på hele økosystemer.

• Forvaltningsplanene for norske havområder styrkes som verktøy for helhetlig styring og blir tydeligere på samordning av sektorprosesser. Utvikling av havvind forutsetter i tillegg grundige, strategiske konsekvensutredninger.

• Staten tar ansvar for å utføre tidlige miljøkonsekvensutredninger/forundersøkelser før konsesjon er tildelt, der de relevante og prosjektspesifikke kostnadene senere kan belastes selskapet som får konsesjon.

• Utbygging av havvind ikke ødelegger viktige leveområder og trekkruter, særlig for truede arter.

• Konsesjonssystem som tar sikte på at vi skal bygge en næring som er ledende på bærekraft, og stiller krav om lavest mulig miljø-, natur-, og klimaavtrykk gjennom hele livsløpet til havvindparken. Tildelingene må premiere utbyggere som tar i bruk nye og innovative bærekrafts- og naturløsninger.

• Utbyggingen i Nordsjøen og på Utsira Nord brukes til å forske på områdene hvor vi i dag har lite eller mangelfull kunnskap om havvindturbiners påvirkning på livet i havet.»

Dette flertallet er enige i disse bekymringene, og peker på en del av forslagene som er fremmet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avklare regulatoriske forhold i petroleumsloven, havenergiloven og energiloven, slik at disse ikke er til hinder for etablering av havvind for direkte elektrifisering av petroleumsinstallasjoner.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at det er behov for en helhet i planleggingen av bruk av områder til havs, for å kunne ta hensyn til naturmangfold, fiskerier og for å unngå konflikter mellom ulike interesser. Det er en rekke områder som er definert som særlige verdifulle og sårbare områder (SVO) i forvaltningsplanene for norske havområder. Disse områdene må utredes med tanke på marint vern etter naturmangfoldloven innen det eventuelt åpnes for annen bruk av områdene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest utrede områder som er definert som særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) i forvaltningsplanene for norske havområder, for marint vern etter naturmangfoldloven, og at det ikke igangsettes ny aktivitet i disse områdene innen de er utredet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at utbygging av havvind ikke skal ødelegge viktige leveområder og trekkruter for noen arter.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan petroleumsnæringen på norsk sokkel best kan bidra i satsingen på havvind i Norge på en måte som legger til rette for elektrifisering av sokkelen ved utforming av krav om nullutslippsløsninger på nye petroleumsinstallasjoner og identifisere om eventuelle regulatoriske forhold i havenergiloven er til hinder for etablering av havvind for direkte elektrifisering av petroleumsinstallasjoner.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bidra til å realisere prosjekter i de første tildelingsrundene blant annet gjennom å etablere egnet regime for risikoavlasting og statsstøtte dersom det er behov for dette. Ulike modeller skal i den sammenheng vurderes, herunder en modell med differansekontrakter knyttet til kraftprisen for utbygging av havvind etter havenergiloven i tildelte områder. Det er et mål å velge en ordning som minimerer kostnadene ved realisering av prosjektet.»

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å endre forskrift og retningslinjer slik at også andre utslippsreduserende tiltak må vurderes i tillegg til kraft fra land.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at Statnett skal stå som motpart for differansekontrakten fra staten sin side, og bes utrede hvordan dette best kan gjøres.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til all kraftproduksjon medfører naturinngrep, men at kunnskapsgrunnlaget om hvilke effekter vindkraftanlegg kan få for havmiljøet, det biologiske mangfoldet og fiskeriene er særlig svakt. Rødt er et parti for naturen og for bærekraftig næringspolitikk, som brenner for kystfisket og for et sterkt føre-var-prinsipp. Norge har allerede bygd ut mye fornybar kraft, og har enormt rike fiskeriressurser langs kysten som riktig forvaltet kan være grunnlag for verdiskaping og bosetting for all tid.

Dette medlem viser til at Havforskningsinstituttet har identifisert en rekke kunnskapshull om potensielle effekter av vindkraftanlegg på det marine økosystemet, som det er viktig at fylles de kommende årene. Rødt går mot å åpne for havvindprosjekter i perioden fram til 2025.

Dette medlem mener at næringspolitikken må rettes inn mot at kompetansen i norsk industri ivaretas og videreutvikles, og at dette er førende for hvordan staten utlyser og tildeler areal, innretter støtteordninger og driver innkjøp. Dette medlem viser til at Rødt fremdeles er det eneste partiet som ønsker å investere deler av SPU i miljøvennlig infrastruktur og industri i Norge.

Dette medlem viser til partiets standpunkt mot havvind, men vil likevel jobbe for føringer som kan sikre at det tas bedre hensyn til natur og fiskerier eller sørge for industriutvikling i Norge, dersom det gjennomføres utbygginger av havvind i Norge.

Dette medlem vil advare mot at såkalte hybridkabler fort kan ende opp som nye utenlandsforbindelser. Norge har allerede stor utvekslingskapasitet til andre land, mer enn landene rundt oss, og kan ved maksimal kapasitet sende halvparten av krafta vi produserer, til EU-land og Storbritannia. Dette medlem viser til at det diskuteres ulike teknologiske løsninger som kan hindre dette, men at det er uklart hva som er gjennomførbart. Det må være et grunnleggende prinsipp at Norge skal ha selvbestemmelse over utformingen på nettet vi knytter oss til.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at både Norge og Europa trenger mye mer fornybar kraft de kommende årene for å utvikle det klimavennlige samfunnet og næringslivet som raskt må erstatte løsningene som i dag skaper stadig mer global oppvarming. Mer fornybar kraft vil gjøre Europa mindre avhengig av importert gass, blant annet fra Russland.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at rapporten «Norge i morgen» (McKinsey, 2022) konkluderer med at en stor norsk havvindsatsing kan skape 36 000 årsverk og gi en verdiskaping på 24 mrd. kroner i Norge innen 2030. Rapporten anslår videre at Norge kan levere tjenester til internasjonale havvindprosjekter tilsvarende omkring 14 pst. av havvindprosjektene i Europa. Premisset er at det lyses ut minst 20 GW havvindprosjekter på norsk sokkel innen 2030.

Disse medlemmer viser til at Norge er forpliktet til å bidra til stans i tap av naturmangfold. Staten må ta ansvar for, og sette som mål fra starten av, at havvind får et positivt naturregnskap. Det er vesentlig at regjeringen starter dette arbeidet umiddelbart, ved å gå gjennom tilgjengelig kunnskap om natur- og miljøkonsekvenser av havvind, og gjennomføre en grundig naturkartlegging av alle aktuelle norske havvindområder.

2.7 Hydrogen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, har merket seg at regjeringen har varslet at de vil legge til rette for et grønt industriløft og presentere et veikart for dette arbeidet våren 2022. Innsatsområder for arbeidet vil være grønne industriprosjekter innen hydrogen, havvind, CO₂-håndtering, batterier, bionæringen og større, grønne prosjekter i eksisterende fastlandsindustri.

Komiteen viser til at hydrogen er en energibærer med betydelig potensial til å redusere utslipp fra en rekke sektorer, dersom den produseres med ingen eller lave utslipp. Det kan bli et betydelig europeisk marked for hydrogen, og Norge har konkurransedyktige og kompetente miljøer som ønsker å bidra til utviklingen. Komiteen har merket seg at regjeringen vil bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Gitt effektiv bruk av knappe ressurser bør det ikke produseres mer hydrogen i 2030 enn det er behov for.

Komiteen har merket seg at regjeringen vil legge til rette for utviklingen av et marked for hydrogen i Europa blant annet gjennom å delta i relevante samarbeidsfora og -program for hydrogen, regelverksutforming for hydrogen i Europa som EØS-land, forskningssamarbeid, bilateralt samarbeid med relevante land og gjennom å skape et nasjonalt marked for hydrogen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det gjennom budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti for statsbudsjettet for 2022 ble vedtatt å øke satsingen på forskning og utvikling for hydrogen. I saldert budsjett 2022 økte Stortinget bevilgningene til støtte til infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen og hydrogenbaserte produkter som ammoniakk med 120 mill. kroner til totalt 220 mill. kroner. Midlene kanaliseres til Norges forskningsråd. Anvendelsen av midlene skal resultere i en koordinert og samlet satsing på hydrogen langs hele verdikjeden fra forskning til markedsintroduksjon. Flertallet viser til at midlene skal inngå i HEILO-samarbeidet, det vil si de skal ses i sammenheng med andre virkemiddelaktørers satsing på hydrogen, herunder spesielt Enova. Midlene skal også ses i sammenheng med satsingen på hydrogen i andre relevante programmer og budsjettformål i Norges forskningsråd, i første rekke ENERGIX, Climit og de to nye forskningssentrene (FME) på hydrogen og hydrogenbaserte energibærere. Forskning og utvikling på batterier dekkes gjennom det store forskningsprogrammet ENERGIX. Prosjektporteføljen i ENERGIX inneholder i dag en rekke batterirelaterte forsknings- og utviklingsprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Norge har noen forutsetninger som i utgangspunktet legger til rette for produksjon av hydrogen med ingen eller lave utslipp. Det kan gjøres enten gjennom elektrolyse basert på fornybar kraft eller ved reformering av naturgass med CO₂-håndtering som forutsetter tilgang på kraft, naturgass og plass til CO₂-lagring. Hydrogen er en energibærer som på linje med andre energibærere, som bensin og fjernvarme, produseres fra en energikilde. Disse produksjonsprosessene krever energi og medfører energitap. Det gjør at hydrogen er mer kostbart enn å bruke for eksempel elektrisitet direkte.

Disse medlemmer viser til at regjeringen stiller seg bak veikartet for hydrogen slik det ble presentert i Meld. St. 36 (2020–2021), men vil i tillegg, for å bidra til å redusere norske klimagassutslipp, ha en ambisjon om å legge til rette for produksjon av hydrogen med lave eller ingen utslipp for å dekke den nasjonale etterspørselen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil bidra til å bygge en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt slik det er redegjort for i Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021). Det er allerede etablert et virkemiddelapparat som bidrar til utviklingen av produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen. Staten bidrar gjennom en rekke virkemidler, blant annet CO₂-avgift og deltakelse i EUs klimakvotemarked, støtte til forskning, utvikling og demonstrasjon, støtte til etablering av knutepunkter og infrastruktur, og gjennom krav i offentlige anskaffelser. Disse medlemmer mener det staten kan gjøre for å bidra til at hydrogenproduksjon kan bli en konkurransedyktig næring i framtiden, er å sørge for generelle og forutsigbare rammebetingelser.

Det er i dag et stort antall prosjekter i Norge som planlegger å produsere, distribuere og bruke hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp. Prosjektene er spredd over hele Norge, fra Farsund i sør til Berlevåg i nord. Det er stort spenn i selskaper og aktører som har prosjekt under utvikling. De fleste prosjektene mottar støtte fra staten.

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for etablering av samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon av blått hydrogen blant annet gjennom Gassco sin arkitektfunksjon, ved å tildele areal for CO₂-lagring etter lagringsforskriften til interessenter med lagringsbehov og behandle relevante søknader om utbygginger under lagringsforskriften raskt og effektivt. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen vil bidra i utviklingen av et marked for hydrogen i Europa blant annet gjennom å delta i relevante samarbeidsfora og -program for hydrogen, regelverksutforming for hydrogen i Europa som EØS-land, forskningssamarbeid, bilateralt samarbeid med relevante land og gjennom å skape et nasjonalt marked for hydrogen.

Komiteen mener at Norge har gode forutsetninger for å lykkes med en satsing på hydrogen og ammoniakk. Norsk næringsliv er godt posisjonert til å ta del i et økende marked for hydrogen. Norge har et sterkt næringsliv og gode forsknings- og teknologimiljøer som allerede utvikler og leverer utstyr og tjenester for produksjon, distribusjon, lagring og bruk av hydrogen i ulike sektorer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at norsk næringsliv har ambisiøse mål om å produsere og ta i bruk hydrogen. Eksempelvis har Equinor et mål om 10 pst. markedsandel på hydrogen i Europa i 2035. I tillegg ser vi at flere norske selskaper allerede har ledende posisjoner internasjonalt innen elektrolyse, lagring og brenselceller.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at Norge har et potensial til å bli en betydelig eksportør av blått og grønt hydrogen til Europa. Dette flertallet viser til at Norge har en sterk maritim sektor som vil ha et stort behov for hydrogen og ammoniakk som drivstoff. Vi har også store industrivirksomheter med ambisjoner om storskala bruk av hydrogen. I tillegg kommer tungtransport som et tredje, viktig segment. Dette flertallet mener Norge bør være en viktig eksportør av energi, og en gradvis økende andel av naturgassressursene kan brukes til å produsere blått hydrogen for eksport til Europa basert på markedsutviklingen og markedsmessig etterspørsel.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti mener at for å sikre at Norge blir et attraktivt land å investere i for aktører i hydrogenmarkedet, er det viktig at Norge setter et ambisiøst produksjonsmål for hydrogen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et produksjonsmål for hydrogen, og virkemidler for å legge til rette for dette målet, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2023.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et produksjonsmål for grønt hydrogen, og virkemidler for å legge til rette for dette målet, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti påpeker at hydrogen vil spille en viktig rolle for å kutte utslippene fra tungtransport. I behandlingen av klimameldingen ble regjeringen bedt om å «sikre utbygging av en helhetlig infrastruktur for null- og lavutslippskjøretøy». Disse medlemmer påpeker at EUs nye forordning om infrastruktur for alternative drivstoff (AFIR) vil inneholde krav til tettheten av hydrogenstasjoner langs hovedveiene. Dette kravet vil også gjelde for Norge. Disse medlemmer mener det må etableres et landsdekkende nettverk av hydrogenstasjoner, med vekt på områder der fyllestasjonene kan betjene flere ulike formål, og mener derfor at Enova må etablere et program for bygging av hydrogenstasjoner i utvalgte hovedkorridorer, med støttemulighet der investeringene ikke er lønnsomme per i dag. I den anledning viser disse medlemmer til utbyggingen av infrastruktur for hurtigladere for elbil, der Enova blant annet måtte gi økonomisk støtte til utbygging av hurtigladere i Troms og Finnmark.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan markedet eventuelt i samspill med statlige myndigheter raskt kan utvikle et landsdekkende nettverk av fyllestasjoner og knutepunkter for hydrogen for landtransport, sjøtransport og industrielle formål og komme tilbake til dette i revidert statsbudsjett for 2023.»

Komiteens medlemmer fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i en tilleggsavtale gi Enova ansvaret for etablering av 30 offentlig tilgjengelige fyllestasjoner for hydrogen innen 2026.»

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for storskalaproduksjonsanlegg for blått og grønt hydrogen og ammoniakk.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre mener det må sikres like rammevilkår i Norge for produksjon av rent hydrogen og ammoniakk. Derfor er det viktig at produksjonen av blått hydrogen reguleres som landbasert industri, og ikke under petroleumsloven. Videre må naturgassloven gjøres gjeldende for transport av naturgass til fastlandsindustri via rør, ikke petroleumsregelverket.

Disse medlemmer påpeker at blått hydrogen er en ny industri, og mener det er viktig at de behandles på samme vilkår som andre gasskunder. Dette er viktig både i forbindelse med EUs taksonomi og for å sikre prosjektene for blått hydrogen tilgang til finansiering. Dette er også viktig for at aktører skal kunne velge hvilken gass de ønsker å kjøpe, og at det ikke blir instruert til å kjøpe gass underlagt petroleumsloven.

Disse medlemmer mener regjeringen må sørge for like rammevilkår i Norge for produksjon av rent hydrogen og ammoniakk, samt at naturgassloven oppdateres for å sikre at transport av gass til norsk fastlandsindustri anses som nedstrøms.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for like rammevilkår for produksjon av rent hydrogen og ren ammoniakk med naturgass på fastlandet i Norge ved at reglene for fastlandsindustrien skal gjelde for all slik produksjon.»

«Stortinget ber regjeringen om å iverksette naturgassloven i samsvar med EU Direktiv 2009/73 for transport av naturgass til norsk fastlandsindustri slik at transport av gass til norsk fastlandsindustri anses som nedstrøms.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilken banestrekning som er best egnet for hydrogen i Norge, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i 2023 med en plan for et forsøksprosjekt med bruk av hydrogen på tog.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Stortinget i forbindelse med behandling av Dokument 8:129 (2021–2022) om satsing på hydrogen som energibærer i tog vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en tidfestet framdriftsplan for å få de gjenværende dieseldrevne jernbanestrekningene over på nullutslippsteknologi».

På denne bakgrunn fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilken av dagens dieselbaserte banestrekninger som er best egnet for et forsøksprosjekt med nullutslippsteknologi og komme tilbake til Stortinget med en plan for et slikt forsøksprosjekt.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det finnes mange ulike områder som kan få en rolle i fremtidig energiforsyning i Norge. Noen eksempler er bioenergi, jordvarme, solceller, og kjernekraft. Økt bruk av nye fornybare energikilder kan bidra til å gjøre energibruken mer fleksibel og bidra til økt verdiskaping.

Disse medlemmer mener det er viktig at rammevilkårene for fornybare energiteknologier er teknologinøytrale og stimulerer til mest mulig energi til lavest mulig pris, samtidig som man skal legge til grunn viktige momenter som støy og miljøpåvirkning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en ordning med differansekontrakter som reduserer markedsrisikoen og gjør det lønnsomt for produsenter og brukere å skifte fra grå teknologi til hydrogenteknologi. Ordningen skal sørge for at det realiseres et stort volum med produksjon og bruk av hydrogen i maritim sektor og i industrien, og må senest tre i kraft i løpet av 2023.»

2.8 Energieffektivisering

Komiteen viser til at den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes. I Norge har vi et stort potensial for energieffektivisering, altså å utnytte tilgjengelig energi best mulig. Det er avgjørende for både det norske kraftsystemet og våre klimamål at vi bruker energi effektivt og unngår å bygge ut mer nett og kraftproduksjon enn nødvendig. Det vil spare oss for unødvendige kostnader og naturinngrep.

Komiteen mener at renovering av boligene våre og gjennomføring av tiltak for energieffektivisering vil være attraktivt og lønnsomt for mange. Målet om 10 TWh innen 2030 ligger fast. Imidlertid vil komiteen peke på at flere av tiltakene er kostbare, og mange husholdninger vil derfor være avhengige av gode tilskuddsordninger for å få realisert energieffektiviseringspotensialet i boligen. Komiteen mener det er viktig at regjeringens energieffektiviseringsplan, som skal legges frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2023, vektlegger at vanlige folk skal kunne gjennomføre fornuftige tiltak i eget hjem. Komiteenmener også det bør vurderes om det kan legges bedre til rette for at flere kan gjøre mer selv, som det i dag er krav om fagkompetanse for å gjennomføre. Det gjelder imidlertid ikke tiltak som er relevante for brannsikkerheten i boligen.

Komiteen viser til at regjeringen i februar oppnevnte en energikommisjon hvor energieffektivisering er en viktig del av kommisjonens mandat. Kommisjonen skal vurdere potensialet for energieffektivisering i ulike sektorer og hvilken rolle dette kan spille i den langsiktige forbruksutviklingen, i tillegg til å vurdere virkemidler for å utløse potensialet for energieffektivisering, herunder vurdere behovet for en bedre samordning av eksisterende virkemidler og behovet for å etablere nye.

Komiteen har merket seg at regjeringen har varslet at den skal utarbeide en plan med et sett tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh innen 2030 og øke strømproduksjonen i bygg. Planen skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet 2023. Regjeringen skal i statsbudsjettet for 2023 også redegjøre for arbeidet med enøktiltak i husholdningene. I denne sammenheng viser komiteen til at regjeringen vil legge til rette for at husholdninger med lave inntekter også skal ha mulighet til få energioppgradert sine boliger, og vil styrke satstingen gjennom Husbanken til slike tiltak fra 2023.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at regjeringen fra 2023 vil gi Husbanken i oppdrag å støtte energitiltak for husholdninger med lave inntekter. Det vises videre til rettebrev fra olje- og energiministeren av 5. mai 2022, der det skrives at det legges opp til å finansiere ordningen gjennom å overføre deler av midlene øremerket husholdninger og forbrukere fra Enovas årlige bevilgning til Husbanken fra 2023. Overføringen vil inkludere midlene avsatt til ordningen rettet mot kommunale boliger i 2022. Midlene øremerket husholdninger og forbrukere i avtalen med Enova vil bli justert tilsvarende ned fra 2023 gjennom et tillegg til avtalen. Med en slik overføring vil 400 mill. kroner komme husholdningene til gode, gjennom Enova, som støtter de som går foran og tester ut nye løsninger, og gjennom Husbanken, som bidrar til at også de med lavere inntekt kan gjennomføre energitiltak. Enova vil samtidig bistå Husbanken med kompetanse på energiområdet. Flertallet viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2023 med forslag til hvordan midlene kan benyttes.

Komiteen viser til at det er et stort potensial for energieffektivisering fra industri og næringsvirksomhet. Det gjelder særlig bruk av spillvarme, som kunne vært utnyttet langt bedre. Komiteen mener det bør stilles krav om bedre utnyttelse av spillvarme der det ligger til rette for dette.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede krav om at spillvarme utnyttes fra prosesser som avgir mye varme, for eksempel industrianlegg, avfallsforbrenning, datasentre, hydrogenproduksjon og energiproduksjonsanlegg, der det er egnet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i arbeidet med energieffektiviseringsplanen som er varslet i statsbudsjettet for 2023, legge til grunn følgende forslag:

• Utrede energieffekten av å stramme inn på arealkravet til energifleksibel oppvarming i byggregelverket, herunder hvor mye arealkravet eventuelt bør strammes inn.

• Utrede og fremme forslag til ulike ordninger med energisparesertifikater for å utløse mål om økt energisparing mest mulig effektivt.

• Fremme forslag til hvordan statens innkjøpsmakt kan benyttes til å fremme miljøvennlige bygg og høyere energistandarder ved leie eller kjøp av nye lokaler, herunder om det er hensiktsmessig å innføre spesifikke krav til energikarakter ved leie av kontorlokaler.

• Sikre at kommende revisjon av byggteknisk forskrift inneholder tilpassede krav til energieffektivisering ved rehabiliteringer.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i arbeidet med energieffektiviseringsplanen som er varslet i statsbudsjettet for 2023, legge til grunn følgende forslag:

• Sikre at de midlene som blir overført fra nettariffen til Enova kommer husholdningene til gode, og vurdere behovet for og innretning på nye energieffektiviseringsprogrammer i Enova rettet mot husholdninger og forbrukere.

• Fremme forslag til egnede og effektive virkemidler for å støtte energisparingstiltak i husholdninger, herunder borettslag og sameier.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at energikommisjonen skal vurdere potensialet og virkemidler for energieffektivisering i ulike sektorer, og hvilken rolle dette kan spille i den langsiktige forbruksutviklingen. I denne sammenheng er det behov for å vurdere en bedre samordning av eksisterende virkemidler og behovet for å etablere nye og vurdere hvilke virkemidler som skal til for å utløse potensialet for energieffektivisering.

Flertallet viser til at målet om å realisere 10 TWh energieffektivisering i bygg innen 2030 ligger fast. I denne sammenheng er det viktig å etablere en langsiktig plan for hvordan målet skal nås bl.a. ved renovering av bygg.

Det er avgjørende at tiltakene som retter seg inn mot husholdningene, stimulerer til at effektive ENØK-tiltak iverksettes. Alt fra alternative oppvarmingsløsninger som fjernvarme og bioenergi, etterisolering, energieffektive vinduer og ulike alternative oppvarmingsløsninger og at egeninnsats verdsettes. Fjernvarme i norske bygg utgjør en liten del av energibruken, men i byene der fjernvarme er utbredt, utgjør dette en viktig del av energisystemet. Når fjernvarme først er etablert i et område, bør det stimuleres til at flere kunder tilknytter seg. Et bedre samspill mellom kraftsystemet, fjernvarmesystemet og mulighetene for forbrukerfleksibilitet er avgjørende for å effektivisere energibruken i bygg.

Flertallet mener at midlene som blir overført fra nettariffen til Enova fra husholdningene, også skal komme husholdningene til gode. Derfor må det vurderes om det er Enova eller annen offentlig enhet som skal dekke innretning på nye energieffektiviseringsprogrammer rettet mot husholdninger og forbrukere. Selv om energieffektivisering ikke er en del av Enova-avtalen, skal Enova bidra til å finne gode løsninger som tar hensyn til behovet for et effektivt energisystem. I tillegg er det viktig at kommende revisjon av byggteknisk forskrift inneholder tilpassede krav til energieffektivisering ved rehabiliteringer, og at offentlig innkjøp må benyttes til å fremme miljøvennlige bygg og høyere energistandarder ved leie eller kjøp av nye lokaler.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til dagens krav til energifleksible varmesystemer som dekker minimum 60 pst. av normert netto varmebehov i bygninger med over 1 000 m² oppvarmet bruksareal, og ber regjeringen gjøre en nærmere vurdering av muligheten for å justere kravet og komme tilbake til Stortinget ved behov. I denne sammenheng må både arealgrensen og dekningsgraden vurderes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at større rehabiliteringsarbeider må oppfylle energikrav i byggteknisk forskrift allerede i dag, og viser til at Stortinget i 2021behandlet en lovproposisjon om forenklinger i plan- og bygningsloven (Prop. 64 L (2020–2021)) som tydeliggjør hva slags arbeid på eksisterende byggverk som er omfattet av loven, og hvilke krav som da gjelder.

Flertallet mener at forenklingene i regelverket kan bidra til at det store potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen blir utnyttet bedre, og mener at aktuelle virkemidler for eksisterende bygg også må tas med inn i arbeidet til energikommisjonen. Flertallet mener at i arbeidet med en langsiktig strategi for energieffektivisering må også renovering av bygninger vurderes.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi NVE i oppdrag å rapportere årlig på status for måloppnåelse om energisparing i bygg.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede energieffekten og konsekvenser for byggekostnadene av å stramme inn kravet til energifleksibel oppvarming, og vurdere hvor mye kravet kan strammes inn.»

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike ordninger med energisparesertifikater for å utløse mål om økt energisparing med mest mulig effekt.»

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere aktuelle virkemidler for å bidra til å realisere potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygg.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kommuner kan stille krav til kraftproduksjon med solenergi gjennom plan- og bygningsloven ved etablering av nye bygg.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at Europa nå har planer om å satse stort på energieffektivisering i en presset strømsituasjon, som har blitt betydelig forverret på grunn av krigen i Ukraina. Energieffektivisering og lokal energiproduksjon er tiltak som raskt kan bidra til å avhjelpe den pressede kraftsituasjonen. Disse medlemmer mener derfor at Norge på lik linje må sette i gang en mye større satsing på energieffektivisering.

Disse medlemmer viser til at det er avgjørende å komme i gang med konkrete virkemidler for å utløse energisparing som ellers ikke ville ha skjedd. Dette gjelder både husholdninger, næringsbygg og offentlige bygg.

For å få til dette må det tenkes nytt rundt virkemiddelbruken. Blant de husholdningene som har fått Enova-støtte, viser det seg at støtten kun har vært utløsende for 9 pst. av husholdningene. Det er dermed et stort potensial for energisparing virkemiddelapparatet ikke når ut til. Virkemiddelbruken må derfor utformes slik at den utløser tiltak, ikke bare støtter opp under tiltak som ville skjedd uansett.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav i offentlige anskaffelser til å sikre leie av kontorlokaler med energikarakter A der dette er mulig.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at Husbanken kan tilby ulike ordninger, blant annet lån med gunstige betingelser til energitiltak i husholdninger med lav inntekt.»

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som utløser energieffektivisering og lokal energiproduksjon i offentlig bygningsmasse. Tiltakene skal også bidra til å utløse energitiltak hvor det i dag mangler investeringsmidler i det offentlige.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en nedtrappingsplan for vesentlig redusert energibruk i bygg til 2050. Planen må brytes ned på delsektorer, og for hver sektor settes en årlig nedtrappingsforpliktelse som også følges opp med tilpassede virkemidler.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om nesten nullenerginivå for bygninger i byggeforskriftene i tråd med klimaforliket fra 2012 og bygningsenergidirektivet fra 2010.»

«Stortinget ber regjeringen komme med en norsk definisjon av nesten nullenergibygg i tråd med kravene i EUs taksonomi slik at norsk bygg- og eiendomssektor kan få tilgang på gunstig grønn finansiering.»

Komiteen viser til at nybygg og rehabiliteringsprosjekter med fokus på energieffektivisering har vist seg å oppnå svært gode resultater, som går langt ut over kravene i byggteknisk forskrift (TEK). I en del tilfeller produserer også bygninger mer energi enn de forbruker. Potensialet er særlig stort ved rehabilitering, men dagens krav i byggteknisk forskrift er tilpasset nybygg og dermed dårlig egnet til å utløse mulighetene ved rehabilitering. Kommende revisjon av TEK bør derfor inneholde et eget kravsett tilpasset rehabilitering.

Videre viser komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne til at det er stort behov for et kompetanseløft om energieffektivisering i byggenæringen. Dette ble løftet av en rekke høringsinstanser i komiteens høring til denne stortingsmeldingen. Et kompetanseløft er nødvendig for å sikre at håndverkerne i større grad kan gjennomføre og informere om tiltak, og på den måten bidra til at forbrukerne blir oppmerksomme på mulighetene som ligger i å kombinere rehabilitering og oppussing med energitiltak.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023 vurdere å opprette en prøveordning der håndverksbedrifter kan få støtte til kompetanseheving innen energitiltak.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener det haster med å komme i gang med en utvidet og skjerpet satsing på energisparing og -effektivisering. Stortinget satte allerede i 2016 mål om å spare 10 TWh i eksisterende bygningsmasse innen 2030. Nye analyser fra NVE viser et potensial for lønnsom energieffektivisering på 15 TWh fram mot 2030. Potensialet er enda større fram mot 2040 og 2050, men vil avhengig av nivå og omfang på støtteordningene.

Disse medlemmer viser til at utviklingen så langt har gått i feil retning. Med dagens politikk vil energibruken i norske bygninger øke fra 79 TWh i 2015 til 82 TWh i 2030, ifølge beregninger fra Sintef.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at 27 organisasjoner i et felles innspill til statsbudsjettet for 2023 ber om 1 mrd. kroner til å støtte velprøvde og modne energitiltak i husholdninger, herunder borettslag og sameier. Disse medlemmer mener bevilgningene som et minimum bør ligge på dette nivået, og at de gradvis må trappes ytterligere opp dersom målet om 10 TWh spart energi skal være mulig å nå innen 2030. Sett opp mot at regjeringen trolig vil bruke over 25 mrd. kroner på strømstøtte i 2022, er dette en relativt lav kostnad målt opp mot det store og uforløste potensialet for energisparing i norske næringsbygg og husholdninger.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2023 øke bevilgningene til energitiltak i husholdningene til minst 1 mrd. kroner.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at selv om høye strømpriser kan utløse motivasjon for en del investeringer i energisparetiltak, så har høye strømpriser de siste månedene også gjort økonomien trangere for store deler av befolkningen og næringslivet, slik at det for mange ikke er mulig å gjøre investeringene de ønsker. Det betyr at det er sterkt behov nå for rausere, bredere og mer sosialt innrettede støtteordninger for energisparing. Disse medlemmer mener dette vil lønne seg for staten på sikt, all den tid høye strømpriser også utløser et behov for kompensasjon og økt sosialstønad.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at EU i forslaget til nytt energieffektiviseringsdirektiv har styrket målene for energieffektivisering kraftig. Krisen i Europa understreker behovet for å ta alle virkemidler i bruk for å redusere avhengighet av russisk olje og gass. I Norge har det gått seks år siden forrige stortingsvedtak om energieffektivisering. Siden den gang er behovet for energieffektivisering ytterligere forsterket. Disse medlemmer mener regjeringen med bakgrunn i den pressede energisituasjonen i Norge og Europa må heve ambisjonen for energieffektivisering og legge fram en konkret plan for Stortinget, med årlig oppfølging av målene.

Disse medlemmer viser til at til forskjell fra andre europeiske land dekker norske husholdninger 80 pst. av oppvarmingsbehovet sitt med elektrisitet. Det skyldes at vi i Norge historisk sett har hatt lave strømpriser, rikelig med kraft og et godt utbygd strømnett. Men i en situasjon med svært høye strømpriser gir kostnadene knyttet til elektrisk oppvarming en stor belastning på husholdningene. Disse medlemmer viser til at det særlig er husholdninger med lav inntekt, i eldre og dårlig isolerte boliger, som rammes av energifattigdom. I tilleggsmeldingen viser regjeringen til at det er ventet at de høye strømprisene vil vedvare, særlig i de sørlige delene av landet. Samtidig gir elektrifiseringen av samfunnet raskt økende behov for mer ren energi. Disse medlemmer mener derfor det bør være av særlig stor interesse for regjeringen å trappe opp satsingen på energieffektivisering og lokal energiproduksjon. Tiltak som varmepumper, solcelleanlegg, etterisolering og nye vinduer kan gjennomføres raskt og gjør husholdningene bedre rustet til å håndtere høye og skiftende strømpriser.

Disse medlemmer viser til at det i høringsinnspillene fra blant andre Byggenæringens Landsforening, Norsk Varmepumpeforening og Naturvernforbundet særlig pekes på behovet for støtte til velprøvde og modne energitiltak. Videre viser disse medlemmer til at dagens støtteordninger er lite kjent blant forbrukerne, og at fokuset på senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon svekker insentivene og gjør terskelen høyere for å ta i bruk gode og effektive tiltak.

Disse medlemmer mener at dersom energieffektivisering skal bli tilgjengelig for brede lag av befolkningen, inkludert husholdninger med lave inntekter, må støtteordningene få en mer sosial profil. En sosial profil innebærer at det tas flere grep samtidig, herunder å utvide støtten til å gjelde flere typer tiltak, sikre at tiltak kan gjennomføres etappevis, at støtten kan utbetales forskuddsvis, og at det tilbys gunstige lån til de delene av tiltaket som ikke dekkes av investeringsstøtten.

Støtteordninger med en styrket sosial profil må også inkludere dem som bor i leilighet. Disse medlemmer vil derfor understreke behovet for at borettslag og sameier får investeringsstøtte på lik linje med dem som bor i eneboliger og rekkehus. I dag gis det kun kartleggingsstøtte. Dette er ikke alene et tilstrekkelig insentiv til å utløse det store potensialet for energisparing og energiproduksjon i landets om lag 600 000 blokkleiligheter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre støtte til trinnvise energitiltak i husholdningene, inkludert borettslag og sameier.»

«Stortinget ber regjeringen sikre muligheten for forskuddsvis støtte til energitiltak i husholdninger med lav inntekt.»

«Stortinget ber regjeringen sikre investeringsstøtte til energitiltak i borettslag og sameier.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at én av fem husholdninger leier bolig, og andelen er økende. Studier viser at leietakere oftere bor i dårlig isolerte boliger, og at leietakere sjelden gjør større investeringer i energisparing i boligen. Det norske leiemarkedet er preget av få profesjonelle utleiere og korte kontrakter. Ettersom strømutgifter som regel dekkes av leietaker, har ofte ikke utleier insentiv til å iverksette energitiltak. Det finnes i dag heller ingen målrettede ordninger rettet mot private leieboliger. Mange av dem som har størst behov for å redusere energiforbruket sitt, har dermed ikke tilgang til støtteordninger for sin bolig.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til virkemidler for å støtte energitiltak i leieboliger.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til tilleggsmeldingen, hvor det står at:

«Regjeringen vil fra 2023 gi Husbanken i oppdrag å støtte energitiltak for husholdninger med lave inntekter. Det legges opp til å finansiere ordningen gjennom å overføre deler av midlene øremerket husholdninger og forbrukere fra Enovas årlige bevilgning til Husbanken fra 2023.»

Regjeringen vil med dette redusere bevilgningene til Enova som i dag går til husholdningene. Det fremgår ikke av tilleggsmeldingen hvor stor andel av dagens bevilgninger som overføres til Husbanken, hvilke husholdninger som regnes for å ha lav inntekt, og hvilke husholdninger som fortsatt skal forholde seg til Enovas støtteordninger. Disse medlemmer frykter at ordningene rettet mot husholdninger med vanlige inntekter, som utgjør den største målgruppen for energitiltak, svekkes, og at en deling mellom Enova og Husbanken bidrar til ytterligere forvirring blant forbrukerne. Disse medlemmer mener det må være en forutsetning at dersom husholdningene skal splittes mellom Enova og Husbanken, kan ikke det gå på bekostning av støtteordninger rettet mot husholdninger med normal inntekt.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at finansiering av energitiltak rettet mot husholdninger med lav inntekt gjennom Husbanken ikke skal tas fra Enovas bevilgninger, men finansieres med egne, øremerkede midler.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 skal komme tilbake med hvordan energitiltak rettet mot enkelte grupper av husholdninger fungerer. Disse medlemmer mener at regjeringen i den forbindelse må redegjøre for hvordan påslaget på nettleien som i dag går til Enova, skal forvaltes, og hvordan både Husbanken og Enovas støtteordninger skal finansieres. Disse medlemmer understreker at målet må være å prioritere støtteordninger som treffer husholdningene bedre, og at disse skal tilføres mer midler enn i dag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at de fleste bygninger i dag er låst til strøm som eneste energikilde. I dag stilles det kun krav til energifleksibel oppvarming, gjennom luft- eller vannbåren varme, for nybygg over 1 000 kvm. Kravet er at energifleksible varmesystemer skal dekke 60 pst. av bygningens oppvarmingsbehov. Det er stort potensial for å benytte mer overskuddsvarme fra for eksempel industri og søppelforbrenning til å dekke oppvarmingsbehovet i norske bygg. Det forutsetter at kravene skjerpes, for eksempel ved at grensen senkes til 500 kvm og settes til å dekke 80 pst. av en bygnings oppvarmingsbehov.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i kommende revisjon av byggteknisk forskrift (TEK) sikre skjerpede krav til energifleksibel oppvarming i nybygg. Herunder vurdere om energifleksible varmesystemer skal dekke minimum 80 pst. av en bygnings oppvarmingsbehov for bygninger over 500 kvm.»

Videre viser komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne til det store potensialet for energisparing, avlastning av strømnettet og gjenbruk av varme ved konvertering av eksisterende bygningsmasse fra helelektrisk til energifleksible varmesystemer. Mange steder, for eksempel i storbyene, er infrastrukturen allerede på plass gjennom fjernvarmenettet. Konvertering krever imidlertid store investeringer, som ofte ikke er regningssvarende for eier. Målrettede støtteordninger kan derfor være avgjørende for å utnytte mer av energien fra overskuddsvarme og bidra til nye innovative løsninger for energifleksibel oppvarming i eksisterende bygg.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere støtteordninger for å konvertere oppvarming av leilighet- og yrkesbygg fra elektrisk til energifleksible oppvarmingsløsninger.»

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at forbruk av strøm i husholdningene i stor grad bestemmes av utetemperatur, og på tross av det siste årets høye strømpriser har ikke forbruket gått ned. Dette skyldes en kald vinter. Det kan gjennomføres en rekke ENØK-tiltak i norske husholdninger og bedrifter, men det er behov for ordninger som treffer dem som ikke har råd til å gjøre store investeringer selv. Ordningene må bli mer sosialt innrettede og også treffe leiemarkedet.

2.9 Vannkraft

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, understreker at vannkraftproduksjonen i Norge kan og bør økes gjennom rehabilitering, fornying og utvidelse av eksisterende kraftproduksjon. NVE anslår at det er mulig å hente ut 6–8 TWh ved opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraft, mens anslag fra andre aktører varierer. I 2021 ble grunnrenteskatten på nye investeringer i vannkraftproduksjon lagt om til en kontantstrømskatt. Med kontantstrømskatt får selskapene umiddelbart fradrag for 100 pst. av investeringskostnaden. Det er derfor ikke behov for å verdsette fremtidige skattefradrag, som man gjorde i gammel modell, og ulik verdsetting av fremtidige investeringsfradrag har ikke lenger betydning. Før omleggingen hadde man en grunnrentebeskatning som var en periodisert skatt, altså en skatt som tok sikte på å skattlegge det økonomiske overskuddet i hver periode, med utgangspunkt i normert markedsverdi for kraftverkets produksjon i inntektsåret, fratrukket driftsutgifter og skatt/avgift og med fradrag for investeringskostnader gjennom avskrivinger. I tillegg ble det gitt fradrag for friinntekt, som er en kompensasjon for at investeringskostnadene fradragsføres over tid (inntil 67 år lineær avskriving) og ikke umiddelbart. For investeringer foretatt før 2021 ble denne skattemodellen videreført.

Endringen tilfører kraftforetakene betydelig likviditet ved at investeringsfradrag fremskyndes. Umiddelbar utgiftsføring av investeringskostnader gjør det også helt tydelig at grunnrenteskatten virker nøytralt på investeringene, slik at lønnsomme investeringer kan gjennomføres. Flertallet mener at denne endringen har svart ut kraftbransjen sine største krav, og at det nå er opp til bransjen å levere resultater i form av opprusting og utvidelser av allerede utbygd vannkraft.

Komiteen ser derfor ikke noe behov for å gjøre ytterligere endringer i vannkraftbeskatningen nå, og understreker at både naturressursskatt, konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendomsskatt for vannkraft må ligge fast for å sikre at en del av avkastningen tilfaller kommuner, fylkeskommuner og lokalsamfunn som stiller sin natur til disposisjon for kraftproduksjon som gagner storsamfunnet.

Komiteen viser til at vannkraften er ryggraden i det norske kraftsystemet. I et normalår produserer norsk vannkraft 136,7 TWh, som tilsvarer rundt 87 pst. av Norges totale kraftproduksjon. Det er derfor av stor betydning for kraftsystemet vårt at den eksisterende vannkraften opprettholdes og utvikles.

Komiteen viser også til at vannkraft blir enda viktigere fremover, ettersom behovet for regulerbar og fleksibel kraftproduksjon øker. Europas overgang fra fossil til fornybar energi gjør at kraftsituasjonen kommer til å være mindre forutsigbar i årene fremover. 75 pst. av vannkraftkapasiteten i Norge regnes som regulerbar, og Norge har halvparten av Europas samlede lagringskapasitet av vannkraft.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at småkraft og andre mindre kraftverk er et viktig bidrag til den norske energiproduksjonen. Ved inngangen til 2022 hadde Norge rundt 1 400 mindre vannkraftverk som produserte 12 TWh. Dette utgjør om lag åtte pst. av norsk vannkraftproduksjon. Flertallet merker seg at Småkraftforeninga anslår at det er et potensial på om lag 17 TWh ny kraftproduksjon fra småkraft frem mot 2030. Dette vil gi betydelig bidrag til kraftproduksjonen på kort sikt. Flertallet understreker at det derfor er avgjørende at vi får en effektiv og god konsesjonsbehandlingsprosess i tiden fremover.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å få fortgang i konsesjonsbehandlingen av småkraftverk.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det er gitt om lag 200 konsesjoner for småkraft som ennå ikke er bygget ut. Dette flertallet forventer at den samlede kapasiteten i disse prosjektene blir realisert i tiden framover, og understreker at dette kan gi et viktig bidrag til både lokal verdiskaping og forsyningssikkerheten i Norge. Fra alle tillatelser er gitt, tar det som regel minst ett år å bygge ut et småkraftverk.

Komiteen vil påpeke at norsk stabil, rimelig, grønn vannkraft er en forutsetning for mye av industrien og bosetningen vi har i landet, og har vært det i over 100 år. Rimelig vannkraft har bidratt til verdiskaping og har vært en viktig faktor i oppbyggingen av det norske velferdssamfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at tilgang på rimelig kraft historisk har vært et viktig gode for norske husholdninger, bedrifter og kraftkrevende industri over hele landet. Disse medlemmer mener at dagens situasjon med rekordhøye strømpriser kombinert med betydelig usikkerhet om den fremtidige kraftsituasjonen tvinger frem behovet for at det nå legges til rette for utbygging av ny vannkraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt har et mål om at Norge fortsatt skal ha nok fornybar energi som sikrer at husholdningene, norske bedrifter og tradisjonell kraftkrevende industri fortsatt skal ha rikelig tilgang på rimelig fornybar kraft. Disse medlemmer er sterkt imot en energipolitikk som gjør Norge til nettoeksportører av kraft til utlandet samtidig som norske vannmagasiner har historisk lav fyllingsgrad.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i dag et betydelig fokus på at samfunnet skal elektrifiseres, uten at det samtidig blir gjort rede for hvor tilgjengelig kraft til dette skal komme fra. Disse medlemmer viser til at prognoser viser at Norge kan havne i en situasjon med kraftunderskudd allerede i 2026–2027, og at energiregnestykket dermed ikke går opp.

Vannkraften er ryggraden i norsk kraftproduksjon, og om lag 91 pst. av kraftproduksjonen kommer fra denne energikilden. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at vannkraftens fordeler er mange. Den er fornybar, ren, forutsigbar og fleksibel, og den kan forsyne mange generasjoner med rimelig energi fra lokale ressurser. Vannet kan lagres i magasiner, noe som gjør vannkraften både fleksibel og stabil. Disse medlemmer mener derfor at vannkraft er særlig godt egnet som energikilde i fremtidens kraftsystemer, som vil kunne kombinere fleksibel vannkraft med varierende kraftproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til rapport «Verdien av vassdragsregulering for reduksjon av flomskader» (Multiconsult 2018). Rapporten viser at forsikringsutbetalinger etter flom har firedoblet seg i Norge etter 2010, og at regulerte kraftverk bidrar til å redusere flomskader for enorme summer hvert år. Stortinget har siden 1970-tallet vedtatt verneplaner for vassdrag. Vernet gjelder først og fremst mot vannkraftutbygging, som til sammen består av 389 objekter, enkelte av betydelig størrelse, hvor mindre elver er tilknyttet.

Disse medlemmer viser til at utvikling av ny teknologi gjør at det stadig oppnås bedre utnyttelse av disse naturressursene, uten at det går på særlig bekostning av natur- og miljøhensyn. Grunnlaget for vernet er avveininger basert på kunnskap og kompetanse fra en annen tid. Disse medlemmer vil påpeke at i de første verneplanene ble det ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vektlagt å verne hele vassdrag fra kraftutbygging. Disse medlemmer viser til at de enkelte elementene i vassdraget ikke ble utredet, og at det derfor med stor sannsynlighet ligger et potensial her som bør vurderes nærmere med tanke på kraftutbygging.

Disse medlemmer viser til at kunnskap og ny teknologi gir mulighet for å ivareta natur- og miljøhensyn og samtidig legge til rette for verdiskaping i flere vassdrag. Magasinene gir oss stor fleksibilitet, noe som sikrer oss kraftreserver. Disse medlemmer viser til at denne fleksibiliteten har stor samfunnsøkonomisk verdi og stor verdi for kraftselskapene. Den bidrar både til leveransetrygghet, flomsikring og til å dempe svingningene i kraftprisen. Disse medlemmer vil derfor åpne for å se på muligheter for verdiskaping og kraftproduksjon i vassdrag som i dag er vernet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det er muligheter for å søke om skånsom utbygging av vannkraft i vernede vassdrag der hvor vi kan øke produksjonen av kraft uten at det går på særlig bekostning av natur- og miljøhensyn.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om en plan for effektivisering av eksisterende vannkraftverk med mål om økt kraftproduksjon.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at NVE øker kapasiteten og gjennomfører rask og smidig saksbehandling av vannkraftverksøknader for å kunne øke kraftproduksjonen i årene framover.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at vannkraften er ryggraden i det norske kraftsystemet. En rekke av de norske vannkraftverkene er nå modne for oppgraderinger, og vi kan øke krafttilgangen fra eksisterende kraftverk gjennom oppgraderinger og utvidelser. Dette medlem viser til Rødts egen kraftplan, lagt fram i juni 2021, som viser hvordan vi kan sikre mer vannkraft i framtiden, samtidig som det tas miljøhensyn når kraftverkenes vilkår revideres.

2.10 Solkraft

Komiteen viser til at selv med lave strømpriser og kraftoverskudd har mengden solenergi som produseres i Norge, mangedoblet seg over de siste årene. I løpet av 2020 ble det installert rundt 40 MW med ny solkraft i Norge. Til tross for at 2021 var et veldig godt år for solcellebransjen, utgjør solkraft fortsatt under én promille av kraftproduksjonen i Norge.

Komiteen mener at Norge har et stort potensial for mer solenergi enn vi har i dag. I dag produserer solenergi samlet 0,2 TWh. Samtidig anslås potensialet for solanlegg i husholdninger, på næringsbygg, industribygg, borettslag, sameier og i egne solparker til å være minst 30 til 50 TWh.

Komiteen påpeker at utbygging av solenergi på nye og eksisterende bygg er en ukontroversiell måte å sikre mer fornybar energi på. Komiteen har merket seg at Solenergiklyngen anslår at solenergi kan utgjøre 7–10 TWh innen 2030 dersom vi får på plass regulatoriske og økonomiske virkemidler raskt. Komiteen viser til behandlingen av Innst. 272 S (2021–2022), der følgende forslag ble vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen fjerne regulatoriske barrierer som hindrer lokal energiproduksjon, lokal energilagring og omsetning av energi mellom bygg.»

Komiteen forventer at regjeringen følger opp dette, og påpeker at det er avgjørende at regulatoriske barrierer fjernes raskt dersom vi skal utløse en større utbygging av blant annet solenergi.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket og virkemiddelapparatet for å stimulere til bruk av solenergi, blant annet for å stimulere til områdeutbygginger med solenergi og nabolagsstrøm.»

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at nettselskaper må registrere og rapportere hvor lang tid de bruker på å behandle enkle søknader om tilknytning av små solkraftanlegg.»

«Stortinget ber regjeringen om å utvide dagens plusskundeordning slik at den også omfatter beboere i flermannsboliger, leilighetskomplekser og næringsbygg i løpet av 2022.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget fastsetter et mål om 8 TWh installert solenergi innen 2030, og ber regjeringen lage en plan med konkrete forslag for å nå dette målet og komme tilbake til Stortinget med en slik plan i løpet av 2022.»

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2022 lage en handlingsplan for hvordan 2030-målet for økt solkraftproduksjon skal nås.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at Statnett anslår at Norge går mot et kraftunderskudd i 2026. Disse medlemmer viser til at solenergi er en energiform som kan bygges raskt, og hvor potensialet på hus i Norge er like stort som potensialet for energisparing. Hvor fort det kan gå, har vi sett i mange land rundt oss. For eksempel bygget Tyskland bare i fjor like mye ny solenergi som 7–8 altakraftverk. Disse medlemmer viser til at i to delstater i Tyskland ble det innført påbud om at alle nye næringsbygg skal ha solceller som del av byggeplanene.

Disse medlemmer viser til at vi i Norge ligger langt bak andre land når det gjelder investeringer i solenergi. Ved starten av 2019 var det ifølge Multiconsult installert ca. 68 MW solkraft i Norge. Disse medlemmer viser til at også i Norge øker investeringstakten i solenergi, men ikke noe tilsvarende det vi ser i andre land. Disse medlemmer viser til at Norge har et stort potensial innenfor solkraft. Thema analyse har anslått at større satsing på solkraft i Norge kan bidra til 18 000 årsverk og en verdiskaping knyttet til utbygging og drift på nærmere 19 mrd. kroner frem mot 2040. Inkluderes verdiskaping fra produksjonen fra solkraftanleggene, vil dette øke verdiskapingen med 50 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at sol er viktig både som et bidrag for at Norge ikke skal gå mot et kraftunderskudd, og i form av potensialet for verdiskaping og arbeidsplasser. Dessuten bidrar spredt og lokal kraftproduksjon til økt energisikkerhet. Skal vi realisere økt utbygging av solkraft, er det viktig å sette mål og utarbeide virkemiddel for å nå disse målene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne peker på at reguleringen av solenergiproduksjon i dag bærer preg av å være på etterskudd med tanke på utviklingen innen solenergi. I dag er det flere regulatoriske barrierer mot økt vekst i både antall solenergianlegg og størrelsen på anleggene. Disse medlemmer ønsker å fjerne regulatoriske og praktiske barrierer mot økt solenregiproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at et virkemiddel for å fremme bruk av lokalprodusert solenergi og økt bruk av varmepumper er å endre kravene i teknisk forskrift slik at det ikke kun stilles krav om «netto energibehov», som er en teoretisk oppstilling av hvilket behov for energi en bygning har basert på hvor godt isolert den er. Det må alternativt stilles krav om «levert energi», som er et mål på hvor mye energi som må tilføres bygget, og som derfor gir incentiver til lokal produksjon av solkraft og bruk av varmepumpe.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne søknadsplikten etter plan- og bygningsloven for montering av solenergianlegg på blokkbebyggelse.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke og utvide dagens støtteordning for solenergi til private husholdninger, til også å gjelde for landbruket og små næringsaktører.»

«Stortinget ber regjeringen frita solenergianlegg som installeres og brukes bak måleren for elavgift.»

«Stortinget ber regjeringen sette et mål for produksjon av minst 50 TWh solkraft innen 2050.»

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om egenproduksjon av energi på nye næringsbygg og offentlige bygg.»

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne begrensningene for hvor mye solenergi som kan deles innenfor eget areal innen revidert nasjonalbudsjett 2023.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke grensen for salg av solstrøm uten elavgift.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke er begrensninger for hvor mye solstrøm borettslag og sameier kan produsere og dele innenfor eget areal.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav knyttet til ‘levert energi’ i TEK, for å incentivere til lokal energiproduksjon og bruk av varmepumpe.»

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge potensialet for solenergiproduksjon på landbruksareal, samtidig som landbruksproduksjonen opprettholdes.»

«Stortinget ber regjeringen kartlegge potensialet og tilrettelegging for solenergiproduksjon på eksisterende infrastruktur, som for eksempel parkeringsplasser.»

2.11 Geotermisk energi

Komiteen viser til at Norges geologiske undersøkelse (NGU) har beregnet at geotermisk energi kan dekke årsforbruket i verden de neste 500 000 årene. Selv om potensialet er stort, er geotermisk energi relativt sett lite utnyttet i dag. I Norge er også potensialet stort. Om lag 33 TWh av det totale strømforbruket som i dag benyttes til oppvarming, kan erstattes av varme fra energibrønner. Dette vil frigjøre elektrisitet til annen bruk.

Komiteen viser til at flere norske selskaper er involvert i å videreutvikle teknologien på området, og at det arbeides med å redusere kostnadene gjennom nye prosjekter og piloter. Siden 2018 har to 1 500 meter dype brønner bidratt til å avise deler av betongdekket på Oslo Lufthavn Gardermoen. Rock Energy og Båsum Boring boret det som fortsatt er Nordens dypeste energibrønn satt i drift. For flyplassen har dette bidratt med omfattende energieffektivisering. Komiteen mener geotermisk energi fra dype brønner kan bli et kostnadseffektivt alternativ for oppvarming på en rekke områder, som større bygg, og flere prosjekter har fått støtte fra Enova for å vinne erfaringer og bidra til videre teknologiutvikling og reduserte kostnader. Komiteen mener det er viktig at dette arbeidet fortsetter, ikke minst fordi geotermisk energi kan bidra til å avlaste behovet for direktevirkende elektrisitet og dermed styrke forsyningssikkerheten og redusere sårbarheten i energisystemet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkepartiviser til at geotermisk energi er en ren, stabil og utømmelig energikilde som er uavhengig vær og vind. I en tid hvor det skal bygges ut store mengder variabel fornybar energi, er behovet for stabil grunnlast stort. Dyp geotermisk energi kan være nettopp en slik kilde, først og fremst på norsk sokkel. Deler av infrastrukturen for å utnytte energien under havbunnen er allerede på plass gjennom et stort antall borebrønner. Varmen i borebrønnene kan gi lønnsom og bærekraftig energiproduksjon, men det er behov for mer kunnskap om mulighetene for å utnytte infrastrukturen og de geotermiske energiressursene på sokkelen. Videre viser disse medlemmer til at det er et potensial for å utvikle teknologi og tjenester knyttet til dyp geotermisk energiproduksjon, særlig inn mot det internasjonale markedet, som bygger på teknologiske løsninger og tjenester fra olje- og gassektoren og leverandørindustrien. Dette framgår også i svarbrev fra olje- og energiministeren til Stortinget, datert 12. mai 2022. Statsråden viser til at det er behov for å styrke teknologiens konkurranseevne, men at norsk forskning, industri og næringsliv har komparative fortrinn innen feltet. Til tross for dette er ikke geotermisk energi et prioritert område for regjeringen. Disse medlemmer mener regjeringen bør se på alle muligheter for å ta i bruk kunnskapen fra norsk forskning og olje- og gassektor til å utvikle bærekraftig teknologi og tjenester som verden etterspør.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede potensialet for å utnytte dyp geotermisk energi tilknyttet oljebrønner på norsk sokkel.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke muligheter dyp geotermisk energi representerer for norsk forskning og næringsliv, særlig innen teknologiutvikling og tjenester rettet mot et internasjonalt marked.»

2.12 Bioenergi

Komiteen mener at biogass er en viktig del av løsningen for å redusere klimagassutslipp, utnytte ressursene effektivt og skape et bærekraftig produksjons- og forbruksmønster. Biogass produseres gjennom industriell utnyttelse av organisk avfall og rester og bidrar dermed både som en miljøvennlig energiform og til å løse miljøutfordringer med avfall. Komiteen mener at potensialet for produksjon av biogass i Norge er stort, men skal det investeres i nye anlegg for produksjon og distribusjon, er en avhengig av et fungerende marked som sørger for omsetning av biogassen. Per i dag er biogass avhengig av offentlige incentiver, og det er nødvendig å se på hva som kan utløse mulighetene for større bruk av biogass. Miljødirektoratet har i en rapport fra 2020 identifisert de største barrierene for økt biogassproduksjon og peker særlig på usikkerhet i markedet for bruk av biogass, usikker tilgang på råstoff og produksjonskostnadene knyttet til bruk av nye råstoff.

Komiteen viser til at bransjen selv gir tilbakemelding om at det tar for lang tid å etablere nye biogassanlegg etter dagens regelverk, samtidig som fiskeavfall eksporteres til Danmark fordi det ikke er kapasitet til å behandle avfallet i Norge. De største barrierene for økt bruk av biogass for tunge kjøretøy er mangelen på fyllestasjoner langs de viktigste transportkorridorene i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at bruken av begrepet nullutslipp i politiske målsettinger virker ekskluderende for økt bruk av biogasskjøretøy. Bransjen etterspør også en likebehandling av ulike miljøvennlige energiformer og energibærere, for eksempel el, hydrogen og biogass.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å følge opp vedtak om å endre bruken av begrepet nullutslipp i alle statlige målsettinger og planer til nullutslipp og biogass, dette i den hensikt å likestille biogass med elektrisitet og hydrogen, og det skal gjelde allerede vedtatte og fremtidige planer.»

Komiteen ber regjeringen straks følge opp vedtaket om å innføre fritak for biogasskjøretøy i bomringen for å fjerne barrierer og øke lønnsomheten ved å benytte biogasskjøretøy.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å følge opp initiativ til å harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden og komme tilbake til Stortinget med en plan for dette i forbindelse med budsjett for 2023, samtidig gjennomgå virkemidler for biogass i andre nordiske land og vurdere endringer for å sikre at norske biogassprodusenter er mer konkurransedyktige i møte med utenlandsk biogassproduksjon.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å opprette bransjeavtaler med landbruket og fiskeri- og havbruksnæringen med mål og tiltak for å øke leveransen av råstoff til biogassproduksjon. Klyngesamarbeid på tvers av bionæringene vil spille en viktig rolle i dette arbeidet.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at sirkulær økonomi er et tverrgående satsingsområde for virkemiddelapparatet.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av avansert flytende biodrivstoff og biogass i transportsektoren.»

«Stortinget ber regjeringen snarest følge opp vedtaket om et obligatorisk takstfritak for biogasskjøretøy på strekninger som er finansiert av bompenger, gjeldende fra 1. januar 2023.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav til omsetning av avansert biodrivstoff for skipsfarten.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at biogass er en viktig del av løsningen for å redusere klimagassutslipp, utnytte ressursene effektivt og skape et bærekraftig produksjons- og forbruksmønster. Biogass produseres gjennom industriell utnyttelse av organisk avfall og rester og bidrar dermed både som en miljøvennlig energiform og til å løse miljøutfordringer med avfall. Flertallet mener at potensialet for produksjon av biogass i Norge er stort, men skal det investeres i nye anlegg for produksjon og distribusjon, er en avhengig av et fungerende marked som sørger for omsetning av biogassen. Per i dag er biogass avhengig av offentlige incentiver, og det er nødvendig å se på hva som kan utløse mulighetene for større bruk av biogass. Miljødirektoratet har i en rapport fra 2020 identifisert de største barrierene for økt biogassproduksjon og peker særlig på usikkerhet i markedet for bruk av biogass, usikker tilgang på råstoff, og produksjonskostnadene knyttet til bruk av nye råstoff.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Norge har store bioenergiressurser som ikke benyttes. I perioden 2016–2020 var den årlige nettotilveksten for all skog i Norge 21 millioner kubikkmeter. Skogavvirkningen var samtidig nesten 14 millioner kubikkmeter per år, ifølge Nibio.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener dette synliggjør at det er potensial for bærekraftig økt avvirkning, og viser til Hurdalsplattformen, hvor det står at en aktiv skogpolitikk er en jordnær, konkret og billig klimaløsning som regjeringen vil satse på.

Komiteen understreker at bruk av bioenergi til varmeproduksjon, både gjennom fjernvarme og nærvarme, er et viktig tiltak for å avlaste strømnettet og å utnytte energiressursene Norge har, på en best mulig måte. Komiteen mener også at biogass spiller en viktig rolle i framtidens energisystem i Norge og i Europa. Biogass har flere fordeler. Når husdyrgjødsel blir brukt i produksjon av biogass, reduseres lagringstid av gjødsla, og dermed reduseres utslipp av metan og lystgass fra gjødsellager. Bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon kan også bidra til bedre utnyttelse av fosfor og redusert behov for bruk av mineralgjødsel. Bruk av biogass bidrar til å bygge opp en helhetlig verdikjede med utgangspunkt i den norske bonden. Legges det til rette for samarbeid med havbruksnæringa og bruk av fiskeslam og dødfiskensilasje, øker potensialet for biogass ytterligere.

Komiteen understreker at bruksfordeler for biogasskjøretøy er en viktig faktor for å akselerere satsingen på denne energibæreren. Biogass produsert på substrater som husdyrgjødsel, fiskeslam og dødfiskensilasje gir en særdeles positiv klimaeffekt når biorest benyttes til jordbruksformål og CO₂ anvendes som erstatning for fossil CO₂. Ifølge EUs Renewable Energy – Recast to 2030 (REDII) vil klimaeffekten være 108–206 pst. bedre enn for fossilt brennstoff (65 pst. bedre anses som klimanøytralt). Bruken av biogass og naturgass i markedet avhenger av pris og tilgjengelighet. Situasjonen per i dag er at biogass er mer konkurransedyktig enn naturgass som drivstoff på grunn av svært høy pris på naturgass, men i en mer normal prissituasjon er biogass dyrere enn naturgass. Det vises til at samferdselsministeren i mars ga Statens vegvesen i oppdrag å legge til rette for en ny takstgruppe innenfor AutoPASS for alle tyngre gassdrevne kjøretøy. Med dette oppdraget legges det til rette for at biogasskjøretøy kan behandles likt med øvrige nullutslippskjøretøy i byer der man har mulighet for miljødifferensierte takster. I AutoPASS-systemet er det ikke mulig å skille mellom hvilke typer gass de ulike kjøretøyene har på tanken, og det har derfor vært vanskelig å få en ordning som kun omfatter redusert bomtakst for kjøretøy drevet med biogass og ikke naturgass. Statens vegvesen skal nå utarbeide en løsning slik at alle gasskjøretøy over 3 500 kg kan få redusert bomtakst eller fritak for betaling. Komiteen imøteser at dette arbeidet konkluderes.

Komiteens medlem fra Rødt støtter at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å innføre fritak for biogasskjøretøy i bomringen, men vil understreke at målet på sikt må være likebehandling mellom private biogasskjøretøy og elektriske kjøretøy.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti påpeker at EU i sin fremleggelse av REPowerEU la frem en økt satsing på biogass. Den økte satsingen i EU kommer som følge av at det satses på ny, grønn energi, og at det er viktig å ta ut klimapotensialet som biogass representerer. Bærekraftig biogass produseres av bioavfall og er en viktig kilde til å redusere metanutslipp, i tillegg til å kutte CO₂. I tillegg kan biogass i EU erstatte 20 pst. av russisk gass, og det planlegges derfor for en rask vekst i biogassproduksjonen fra 29,3 TWh til 342 TWh frem til 2030. Produksjonsøkningen er stor, og EU påpeker at det er støtteordninger som må på plass for å nå målet i EU. Disse medlemmer påpeker at Norge påvirkes av det som skjer i Europa. Derfor må vi se hvordan vi kan møte endrede konkurranseforhold i Europa med like rammevilkår for produksjon i Norge. For å sikre bransjen forutsigbarhet mener disse medlemmer det er viktig at det settes et mål for produksjon, og at det lages en plan for å nå dette produksjonsmålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget setter et mål om 10 TWh biogassproduksjon innen 2035, og ber regjeringen lage en plan for å nå dette målet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i en tilleggsavtale gi Enova ansvaret for etablering av et nasjonalt nettverk av fyllestasjoner med flytende biogass innen 2026.»

Disse medlemmer påpeker at et av virkemidlene som er rettet mot reduksjon i klimagassutslipp fra transportsektoren er omsetningskravet for biodrivstoff. Omsetningskravet innebærer at de som selger drivstoff er pålagt at en gitt andel av drivstoffet de selger i løpet av året er biodrivstoff, som blandes med vanlig fossilt drivstoff. Avansert biodrivstoff teller dobbelt. Disse medlemmer viser til at reduksjonsplikt er et alternativt virkemiddel til omsetningskravet for å kutte klimagassutslipp fra transportsektoren. I stedet for å stille krav til andelen biodrivstoff, stiller reduksjonsplikten krav til den samlede reduserende effekten på klimagassutslipp, sammenlignet med om man kun solgte fossilt drivstoff. Disse medlemmer har merket seg at man innførte dette systemet for flytende drivstoff i Sverige i 2018, og at en reduksjonsplikt synes å være kostnads- og styringseffektivt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem for Stortinget om det bør innføres reduksjonsplikt som alternativ til omsetningskravet for biodrivstoff for flytende drivstoff i transportsektoren.»

2.13 Vindkraft på land

Komiteen viser til at det er sterkt engasjement knyttet til utbygging av vindkraft på land, og at det de senere årene ikke har vært konsesjonsbehandlet nye søknader om utbygging. En vesentlig del av motstanden mot vindkraftprosjekter har vært begrunnet i at konsesjonene som i sin tid ble gitt, var betydelig endret fra det kommunen og lokalbefolkningen ble forespeilet. Derfor er det behov for både å stramme inn på frist for idriftsettelse etter at en konsesjon er godkjent, og i langt større grad begrense muligheten til å endre prosjektene underveis. For utbygging av vindkraft på land er det viktig å styrke den lokale og regionale medvirkningen, og det må legges til rette for gode lokale prosesser hvor den samlede belastning på miljø og samfunn, tilgjengelig nettkapasitet, regionale virkninger for forsyningssikkerhet og hensynet til eksisterende kraftforsyning legges til grunn.

Komiteen viser til Stortingets vedtak, jf. Innst. 101 S (2020–2021) om å innlemme planlegging og bygging av vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Norge trenger mer kraft og bedre overføringsnett for å imøtekomme energibehovet som er drevet av en strammere klimapolitikk der vi skal bygge opp nye grønne næringer og elektrifisere samfunnet. Landbasert vindkraft kan spille en viktig rolle i den framtidige energimiksen i Norge og kan bidra til å gjøre Norge mer attraktivt for industrielle investeringer, ikke minst i en tid der markedene i stadig større grad etterspør lavest mulig utslipp i produksjonen. Flertallet viser til at det trengs en samlet plan for økt kraftproduksjon som kommer både industrien og samfunnet for øvrig til gode, og som tar hensyn til miljø og lokalsamfunn og urfolk.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at i påvente av en lovendring vil regjeringen åpne for at NVE behandler konsesjonssøknader for landbasert vindkraft i saker hvor dette er ønsket fra vertskommunene. Dette flertallet merker seg at før en melding kan sendes på høring, må kommunen i den enkelte sak ta stilling til hvordan den innenfor gjeldende rett skal behandle prosjektet etter plan- og bygningsloven. I tillegg må konsesjonsbehandlingen tilfredsstille de endringene som Stortinget allerede har sluttet seg til, jf. Innst. 101 S (2020–2021). Dette flertallet har merket seg at regjeringen vil sikre at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapingen, herunder gjennom endret skattlegging av vindkraft. En produksjonsavgift på vindkraft som tilfaller kommunene, er sendt på høring.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at vindkraft på land i dag er den billigste og mest tilgjengelige kilden til mer fornybar energi i Norge og representerer en mulighet til å sikre vesentlig økt tilgang på fornybar energi uten behov for offentlige støtteordninger. Samtidig tar vindkraft opp store arealer, og utbygging av vindkraft har ført til et høyt konfliktnivå flere steder. De siste årene har det vært bygget ut mye vindkraft i Norge, men motstanden har vært stor. Store deler av motstanden ble begrunnet i at konsesjonene ble gitt for mange år tilbake i tid og at kommuner som tidligere var for, endret mening. Samtidig ble mange av prosjektene betydelig endret fra det kommunen og lokalbefolkningen ble forespeilet. Derfor ble det i behandlingen av Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land bred enighet om å stramme inn behandlingen av vindkraftkonsesjoner og styrke den lokale og regionale forankringen.

Dette flertallet viser til at det de siste åtte årene er bygget ut 16 TWh ny kraftproduksjon, hvorav halvparten er vindkraft på land, som følge av innføringen av elsertifikatordningen i 2012. I 2020 var Norge det landet i Europa som bygget ut mest vindkraft, mens vi på verdensbasis kun ble slått av Kina, Brasil og USA. Globalt var 2020 et år med rekordhøy installasjon av vindkraft. 93 GW ble installert, noe som tilsvarer 323 anlegg på størrelse med Storheia i Trøndelag – et av Norges største vindkraftverk på land med en kapasitet på 288 MW. IEA har i sitt «Net Zero by 2050»-scenario beregnet at for å nå verdens klimamål trengs det 160 GW vindkraft årlig innen 2025 og 280 GW innen 2030. Global Wind Energy Council har analysert ulike lands planer og anslår at det kun vil bli installert 94 GW vindkraft årlig i snitt de neste fem årene.

På denne bakgrunn fremmer et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig sende på høring forslag til endringer i plan- og bygningsloven for behandling av vindkraft på land, slik at nye vindkraftanlegg kan behandles etter både energiloven og plan- og bygningsloven, med sikte på ikrafttredelse av lovendringen 1. januar 2023.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstrepartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke starte konsesjonsbehandling av nye vindkraftverk før vedtatt lovendring for behandling etter plan- og bygningsloven er på plass.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at fremtidige vindkraftutbygginger fører til tydelige lokale ringvirkninger, blant annet ved at det legges til rette for kommunale inntekter.»

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge kraftpotensialet fra mindre vindmøller på gårdsbruk og hva som skal til for å realisere en satsing på dette.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet sier prinsipielt nei til vindkraftutbygging på land. Dersom det vurderes å åpne for vindkraftutbygging på land, mener disse medlemmer at det kun kan gjøres etter plan- og bygningslovens bestemmelser og etter et lokalt ønske i den kommunen det gjelder. Disse medlemmer viser til at det tidligere har blitt pekt på at en form for lokal kompensasjon må på plass. Disse medlemmer viser til at fordelene ved vindkraft i stor grad er nasjonale, mens ulempene i stor grad er lokale. Disse medlemmer mener det er viktig å få på plass et skatteregime som gir forutsigbarhet både for utbygger, kommune, fylke og stat. Disse medlemmer mener det er viktig å få på plass et skattesystem som gir økt beskatning som skal tilfalle vertskommunen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at helt fram til 2021 har det vært for lave strømpriser i Norge til at vindkraft har vært lønnsomt uten betydelige gunstigere rammebetingelser enn for eksempel for vannkraftverk. Vindkraften har derfor inntil nylig vært avhengig av subsidier gjennom grønne sertifikater finansiert over elavgiften samt særdeles gunstige ordninger for avskriving og skattlegging. I flere tilfeller er det i tillegg ytt statlige GIEK-garantier i forbindelse med kraftsalg til store kraftkjøpere som i praksis har garantert vindkraftinvestorene mot tap, en ordning som ble opprettet i 2009 og ESA-godkjent i 2011. Stortinget har vedtatt en ramme på 20 mrd. kroner for slike kraftgarantier. I tillegg til særdeles gunstige rammebetingelser så har vindkraftutbyggingen utløst store sentralnettinvesteringer som er betalt av fellesskapet. Rammebetingelsene har gjort vindkraft bedriftsøkonomisk lønnsomt, men bransjen har hele tiden vært avhengige av direkte og indirekte subsidier. I det siste har råvarepriser på innsatsfaktorer steget kraftig, og det vil også påvirke de store vindkraftprosjektenes lønnsomhet.

Disse medlemmer peker på at vi trenger mer fornybar energi, men på naturens og miljøets premisser. Disse medlemmer har ikke prinsipielle standpunkter mot noen teknologi, men mener at kunnskapsgrunnlaget om miljøpåvirkning, miljøhensyn og menneskerettshensyn i forbindelse med energiutbygginger må veie tyngre i konsesjonsprosessene. Disse medlemmer mener derfor at Miljødirektoratet må sterkere inn i konsesjonsprosessene og få en rolle i å godkjenne miljøkartlegginger og vurderinger i forbindelse med vindkraft på land. På grunn av hensynet til miljø og natur og helhetlig økosystemforståelse er disse medlemmer derfor kritiske til store vindkraftanlegg i norsk natur og i kystnære områder, men positive til mindre anlegg i allerede industrialiserte områder.

Komiteens medlem fra Rødt støtter lokalbefolkningen som mange steder nå sier stopp til vindkraftanlegg som vil være skadelige for sårbar natur og truede dyre- og fuglearter. Mange steder truer også vindkraftutbygginger samisk kultur og reindrift. Dette medlem mener at det ikke skal bygges ut mer vindkraft på land i Norge, fordi inngrepene i naturen er for store. Istedenfor nye, naturødeleggende inngrep må vi satse på en rekke andre tiltak, som f.eks. oppgradering av kraftverk, ENØK-tiltak, satsing på solkraft på tak, redusert transportbehov og bruk av spillvarme. Dette medlem vil likevel jobbe for føringer som sikrer at det tas bedre hensyn til natur, berørte næringer, naboer eller andre viktige samfunnshensyn.

Dette medlem viser til regjeringens beslutning om å åpne for behandling av nye meldinger og søknader om vindkraftverk, før Stortingets vedtak i behandling av Meld. St. 28 (2019–2020), jf. Innst. 101 S (2020–2021), om å innlemme planlegging og bygging av vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven. Dette medlem frykter at dette vil føre til flere utbygginger basert på dårlige utredninger og med stort konfliktnivå underveis.

Dette medlem viser til høringsuttalelse fra Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner, og at en rekke forhold ved hvordan utbyggingen av nye vindkraftverk skal forholde seg til plan- og bygningsloven, er uavklart. Dette medlem mener at dette kan føre til stor variasjon fra sted til sted i hvilken praksis som føres, og at dette kan gjøre prosessene vanskeligere å ettergå og etterprøve.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener at det trengs bedre utredninger og et grundigere utarbeidet kunnskapsgrunnlag enn hva som så langt har vært tilfelle, og viser til begrunnelsestekst i Dokument 8:217 (2021–2022) og høringsuttalelse fra Den Norske Turistforening hvor det foreslås at utredninger må skje med større grad av uavhengighet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å endre forskrift om konsekvensutredninger, med henblikk på å sikre utredningenes uavhengighet. Stortinget ber regjeringen sørge for at de offentlige fagmiljøene kan styrkes, for å sikre vern av natur, miljø og samfunn.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at det er viktig at forvaltningen gjør sine egne undersøkelser for å ivareta berørtes rettssikkerhet, og viser til høringsuttalelse fra Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner som peker på hvordan støyproblematikk har blitt dårlig utredet, og at utbyggere har mulighet til å betale berørte for å ikke klage. Disse medlemmer vil advare mot å fortsatt tillate en slik korttenkt praksis.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener tiden for utbygging av vindkraft i naturen er forbi. Disse medlemmer har imidlertid merket seg at det er et betydelig potensial i utbygging av vindkraft i industripregede områder, noe som også ble påpekt i Innst. 101 S (2020–2021), jf. Meld. St. 28 (2020–2021). I den senere tid har flere aktører, inkludert Norwea, løftet denne muligheten. Slike utbygginger vil typisk bestå av færre turbiner, med lavere høyde, enn vindparker i naturen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til det generelle kravet om en minsteavstand på 800 meter fra vindparker til bebyggelse. Disse medlemmer mener dette er et fornuftig krav, men viser til at dette vil kreve tilpassede avstandskrav ved etablering av vindturbiner i industrialiserte områder, forutsatt av grenseverdiene for støy overholdes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere nedjustering av avstandskrav ved utbygging av lave vindturbiner i industriområder, havner og ved annen infrastruktur hvor dette ikke gir nye naturinngrep.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere potensialet for småskala vindkraftproduksjon i industriområder, havner og ved annen infrastruktur hvor dette ikke gir nye naturinngrep.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn i fremtidige konsesjonsbehandlinger at utbygging av vindkraft på land ikke skal føre til nedbygging av natur eller svekkelse av urfolks rettigheter.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne påpeker at vindkraft er en viktig fornybar energikilde der Norge har særlig gode ressurser både på land og til havs. Vindkraft kan også ha negative konsekvenser og må ikke komme i konflikt med viktige naturverdier. Utbyggingen må ta hensyn til natur, fiske, dyreliv og behovene til lokalbefolkningen, som må kompenseres. Ved vindkraftutbygging på land må det være en plan for tilbakeføring av områdene til natur. Utbyggingen må også ta hensyn til samiske interesser og lokaldemokratiet.

Disse medlemmer mener det er et stort potensial for utbygging av «nærvind», små vindkraftverk nær infrastruktur, på industrialisert areal eller i andre utbygde områder.

Disse medlemmer påpeker at det er et stort potensial for å utvikle mer nærvind, som ikke kommer i konflikt med natur- og verneinteresser. Nærvind er mindre prosjekter på 5–6 enheter på allerede utbygde områder. Disse medlemmer mener regelverket for minsteavstander, buffersoner og lignende må tilpasses nærvind. Det er viktig at dette skjer innenfor rammene av støygrensene. Disse medlemmer mener at nærvind som bygges i allerede utbygde områder, bør få et tilpasset konsesjonsløp. Siden NVE har god kompetanse på konsesjonsprosesser knyttet til vindkraft på land bør de gi veiledning til kommuner der det skal bygges ut nærvind med forenklet konsesjonsforløp. Det innebærer at konsesjoner bør gis både etter plan- og bygningsloven og energiloven. Det er imidlertid viktig at konsekvensutredningene tilpasses konfliktbildet for nærvind.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et tilpasset konsesjonsforløp for nærvind, mindre vindkraftprosjekter på allerede etablerte industriområder eller i andre utbygde områder, slik at de raskere kan etableres. I den forbindelse ber Stortinget regjeringen vurdere om dette skal legges inn som en forenklet prosess under energiloven og plan- og bygningsloven.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning med grunnrentebeskatning og naturressursbeskatning for vindkraftverk.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne er bekymret for at den vedtatte produksjonsavgiften på vindkraft vil kunne gi sterke økonomiske insentiver til nedbygging av natur hvis den tilfaller vertskommunen. Kommunen har avgjørende myndighet når beslutninger om vindkraftutbygginger skal fattes. En slik avgift vil øke risikoen for at hensynet til natur, friluftsliv, reindrift og andre næringer settes til side.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en differensiert produksjonsavgift på vindkraft der vindkraftutbygginger som fører til betydelige naturinngrep ilegges en avgift som tilfaller staten, mens vindkraftutbygging som ikke fører til nye naturinngrep tilfaller kommunene.»

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en differensiert produksjonsavgift på vindkraft der vindkraftutbygginger som fører til betydelige naturinngrep ilegges en høyere avgift enn vindkraftutbygginger med lave naturkonsekvenser.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et prinsipp om naturnøytralitet/arealnøytralitet i alle kraftutbyggingsprosjekter slik at utbygger gjennom krav i konsesjonen pålegges å restaurere naturkvaliteter av tilsvarende verdi som forringes eller ødelegges ved kraftutbyggingen.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre prosessen for godkjennelse av konsekvensutredninger i kraftutbyggingssaker slik at det er Miljødirektoratet som godkjenner miljørapportene, ikke NVE.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan krav til konsekvensutredninger kan forbedres og forsterkes, slik at miljøkonsekvensene av planlagte inngrep, blir bedre belyst.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede krav om økt offentlig eierskap til vindkraft på land.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til vedtaket Stortinget gjorde i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge alternativ for hvordan det kan stilles garanti for opprydding ved oppstart av vindkraftanlegg.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav om garanti for opprydning ved oppstart av vindkraftanlegg. Før slike garantier foreligger kan ikke nye konsesjonsgitte anlegg bygges.»

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre kapasitet til rask klagebehandling av innvilgede energikonsesjoner og sikre at slik klagebehandling skjer uten ugrunnet opphold.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette frister for forvaltningens saksbehandlings- og klagebehandlingstid i energisaker.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke åpne for behandling av nye vindkraftprosjekt i samiske tamreinområder før Fosen-dommen er fulgt opp og menneskerettighetsbruddet er brakt til opphør.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne meiner at kjernen i konfliktane knytte til vindkraftutbygging på land botnar i strid rundt det å plassere store industriområde i norsk natur og folk sine nærlandskap. Sjølve planprosessen har vorte oppfatta som illegitim ved at det vert gjort unntak frå plan- og bygningslova.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner at noko av grunnen til det høge konfliktnivået ligg i at energilova eigentleg ikkje er ei planlov, og at prosessane med val av område med unntaket frå plan- og bygningslova ikkje fungerer godt nok.

Desse medlemene vil õg vise til at det har vore svært uklart om det har vore søknadsplikt for eigedomsendringar for vindkraftverk i konsesjonsgitte områder. Dette er eit spørsmål det har vore usemje om. Etter desse medlemene sitt syn viser det at det er heilt nødvendig å gå tilbake til å handsame vindkraftverk etter plan og bygningslova og med krav om reguleringsplan.

Desse medlemene legg til grunn at eitt av dei tydlegaste råda i høyringa gjennomført i samband med framlegg til nytt vindkraftregime var at plan- og bygningslova sine krav om reguleringsplan også bør gjelde for vindkraft. Mange fagfolk og lekfolk har kome med sterk kritikk av lovavklaringsprosessen slik han har fungert etter energilova, og det er fleire som meiner at det har oppstått ei uheldig gråsone mellom plan- og bygningslova og energilova som gir grunnlag for konflikt.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne meiner at det er merkeleg at nokon av dei største naturinngrepa i norsk historie er gjorde utan skikkelige planprosessar med krav til involvering og medverknad i tråd med plan- og bygningslova sine krav. Alle andre store byggesaker, vegbygging, store infrastrukturprosjekt og flyplassar er underlagde handsaming etter plan- og bygningslova sitt krav om reguleringsplan, medan kraftproduksjon og nett har hatt fritak frå dette kravet som skal sikre korleis landet sine areal skal brukast og regulerast. I tillegg til retten til medverknad og involvering handlar dette om fordeling av oppgåver og kompetanse i forvaltninga. Det er ikkje Olje- og energidepartementet som har kompetansen på arealplanarbeidet.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vil også peike på at alle konsesjonar som er gitte fram til i dag, er gitte utan at KU-forskrifta og helselovgivinga sitt krav til utgreiing av sumverknader er oppfylt. Desse medlemene meiner at det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for moglege negative påverknader på folkehelsa som fylgje av eksisterande vindkraftverk under norske topografiske forhold må oppdaterast og gjennomgåast av helsefagleg kompetente fagmiljø, og det juridiske ansvaret for ivaretaking av relevant lovverk på folkehelseområdet opp mot konsesjonsstyresmaktene må avklarast.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne fremjar følgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringen oppdatere støyretningslinjene for vindkraft, tilpasset norske forhold.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt legg til grunn at sjølv med gode intensjonar om grundige gode prosessar så er det nødvendig med meir formelle krav både til kva som skal utgreiast når i prosessen og meir systematisk kvalitetssikring av kunnskapsgrunnlaget.

Desse medlemene meiner at en del av opprøret mot vindkraft eigentleg har røter i manglande tillit til eit konsesjonssystem der styresmaktene har gått for langt i å legge til rette for utbyggarane i eit forenkla og sentralisert konsesjonsregime. Lokalsamfunn og kommunane har vorte sette på sidelinja.

Dette vert forsterka av at det i dag ikkje er krav til eigarskap for vindkraftverk på same måte som det er for stor vasskraft.

Desse medlemene vil peike på at på tross av at vi har hatt, og har ei strømpriskrise, så blir ho mindre av at kraftselskapa i all hovudsak er offentleg eigde. På same måte som vasskraft så utnyttar også vindkraft allmenne areal og naturressursar, og ho bør difor vere i offentleg eige.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne viser til at staten blei dømd for brot på urfolks rettar i sak om skjønn etter oppføring av vindkraftverk på Storheia på Fosen, spesifikt brot på rettane til to reindriftssiidaer. Staten har ennå ikkje avgjort kva ein vil gjere med saka, og oppfølging av domen. Domen fastsette ei grense for at eit inngrep er ulovleg dersom det fører til «vesentlige negative konsekvenser for muligheten til kulturutøvelse» og det er den samla effekten som er avgjerande. Dette viser at det er eit stort behov for å gjennomgå prosessane ved tillating til utbygging av areal som er i konflikt med samisk reindrift. Vindkraft omfattar store areal, og det er difor avgjerande å sette behandling av nye prosjekt på vent før regelverk er gjennomgått for å sikre at slike brot ikkje kan skje.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest sette i gang en uavhengig gransking av alle konfliktfylte vindkraftanlegg på land, både ferdigbygde og de som er under utbygging, for å se om regelverket, inkludert forskrift om konsekvensutredning og EU-regelverket om konsekvensutredning, er fulgt.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at kommunene og lokalbefolkningen får ha reell vetorett mot utbygging av vindkraft på land, gjennom bindende folkeavstemninger og kommunestyrevedtak.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå bruken av statlig arealplan i kraftkonsesjonssaker, og komme tilbake til Stortinget med en tydeliggjøring av hvilke kriterier som må ligge til grunn for at departementet kan vedta en konsesjon som statlig arealplan etter energiloven § 3-1 fjerde ledd, jamfør reglene for bruk av statlig arealplan.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke gis konsesjoner til vindkraftutbygginger der reindriftas behov for blant annet beiteareal, flyttleier og kalvingsplasser ikke møtes av utbygger i konsesjonsprosessen. Det skal ikke gis konsesjoner med vilkår om at det skal komme avklaringer med reindrift i etterkant.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke bygges ut vindkraft i store sammenhengende naturområder med urørt preg, i nasjonalt og regionalt viktige friluftsområder, i landskap av nasjonal og vesentlig regional interesse og i områder i randsonen til verneområder.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå praksisen med bruk av private støyavtaler ved vindkraftverk med tanke på om tiltakshierarkiet etter konsekvensutredningsforskriften er oppfylt, og vurdere å forby eller regulere bruken av slike avtaler.»

2.14 Norsk petroleumsindustri

Komiteen viser til at det den senere tiden har skjedd store endringer på energiområdet, med Russlands militære invasjon av Ukraina, som har medført store konsekvenser for verdens energimarkeder og har skapt en ny situasjon for produksjon, import og bruk av energi i Europa. Forbrukere i mange land står nå overfor ekstraordinært høye energi- og kraftpriser, og denne energisituasjon vil prege energipolitikken i Europa framover.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at også gass-, olje- og kraftmarkedene vil preges på ulike måter. Europa har i denne situasjonen behov for mer olje og gass fra norsk sokkel. Norge skal fortsatt være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa. Selskapene på norsk sokkel produserer i dag for fullt, eller nær dette. Norske olje- og gassfelt kan gi et viktig bidrag i dagens situasjon ved å opprettholde dagens høye produksjon gjennom fortsatt høy regularitet i leveransekjeden. Basert på søknad fra rettighetshaverne på enkelte felt har myndighetene fattet vedtak om å justere produksjonstillatelsene slik at gassproduksjonen kan økes noe.

Flertallet viser til at petroleumssektoren er en næring som bidrar med store inntekter, verdiskaping og arbeidsplasser til Norge, og det er viktig med forutsigbare rammebetingelser som bidrar til å sikre arbeidsplasser og ringvirkninger til fastlandet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at regjeringen fortsatt vil gi tillatelser til å lete etter olje og gass i nye områder. Leting i denne stortingsperioden skal hovedsakelig skje gjennom forutsigbar tilgang på leteareal gjennom systemet for tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at hovedvirkemiddelet for å redusere utslipp av CO₂ fra olje- og gassutvinning er CO₂-avgift og kvotesystemet. CO₂-avgiften ble innført for norsk sokkel i 1991. Om lag 95 pst. av utslippene fra olje- og gassvirksomheten er underlagt kvoteplikt.

Komiteen viser til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at klimagassutslippene fra olje- og gassutvinning økte kraftig fra 1990, og fram til 2020 har økt med 61 pst. Klimagassutslippene fra utvinning av olje og gass i Norge kommer i hovedsak fra gassturbiner på plattformer og landanlegg. I tillegg kommer det utslipp fra sikkerhetsfakling av naturgass, ventilering og diffuse utslipp av gass og lagring og lasting av råolje. Men størsteparten av klimagassutslippene er CO₂ fra energiproduksjon fra gassturbiner som produserer energi.

Flere av feltene på norsk sokkel er i dag hel- eller delelektrifisert med kraft fra strømnettet på land.

Komiteen viser til Stortingets vedtak i behandlingen av Innst. 351 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven, om at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel skal reduseres med 50 pst. innen 2030, sammenlignet med 2005.

Komiteen viser til at selskapene som driver virksomheten på norsk sokkel, er som alle andre selskaper eksponert for klimarisiko. Klimarisiko i utbyggingsprosjekter er særlig knyttet til risiko for at framtidige priser på olje og gass kan bli vesentlig lavere eller høyere enn forventet på investeringstidspunktet, som en følge av en strammere global klimapolitikk enn antatt. Komiteen viser til at regjeringen vil ta inn en endring i veilederen for plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD-/PAD-veilederen) slik at rettighetshaverne i sin usikkerhetsanalyse knyttet til utbyggingsplaner også skal inkludere en kvalitativ stresstesting mot finansiell klimarisiko ved at utbyggingens balansepris sammenlignes med ulike scenarier for olje- og gassprisbaner som er forenlige med målene i Parisavtalen, herunder 1,5-gradersmålet.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en konkret tiltaksplan for å redusere klimagassutslippene fra olje- og gassproduksjonen med 50 pst. sammenlignet med 2005, innen 2030.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at om klimamålene skal nås, må verden klare å erstatte fossil med fornybar energi. Det er i første rekke den globale etterspørselen etter fossil energi som må reduseres. Som et moderne industriland med en stor olje- og gassnæring, viktige industrimiljøer og en betydelig fornybarnæring ønsker flertallet å vise til at Norge skal bidra aktivt til, og dra nytte av, denne globale energitransformasjonen. Krigen i Ukraina har fremhevet viktigheten av å tenke på omstilling til fornybarsamfunnet i et bredere sikkerhetsperspektiv.

Flertallet viser til at det er slått fast at utslippene fra norsk sokkel skal ned. Det er i den forbindelse viktig å støtte aktivt opp om et grønt skifte hvor man bygger på kompetansen fra olje- og gassindustrien innen nye næringsområder. Norge skal i samarbeid med næringen sørge for at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kuttes med 50 pst. innen 2030 og til netto null i 2050, og redusere den samfunnsøkonomiske risikoen og finansielle klimarisikoen som investeringer i olje- og gassvirksomhet medfører.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at etterspørselen etter fossil energi endres i takt med at klimapolitikken strammes til i tråd med målene i Parisavtalen. Dette innebærer en stor omstilling for Norge og norsk petroleumsvirksomhet. Samtidig viser krigen i Ukraina hvor sårbar Europas energiforsyning er og hvor viktig det er med stabile gassleveranser fra Norge. Disse medlemmer mener dette understreker viktigheten av å føre en stabil og forutsigbar lete- og arealpolitikk som bidrar til å utvikle nye gassfunn, og at det fremover bør vurderes hvordan letepolitikken kan innrettes mer mot gass fremfor olje. Disse medlemmer mener videre at tilgjengelige letearealer er en viktig del av de stabile og forutsigbare rammevilkårene som næringen trenger. Utsettelse av 26. konsesjonsrunde vil bidra til produksjonsfallet som er forventet å bli på 65 pst. fram mot 2050, dersom det ikke letes mer og utvinnes mer gass. Disse medlemmer mener Norge skal utnytte de muligheter norsk sokkel gir til å øke utvinningen av gass, og bidra til å løse Europas energiutfordringer.

På den bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om gass skal være hovedprioriteten i letepolitikken fremfor olje.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for og konsekvensene ved å forsere haleproduksjon av gass.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det største potensialet for nye funn av naturgass på norsk sokkel er i Barentshavet. I dag er det mange mindre funn som ikke er drivverdige på grunn av manglende infrastruktur. Det har i lang tid foregått utredninger på alternative transporter for gassfunn i Barentshavet. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å raskest mulig avgjøre hvordan en ønsker å tilrettelegge for eksport av gassen ut av området, for å øke interessen for både leting og igangsetting av nye prosjekter i Barentshavet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest utlyse 26. konsesjonsrunde og legge forholdene til rette for gode områdeløsninger for gass fra Barentshavet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært opptatt av å sikre at Norge skal fortsette å være en av verdens ledende energinasjoner. Olje- og gassnæringen er Norges desidert største og viktigste industri, og svært avgjørende for norsk økonomi og velstand. Disse medlemmer er opptatt av at næringen sikrer en betydelig sysselsetting med lønnsomme arbeidsplasser i hele landet.

Disse medlemmer mener derfor at det er svært viktig å sikre tilgang til nye attraktive letearealer, også i nordområdene. Områder i Barentshavet som grenser mot Russland, bør prioriteres. Disse medlemmer mener det også bør legges vekt på leting i områder som enda ikke er åpnet, men som grenser til områder der oljeutvinning er tillatt.

Disse medlemmer mener Norge bør være siste land i verden som faser ut olje- og gassnæringen. Selv på lengre sikt mener disse medlemmer det er nødvendig å legge til rette for en petrokjemisk industri som er vesentlig for produksjon av mange andre ulike varer. Fremfor å fase ut næringen bør Norge posisjonere seg som et attraktivt sted for petrokjemisk industri. Over 20 pst. av global oljeproduksjon går til industrien, noe som vil vedvare selv om man over tid reduserer bruk av olje/gass til transportformål og kraftproduksjon.

Energiforsyningen til Europa er svært sårbar, det har vi sett gjennom strømkrisen. Nesten halvparten av Europas gassforsyning kommer fra Russland. Vi bør produsere alt vi kan for å gjøre Europa mindre avhengig av russisk olje og gass. Vi bør sørge for å gjøre nye arealer tilgjengelig for leting etter olje og gass for å gjøre Europa og den vestlige verden uavhengig av russisk olje og gass på sikt.

Europa har gjort seg avhengig av russisk gass. Disse medlemmer finner det uheldig at regjeringen har inngått av en avtale med Sosialistisk Venstreparti som utelukker 26. konsesjonsrunde i 2022, og forventer at denne runden blir utlyst tidlig 2023. Dette spesielt i lys av den situasjonen som har oppstått i Ukraina og Russland. Disse medlemmer mener det er viktig at vi klarer å få opp den norske gasseksporten til Europa.

Norsk petroleumsnæring sikrer både arbeidsplasser og kompetanseutvikling, og gir grunnlag for lønnsomme bedrifter som er grunnmuren i satsing på grønn teknologi, og gjør at vi sikrer vår energiuavhengighet. Disse medlemmer mener vi heller må heie på alle de som jobber i bransjen, som jobber på spreng for å utvikle ny teknologi og smarte energiløsninger, og som bidrar enormt i finansieringen av velferdssamfunnet vårt.

Disse medlemmer vil ikke elektrifisere norsk sokkel med strøm fra land som et klimatiltak.

Disse medlemmer mener elektrifisering av sokkelen med strøm fra land vil innebære en risiko for økte priser på strøm og nettleie, med uante konsekvenser for norske husstander og bedrifter. I tillegg er det en rekke industriprosjekter på fastlandet som får nei til etablering på grunn av manglende krafttilgang. Det er ventet at høye priser vil vedvare i lang tid fremover med bakgrunn i energisituasjonen i Europa. Disse medlemmer mener Norge kan ikke ta ansvaret for feilslått klimapolitikk i Europa, der de legger ned sin regulerbare kraft og erstatter den med import av kraft fra blant annet Norge.

Disse medlemmer viser til at flere både i energibransjen og andre miljøer nå tar til orde for å stoppe opp og vurdere elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner på nytt. Direktøren i Norges vassdrags- og energidirektorat har uttalt at elektrifisering av sokkelen er et veivalg i norsk energipolitikk, og at kraften bør benyttes andre steder enn på sokkelen. Han sier dette vil kreve ca. en tiendedel av norsk kraftproduksjon, og at det naturligvis vil påvirke strømprisen for norske husholdninger og norsk næringsliv.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere utlyse periodiske konsesjonsrunder med første runde senest innen utgangen av 2022.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt petroleumsaktivitet i Barentshavet, med en eksportløsning for naturgass.»

«Stortinget ber regjeringen konsekvensutrede Lofoten, Vesterålen og Senja for åpning av olje- og gassproduksjon.»

«Stortinget ber regjeringen fortsatt stimulere til økt nisje- og haleproduksjon for å øke utvinningsgraden på felt.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at petroleumsvirksomheten er Norges overlegent største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Når leverandørindustrien inkluderes, sysselsetter petroleumsnæringen direkte og indirekte i underkant av 170 000 mennesker. Siden produksjonen på norsk sokkel startet tidlig på 70-tallet, har petroleumsvirksomheten bidratt med flere tusen milliarder kroner til Norges bruttonasjonalprodukt. Flertallet viser til at dette har hatt enorm betydning for utviklingen av det norske velferdssamfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å vise til at norsk olje- og gassproduksjon i snitt har betydelig lavere utslipp enn verdensgjennomsnittet. Når alle seriøse analyser av fremtidig etterspørsel etter olje og gass viser at det internasjonalt vil være betydelig etterspørsel i flere tiår fremover, mener disse medlemmer det er viktig med fortsatt satsing på utvinning av norsk olje og gass.

Disse medlemmer vil derfor påpeke at for å sikre et jevnt aktivitetsnivå i petroleumsnæringen er det viktig å gjøre nye funn av olje og gass. Dette gjøres best gjennom en effektiv og tidsriktig utforskning av norsk sokkel. Teknologi og forskning har vært avgjørende for at olje- og gassindustrien etter over 50 år fortsatt er Norges største og viktigste næring. Forskning vil være viktig for en effektiv oljesektor også i de kommende tiår. Forskning på petroleumsområdet på universitetene, i instituttsektoren og av oljeaktørene selv har vært med på å sikre effektiv ressursutnyttelse, nye funn og en enorm velstandsutvikling i Norge. Støtten til petroleumsforskning resulterer i betydelig økt verdiskapning, store kostnadsbesparelser, nye arbeidsplasser og ny teknologi. Videre kommer resultatene innen petroleumsforskning til nytte på en rekke andre områder. Disse medlemmer viser til at teknologiutvikling i én industri kan gi kommersialisering i en annen, og resultater fra petroleumsforskningen har vært avgjørende for utviklingen av løsninger innen blant annet energi, havbruk, helseteknologi og transportløsninger.

Disse medlemmer vil påpeke at vi kun har produsert 48 pst. av det man per i dag regner med er de totale utvinnbare ressursene på norsk kontinentalsokkel. Produksjon av de gjenværende ressursene vil bidra til betydelig verdiskaping. For at dette skal være mulig, kreves det utvikling av ny kunnskap og ny teknologi. Gjennom forskning har det siden starten blitt arbeidet for å finne gode løsninger på hvordan man mest mulig effektivt kan bygge ut og produsere norsk olje og gass. Disse medlemmer vil påpeke at universitetene og instituttene, og prosjekter som PETROMAKS, DEMO 2000 og forskningssentre for petroleum (PETROSENTRE) har vært, og er viktige byggeklosser i det norske verdiskapingssystemet. Disse medlemmer mener det er viktig at fagmiljøene innen petroleumsforskning har god ressurstilgang og trygge og forutsigbare rammevilkår. Disse medlemmer mener at fortsatt satsing på norsk utvinning av olje og gass er svært viktig for Norges økonomiske bærekraft, og for fortsatt velferd og verdiskaping både nasjonalt og internasjonalt.

Disse medlemmer vil at den næringsrettede forskningen rettes mot områder der Norge har spesiell kompetanse eller sterke næringsklynger. Blant annet olje, prosessindustri, marine næringer, maritim og offshore.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å styrke tilgangen til petroleumsrettede utdanninger.»

Disse medlemmer viser til at Norge er en verdensledende skipsfartsnasjon, og vil tilrettelegge for at vi forblir en sjøfartsnasjon også i fremtiden. Fremskrittspartiet har fremmet flere forslag om å styrke arbeidet med å fornye flåten og fremstille nye effektive og miljøvennlige teknologier.

Komiteen viser til at norsk maritim næring trenger gode rammevilkår for å sikre sin posisjon i en svært konkurranseutsatt næring. Komiteen viser til at Norge ligger helt i front i utviklingen av grønne maritime løsninger for utslippskutt og miljøforbedringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener derfor det er et stort behov for å iverksette tiltak som understøtter den positive utviklingen vi har sett de siste årene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å tilrettelegge for et nasjonalt CO₂-fond for næringen basert på inntektene fra CO₂-avgiften. Inntekter fra norske rederier som følge av EUs kvotehandelssystem skal også tilføres et slikt fond.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre differansekontrakter for alternativt drivstoff i maritim sektor, for å oppmuntre til økt bruk av klimanøytrale alternativer.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at olje og gassektoren står for mer enn en fjerdedel av CO₂-utslippene i Norge, og at utslippene fra forbrenningen av olje og gass utgjør 90 pst. av de totale utslippene. Der er derfor avgjørende at disse utslippene må reduseres, også ut over målet som Stortinget har slått fast om 50 pst. kutt av hele industriens utslipp sammenlignet med 2005.

På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag slik at søknad om lisensforlengelse for olje- og gassfelter som ikke er elektrifisert, ikke vil bli behandlet av Olje- og energidepartementet uten at en plan for CO₂-reduserende tiltak av betydelig omfang fremlegges som del av søknaden. Departementet må vurdere hver enkelt søknad om den oppfyller kriteriet for betydelig reduksjon av CO₂-utslipp. De CO₂-reduserende tiltakene må være godkjent og igangsatt før lisensens utløp som et av flere vilkår for å forlenge lisensen.»

«Stortinget ber regjeringen endre PUD-veilederen slik at det stilles krav om konsekvensutredning av alle nye olje- og gassprosjekt, i lys av 1,5-gradersmålet og i lys av økonomisk klimarisiko. I disse konsekvensutredningene skal også konsekvensene av forbrenningsutslippene fra utvunne fossile energiressurser vurderes i lys av 1,5-gradersmålet fra Parisavtalen. Konsekvensutredningen må sendes ut på offentlig høring.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i konsekvensutredningen til planer for utbygging og drift (PUD) også blir utredet konsekvensene av forbrenningsutslippet fra utvunne fossile ressurser og hvorvidt de konsekvensene er i tråd med 1,5-gradersmålet fra Parisavtalen.»

«Stortinget ber regjeringen om at det ikke gis godkjennelse til olje- og gassprosjekt dersom lønnsomhetsrisikoen er for høy om verden skal oppnå 1,5-gradersmålet.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å utvide naturmangfoldloven og direktiv 2014/52/EU (kalt EIA-direktivet) om vurdering av visse prosjekters miljøvirkning, til full norsk økonomisk sone.»

Disse medlemmer viser til at det viktigste tiltaket for å redusere utslippene fra norsk oljeutvinning vil være å slutte å leite etter ny olje og begynne omstillingen fra petroleumsindustrien til andre, miljøvennlige industrier.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at verden skal bli uavhengig av fossil energi i løpet av få år. Uroen i Europa har forsterket behovet for en raskere omstilling, blant annet har Tyskland framskyndet målet om at all kraft i landet skal være fornybar innen 2035. Norge er som en stor energinasjon i posisjon til å hjelpe Europa. I første omgang som en trygg og stabil leverandør av gass, men på noe lengre sikt som en betydelig leverandør av fornybar energi, særlig fra havvind.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid og regjeringens tilleggsmelding mangler de politiske visjonene og satsingene som må til for å løse klimakrisen og utvikle norsk næringsliv i riktig retning. Regjeringen legger opp til at olje og gass skal være den dominerende industrien i Norge i lang tid framover. Regjeringen vil også fortsette å lete etter mer olje og gass, også i de sårbare nordområdene i Arktis. Disse medlemmer mener regjeringens ensidige og tunge satsing på olje og gass er et politisk sjansespill som gambler med norske arbeidsplasser og velferd. FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) har innstendig bedt alle olje- og gassproduserende land, inkludert Norge, om å slutte å lete etter mer olje og gass hvis vi skal nå 1,5-gradersmålet. Norge er trolig det landet i verden som har best forutsetninger for å omstille petroleumsnæringen, skape nye grønne arbeidsplasser og dermed bidra til at verden når klimamålene.

Disse medlemmer viser til at Norge allerede har brukt opp en uforholdsmessig stor andel av verdens karbonbudsjett. Oljeselskaper har funnet mye mer olje og gass enn vi kan brenne for å nå klimamålene.

Disse medlemmer påpeker at produksjonen av påviste olje- og gassressurser innenfor allerede tildelte lisenser vil sørge for et høyt produksjonsnivå på norsk sokkel i flere tiår. Verden har allerede funnet mer fossil energi enn klimaet tåler at vi utvinner. Derfor må vi slutte å lete etter mer olje og gass, og ikke tildele nye lisenser på norsk sokkel. Disse medlemmer mener Norge må være en internasjonal pådriver for vern av arktiske områder fra petroleumsaktivitet.

Disse medlemmer påpeker at Europa er avhengig av økt import av gass på kort sikt, og mener det er viktig og riktig at Norge øker sin eksport av gass som følge av det folkerettsstridige russiske angrepet på Ukraina. Disse medlemmer mener imidlertid at Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, ikke tar inn over seg at energiomstillingen i Europa skjer i rekordfart, og at det er et uttalt mål å omstille seg vekk fra fossil energi på lang sikt. Disse medlemmer er bekymret for stortingsflertallets iver etter å fortsette som før i oljepolitikken, med et ønske om åpning av stadig nye oljefelt. Disse medlemmer påpeker at det er knyttet betydelig klimarisiko og økonomisk risiko til dagens olje- og gasspolitikk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avslutte tildeling av nye letearealer.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at i en rapport fra International Institute for Sustainable Development (IISD) slås det fast at dersom menneskeheten skal ha noen som helst mulighet til å nå 1,5-gradersmålet, må de rikeste olje- og gassproduserende landene, som har det beste utgangspunktet for en rettferdig omstilling, kutte sin produksjon av olje og gass med 74 pst. innen 2030 og ha stanset all produksjon innen 2034. Selv da vil det kun være 50 pst. sannsynlighet for at målet nås. Disse medlemmer mener at den ansvarlige og anstendige veien å gå overfor dagens og framtidige generasjoner er å umiddelbart stanse all leting etter olje og gass på norsk sokkel og starte en gradvis, forutsigbar og planmessig utfasing av norsk petroleumsvirksomhet fram mot 2035.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stoppe tildeling av nye lete- og utbyggingslisenser på norsk sokkel.»

«Stortinget ber regjeringen etablere en oljekommisjon der myndigheter, arbeidstakerorganisasjoner, miljøorganisasjoner, forsknings- og kunnskapsmiljøer, samt næringsliv, samarbeider om en plan for å opprettholde sysselsetting og skape nye jobber samtidig som oljevirksomheten fases ut.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er et uavhengig organ underlagt Stortinget som har som oppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge i tråd med Grunnloven. Disse medlemmer viser til at NIM våren 2022 utredet de grunnlovsmessige sidene ved norsk olje- og gassvirksomhet i etterkant av Høyesteretts dom i klimasøksmålet i 2020. Grunnloven § 112 handler om at staten er forpliktet til å sikre et sunt og godt miljø for innbyggerne og etterkommerne. I brev til Olje- og energidepartementet datert 18. mars 2022 skriver NIM at:

«Etter NIMs syn er PUD-godkjenninger som er gitt uten forutgående konsekvensutredning av klimavirkningen av forbrenningsutslippene, i strid med Grunnloven § 112 annet ledd og EUs prosjektdirektiv. Gitt denne vurderingen bør godkjennelser gitt etter 22. desember 2020 behandles på nytt, og ytterligere PUD-søknader stilles i bero, slik at plikten til å foreta konsekvensutredning kan ivaretas.»

Disse medlemmer mener at konsekvensen av NIMs vurdering må være at regjeringen snarest trekker tilbake godkjenninger av planer for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD) gitt etter 22. desember 2020, og videre at det umiddelbart innføres et moratorium på behandling av alle nye søknader om PUD. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Dokument 8:236 S (2021–2022) fra representanter fra Miljøpartiet De Grønne om å trekke tilbake utbyggingstillatelser på norsk sokkel som er i strid med Grunnloven.

Disse medlemmer viser til at Equinor har som mål å levere plan for utbygging og drift (PUD) for Wisting-feltet nord i Barentshavet innen utgangen av 2022. Wisting blir, dersom det blir bygget ut, verdens nordligste offshoreutbygging på 73,3 grader nord, 310 km fra fastlandet.

Disse medlemmer viser til at det i konsekvensutredningen for Wisting oppgis at de direkte utslippene fra utbygging av feltet vil bli om lag 180 000 tonn CO₂, mens utslipp fra drift er beregnet til 20 000 tonn CO₂ per år. I tillegg kommer utslipp fra forbrenning av oljen, som ikke inngår i norske klimagassregnskap. Oil Change International har beregnet utslippene fra forbrenning til om lag 200 millioner tonn CO₂ i løpet av feltets levetid – altså omtrent fire ganger Norges samlede årlige utslipp. Wisting-feltet er planlagt satt i drift i 2028 og skal produsere olje i 31 år – det vil si at mye av utslippene vil inntreffe flere år etter at verden skal ha blitt klimanøytral. Disse medlemmerviser i den sammenheng til at en rekke miljøorganisasjoner, Fagforbundet og NTL har advart mot å åpne feltet for oljeproduksjon. Nestleder i Fagforbundet, Sissel M. Skoghaug, og forbundsleder i NTL, Kjersti Barsok, uttalte i et intervju 5. mai 2022 til FriFagbevegelse:

«Parisavtalen er helt tydelig på at alle investeringer i ny, fossil oljeproduksjon er i strid med 1,5 graders målet, som Norge har forpliktet seg til ved å tilslutte seg til klimaavtalen fra Glasgow. Vi kan ikke se at et oljefelt hvor det legges opp til produksjon forbi år 2050 er kompatibelt med målene om reduksjon av klimagassutslipp i Parisavtalen (...).»

Disse medlemmer viser til at de midlertidige skatteendringene i juni 2020 (oljeskattepakken) kan føre til at Wisting blir lønnsom for oljeselskapene, men et tap for samfunnet. Før endringene ble innført, hadde Equinor lagt bort planer om utbygging av feltet. De gunstige skattereglene gjør at staten nå tar en langt større risiko enn det som er normalt. Likevel er det så langt ikke foretatt finansiell stresstesting av klimarisiko, og dette vil heller ikke foreligge før PUD blir forelagt Stortinget. Disse medlemmer mener det er uholdbart at finansiell klimarisiko ikke utredes på et tidligere tidspunkt i prosessen når de faktiske konsekvensene av utbyggingen vurderes.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at finansiell klimarisiko vurderes i forbindelse med konsekvensutredningen for nye olje- og gassfelt.»

«Stortinget ber regjeringen om å stressteste statens skatteinntekter ved nye utbygginger slik at felt som ikke er lønnsomme for staten i et 1,5-gradersscenario, ikke bygges ut.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at informasjon om miljø og klima, inkludert vurdering av finansiell klimarisiko ved nye utbygginger, må offentliggjøres i tråd med retten til informasjon av Grunnloven § 112 andre ledd, Århuskonvensjonen og miljøinformasjonsloven.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Miljødirektoratet får plikt til å vurdere alle PUD-søknader med hensyn til natur og klima og mulighet til å avslå utbygginger som ikke kan dokumentere at de er i tråd med klimamålene. Disse vurderingene må offentliggjøres.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle de midlertidige endringene i petroleumsskatteregimet med umiddelbar virkning.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser til Høyesteretts dom i klimasøksmålet i 2020, der statens syn vant frem. Høyesterettsdommen har ikke endret rettstilstanden. Flertallet viser til at Høyesterett kom til at Olje- og energidepartementets vedtak om tildeling av utvinningstillatelser i 23. konsesjonsrunde verken var i strid med Grunnloven § 112 eller Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Flertallet viser til Norges institusjon for menneskerettigheters (NIM) utredning i etterkant av Høyesteretts dom.

Flertallet mener at NIMs utredning legger til grunn en annen fortolkning av Grunnloven § 112 enn det Høyesterett har kommet frem til i klimasøksmålet. Konsekvensen av NIMs forslag vil være at utviklingen av klimapolitikken flyttes fra folkevalgte organer til domstolene.

Flertallet mener at NIMs forslag går ut over norsk rettstradisjon. Flertallet vil derfor understreke at de ikke gir sin tilslutning til NIMs synspunkter på Grunnlovens betydning for klimapolitikken. Flertallet viser til at petroleumslovgivningen stiller krav om konsekvensutredning, men det gir ikke grunnlag for å innfortolke dette som et formkrav etter Grunnloven § 112. På samme måte kan heller ikke 1,5-gradersmålet innlemmes i fortolkningen av Grunnloven § 112, fordi dette målet ellers nyter bred politisk oppslutning og innlemmes i sekundærretten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Equinor opplyser om at det ikke er nok gass på Wisting til å forsyne feltet med kraft, og gassimport vil være både teknisk krevende og kostbart. Equinor vil derfor bygge en 340 kilometer lang kabel til 6 mrd. kroner som skal hente om lag 80 megawatt elektrisk kraft fra Vest-Finnmark. Allerede pågår det elektrifisering av olje- og gassanleggene i området. Ifølge Statnett vil elektrifisering av Melkøya og Goliat alene kreve mer enn en dobling av kraftforbruket i Vest-Finnmark og omfattende utbygging av kraftnettet til Hammerfest. Disse medlemmer viser til at Finnmark har stort potensial for ny, grønn næringsutvikling basert på fornybar kraft. Elektrifisering av Wisting innebærer å bruke utslippsfri energi fra vind- og vannkraft til å pumpe opp mer olje og gass enn det klimaet kan tåle. Både miljø- og klimahensyn, hensynet til strømprisene og til utviklingen av nye grønne næringer i nord tilsier at planer om elektrifisering av Wisting stanses.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse videre planer om elektrifisering av Oscar Wisting-feltet med kraft fra land.»

Disse medlemmer viser til at blandingsforhold, havstrømmer og temperatur gjør Barentshavet til et av de mest biologisk mangfoldige og unike havområdene i verden. Her lever og fiskes blant annet torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre, uer, lodde, reker, vågehval og grønlandssel. Barentshavet har i tillegg verdens høyeste tetthet av sjøfugl. I hekketida fylles fuglefjellene på Bjørnøya med 1 million sjøfugl, som gjør øya til en av de største fuglekoloniene på den nordlige halvkule. Et oljesøl fra Wisting vil kunne nå kysten av Bjørnøya og få katastrofale konsekvenser for sårbare økosystemer, fugle- og dyreliv. I konsekvensutredningen påpekes det at lokal infrastruktur og fasiliteter til å understøtte en aksjon på Bjørnøya er svært begrenset. Forutsigbare adkomstmuligheter til land finnes ikke.

Deepwater Horizon-ulykken i 2010 ble en av historiens største miljøkatastrofer, på tross av at plattformen lå i et område med enkel tilgang på oljevernberedskap og støttefartøy. Disse medlemmer viser til at Wisting ligger lenger nord enn vi noen gang tidligere har drevet olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel, flere hundre kilometer fra fastlandet i et område med havtåke, polare lavtrykk, ising og lange perioder med mørke. Videre viser disse medlemmer til at en utbyggingen av Wisting innebærer en dramatisk forskyvning av grensene for norsk oljevirksomhet i Arktis mot iskanten, som vil få store konsekvenser for Norges troverdighet som klima- og miljønasjon. EU, og USAs president Joe Biden, har tatt til orde for å stoppe oljeleting i Arktis med et moratorium, og en stadig større andel av verdens ledende finansinstitusjoner sier nå nei til å finansiere oljeprosjekter i Arktis. Norge har mye kunnskap og innflytelse på forvaltningen av arktiske havområder, blant annet gjennom Arktisk råd. Disse medlemmer mener Norge må vise verden at vi er vårt ansvar bevisst og ta initiativ overfor EU og USA til et globalt moratorium mot oljeleting i Arktis.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeid med EU og USA om et globalt moratorium mot oljeleting i Arktis.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at krigen i Ukraina har ført til at energisituasjonen i Europa er snudd på hodet. Europa skal frigjøre seg fra russisk olje og gass. Norge spiller i den sammenheng en viktig rolle som en trygg, forutsigbar og stabil leverandør av energi til kontinentet, inkludert gass. Vi kan og bør i solidaritet med våre europeiske naboer bidra til at Europa blir uavhengig av russisk gass så raskt som overhodet mulig. Det innebærer at Norge i en overgangsperiode bør øke gassleveransene fra felt som allerede er i produksjon.

Samtidig viser disse medlemmer til at energikrisen i Europa har satt fart på den grønne omstillingen. Den omstillingen skjer ikke over natten, men budskapet fra EU er tydelig: Europa kommer ikke til å etterspørre mer fossil energi i årene som kommer, men mer fornybar energi. Europa skal i likhet med Norge være karbonnøytralt innen 2050. I Tyskland skal all kraft være fornybar innen 2035. Også Storbritannia har varslet at kraftsystemet skal være fossilfritt innen 2035. Det betyr at Norges viktigste bidrag verken på kort eller lang sikt er å lete etter nye olje- og gassfelt som tidligst kan komme i produksjon om 10 år, men å raskt sette i gang en kraftfull satsing på fornybar energi, blant annet gjennom havvind.

Disse medlemmer er enig med regjeringen i at vi bør bygge vår grønne og utslippsfrie økonomi på ryggen til oljesektoren. Det handler om å bygge videre på kompetansen og kunnskapen til kloke hoder i petroleumssektoren, men også om å sikre tilstrekkelige investeringer i nye, grønne arbeidsplasser.

Komiteens medlem fra Venstre understreker at klimagassutslippene fra oljeproduksjonen er store. Vi må gjennomføre en omstilling til en grønn og fornybar økonomi, samtidig som vi sørger for at dagens oljeproduksjon kutter utslipp. Dette medlem understreker viktigheten av vedtaket Stortinget gjorde om at det skal kuttes 50 pst. i klimagassutslippene fra Norges produksjon av olje og gass innen 2030 sammenlignet med 2005-nivå.

Dette medlem påpeker i den sammenheng at dagens planer for elektrifisering av norsk sokkel alene ikke er nok til å nå målet om en halvering av utslippene. Situasjonen tilsier at elektrifiseringen av norsk sokkel må suppleres med andre tiltak for å kutte utslippene. Ett tiltak er å forsterke innsatsen for havvind, slik at det kan etableres flere prosjekter før 2030. Havvind vil imidlertid ikke sikre tilstrekkelig stabil kraftforsyning til alene å være et reelt alternativ til kraft fra land frem mot 2030. Dette medlem påpeker at det også må gjennomføres kraftfulle energieffektiviseringstiltak innen norsk olje- og gassutvinning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre understreker at det i tillegg er behov for å ta i bruk et nytt stort grep, nærmere bestemt å bygge offshore gasskraftverk med CO₂-utskilling og injeksjon av gassene i eldre olje-/gass-reservoarer eller i saltvannsreservoarer. Den tekniske løsningen er gjennomførbar enten på enkeltplattformer med lokal CO₂-fangst og -lagring eller i større nettverk med større gasskraftverk for elektrifisering av større produksjonsområder på norsk sokkel. Disse medlemmer viser til at «tomten» som gasskraftverkene skal bygges på, kan være plattformer som nå uansett nærmer seg tiden for demontering (som Statfjord A), men som med modifikasjoner er anvendelige for elektrisitetsproduksjon. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme alternativer til kraft fra land i sin eierdialog med Equinor/Petoro, med særlig vekt på bruk av gass med karbonfangst og -lagring for stabil og sikker kraftforsyning.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til EUs innsats for en omstilling bort fra fossile brensler og over til elektrifisering og hydrogen. Norge kan og bør bli en sentral partner i å levere både strøm og blått hydrogen til Europa. Blått hydrogen kan skape store verdier av eksisterende gassressurser uten utslipp.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at oljeselskapene bør bidra til det grønne skiftet gjennom en omstillingsavgift på olje og gass, hvor inntektene benyttes til å få fart på overgangen til en utslippsfri økonomi og satsingen på mer fornybar energi.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en omstillingsavgift på all olje- og gassproduksjon, som blant annet skal brukes til utvikling av mer fornybar energi.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å innføre en produksjonsavgift på olje og gass, som går tilbake til sokkelen ved å finansiere omstilling og utvikling av de nye verdikjedene innen flytende havvind, CCS og hydrogenproduksjon gjennom et omstillingsfond. Dette kan være en del av en helhetlig klimaavtale mellom staten og næringen. Dette utredes nå som en del av budsjettforliket mellom Sosialistisk Venstreparti og regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønneviser til at Norge som en stor energinasjon har en unik posisjon til å hjelpe Europa over på fornybar energi, samtidig som vi med dette bygger opp nye grønne og framtidsrettede arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer mener regjeringen bør ta et aktivt lederskap i utviklingen av energi- og industrinasjonen Norge og invitere våre naboland til et felles energisamarbeid med mål om raskere omstilling og økt utveksling av fornybar energi mellom Norge og Europa.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeid med EU og Storbritannia om en felles energiavtale med mål om raskere omstilling og økt utveksling av fornybar energi mellom Norge og Europa.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen legger til grunn at leting i denne stortingsperioden hovedsakelig skal skje gjennom forutsigbar tilgang på leteareal gjennom systemet for tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO). Disse medlemmer viser videre til at regjeringen 17. mars 2022 sendte forslag til tildeling i forhåndsdefinerte områder for 2022 på høring. Her åpnes det områder svært langt unna eksisterende infrastruktur som overlapper med den vitenskapelige iskantsonen. Disse medlemmer er bekymret for at disse områdene åpnes med mangelfulle vurderinger av klima og miljø, og viser til at regjeringen selv skrev i høringsbrevet til TFO for 2022 at Hurdalsplattformens formulering, om at klima og miljø skal vurderes mer helhetlig i TFO-runder, ikke skal gjelde for denne runden.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at elektrifiseringen av sokkelen vil kreve store mengder kraft, trolig over 20 TWh årlig allerede i 2030 – kraft som norsk fastlandsindustri trenger allerede i dag og enda mer i årene som kommer. Fornybar kraft er som kjent en knapp ressurs som har store kostnader for natur og samfunn. Det vil både av klima- og naturhensyn og hensynet til norsk næringsutvikling være kortsiktig og uklokt å sende store mengder ren fornybar kraft til ny olje- og gassvirksomhet på sokkelen. Disse medlemmer mener regjeringen må si nei til elektrifisering med kraft fra land av felt hvor det ennå ikke er fattet vedtak om elektrifisering. Videre må det forutsettes at eksisterende olje- og gassinstallasjoner elektrifiseres ved hjelp av havvind, eller andre utslippsfrie løsninger på sokkelen, og at behovet for stabil kraft løses med batteri, hydrogen, CCS eller annen utslippsfri teknologi.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at eksisterende olje- og gassinstallasjoner elektrifiseres ved hjelp av havvind, eller andre utslippsfrie løsninger på sokkelen, og at behovet for stabil kraft løses med batteri, hydrogen, CCS eller annen utslippsfri teknologi.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at olje- og gassindustrien har vært viktig for Norge over mange år og bidratt til både sysselsetting og teknologiutvikling. Dette medlem mener at dette er viktig kompetanse i omstillingen vi som samfunn og sektoren selv nå skal gjennom.

Dette medlem vil videre vise til at forpliktelsene i Parisavtalen gjør at vi som land må gjennom et grønt skifte for å sikre en mer miljøvennlig og bærekraftig energiproduksjon, og at Norge er i en særstilling til å kunne innta en ledende posisjon i dette skiftet ved å ta i bruk kompetansen og fagmiljøene i norsk olje- og gassindustri. Dette medlem mener at Parisavtalen og loven om klimamål må legges til grunn når rammene for videreutviklingen av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel diskuteres. I tillegg må klimarisikoen for norsk økonomi også tas hensyn til.

Dette medlem viser til at det bredt sammensatte Klimaomstillingsutvalget i sin rapport foreslår flere grep for klimaomstilling. Utvalgets flertall mener at fremtidige lisenstildelinger må begrenses til utvidelser eller forlengelse av allerede eksisterende produksjon i såkalte «modne områder». Dette er områder som har eksisterende infrastruktur, og hvor klimarisikoen derfor vil være lavest.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ha Parisavtalen og lov om klimamål, samt hensynet til klimarisikoen for norsk økonomi, som rammer for videreutviklingen av norsk petroleumsvirksomhet og begrense fremtidige lisenstildelinger til utvidelser eller forlengelse av allerede eksisterende produksjon i modne områder.»

2.15 CO₂-håndtering

Komiteen viser til at Oljedirektoratet anslår at norsk sokkel har et potensial for å lagre minst 80 milliarder tonn CO₂ og således representerer en viktig løsning for lagring av CO₂ fra hele Europa. Norge kan lagre Europas årlige klimagassutslipp de neste 25 årene. Ifølge McKinsey-rapporten «Norge i morgen: Ti mulighetsnæringer for Norge» er fem til ti pst. av EUs klimagassutslipp i næringer som ikke lar seg klimanøytraliseres uten karbonfangst og -lagring. Samtidig anslår IEA at Europa må fange 130 millioner tonn CO₂ innen 2030. Komiteen viser til at Europa har vedtatt at hele EU skal være klimanøytral innen 2050. Komiteen merker seg at det ikke er mulig uten karbonfangst og -lagring, heller ikke om verdens klimamål skal nås.

Komiteen viser til at CCS vil kunne styrke konkurransekraften til norsk prosessindustri og gjennom det bidra til å sikre og skape nye arbeidsplasser. For å lykkes med det vil industrien ha behov for CO₂-lagringskapasitet som er tilgjengelig til en pris som gir insentiver til lagring. Komiteen viser også til at en industri rundt CCS i seg selv vil kunne bidra til mange tusen arbeidsplasser, knyttet til alt fra etablering og drift av CO₂-lagre og frakt av karbon til lagringsplass og etablering av fangstanlegg.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Northern Lights fra 2024 vil kunne lagre kun 1,5 millioner tonn CO₂ i året. Selskapet har selv uttalt at de har vært i kontakt med kunder som vil kunne ha behov for å lagre 48 millioner tonn CO₂ i året.

Flertallet er av den oppfatning at vi må sette ambisiøse mål for hva vi kan lagre på norsk sokkel, og iverksette en plan med tiltak for å sikre at vi når målene for karbonlagring. Flertallet viser til at det er et mål på sikt at CO₂-fangst og -lagring skal skje på kommersielle vilkår.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en helhetlig verdikjede for karbonfangst og -lagring som kan betjene store utslippsaktører i Europa, med mål om at CO₂-lagring på sikt skal være kommersielt lønnsomt.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre satsingen på forskningssenteret for miljøvennlig energi dedikert til CO₂-håndtering.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av første halvår 2023 lyse ut flere lagringslisenser for CO₂ på norsk sokkel, med mål om at det innen 2030 skal være tilgjengelig lagringskapasitet tilsvarende Norges årlige klimagassutslipp.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for teknologiutvikling og realisering av CCS- og CCU-prosjekter i norsk industri.»

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med budsjettet for 2023, vesentlig øke bevilgningen til Enovas tilskudd til industribedrifter som trenger finansiell støtte til å legge om produksjonen eller investere i CCS for å kutte utslipp.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber om at det stilles utslippskrav frem mot 2030 som medfører at alt restavfall til forbrenning må forbrennes ved anlegg med CCS.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå å innføre krav til at en del av den tildelte CO₂-kompensasjonen til enkeltbedrifter skal utløse klimakutt gjennom CCS, elektrifisering eller redusert energiforbruk.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at karbonfjerning direkte fra luft kan bli en viktig teknologi for å realisere klimamålene i Norge og internasjonalt og bidra til å videreutvikle satsingen på CO₂-håndtering. Flertallet viser til at det allerede i dag finnes teknologi for å gjøre dette, og at det er prosjekter under planlegging i forbindelse med lagring av CO₂ på sokkelen. Det er imidlertid behov for å vurdere nærmere hvordan rammevilkårene må innrettes for å gjøre slike prosjekt kommersielt lønnsomme, og flertallet mener både innretningen av CO₂-avgiften og handlingsrommet innenfor kvotehandelssystemet bør vurderes nærmere i denne sammenheng.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere virkemidler som kan bidra til å gjøre direkte karbonfangst fra luft (DAC) lønnsomt, herunder hvordan CO₂-avgiften og handlingsrommet innenfor kvotehandelssystemet kan innrettes for å få til dette.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at direkte CO₂-fangst fra lufta (DAC) er en svært energikrevende teknologi, men som totalt sett er positiv i et klimaperspektiv. DAC skal kunne være et viktig bidrag til å oppnå såkalte negative utslipp, noe som vi vil trenge mye av dersom EU skal nå sin målsetting om klimanøytralitet i 2050 og verden skal nå 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. Klima- og miljøgevinsten beror dermed blant annet på hva slags kraft som brukes, herunder om det er tale om kraft fra naturgass eller fornybar kraft.

EU-kommisjonen har nylig sendt et spørreskjema om hvordan et sertifiseringssystem for karbonfjerning kan innrettes i EØS, og DAC vil kunne være et viktig virkemiddel i dette systemet. Flere norske selskaper arbeider med å utrede mulighetene for DAC i Norge. Mest kjent av disse er muligens Carbon Removal, som planlegger å etablere et DAC-anlegg på Kolsnes for så å transportere CO₂-en til Northern Lights sitt lager.

Disse medlemmer viser til at Miljødirektoratet nylig har lyst ut et oppdrag om å lage et kunnskapsgrunnlag om DAC, inkludert vurderinger av potensial i Norge. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det vil være viktig å få oppdatert kunnskapsgrunnlag som også vil vise potensialet for bruk av DAC i Norge.

2.16 Mineralutvinning på havbunnen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at behovet for mineraler og metaller (heretter «mineraler») øker stadig som følge av befolkningsutvikling, velstandsøkning, digitalisering og ny teknologi – særlig knyttet til det grønne skiftet.

Rapporten til det internasjonale energibyrået (IEA) «The Role of Critical Minerals in Clean Energy Transitions» fra 2021 viser at den globale etterspørselen etter utvalgte mineraler som brukes i grønn teknologi, kan øke med inntil 90 pst. frem mot 2040.

IEA mener at etterspørselen etter kobber og sjeldne jordartsmetaller vil øke med 40 pst., nikkel og kobolt med 60–70 pst. og litium med nesten 90 pst. Flertallet mener dette vil øke lønnsomheten i mineralnæringen betraktelig.

Flertallet viser til at utvinning av mineraler også har et sikkerhetsaspekt. Russlands angrep på Ukraina og de påfølgende sanksjonene viser tydelig risikoen ved å være avhengig av enkelte land for tilgang til kritiske varer. Russland er storprodusent av flere mineraler som er nødvendige i gjødselproduksjon, slik som kalium og fosfat. Flertallet viser til at dette er vanskelig å erstatte.

Flertallet viser til at alle industrielle verdikjeder trenger mineraler, og at etterspørselen etter mineraler vil øke betydelig i årene fremover. Overgangen til fornybare energikilder vil kreve en rekke kritiske mineralressurser, til alt fra mobilteknologi til grønn transport og energitransformasjon. Flertallet viser til at IEA i rapporten «Net Zero by 2050» beskriver mineralmangel som en av energisystemets største trusler frem mot 2050. Dette bildet bekreftes av en ny rapport («Metals for Clean Energy») fra universitetet KU Leuven i Belgia, som viser at mangelen på mineraler som er nødvendige for å lykkes med Europas energitransformasjon, er stor. Rapporten viser at innen 2050 vil Europas planer for å produsere grønne energiteknologier blant annet kreve 4,5 millioner tonn aluminium, som er en økning på 33 pst. sammenlignet med dagens bruk. Flertallet viser til at Norge er rikt på mineraler og har stort potensial for å redusere Europas sårbarhet i verdikjeder som innebærer mineraler, og samtidig skape arbeidsplasser og verdier nasjonalt. Flertallet mener derfor at utvinning av havbunnsmineraler kan bidra til å sikre forsyningen av metallene som etterspørres i energiomleggingen fremover. Samtidig er det viktig å påpeke at det er behov for mer forskning i hele verdikjeden fra geologiske undersøkelser til utvinning av metallene.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke forskningen på mineralutvinning på havbunnen, herunder ressurspotensial og miljøkonsekvenser ved eventuell mineralutvinning på havbunnen.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at meldingen legger opp til at man skal fortsette åpningsprosessen for mineralvirksomhet på norsk sokkel som ble igangsatt under forrige regjering. Så langt i åpningsprosessen har man gjennomført grunnlagsstudier, som tydelig viser at vi ikke har nok kunnskap om naturen og dens funksjon for dyphavet og økosystemtjenester. Vi erkjenner at vi vet for lite, og når vi ikke vet hva slags natur som finnes, og hvordan den fungerer, kan vi heller ikke vurdere virkningene av mineralvirksomhet på havbunnen. Uten mulighet til å vurdere virkningene risikerer vi å ødelegge den sårbare og unike naturen, med potensielt store negative konsekvenser for fiskeri og potensielle fremtidige næringer som bioprospektering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener derfor at regjeringen må stanse åpningsprosessen for mineralutvinning på havbunnen og støtte et globalt moratorium (midlertidig pause) på havbunnsmineraler. Dette støttes også av store aktører i næringslivet som Google, BMW og Volvo, over seks hundre dyphavsforskere og Europaparlamentet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å innføre et moratorium for utvinning av havbunnsmineraler, og stoppe den planlagte åpningsprosessen for mineralvirksomhet på norsk sokkel.»

2.17 Kjernekraft

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at energiomstillingen Europa skal gjennom, vil gi mer variabel kraftproduksjon, og at kjernekraft derfor vil være en viktig del av energimiksen. Vannkraft er den viktigste stabile og regulerbare grunnlasten i Norge. Disse medlemmer mener derfor at vi ikke har det samme behovet som andre land for den stabiliteten kjernekraft gir. Samtidig vil det være nyttig å kartlegge hvilke forutsetninger og behov Norge har for kjernekraft. Disse medlemmer viser til at Norge også har store forekomster av thorium, som kan bli viktig i fremtidens energimiks. Det er derfor viktig at Norge har god kunnskap om hvordan denne ressursen kan utvinnes og tas i bruk i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at denne vinterens høye strømpriser, energisituasjonen i Europa og krigen i Ukraina har synliggjort Europas avhengighet av russisk gass. Disse medlemmer mener behovet for energi i verden vil øke betraktelig, og vil at Norge skal arbeide aktivt for å utvikle nye energiteknologier og fortsatt være en ledende energinasjon. Kjernekraft er en del av fremtidens energiløsning, mener disse medlemmer, fordi det er effektivt, rent og miljøvennlig.

Disse medlemmer er også opptatt av at mange mennesker kjenner på en frykt for konsekvensene av uhell ved tidlige versjoner av kjernekraftverk. Det er derfor viktig at fremtidens kjernekraftverk tar i bruk enda bedre teknologiske løsninger og brensler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne mener Norge gjennom bidrag til teknologiutvikling og sikkerhetstenkning har mulighet til å bidra til at utvikling innenfor kjernekraft går i positiv retning. Med ny teknologi blir også avfallet gjenvunnet på trygg måte, og mye av dagens eksisterende avfall kan gjenbrukes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kraftproduksjonen fra kjernekraft er svært stabil og forutsigbar. Dette er en betydelig fordel sammenlignet med sol- og vindkraft, som har uforutsigbar produksjon og krever betydelig med backup- kapasitet. Kjernekraft er også svært lite arealkrevende sammenliknet med andre fornybare energikilder.

Disse medlemmer mener Norge som energi- og miljønasjon bør ha en interesse i at man lykkes med dette arbeidet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Norge tar en aktiv rolle og forsker på trygg kjernekraft med vekt på thorium, og bidra til at verden kan realisere små kjernekraftverk som kan gjøre flere land selvforsynt med strøm.»

Komiteens medlem fra Rødt støtter en statlig satsing på forskning på thoriumkraftverk som en del av framtidens globale klima- og energiløsning.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener at moderne kjernekraft kan utgjøre et viktig bidrag i omstillingen til et fossilfritt energisystem. Det er betydelige og reelle utfordringer knyttet til kjernekraft, men behovet for energi fra ikke-fossile energikilder som ikke bidrar til store naturinngrep, er nå så akutt at fordelene ved å videreutvikle kjernekraft som energikilde er større enn ulempene. Norges miljøer innenfor utdanning og forskning på moderne atomreaktorteknologi bør derfor opprettholdes og videreutvikles.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener kjernekraftverk på norsk territorium bør være uaktuelt. Norge må bidra mer til Europas energiomstilling, men har verken naturgitte fortrinn, kompetanse eller hensiktsmessig infrastruktur for å bidra med kjernekraft.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at Norge imidlertid bør støtte utvikling av kjernekraft for å fortrenge fossile kraftverk i andre land der behovet er større og det allerede eksisterer en infrastruktur for dette. Forutsetningene for slik støtte må være strenge sikkerhetskrav, at varige, trygge lagringsløsninger kommer på plass, og at brenselet produseres på en akseptabel måte og ikke i land som kan utgjøre en sikkerhetspolitisk risiko.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen melde Norge inn i det internasjonale samarbeidsprogrammet ITER som jobber med forskning på fusjonskraft.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan Norge kan bidra til å støtte utvikling av trygg og moderne kjernekraft for å fortrenge fossil energi og redusere klimagassutslipp i andre land.»

2.18 Miljøvennlig transport

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til måltallene fra Nasjonal transportplan 2018–2029, der det ble vedtatt følgende:

• Nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025.

• Bybusser skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass i 2025.

• Nye, tyngre varebiler, 75 pst. av nye langdistansebusser og 50 pst. av nye lastebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2030.

• Varedistribusjonen i større bysentra skal tilnærmet være nullutslipp i 2030.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, understreker at analyser viser at vi ikke når ambisiøse utslippsreduksjoner innen veitransporten uten incentiver, og påpeker at satsingen på elbiler og elvarebiler har vært helt avgjørende for Norges posisjon som en verdensledende elbilnasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å nå målene fra Nasjonal transportplan 2018–2029:

• Nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025.

• Bybusser skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass i 2025.

• Nye, tyngre varebiler, 75 pst. av nye langdistansebusser og 50 pst. av nye lastebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2030.

• Varedistribusjonen i større bysentra skal tilnærmet være nullutslipp i 2030.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne er bekymret for at regjeringen går for fort frem når de vil oppheve vedtaket om maksimalt 50 pst. betaling for elbiler i bomringen og innføre merverdiavgift på alle elbiler over 500 000 kroner. Det betyr i realiteten at det innføres merverdiavgift på alle familiebiler fra 1. januar 2023. Disse medlemmer frykter dessuten at regjeringens varslede omlegging av merverdifritaket på alle elbiler fra 1. januar 2023, fra en ordning som gir unntak fra merverdiavgift til en direkte støtteordning, vil føre til at full merverdiavgift innfases tidligere enn det burde. Disse medlemmer mener regjeringens signaler knyttet til elbilfordelene er uheldige, og det er spesielt uheldig at de signaliserer oppheving av elbilfordelene, både for bomringen og merverdiavgiften, samtidig. Disse medlemmer understreker at disse elbilfordelene er henholdsvis de viktigste bruks- og kjøpsfordelene ved å kjøpe elbil, og de har således vært de sterkeste incentivene man har ved valget mellom fossilbil eller elbil.