3.1 Klimarisiko

3.1.1 Sammendrag

Klimaendringer vil ha betydning for selskaper og den økonomiske utviklingen globalt. Fremover vil virksomheters inntjening kunne påvirkes av klimapolitikk, teknologisk utvikling, endringer i aktørers preferanser ved overgangen til et lavutslippssamfunn og fysiske konsekvenser som følge av klimaendringene. Klimarisiko oppstår fordi det er usikkerhet knyttet til disse forholdene og hvordan endringene vil skje og som følge av at endringene vil utspille seg over svært lang tid. Det gir opphav til finansiell risiko som investorer som SPU må håndtere.

Hensyn til klima og miljø har i mange år vært viktig i arbeidet med å utvikle rammeverket for den ansvarlige forvaltningen og de etiske retningslinjene for SPU. Norges Bank bruker allerede betydelige ressurser på dette området. Vurderinger av klimarisiko er integrert i risikostyringen, investeringsbeslutningene og eierskapsutøvelsen. Arbeidet er omtalt i flere av de tidligere stortingsmeldingene om Statens pensjonsfond. Banken håndterer klimarisiko innenfor rammene i mandatet som departementet har fastsatt. Det er likevel viktig å understreke at SPU har et finansielt mål og at det ikke er en del av bankens mandat at fondet skal bidra til å oppnå særskilte klimamål. Dette er det bred politisk enighet om.

Det er krevende å analysere konsekvensene av klimaendringer for enkeltselskaper, industrier og markeder, og dermed for investorer. Klimarisiko er en kompleks og sammensatt finansiell risikofaktor med noen særtrekk som er annerledes enn andre problemstillinger investorer må forholde seg til. Håndtering av klimarisiko krever kunnskap om både risikoen for klimaendringer og hvilke konsekvenser de kan ha, og tilsvarende om hvilke tiltak myndigheter kan iverksette og konsekvensene av disse. Det er for tiden mange regulatoriske og frivillige tiltak og initiativer som diskuteres og iverksettes, både nasjonalt og internasjonalt. I finansbransjen utvikles det nye analyseverktøy for håndtering av klimarisiko, og den akademiske litteraturen på feltet blir stadig mer omfattende.

I fondsmeldingen 2021 ble det vist til at Finansdepartementet hadde satt i gang et større arbeid for å øke kunnskapen om hvordan risiko og muligheter som følger av klimaendringer, klimapolitikk og det grønne skiftet kan påvirke og håndteres av investorer som SPU. En ekspertgruppe var gitt i oppdrag å utarbeide en rapport om betydningen av finansiell klimarisiko og klimarelaterte investeringsmuligheter, samt drøfte alternative måter å håndtere dette på i forvaltningen. Videre var Norges Bank bedt om å analysere og vurdere fondets eksponering mot klimarelatert risiko og investeringsmuligheter. Departementet viste også til at finanskomiteens merknader i Innst. 136 S (2020–2021), Etikkutvalgets utredning NOU 2020:7 Verdier og ansvar og høringsuttalelsene til denne ville inngå i arbeidet. Det ble i meldingen varslet at departementet ville legge opp til en bred gjennomgang av dette arbeidet i fondsmeldingen 2022.

Ekspertgruppen la frem sin rapport «Klimarisiko og Oljefondet» på et seminar 20. august 2021. Norges Bank presenterte samtidig sine analyser, jf. brev 2. juli, og banken har senere vurdert ekspertgruppens anbefalinger og operasjonalisering av disse i brev 19. desember 2021.

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen understreker at usikkerheten knyttet til klimaendringer og hvordan selskaper og den globale økonomien vil berøres, gir opphav til finansiell risiko som fondet som investor må håndtere.

Komiteen viser til ekspertgruppen som har gjennomgått Norges Banks forvaltning av SPU, og deres vurdering av at fondet er relativt robust overfor moderate klimaendringer og en forutsigbar klimapolitikk. Ekspertgruppen understreker derimot at dramatiske klimaendringer eller brå skift i politikken kan innebære vesentlig større utfordringer for verdens finansmarkeder og for SPU.

Komiteen mener at en målrettet og effektiv eierskapsutøvelse er det sentrale virkemiddelet for å håndtere SPUs klimarisiko, gjennom å påvirke robustheten til selskapene fondet er investert i, samt bidra til å styrke finansmarkedenes generelle evne til å prise klimarisiko og redusere overgangsrisiko.

Komiteen viser til departementets vurdering av at håndteringen av klimarisiko i forvaltningen må ta utgangspunkt i fondets rolle som finansiell investor, og at hovedtrekkene i investeringsstrategien og referanseindeksen bør ligge fast, herunder prinsippet om bred spredning av investeringene. Komiteen imøteser at arbeidet med klimarisiko styrkes i SPU, gjennom at Norges Bank fastsetter prinsipper for styring og måling av klimarisiko og benytter ulike målemetoder, herunder stresstester basert på scenarioer for fremtidig utvikling. Komiteen understreker at en slik stresstesting skal inkludere et scenario som er i samsvar med en global oppvarming på 1,5 grader.

Komiteen viser til Innst. 339 S (2018–2019) og Stortingets vedtak om å trekke SPU ut av rene oppstrømsselskaper i olje- og gassektoren for å redusere samlet oljeprisrisiko i norsk økonomi. Komiteen imøteser en redegjørelse for hvordan dette nedsalget er blitt gjennomført, i neste års fondsmelding.

Komiteen viser til at klimaendringene vil kunne påvirke den økonomiske utviklingen og finansmarkedene globalt. Klimapolitikk, teknologisk utvikling og fysiske klimaendringer vil kunne påvirke både inntjening og markedsverdi for selskapene fondet er investert i. Som en langsiktig og universell investor med eierandeler i et betydelig antall selskaper globalt har SPU en finansiell interesse av at selskapene tar hensyn til klimagassutslipp og naturødeleggelser i sin virksomhet, ettersom det kan medføre finansielle tap for andre deler av porteføljen.

Komiteen viser til ekspertgruppens vurdering av at fondets mandat bør legge grunnlag for et høyt ambisjonsnivå i håndteringen av klimarisiko.

Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener at Norges Bank bør følge den faglige utviklingen av klimajusterte aksjeindekser, men er enig i at disse ikke er investerbare for et stort fond som SPU. Slike indekser er mindre transparente og etterprøvbare enn dagens referanseindeks, samt inneholder vesentlig færre selskaper og er dermed mindre representative og mindre diversifisert. Både transaksjonskostnadene og risikoen for svingninger i avkastning vil øke med slike klimajusterte indekser. Videre deler flertallet departementets vurdering av at eierandelene i enkeltselskaper ville økt markert, til mellom 30 og 40 pst. i enkelte selskaper.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at det tas inn en bestemmelse i mandatet om at Norges Banks ansvarlige forvaltning baseres på et langsiktig mål om at selskapene fondet er investert i, innretter virksomheten slik at den er forenlig med globale netto nullutslipp i tråd med Parisavtalen. Dette målet vil underbygge regjeringens mål om å gjøre SPU ledende i verden innen ansvarlig forvaltning og håndtering av klima- og naturrisiko.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til departementets vurdering av at fondet fortsatt bør ha en bred markedsbasert referanseindeks. Dette flertallet viser til at overgangen til et lavutslippssamfunn vil skje gjennom en omstilling av eksisterende selskaper, gradvis nedbygging av eksisterende selskaper og oppbygging av nye selskaper. En bred, markedsvektet indeks vil være et godt utgangspunkt for å sikre at fondet er eksponert mot de mulighetene som oppstår.

Et fjerde flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, legger til grunn at departementet legger opp til at det langsiktige målet for den ansvarlige forvaltningen suppleres med regelmessig rapportering, blant annet om selskapenes fremoverskuende utslippsbaner, i tråd med ledende rammeverk for slik rapportering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til merknadene fra finanskomiteen, med unntak av medlemmene fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet til Innst. 556 S (2020–2021) der komiteens flertall ber regjeringen vurdere om det innenfor fondets finansielle målsetting bør settes mål og delmål for utslippsreduksjon også for SPUs portefølje, og imøteser en vurdering av dette i fondsmeldingen 2022, og komiteen samlet slår fast at SPU, som en langsiktig og universell investor med eierandeler i flere tusen selskaper globalt, har en finansiell interesse av at selskapene tar hensyn til klimagassutslipp og naturødeleggelser i sin virksomhet, ettersom det kan medføre finansielle tap for andre deler av porteføljen. Dette gir opphav til en finansiell risiko som fondet som investor må håndtere.

Disse medlemmer viser til at Ekspertgruppen for klimarisiko (Skancke-utvalget) i sin rapport viste til allianser som Net-Zero Asset Owner Alliance, koordinert av UNEP FI og PRI, hvor medlemmene forplikter seg til å arbeide for netto nullutslipp av klimagasser fra selskapene de har investert i innen 2050, i tråd med 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. Det etableres også milepæler som skal nås de neste fem årene. Ekspertutgruppens tilråding var at Norges Banks ansvarlige forvaltning får et overordnet langsiktig mål om nullutslipp fra selskapene fondet har investert i, i tråd med Parisavtalen og tidfestet til 2050. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen har valgt en vagere målsetting for fondets forvaltning, som heller ikke er konkret tidfestet.

Disse medlemmer viser til at årets fondsmelding ikke gir noen begrunnelse for vurderingen om å ikke sette delmål for utslippsreduksjon for SPUs portefølje til tross for at Ekspertgruppen for klimarisiko tilrådde et langsiktig mål og mellomliggende mål som oppdateres jevnlig. Utvalgets vurdering er at denne typen delmål bidrar til å synliggjøre at det er konsistens mellom retningslinjene for forvaltningen av fondet og ambisjonene i Parisavtalen som Norge har sluttet seg til.

Disse medlemmer viser til at SPU er en stor aktør i det finansielle markedet. Fondets investeringsstrategi kan derfor spille en viktig rolle i å bidra til at målene i Parisavtalen nås, og at overgangen til et nullutslippssamfunn skjer på en ordnet måte, som reduserer klima- og finansiell risiko. Disse medlemmer vil understreke at finansnæringen nasjonalt og internasjonalt er i rask utvikling når det kommer til håndtering av klimarisiko. Den omforente ambisjonen om at fondet skal være verdensledende innen håndtering av klimarisiko, forutsetter et langsiktig mål om nullutslipp fra selskapene fondet er investert i, samt konkrete delmål og virkemidler for å sikre fremdrift og måloppnåelse.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i tråd med tilrådingen fra Ekspertutvalget, fastsette konkrete delmål for porteføljens samlede utslippsreduksjon på sektornivå fra 2025, og Norges Bank bes rapportere på dette, for å sikre konsistens mellom retningslinjene for forvaltningen av fondet og ambisjonene i nullutslippsmålet.»

Disse medlemmer viser til at dagens referanseindeks gjenspeiler et marked som bidrar til at den gjennomsnittlige globale oppvarmingen er på vei mot et nivå langt over 1,5-gradersmålet, nærmere bestemt over 3 graders oppvarming. Disse medlemmer vil understreke at det har liten effekt å sette en variant av et nullutslippsmål på papiret så lenge NBIM ikke kan endre måten de investerer på, så lenge referanseindeksen forblir den samme. FNs klimapanel slår fast at finansmarkedet ikke priser klimarisiko slik det burde.

Disse medlemmer viser til at NBIM i juni 2021 konkluderte med at dersom et nettonullmål ble vedtatt, «bør dette i så fall gjenspeiles i sammensetningen av referanseindeksen». NBIM pekte også på at eksisterende Paris-justerte indekser ikke er egnet for en så stor investor som SPU. Dette er et syn disse medlemmer deler. Videre viser disse medlemmertil at slike referanseindekser er under utvikling, både i akademia (e.g. Columbia University) og hos indeksleverandørene.

Disse medlemmer mener det vil være hensiktsmessig at SPU blir en del av denne utviklingen og bidrar til å utrede og utvikle en referanseindeks som bygges rundt SPUs særtrekk med hensyn på å gjøre fondets strategiske portefølje forenlig med klimamålene. I dag begrenses fondets evne til å tilpasse seg klimamålene av rammen for avvik fra referanseindeksen. En nettonulltilpasset referanseindeks kan gradvis integreres i fondets forvaltning og forsterke fondets eierskapsstrategi.

Disse medlemmer viser til flertallets merknad som slår fast at målrettet og effektiv eierskapsutøvelse er det sentrale virkemiddelet for å håndtere SPUs klimarisiko. Disse medlemmer vil understreke at aktiv eierskapsutøvelse kun er effektivt dersom det finnes en mulighet for nedsalg. Derfor må aktiv eierskapsutøvelse virke sammen med tilpasninger i referanseindeksen og kriterier for uttrekk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at eierskapsutøvelsen i selskaper SPU er investert i, omfatter klimarisiko for selskapenes fremtidige inntjening og verdi – på linje med annen risiko i finansmarkedene. Disse medlemmer vil spesielt fremheve meldingens eksplisitte vektlegging av at fondets formål om høyest mulig avkastning til en akseptabel risiko, investeringsstrategi og referanseindeks ikke endres – det være seg av klimahensyn eller andre politiske mål.

Videre har disse medlemmer merket seg Finansdepartementets uttrykkelige påpekning av at skulle fondets investeringsstrategi bli pålagt føringer som undergraver det finansielle formålet, vil det svekke fondets evne til å finansiere statens utgifter, inkludert ulike politiske satsinger. Disse medlemmer merker seg at dette er en påpekning som står i motsetning til tidligere politiske uttalelser som har skapt uklarhet om regjeringens syn på om SPU skal brukes som et politisk verktøy. Disse medlemmer har merket seg at det i ettertid og i meldingen er slått entydig fast at fondet ikke skal være et politisk verktøy. Disse medlemmer viser videre til Dokument 8:220 S (2021–2022), representantforslag fra representanter fra Fremskrittspartiet om at oljefondet ikke skal brukes til klimaspekulasjon, hvor følgende forslag ble fremmet:

«Stortinget ber regjeringen avstå fra å bruke oljefondet som et klimapolitisk instrument.»

Disse medlemmer viser til omtalen av, og forslaget om at det tas inn en bestemmelse i mandatet om at Norges Banks ansvarlige forvaltning baseres på et langsiktig mål om at selskapene fondet er investert i, innretter virksomheten slik at den er forenlig med globale netto nullutslipp i tråd med Parisavtalen. Disse medlemmer mener denne konklusjonen innebærer et eklatant brudd på forutsetningene som understrekes flere steder i meldingen om at fondet ikke skal være et politisk verktøy. Disse medlemmer merker seg også Norges Banks uttalelse om en slik bestemmelse:

«Banken peker samtidig på at det er viktig at departementet kommuniserer tydelig at dette er et mål for den ansvarlige forvaltningen som skal understøtte målsettingen om høyest mulig avkastning. Det må heller ikke skapes en forventning om at banken automatisk skal selge seg ut av selskaper som ikke innfrir en gitt bane for utslipp.»

Disse medlemmer kan heller ikke se at den foreslåtte målsettingen i mandatet vil være en naturlig oppfølging av de øvrige prinsipper og anbefalinger i meldingen. Å legge en målsetting til grunn som innebærer at enkeltselskaper skal styres til å innrette sin egen virksomhet forenlig med netto nullutslipp, er å gå betydelig lenger enn å forvente at selskapene skal ta høyde for et scenario hvor Parisavtalen oppfylles. Disse medlemmer merker seg også at Finansdepartementet understreker at scenarioet ikke innebærer at investeringsporteføljen skal forvaltes med sikte på også å oppnå andre mål enn høyest mulig avkastning. Disse medlemmer mener bestemmelsen som foreslås inntatt i mandatet, da fremstår som rent symbolsk og bør unngås.

Norges Banks kommentar sitert foran adresserer derimot en reell utfordring, som etter disse medlemmers syn utløser behov for årvåkenhet overfor at den nye målsettingen overtolkes til å i seg selv danne grunnlag for strategiske eller operative beslutninger om investeringer.

3.2 Miljømandatene

3.2.1 Sammendrag

Finansdepartementet har i mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland stilt krav om at Norges Bank skal etablere miljørelaterte investeringsmandater. Det er fastsatt særskilte rapporteringskrav for disse investeringsmandatene. Norges Bank skal rapportere om omfang, strategi og aktivatype, kriterier for avgrensning av investeringsuniverset og forvaltningsresultater. Formålet med miljømandatene er finansielt, og det er ikke stilt krav om rapportering av konkrete klima- og miljøeffekter.

I fondsmeldingen 2021 varslet departementet at det i lys av den internasjonale utviklingen innen bærekraftsrapportering ville vurderes om rapporteringskravene for miljømandatene kan utvides noe. Utgangspunktet for vurderingene ville være at SPU, inkludert miljømandatene, skal bidra til høyest mulig avkastning på lang sikt til akseptabel risiko. Som grunnlag for departementets vurderinger ble Norges Bank bedt om å vurdere hvordan rapporteringskravene for miljømandatene på en hensiktsmessig måte eventuelt kan utvides til å omfatte klima- og miljøeffekter av virksomheten i selskaper og prosjekter som inngår i mandatene, samt eventuelle forhold som taler mot en slik utvidelse. Banken ble også bedt om å beskrive utviklingen i markedet for miljørelaterte investeringer og vurdere bankens rapporteringskrav opp mot internasjonale rammeverk for bærekraftsrapportering. Ekspertgruppen som så på klimarisiko i SPU, har også omtalt miljømandatene.

3.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det i mandatet for SPU er stilt krav om at Norges Bank skal etablere særskilte miljørelaterte investeringsmandater. Komiteen viser til at departementet i fondsmeldingen 2021 varslet at det i lys av den internasjonale utviklingen innen bærekraftsrapportering ville vurderes om rapporteringskravene for miljømandatene kan utvides noe. Komiteen viser til Norges Banks vurdering om at det ikke er hensiktsmessig å utvide de særskilte rapporteringskravene til å omfatte klima- og miljøeffekter eller mandatenes samlede eksponering mot miljørelaterte aktiviteter. Komiteen viser til at departementet i årets fondsmelding legger opp til å fjerne kravet i mandatet om etablering av særskilte miljømandater, og at dette må ses i sammenheng med at det samtidig legges opp til å styrke og videreutvikle rammeverket for og arbeidet med klimarisiko i forvaltningen av SPU.

Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, deler departementets syn og stiller seg bak vurderingen av at kravet om miljømandater avvikles. Flertallet understreker imidlertid at det er kravet i mandatet om miljømandater som avvikles, ikke at fondets investeringer i klima- og miljørettet virksomhet automatisk må reduseres.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne viser til at å stoppe avskoging er eit av dei aller viktigaste klimtatiltaka, i tillegg til å vere eit viktig tiltak for naturmangfald. Utan stans i den tropiske avskoginga vil det vere umogleg å nå 1,5-gradersmålet, og faren for at viktige skogområde som Amazonas når kritiske vippepunkt er overhengande. Store økonomiske interesser ligg bak den enorme avskoginga vi er vitne til, ikkje minst i tropiske strøk. Skogindustri, gruveverksemd og jordbruk er viktige direkte drivarar for avskoging, i tillegg til all den indirekte etterspurnaden som skapar lønsemd i verdikjedene.

Desse medlemene viser til at Noreg gjennom Klima- og skoginitiativet har verdsleiande kompetanse og mangeårig erfaring i korleis ein effektivt kan hindre avskoging, og at stans i avskoginga har vore ein sentral del av norsk utanrikspolitikk i årevis. Det tilseier at Noreg både har evne og moglegheit til å ta ein posisjon for å skape avskogingsfrie verdikjedar, også gjennom våre kapitalplasseringar. Statens pensjonsfond utland har eigarinteresser i ei rekke selskap som bidreg til avskoging, både direkte og indirekte. I SPU sin årlege rapport om ansvarleg forvaltning kjem det fram at fondet eig aksjar til ein samla verdi av 277 mrd. kroner i selskap som opererer i sektorar med høg risiko for avskoging, slik som soyaproduksjon i Brasil. Posisjonen SPU har som eigar, kan brukast til å stille strenge krav til avskogingsfrie verdikjeder. Ein kan også tenke seg utelukkingskriterium for selskap som ikkje har ein akseptabel forretningsmodell når det gjeld bidrag til avskoging. På klimatoppmøtet i Glasgow forplikta meir enn 30 store finansinstitusjonar seg til at investeringane deira skal vere avskoginsfrie innan utgangen av 2025. Desse medlemene meiner det bør vere eit mål at også SPU sin portefølje er avskogingsfri innan utgangen av 2025, og fremmer på denne bakgrunnen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med ei sak der det blir gjort greie for korleis Statens pensjonsfond utland kan få ein avskogingsfri portefølje innan utgangen av 2025. I saka skal det vurderast ulike modellar for å nå dette målet, mellom anna selskapspåverknad og utelukkingskriterium for selskap som ikkje held ein akseptabel standard.»

3.3 Endringer i de etiske retningslinjene

3.3.1 Sammendrag

Retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU (de etiske retningslinjene) ble på enkelte punkter endret i 2021 på bakgrunn av Etikkutvalgets utredning NOU 2020:7 Verdier og ansvar. Blant annet ble følgende endringer gjort:

• innføring av et nytt kriterium for å utelukke selskaper som produserer cannabis til rusformål

• innføring av et nytt kriterium rettet mot salg av våpen som benyttes på en måte som fører til alvorlige og systematiske brudd på folkeretten

• utvidelse av korrupsjonskriteriet til også å omfatte «annen grov økonomisk kriminalitet»

I tillegg ble flere bestemmelser i retningslinjene presisert og klargjort. Videre ble forvaltningsmandatet fra Finansdepartementet til Norges Bank endret ved at det også ble henvist til FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) blant standardene som bankens ansvarlige forvaltning skal bygge på. Det ble også presisert i mandatet at Norges Bank skal ha rutiner for godkjenning av markeder fondet investeres i, og at slik godkjenning skal gjøres jevnlig. Det gjelder også for markeder som allerede er godkjent.

Endringene i de etiske retningslinjene og mandatet til Norges Bank følger opp forslag i Meld. St. 24 (2020–2021) og er i tråd med Stortingets behandling. Endringene trådte i kraft 13. september 2021. De etiske retningslinjene er nærmere omtalt i avsnitt 2.3.3.

Etikkutvalget foreslo i sin utredning at dødelige autonome våpen legges til listen av våpen som omfattes av dette produktkriteriet. Dette ble ikke fulgt opp i fjorårets fondsmelding med henvisning til at det ikke foreligger en klar og omforent definisjon av autonome våpen og at anvendelsen av et slikt kriterium derfor ville kunne møte krevende avgrensningsspørsmål. I Innst. 445 S (2020–2021) tok finanskomiteen dette til etterretning, men bemerket at den forventer at et produktkriterium for dødelige autonome våpen vil bli innført når en tilstrekkelig presis definisjon foreligger. Komiteen ba om en orientering om status for dette arbeidet i neste fondsmelding.

Det er flere pågående prosesser internasjonalt knyttet til autonome våpen. Problemstillinger knyttet til autonome våpen har i flere år vært sentralt i arbeidet til ekspertgruppen under FNs konvensjon om visse konvensjonelle våpen (CCW). Utenriksdepartementet representerer Norge i disse diskusjonene. Videre deltar Forsvarsdepartementet sammen med 15 andre nasjoner i det multilaterale samarbeidet «Artificial Intelligence Partnership for Defence (AI PfD)». Hensikten med samarbeidet er å fremme ansvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens mellom likesinnede land gjennom multilateral koordinering og samarbeid om politikkutvikling, styring og teknologi. Arbeidet i AI PfD har ikke fokus på definisjoner av autonome våpen og har heller ikke til hensikt å erstatte diskusjonene som foregår innenfor rammen av CCW, men legger vekt på etisk og forsvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens i militærmakten. Kunstig intelligens og stordata er en forutsetning for autonomi.

I en redegjørelse fra Forsvarsdepartementet 12. januar 2022, utarbeidet i samråd med Utenriksdepartementet, vises det til at ekspertgruppen under CCW hadde flere møter i løpet av høsten 2021, og at det var økende grad av enighet om ytterligere elementer for et normativt og operasjonelt rammeverk. Arbeidet i CCW er basert på konsensus, og ekspertgruppen har foreløpig ikke oppnådd konsensus om substansielle anbefalinger. Det er imidlertid bred enighet om at arbeidet må videreføres og at CCW er den rette rammen for dette. Forsvarsdepartementet peker på at det derfor ikke foreligger nye eller endrede forutsetninger nå enn da Stortinget vurderte saken i juni 2021, og at et kriterium for produsenter av dødelige autonome våpen fortsatt ville innebære svært krevende avgrensninger. Arbeidet som pågår antas ifølge Forsvarsdepartementet å kunne ta tid.

Finansdepartementet vil komme tilbake til Stortinget når det relevante arbeidet er nærmere avklart og en tilstrekkelig presis definisjon foreligger.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU (de etiske retningslinjene) ble endret på enkelte punkter i 2021. Bakgrunnen for endringene var Etikkutvalgets utredning NOU 2020:7 Verdier og ansvar. Blant utvalgets foreslåtte endringer som ennå ikke er gjennomført, er at dødelige autonome våpen legges til listen av våpen som omfattes av produktkriteriet i retningslinjene.

Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til departementets vurdering i fjorårets fondsmelding om at det må foreligge en rimelig og omforent forståelse om hva autonome våpen er, før et slikt kriterium vil kunne tas i bruk. Flertallet tar til etterretning departementets redegjørelse om at det fortsatt ikke er oppnådd internasjonal enighet om en definisjon, slik at dette kriteriet ikke kan innlemmes i retningslinjene ennå. Flertallet forventer at departementet følger utviklingen i dette arbeidet tett, og imøteser en redegjørelse for hvordan dette kriteriet best kan gjennomføres så snart det lar seg gjøre.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti viser til at Statens pensjonsfond utland (SPU) er eigar i mange av verdas aller største tek-selskap, slik som Meta. Mange av desse selskapa har ein personvernpraksis som er under ein kvar kritikk, og brukarane får sjeldan eller aldri innsyn i algoritmane som ligg til grunn for forretningsmodellen til selskapa. Det burde vere eit mål at brukarar av tenester som Facebook og Instagram får vite kvifor dei blir vist innhaldet dei ser, kva som blir sortert bort, og kvifor. Desse medlemene viser til at det har kome fram at det ofte løner seg for selskapa å vise innhald som skaper mykje engasjement, sjølv om det er ekstremt, radikaliserande og/eller grov feilinformasjon som kan undergrave demokratiske institusjonar. Meir openheit kan vonleg føre til at forbrukarar tek meir medvitne val. Vi kan regulere oss til minimumsstandardar, ikkje minst gjennom EU-samarbeidet, men også eigarskap i selskap kan brukast til å styrke personvernet.

På denne bakgrunnen fremmer medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa syte for at Statens pensjonsfond utland løftar personvernspørsmål høgare opp på agendaen i eigardialogen med selskap, og at dei stiller krav om meir openheit om korleis algoritmar påverkar brukarane og styrer kva innhald dei får sjå.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til rapporten Don’t Buy into Occupation Report, som en koalisjon av 25 organisasjoner står bak, blant andre LO og Norsk Folkehjelp i Norge. Rapporten slår fast at Statens pensjonsfond utland i 2021 hadde investert 11,5 mrd. dollar i 41 av 50 selskaper som er vurdert til å være aktivt involvert i den folkerettsstridige okkupasjonen av Palestina. Blant de 672 europeiske finansinstitusjonene som er undersøkt, er oljefondet den største investoren i selskapene.

Disse medlemmer viser til at Norges vedtatte politikk er å støtte folkeretten, og mener at SPU bør trekke seg ut av selskaper som er knyttet til den folkerettsstridige okkupasjonen av Palestina.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre atferdskriteriet for observasjon og utelukkelse av selskaper for å sikre at Statens pensjonsfond utland trekker sine investeringer ut av selskaper knyttet til folkerettsstridig okkupasjon og andre folkerettsbrudd.»

Disse medlemmer viser til at Etikkutvalget anbefaler at dødelige autonome våpen (AV) legges til listen av våpen som skal omfattes av produktkriteriet. Der Finansdepartementet viser til pågående internasjonale prosesser knyttet til regulering og definisjon av autonome våpen, er utvalget tydelig på at en eventuell avtale ikke er en forutsetning for at selskaper som utvikler og produserer AV, skal kunne utelukkes fra SPU. Disse medlemmer vil her minne om at klasevåpen ble inkludert i våpenlisten fire år før det forelå en internasjonal avtale som forbyr klasevåpen. Disse medlemmer viser til at utvalget tar til orde for å ta utgangspunkt i våpensystemer som faller innenfor en rimelig forståelse av begrepet AV, og hvor det virker klart at deres intenderte bruk vil stride mot grunnleggende humanitære prinsipper for krigføring. Disse medlemmer vil understreke at autonome våpen bør legges til listen som omfattes av produktkriteriet, og mener det ikke er grunn til å utsette det ytterligere.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fondsmeldingen for 2023 innføre et produktbasert kriterium for autonome våpen.»

3.4 Kullkriteriet og klimakriteriet

3.4.1 Sammendrag

I fondsmeldingen i fjor ble det varslet at Finansdepartementet vil redegjøre for erfaringene med både klimakriteriet og kullkriteriet i de etiske retningslinjene i meldingen om Statens pensjonsfond våren 2022. Som grunnlag for departementets vurderinger, er det innhentet redegjørelser fra Norges Bank og Etikkrådet om erfaringene med praktiseringen av disse to kriteriene. Brevene fra Norges Bank og Etikkrådet er tilgjengelige på departementets nettside.

3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til redegjørelsen av erfaringene med både klimakriteriet og kullkriteriet i de etiske retningslinjene. Komiteen viser til at 95 pst. av kullutvinning og 80 pst. av kullbasert kraftproduksjon er utelukket fra fondet eller satt til observasjon etter det produktbaserte kullkriteriet, og at kriteriet ifølge Norges Bank i hovedsak fungerer etter hensikten. Komiteen deler departementets vurdering av at det produktbaserte kullkriteriet videreføres uendret.

Komiteen viser til at fire selskaper er blitt utelukket fra SPU etter det atferdsbaserte klimakriteriet. Komiteen viser til vurderingen av at Etikkrådets arbeid med klimakriteriet og Norges Banks arbeid med klimarisiko innebærer en overlapp. Komiteen merker seg departementets vurdering av at praktiseringen av klimakriteriet er kompleks og avhengig av betydelig innsikt. Komiteen deler departementets vurdering av at Norges Bank gis initiativrett til å utelukke og sette selskaper til observasjon etter klimakriteriet.

Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering.

3.5 Vurdering av langsiktige perspektiver

3.5.1 Sammendrag

SPUs investeringer er spredt mellom ulike markeder, sektorer, selskaper og finansielle instrumenter over hele verden. Utviklingen internasjonalt vil derfor ha stor betydning for verdiutviklingen i fondet, og dermed også for grunnlaget for overføringer til statsbudsjettet. I september 2021 ble det oppnevnt et utvalg som skal vurdere langsiktige perspektiver for SPU. Utvalget skal blant annet vurdere hvordan og i hvilken grad utviklingstrekk internasjonalt og i finansmarkedene, herunder sentrale drivere, kan påvirke fondets avkastning og risiko. Relevant risiko i denne sammenheng er særlig finansiell risiko, men omdømmerisiko for SPU og Norge og sikkerhets- og utenrikspolitisk risiko kan også ha betydning. Videre skal utvalget vurdere i hvilken grad slike utviklingstrekk kan ha betydning for grunnlaget for investeringsstrategien og styringen av fondet, og om det bør gjøres nye vurderinger av enkelte av de endringene i strategien som er gjennomført de senere årene. Utvalgets mandat er tilgjengelig på departementets nettside. Utvalget ledes av Ulf Sverdrup (direktør ved NUPI) og skal levere sin utredning innen 1. oktober 2022.

3.5.2 Komiteens merknader

Komiteen understreker viktigheten av å ha et oppdatert kunnskapsgrunnlag og grundige vurderinger av hvordan internasjonale utviklingstrekk vil kunne påvirke SPU og de globale finansmarkedene. Komiteen viser til at det er nedsatt et utvalg som skal vurdere disse langsiktige perspektivene for SPU og hvorvidt disse kan ha betydning for fondets investeringsstrategi. Komiteen imøteser en redegjørelse for utvalgets utredning i neste års fondsmelding.

Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering.