5.1.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til at SPNs
eierandeler i det norske aksjemarkedet har kommet opp på et så høyt
nivå at det er risiko for å komme i brudd med eierandelsbegrensningen
på 15 pst. i norske selskaper ved store markedsutslag. Komiteen viser
til at departementet har igangsatt en ny, bred vurdering av ulike
alternativer for å håndtere SPNs eierandelsutfordring. Komiteen understreker
viktigheten av at denne utfordringen løses på en god måte.
Komiteen tar for øvrig omtalen
til orientering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at regjeringen har
som mål å opprette en egen enhet for SPN i Tromsø, som kan bidra
til å styrke statens tilstedeværelse og bygge sterke kapitalforvaltningsmiljøer
i nord. Flertallet tar
dette til etterretning og imøteser en konkretisering og videre utredning
av ulike alternativer for en slik løsning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til at regjeringen har som mål å opprette en egen enhet for statlig
kapitalforvaltning i Tromsø, som kan bidra til å styrke statens
tilstedeværelse og bygge sterke kapitalforvaltningsmiljøer i nord. Flertallet mener
at en etablering av en slik enhet vil være et viktig bidrag til
regjeringens ambisjon om å utvikle hele landet. Et aktivt og tilstedeværende kapitalmiljø
i nord vil styrke både finansnæringen og øvrig næringsliv i Nord-Norge. Flertallet er
positive til dette og imøteser en konkretisering og videre utredning
av ulike alternativer for en slik løsning.
Flertallet viser til at det
ikke er noen motsetning mellom Investeringsfondet for Nord-Norge
opprettet i 2021 og arbeidet med å etablere en ny enhet for statlig kapitalforvaltning
i Tromsø.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringen Solberg i 2021 opprettet
et eget investeringsfond for Nord-Norge på inntil 600 mill. kroner sammen
med private investorer, organisert under Investinor AS. Disse medlemmer mener
dette fondet kan være et godt utgangspunkt for å styrke kapitaltilgang
og forvaltningsmiljøer i nord.
Disse medlemmer understreker
at Statens pensjonsfond Norge ikke er et verktøy for å utøve politikk. Avkastningen
av fondsmidlene støtter statens sparing, som over tid gjør det mulig
for Norge å prioritere flere gode tiltak over statsbudsjettet, herunder
næringsutvikling i hele landet. Skulle en avvike fra fondets finansielle mål
i forvaltningen, vil det over tid bli mindre rom for å finansiere
ulike politiske satsinger. Fondets investeringsstrategi og organisering
må være faglig forankret og tilpasset fondets særtrekk og formål.
Fondet skal ikke pålegges føringer som undergraver det finansielle
formålet. Føringer på investeringsstrategien ut fra ikke-finansielle
målsettinger innebærer kostnader, fordi dette bidrar til et dårligere
forhold mellom forventet avkastning og risiko. Fondet må ikke benyttes
som et ekstra budsjett der saker som ikke når opp i prioriteringene
i det årlige statsbudsjettet, tilgodeses gjennom tilpasninger i
fondets investeringer. En slik praksis vil undergrave fondets formål.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 2 S (2021–2022) hvor
orienteringen om utfordringen med høye eierandeler på Oslo Børs
ble tatt til orientering. Fremskrittspartiet hadde følgende merknad:
«Folketrygdfondet
(Statens pensjonsfond Norge) er et betydelig fond i Norge som har
hatt sterk vekst. Det er bekymring for fondets dominerende stilling
og til vurdering hva slags rolle fondet skal ha for fremtiden. Tradisjonelt
legges avkastningen til fondets kapital, men for 2022 foreslår Fremskrittspartiet
å ta et betydelig utbytte fra fondet og gjennom dette bidra til
at fondets kapitalvekst blir mindre.»
Disse medlemmer viser til
det omtalte målet om å opprette en egen enhet for SPN i Tromsø,
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i det videre arbeidet med etablering av regionalt
basert forvaltning av statlig kapital også inkludere de store regionbyene,
eventuelt i samspill med en enhet i Tromsø.»