Søk

Innhold

5. Statens pensjonsfond Norge: videreutvikling av strategi og forvaltning

5.1 Håndtering av høye eierandeler i det norske aksjemarkedet

5.1.1 Sammendrag

Finansdepartementet mottok i 2019 råd fra Folketrygdfondet om å endre mandatet for SPN som følge av at eierandelene i det norske aksjemarkedet er kommet opp på et så høyt nivå at det er risiko for å komme i brudd med eierandelsbegrensningen på 15 pst. i norske selskaper. I meldingen Statens pensjonsfond 2020 skrev Finansdepartementet at utfordringen med høye eierandeler helt eller delvis bør løses gjennom uttak fra SPN, men at et slikt uttak vil kreve nærmere utredninger. Finanskomiteen tok i Innst. 136 S (2020–2021) dette til orientering. I Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022 foreslo Finansdepartementet etter en ny vurdering at utfordringen med høye eierandeler på Oslo Børs løses ved at andelen av SPN investert i Norden for øvrig økes fra 15 pst. til mellom 20 og 25 pst., og at den endelige reguleringen fastsettes etter å ha innhentet nærmere informasjon, herunder fra Folketrygdfondet. Finanskomiteen tok dette til orientering, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Finansdepartementet har ikke tatt endelig stilling til løsningen på eierandelsutfordringen i SPN. Departementet har satt i gang en ny, bred vurdering av ulike alternativer for å håndtere eierandelsutfordringen.

Regjeringen har som mål å opprette en egen enhet i Tromsø, som kan bidra til å styrke statens tilstedeværelse og bygge sterke kapitalforvaltningsmiljøer i nord. Om dette skal være en ny enhet i Folketrygdfondet, underlagt Folketrygdfondet, en ny selvstendig enhet eller del av en annen statlig kapitalforvaltningsvirksomhet, er blant spørsmålene som må utredes videre. Det vil også utredes om enheten skal kunne investere i unoterte selskaper i og utenfor Norge.

5.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at SPNs eierandeler i det norske aksjemarkedet har kommet opp på et så høyt nivå at det er risiko for å komme i brudd med eierandelsbegrensningen på 15 pst. i norske selskaper ved store markedsutslag. Komiteen viser til at departementet har igangsatt en ny, bred vurdering av ulike alternativer for å håndtere SPNs eierandelsutfordring. Komiteen understreker viktigheten av at denne utfordringen løses på en god måte.

Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at regjeringen har som mål å opprette en egen enhet for SPN i Tromsø, som kan bidra til å styrke statens tilstedeværelse og bygge sterke kapitalforvaltningsmiljøer i nord. Flertallet tar dette til etterretning og imøteser en konkretisering og videre utredning av ulike alternativer for en slik løsning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen har som mål å opprette en egen enhet for statlig kapitalforvaltning i Tromsø, som kan bidra til å styrke statens tilstedeværelse og bygge sterke kapitalforvaltningsmiljøer i nord. Flertallet mener at en etablering av en slik enhet vil være et viktig bidrag til regjeringens ambisjon om å utvikle hele landet. Et aktivt og tilstedeværende kapitalmiljø i nord vil styrke både finansnæringen og øvrig næringsliv i Nord-Norge. Flertallet er positive til dette og imøteser en konkretisering og videre utredning av ulike alternativer for en slik løsning.

Flertallet viser til at det ikke er noen motsetning mellom Investeringsfondet for Nord-Norge opprettet i 2021 og arbeidet med å etablere en ny enhet for statlig kapitalforvaltning i Tromsø.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg i 2021 opprettet et eget investeringsfond for Nord-Norge på inntil 600 mill. kroner sammen med private investorer, organisert under Investinor AS. Disse medlemmer mener dette fondet kan være et godt utgangspunkt for å styrke kapitaltilgang og forvaltningsmiljøer i nord.

Disse medlemmer understreker at Statens pensjonsfond Norge ikke er et verktøy for å utøve politikk. Avkastningen av fondsmidlene støtter statens sparing, som over tid gjør det mulig for Norge å prioritere flere gode tiltak over statsbudsjettet, herunder næringsutvikling i hele landet. Skulle en avvike fra fondets finansielle mål i forvaltningen, vil det over tid bli mindre rom for å finansiere ulike politiske satsinger. Fondets investeringsstrategi og organisering må være faglig forankret og tilpasset fondets særtrekk og formål. Fondet skal ikke pålegges føringer som undergraver det finansielle formålet. Føringer på investeringsstrategien ut fra ikke-finansielle målsettinger innebærer kostnader, fordi dette bidrar til et dårligere forhold mellom forventet avkastning og risiko. Fondet må ikke benyttes som et ekstra budsjett der saker som ikke når opp i prioriteringene i det årlige statsbudsjettet, tilgodeses gjennom tilpasninger i fondets investeringer. En slik praksis vil undergrave fondets formål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 2 S (2021–2022) hvor orienteringen om utfordringen med høye eierandeler på Oslo Børs ble tatt til orientering. Fremskrittspartiet hadde følgende merknad:

«Folketrygdfondet (Statens pensjonsfond Norge) er et betydelig fond i Norge som har hatt sterk vekst. Det er bekymring for fondets dominerende stilling og til vurdering hva slags rolle fondet skal ha for fremtiden. Tradisjonelt legges avkastningen til fondets kapital, men for 2022 foreslår Fremskrittspartiet å ta et betydelig utbytte fra fondet og gjennom dette bidra til at fondets kapitalvekst blir mindre.»

Disse medlemmer viser til det omtalte målet om å opprette en egen enhet for SPN i Tromsø, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i det videre arbeidet med etablering av regionalt basert forvaltning av statlig kapital også inkludere de store regionbyene, eventuelt i samspill med en enhet i Tromsø.»

5.2 Investering i unoterte selskaper som søker børsnotering

5.2.1 Sammendrag

SPN kan i dag investeres i unoterte aksjer i selskaper hvor styret har uttrykt en intensjon om å søke notering på børs (selskaper som søker børsnotering). I meldingen Statens pensjonsfond 2020 la departementet opp til å vurdere om dagens mandatbestemmelse er hensiktsmessig utformet og om den kan utvides noe. Departementet ba i brev 18. desember 2020 om Folketrygdfondets vurderinger av reguleringen av slike investeringer. Departementet mottok 18. februar 2021 brev med Folketrygdfondets vurderinger. I brevet foreslår Folketrygdfondet blant annet at mandatet for forvaltningen av SPN endres slik at adgangen til å investere i unoterte selskaper utvides til også å inkludere selskaper som har søkt om notering eller er notert på en såkalt multilateral handelsfasilitet som drives av en markedsoperatør for en regulert markedsplass.

Departementet vil gi sine vurderinger av reguleringen av investeringer i unoterte selskaper som søker børsnotering samtidig som det legges frem vurderinger av hvordan eierandelsutfordringen i SPN bør håndteres, jf. avsnitt 5.1.

5.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Forrige kapittel
Neste kapittel