Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari
Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, Tobias
Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til
at i denne innstillingen behandles Dokument 8:198 S (2021–2022)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold, Kari
Elisabeth Kaski, Marian Hussein, Kathy Lie og Torgeir Knag Fylkesnes om
helhetlig aldersfastsettelse for enslige mindreårige asylsøkere.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt og Venstre, merker seg at forslagsstillerne
foreslår at regjeringen skal gjennomgå praksis fra enkeltsaker med
aldersundersøkelser av enslige mindreårige asylsøkere, herunder
undersøke om praksis er i tråd med gjeldende regelverk, og om informert
og frivillig samtykke er innhentet. Flertallet registrerer at forslagsstillerne
også ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre at aldersundersøkelser
av enslige mindreårige asylsøkere kun foretas i tilfeller der det
er tvil om alder, samt at terskelen for når det er tvil, blir justert,
dette for å forhindre at testing blir foretatt der det ikke er strengt
nødvendig, jf. forholdsmessighetsprinsippet. Flertallet merker seg at forslagsstillerne
ber om igangsettelse av et forskningsprosjekt for å utvikle en metode
for psykososiale aldersundersøkelser.
Flertallet merker seg at forslagsstillerne
kritiserer dagens praksis med aldersundersøkelser av mindreårige
enslige asylsøkere. Forslagsstillerne mener det heller bør foretas
et forskningsprosjekt for å utvikle en metode for psykososiale aldersundersøkelser
som erstatning for dagens aldersundersøkelser ved bruk av røntgen
av tann og hånd. Flertallet merker
seg at forslagsstillerne støtter seg på en rapport fra 2016, publisert
av Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) og Redd Barna, ved navn
«Aldersvurderinger av enslige mindreårige asylsøkere – Over eller
under 18?» Flertallet er
kjent med at dette er en debatt som har pågått over lengre tid.
Komiteen har
mottatt tre skriftlige innspill ved behandlingen av saken. Komiteen viser
videre til statsrådens svarbrev.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet støtter ikke forslagene.
Disse medlemmer peker på at
dagens rutiner og regelverk allerede danner et godt nok grunnlag
for aldersfastsettelse. Disse
medlemmer mener det ut fra en samlet vurdering ikke er behov
for andre tiltak enn det som brukes av lovgivning i dag. Eventuelt
bør en gå motsatt vei av hva forslagsstillerne foreslår, og heller
foreslå ytterligere innstramminger.
Når det
gjelder representantforslagets punkt 1, mener komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet at
det allerede er gode rutiner for oppfølgingen av enslige mindreårige
asylsøkere i Norge, og all informasjon om saken, rettigheter m.m. skal
formidles på egnet måte med tanke på at de er barn og ikke voksne.
Enslige mindreårige asylsøkere får raskt tildelt en representant
som skal bistå dem underveis i søknadsprosessen. Gjennom denne representanten
blir de informert og orientert om at søker kan unnlate å etterkomme
anmodningen, og hvilke konsekvenser dette ev. kan få for saken.
Når det gjelder representantforslagets
punkt 2, mener disse
medlemmer at det i henhold til utlendingsloven § 88 første
ledd kan anmodes om aldersundersøkelser når det i en sak om asyl
eller i en sak om oppholdstillatelse ikke er mulig å fastslå med
rimelig sikkerhet at vedkommende er over eller under 18 år. I en del
saker vil det ikke være tilstrekkelige opplysninger i saken til
at det er mulig å med rimelig sikkerhet kunne fastslå om søker er
over eller under 18 år. Det er da viktig at utlendingsmyndighetene
har verktøy som kan bidra til å opplyse saken på best mulig måte.
Dette er også til den enslige mindreårige asylsøkers beste.
Når det gjelder representantforslagets
punkt 3, viser disse
medlemmer til at da Avdeling for rettsmedisinske fag overtok
det nasjonale ansvaret for de medisinske aldersundersøkelsene, ble
det nedsatt en faggruppe som sammen med kunnskapssenteret på Folkehelseinstituttet
systematisk gikk igjennom all forskning som er gjort på de mest
brukte metodene for aldersvurderinger. Konklusjonen var at det var
mest vitenskapelig dokumentasjon på metodene som benyttet utvikling av
visdomstenner og hånd/håndrot. Det var med andre ord ingen forskningsmessige
indikasjoner på at bruken av en psykologisk test av modenhet for
fastsetting av kronologisk alder hos ungdom og unge voksne skulle være
en bedre metode enn den man bruker i dag.
Disse medlemmer mener dagens
lovgivning best mulig ivaretar barnas interesser ved at men med stor
sikkerhet kan fastslå deres alder, slik at søker får den behandlingen
vedkommende har krav på. På bakgrunn av dette støtter ikke disse medlemmer forslagene.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre påpeker at
behovet for en vurdering av alder ved behandlingen av asylsøknader
er av betydning for vurdering av beskyttelsesbehov, opphold på humanitært
grunnlag og identitet. Disse medlemmer viser
til at feilvurderinger av alder i ytterste konsekvens fører til
at barn vurderes som voksne og tvangssendes til hjemlandet i strid
med Norges internasjonale forpliktelser. Det er derfor viktig at
de metodene man bruker, er så helhetlige og gode som mulig, og at
de uansett anvendes med forsiktighet og alltid sett i sammenheng
med andre opplysninger i den aktuelle saken.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til FNs retningslinjer om
at aldersvurderinger skal være helhetlige og ta hensyn til både
den fysiske og psykologiske utviklingen. Psykososiale aldersundersøkelser
er ikke i bruk i Norge, men ville kunne bidra til en mer helhetlig
aldersfastsettelse. Ved å utvikle verktøy som vurderer alder etter
flere indikatorer, vil sannsynligheten for riktig fastsettelse øke
og gi en mer korrekt vurdering av asylsøknadene.
Disse medlemmer understreker
at BioAlder som metode i dag vektlegges i for stor grad, noe rapporten
fra NOAS og Redd Barna underbygger og kritiserer. Metoden er høyst
usikker, og det anbefales derfor utvikling av en metode for psykososiale
aldersundersøkelser, slik at man ved å ha to metoder vil kunne gi
sikrere resultat og være i tråd med FNs retningslinjer.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre at aldersundersøkelser
av enslige mindreårige asylsøkere kun foretas i tilfeller der det
er tvil om alder, samt at terskelen for når det er tvil, blir justert,
dette for å forhindre at testing blir foretatt der det ikke er strengt tatt
nødvendig, jf. forholdsmessighetsprinsippet.»
«Stortinget
ber regjeringen igangsette et forskningsprosjekt for å utvikle en
metode for psykososiale aldersundersøkelser.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til
statsrådens svarbrev, hvor det blant annet vises til medisinske
aldersundersøkelser som viktige og nødvendige verktøy for utlendingsforvaltningen
i saker hvor enslige mindreårige asylsøkere ikke har tilstrekkelig
dokumentasjon på identiteten og det er tvil om hvorvidt søker er
over eller under 18 år. Aldersundersøkelser benyttes kun i saker
hvor det ikke er mulig å fastslå med rimelig sikkerhet om utlendingen
er over eller under 18 år. Det understrekes at de medisinske aldersundersøkelsene
ikke alene avgjør saken, men at resultatet er ett av flere momenter
i en konkret helhetsvurdering. Flertallet viser til at dagens
metode for aldersundersøkelser er basert på en grundig kunnskapsoppsummering
av Avdeling for rettsmedisinske fag ved OUS, hvor denne ble funnet
å gi det sikreste aldersestimatet.
Flertallet viser ellers til
statsrådens vurdering av de enkelte punktene i representantforslaget
og stiller seg bak disse vurderingene.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter forslaget om
helhetlig aldersfastsettelse for enslige mindreårige asylsøkere.
Disse medlemmer viser til innspillet
fra Vergeforeningen Følgesvennen til forslaget, der de understreker
at dagens praksis med alderstesting er svært problematisk og inneholder
en stor risiko for feilklassifisering. Disse medlemmer vil videre
vise til at Vergeforeningen Følgesvennen påpeker at det er mangel
på informert samtykke, noe som også er problematisk. Enslige mindreårige
asylsøkere blir, slik praksis er i dag, presentert et samtykkeskjema
til aldersundersøkelse under politiregistrering. Dette skjer til
tross for at aldersundersøkelse kun skal foretas når det er særlig
tvil om hvorvidt søkeren er under eller over 18 år. Disse medlemmer vil
understreke at det opplyses i skjemaet om at resultatet av aldersundersøkelsen
vil sees i forhold til de øvrige opplysningene om alderen til søker,
og at dersom søker velger ikke å gjennomføre aldersundersøkelsen,
vil dette kunne få betydning for søkerens sak. Det opplyses ikke
i skjemaet hva som kan være konsekvensene av undersøkelsen. Disse medlemmer mener
at dette neppe kan kvalifisere som et informert samtykke. Dette
ble også påpekt av advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS i 2015,
som på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI) avga en juridisk
utredning av samtykke som behandlingsgrunnlag i UDI. Her ble det
påpekt at det er krevende å sikre at samtykke er gitt på informert
grunnlag, noe som kan medføre at kravene til gyldig samtykke ikke
er oppfylt. Disse
medlemmer viser til tre minimumskrav som Vergeforeningen mener
er nødvendige for at et samtykke skal kunne regnes som informert:
-
utfyllende informasjon
om hvilke feilmarginer det er på resultatet av testen,
-
opplysning om nøyaktig
hvor stor vekt UDI legger på denne testen, og
-
hvilke konsekvenser
et resultat som ikke er i samsvar med oppgitt alder, vil kunne få.
Disse medlemmer vil
understreke at feilvurdert alder kan ha store konsekvenser for den
enkelte søker. Enslige mindreårige asylsøkere som gruppe er i en særlig
sårbar situasjon, og det kan ha store konsekvenser å få feil alder
som resultat av alderstestene som benyttes i dag.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide tydelige retningslinjer for hva et informert
samtykke til aldersundersøkelse skal innebære, og påse at de relevante myndighetene
som møter enslige mindreårige asylsøkere, gir tydelig informasjon,
slik at et informert samtykke kan foretas.»
Komiteens medlem
fra Venstre støtter en gjennomgang av praksis knyttet til
aldersbestemmelse av enslige mindreårige asylsøkere for å kontrollere
at praksis er i tråd med regelverket. Det vises i denne sammenheng
til at UDIs retningslinje for aldersvurdering ble endret i 2020
og nå åpner for at saksbehandler i større grad kan legge mer vekt
på andre momenter enn de medisinske aldersundersøkelsene. Dette
bidrar til en mer samlet vurdering av de konkrete opplysningene
i den individuelle saken. Dette medlem mener at man i
forbindelse med en gjennomgang av praksis bør se til at det ikke
gjøres unødvendige undersøkelser, og dessuten at regjeringen bør
komme tilbake til Stortinget på egnet måte med resultatene av en
slik gjennomgang.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå praksis fra enkeltsaker med aldersundersøkelser
av enslige mindreårige asylsøkere, herunder undersøke om praksis
er i tråd med gjeldende regelverk og retningslinjer, om det foretas
unødvendige undersøkelser, og om informert og frivillig samtykke
er innhentet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»