Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide,
fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra
Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Per Olaf Lundteigen,
fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland,
fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt,
Emma Watne, viser til Representantforslag 215 S (2021–2022) fra
representanter fra Rødt om å tette hull i konkurslovgivningen. Forslagsstillerne
viser til eksempler hvor konkurslovgivningen har hatt konsekvenser
for arbeidstakere.
Komiteen viser til at statsråden
har fått anledning til å gi sin vurdering av forslaget. I svaret
viser statsråden til Hurdalsplattformen, hvor regjeringen skriver at
de vil sette ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå konkurslovgivningen,
og ønsker å avvente det arbeidet.
Komiteen viser til at det er
et utbredt mål at arbeidslivet skal være trygt, moderne og fleksibelt.
Useriøse aktører skal bekjempes, og straffene for arbeidskriminalitet
skal være strenge. På den måten sikrer vi gode arbeidsvilkår i norsk
arbeidsliv.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener det er avgjørende at lovverket er utformet slik at det hindrer
omgåelse som undergraver arbeidstakeres rettigheter. Flertallet er enig
med forslagsstillerne i at dagens regelverk ikke i tilstrekkelig
grad forhindrer useriøse arbeidsgivere og kriminelle fra å benytte
konkurser for å omgå sitt ansvar overfor sine ansatte. Det er derfor
viktig å forhindre at personer som tidligere har utnyttet konkurs
eller brukt konkurs aktivt som et middel til å omgå sitt ansvar,
kan gjenta dette i nye virksomheter som startes opp.
Flertallet mener eventuelle
endringer av konkurslovgivningen må utredes nærmere, og viser i
den sammenheng til at regjeringen skal nedsette et offentlig utvalg
som skal gjennomgå konkurslovgivningen med mål om å sikre arbeidstakeres
rettigheter og bekjempe useriøse aktører. Utvalget hører inn under
Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde. Flertallet mener på denne bakgrunn
at representantforslaget ikke skal vedtas.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet er enige med forslagsstillerne
i at bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 16-1 annet ledd ikke skal
være en hjemmel som åpner for at useriøse aktører omorganiserer
seg og benytter konkursinstituttet tl å unndra seg plikter de har
overfor egne arbeidstakere etter reglene for virksomhetsoverdragelse.
Disse medlemmer vil vise til
at bakgrunnen for bestemmelsen i arbeidsmiljøloven nettopp er hensynet til
arbeidstakerne, siden videre drift av virksomheten vil kunne øke
sjansene for å bevare arbeidsplassene dersom det skjer en overdragelse
av konkursboet, jf. Innst. O. nr. 91 (2000–2001), jf. Ot.prp. nr.
79 (2000–2001) side 15 flg. Den samme begrunnelsen ligger til grunn
for EU-direktivet bestemmelsen bygger på. Disse medlemmer viser til at
konkursloven også har strenge vilkår for når en bedrift kan slå
seg konkurs, noe også domstolen må godkjenne på bakgrunn av korrekt
informasjon som må sendes inn.
Disse medlemmer mener samtidig
at det kan være nyttig å vurdere strengere virkemidler for at bestemmelsen
ikke skal kunne misbrukes, men det krever en større gjennomgang
av dagens regler på området.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedsette et utvalg som får mandat til å gjennomgå
dagens konkursregler og komme med forslag til tiltak som i større
grad kan forhindre misbruk av konkursinstituttet der aktører unndrar
seg plikter overfor arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets behandling
av Innst. 135 S (2018–2019), jf. Representantforslag 37 S (2018–2019), der
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
fremmet det samme forslaget som forslag 1 i representantforslaget. Dette medlem mener
at det er naturlig at det offentlige utvalget som skal gjennomgå
konkurslovgivningenn også vurderer å oppheve arbeidsmiljøloven § 16-1
annet ledd, slik at kapittel 16 i arbeidsmiljøloven, som gir ansatte
rettigheter ved virksomhetsoverdragelse, også gjelder ved overdragelse
fra konkursbo.
Dette medlem mener også at
gjennomgangen av konkurslovgivningen bør sørge for at endringer
i lovgivningen blir mer effektive, for eksempel ved skjerping av
strafferammer og konkurskarantene.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Stortingets behandling av Innst. 135 S
(2018–2019), jf. Representantforslag 37 S (2018–2019) fra Rødt,
der Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
støttet og var med på å fremme det samme forslaget som Rødt nå fremmer
på nytt, om å oppheve arbeidsmiljøloven § 16-1 annet ledd, slik
at kapittel 16 i arbeidsmiljøloven, som gir ansatte rettigheter
ved virksomhetsoverdragelse, også gjelder ved overdragelser fra konkursbo. Dette medlem er
glad for at regjeringen varsler at det en gang i fremtiden vil bli
satt ned et utvalg som skal gjennomgå konkurslovgivningen, men mener at
det haster å tette det konkrete smutthullet i loven som gir arbeidsgiver
mulighet til å slå et selskap konkurs for så å fortsette med den
samme driften bare uten tariffavtale og uten fagorganiserte.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag om å oppheve arbeidsmiljøloven
§ 16-1 annet ledd, slik at kapittel 16 i arbeidsmiljøloven, som
gir ansatte rettigheter ved virksomhetsoverdragelse, også gjelder
ved overdragelser fra konkursbo.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå konkurslovgivningen og foreslå endringer
slik at den blir mer effektiv, for eksempel ved skjerpelse av strafferammer
og konkurskarantene.»