Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke det statlige bidraget til 80 prosent i store kollektivprosjekter og omprioritere pengene fra overdimensjonerte motorveiprosjekter. Kommunene skal ikke behøve å redusere bompenger for å få støtte til kollektivtransport.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, og fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, viser til Representantforslag 196 S (2021–2022) fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Kari Elisabeth Kaski, Lars Haltbrekken, Ingrid Fiskaa og Audun Lysbakken om mer og bedre kollektivtrafikk. Forslaget går ut på å øke det statlige bidraget til store kollektivprosjekter til 80 pst., uten at det stilles krav til at midlene skal bidra til reduserte bompenger. Dagens tilskuddsordning til store kollektivprosjekter er på 66 pst., hvorav 8 pst. er øremerket til reduksjon i bompenger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg behovet for å øke andelen reisende som velger å bruke kollektivtilbudene. Kollektivtilbudet og -bruken må forbedres for at Norge skal nå sine klimamål. Det må være en ambisjon å øke kollektivandelen slik at den blir høyere enn hva den var før pandemien.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til Hurdalsplattformen, hvor det heter at regjeringen vil tilby å øke det statlige bidraget til 70 pst. i de store kollektivprosjektene.

Dette flertallet viser til samferdselsministerens vurdering av forslaget i brev til komiteen datert 29. april 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. I brevet skriver statsråden at regjeringen nå prioriterer å innføre økt fleksibilitet i tilskuddsordningen og dermed mulighet for større bidrag til kollektivtransporten fremfor å tilby statlig bidrag på 70 pst. på nåværende tidspunkt. I denne sammenhengen er det viktig å ta innover seg at norsk økonomi er i en høykonjunktur, med utsikter til tiltagende lønns- og prisvekst og renteoppgang. Økt offentlig pengebruk i en situasjon med høy aktivitet i økonomien og mangel på tilgjengelige ressurser vil forsterke presset på priser og lønninger.

Dette flertallet vil følgelig ikke anbefale forslaget om å øke bidraget til 80 pst.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartietviser til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen skriver at regjeringen ikke vil prioritere å øke det statlige bidraget til 70 pst. i tråd med regjeringsplattformen, og han vil følgelig ikke anbefale forslaget om å øke bidraget til 80 pst. Disse medlemmer mener det er nødvendig med et godt kollektivtilbud, og viser til at Høyre og Fremskrittspartiet i regjering derfor sikret en økning i det statlige bidraget til store kollektivprosjekt fra 50 pst. til 66 pst.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at mange byer sliter med å finansiere viktige kollektivløsninger. Disse medlemmer understreker at disse kollektivprosjektene er avgjørende for at vi skal klare å nå klimamålene våre. Disse medlemmer peker på at det er bred enighet om at man ikke bare kan bruke pisk i klimapolitikken, og derfor mener disse medlemmer at bedre kollektivtrafikk er et utrolig viktig tiltak for å nå klimamålene.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at statens andel til kollektivtransport økte fra 50 pst. til 66 pst. under regjeringen Solberg i 2019 som følge av bompengeavtalen. Halvparten av økningen skal gå til å redusere bompengebelastningen. Disse medlemmer mener at en økning i det statlige bidraget til kollektivtransport ikke er økonomisk ansvarlig uten at det rammer andre områder. Å sette finansieringen av kollektivtransport opp mot motorvei blir å ramme andre deler av landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at kollektivtransporten er en viktig del av den offentlige samferdselsinfrastrukturen og derfor noe som det offentlige skal investere i uten å skyve regningen over på bilistene i form av bompenger. Disse medlemmer er opptatt av at man skal styrke kollektivtransporten uten å regulere bort bilbruken med negative tiltak. Løsningen er heller å gjøre det mer attraktivt for folk å velge kollektivtransport.

Disse medlemmer vil styrke kollektivtransporten i byene slik at folk flest ønsker å ta bussen eller toget fremfor å bruke bilen, men i motsetning til forslagsstillerne ønsker ikke disse medlemmer at bilistene skal betale for kollektivtransporten. Disse medlemmer vil gjøre hverdagen enklere for bilister, ikke vanskeligere og dyrere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kvaliteten på kollektivtilbudet er det aller viktigste for at folk skal velge å reise kollektivt. Dette medlem mener derfor det er viktig å forbedre kollektivtilbudet for å nå klimamålene, men dette medlem vil også understreke at for å få fortgang i den utviklingen må staten bidra mer.

Dette medlem vil gjerne trekke fram at regjeringen etter at forslaget ble lagt fram, kunne kunngjøre at bevilgningene til store kollektivprosjekter skal gå uavkortet til faktiske kollektivinvesteringer, og at det ikke lenger skal være et krav om at kollektivmidlene også skal brukes til å redusere bompenger. Dette medlem synes dette er en svært god nyhet.

Dette medlem mener det er avgjørende at staten øker sin finansiering av store kollektivprosjekter til 80 pst. for å få den kollektivsatsingen som trengs. Dette medlem mener det haster å sørge for mer midler til kollektivtransport. Mange kommuner står i en vanskelig økonomisk situasjon, og det haster å gjøre mer for å løse klimakrisen.

Dette medlem stiller seg også kritisk til at staten ikke tar noe av regningen for kostnadsøkninger etter avtaleinngåelse. Dette medlem peker på at byene dette gjelder i dag sitter igjen med hele regningen for prisøkninger som følge av for eksempel korona og krigen i Ukraina, på tross av at det er kostnadsøkninger helt utenfor deres kontroll.

Dette medlem mener pengene bør omfordeles fra miljøfiendtlige motorveier, noe som vil ytterligere forsterke klimaeffekten av forslaget.

Dette medlem vil peke på at dette forslaget kan få stor betydning for viktige kollektivprosjekter i dette landet. Dette medlem vil vise til Oslo, der forslaget kan gi nødvendig finansiering av Fornebubanen og ny t-banetunnel. Dette medlem vil også vise til at forslaget vil sikre finansiering for å bygge bybanen til Åsane i Bergen. Dette medlem vil peke på at det i dag mangler mye på finansieringssiden for bybanen til Åsane, og at dette forslaget er viktig for å unngå videre forsinkelser i arbeidet. Dette medlem vil også peke på Trondheim som har mange viktige kollektivprosjekter på trappene. Dette medlem vil peke på at forslaget er viktig for å realisere for eksempel utvidelse av Metrobussen i Trondheim med en fjerde linje, bygging av Brundalsforbindelsen og bygging av bytog eller bybane. Dette medlem vil også peke på Nord-Jæren og at dette forslaget kan bli avgjørende for å sikre realisering av det som skal bli Europas lengste bussvei, og andre viktige kollektivprosjekter i området.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke det statlige bidraget til 80 prosent i store kollektivprosjekter i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 og omprioritere pengene fra overdimensjonerte motorveiprosjekter.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det statlige bidraget til store kollektivprosjekt også skal dekke kostnadsøkninger som er utenfor lokalpolitikernes kontroll, og melde tilbake til Stortinget i løpet av 2023.»