Stortinget vedtok 13. juni 2017 å be regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en helhetlig gjennomgang av hundeloven av 2003 for å sikre at reglene om hundehold bygger på et godt og velfundert grunnlag, jf. vedtak 885 og Innst. 340 S (2016–2017) (justiskomiteen). Landbruks- og matdepartementet foreslår i Prop. 85 L (2021–2022) endringer i lov av 4. juli 2003 nr. 74 om lov om hundehold (hundeloven).

Hundeloven trådte i kraft i 2004. Siden den gangen har hundeholdet i Norge både vokst og forandret seg. I 2021 var det om lag 565 000 hunder i Norge ifølge opplysninger fra DyreID. Omfanget av hundehold er nærmere omtalt i pkt. 3.3.5 i proposisjonen.

Departementet opplyser i proposisjonen at hovedformålet med de foreslåtte endringene i hundeloven er å styrke de forebyggende tiltakene i loven slik at uønskede hendelser med hunder ikke skal skje. Departementet foreslår å endre lovens tittel til lov om forsvarlig hundehold, jf. kap. 4 i proposisjonen.

Departementet opplyser i proposisjonen at endringsforslagene vil forsterke forebyggende tiltak rettet mot hundeholderen. Flere forslag til endringer tar sikte på å gjøre loven enklere å forstå. Blant annet er det foreslått omstrukturering av flere paragrafer. I tillegg er det foreslått flere definisjoner. En rekke bestemmelser er også foreslått endret for å klargjøre begrepsbruk og tolkninger. Departementet opplyser i proposisjonen at det er lagt vekt på å etablere et objektivt vurderingsgrunnlag. Ved at ordlyden blir lettere å forstå, vil det også være lettere for hundeholderen å innrette seg, og forutsigbarheten vil bli større. Departementet tar sikte på å utarbeide en veileder til støtte for politiet, kommuner, statsforvalter og hundeholdere når loven er vedtatt, jf. kapittel 14.

Hundeloven er en særlov som har til formål å regulere de sikkerhetsmessige problemstillinger som kan oppstå i forbindelse med hundehold. Hundehold berøres likevel av flere andre lover, som blant annet dyrevelferdsloven, matloven og viltloven. Hundeloven er ment å inneholde regler som er relatert til sikkerhetsaspektet rundt hunder og hundehold jf. kapittel 5 i Ot.prp. nr. 48 (2002–2003), jf. Innst. O. nr. 91 (2002–2003). I Justis- og politidepartementets forarbeider til den nåværende hundeloven fremgår det at regler som bare regulerer et spesielt livsområde, bør stå i spesiallovgivningen. For eksempel mente man at regler for bruk av hund under jakt hører hjemme i jaktlovgivningen ettersom jegerne forventer å finne dem der, og reglene har reelt sett sammenheng med reglene om utøvelse om jakt. Dette synspunktet deles av Landbruks- og matdepartementet, som overtok forvaltningsansvaret for hundeloven 1. mars 2019, og det materielle virkeområdet foreslås derfor videreført.

I proposisjonens kapittel 3 omtaler departementet kunnskapsgrunnlaget, og at loven må balansere flere ulike hensyn. Hundeloven ble vedtatt i 2003 etter flere alvorlige hendelser der barn ble drept av hunder som følge av hundebitt, jf. pkt. 3.3 i proposisjonen. Departementet omtaler bittskader fra hund på mennesker i pkt. 3.3.1, og forholdet til beitedyr er omtalt i pkt. 3.3.4. Oppdatert kunnskap om hund og hundeadferd er omtalt i pkt. 3.3.6 i proposisjonen.

Forslag til endringer i innledende bestemmelser i loven, herunder lovens formål og definisjoner er omtalt i kapittel 5 i proposisjonen. Geografisk virkeområde er omtalt i kapittel 5, og lovens virkning på Svalbard er omtalt i kapittel 12 i proposisjonen. Departementet foreslår å stille strengere krav til hundeholderens aktsomhetsplikt, jf. omtale i pkt. 5.4 i proposisjonen. Forslag til ny bestemmelse om hundeholderens kompetansekrav er omtalt i pkt. 5.5 i proposisjonen. Nødvendig kompetanse vil gjøre hundeholderen bedre i stand til å forebygge uønskede hendelser.

Departementet omtaler ulike forslag om sikring av hunder i kapittel 6, og forslag til endringer knyttet til opptak og behandling av løse hunder omtales i kapittel 7 i proposisjonen. Kapittel 8 i proposisjonen omhandler ro og orden, antall hunder i en husholdning eller på en eiendom, samt merking av hunder. Personers rettigheter og plikter i nøds- og faresituasjoner omtales i kapittel 9 i proposisjonen. Kapittel 10 omtaler sikkerhetstiltak mot problematisk hundehold. Administrative virkemidler, straff og erstatningsansvar er behandlet i kapittel 11 i proposisjonen.

Departementet omtaler økonomiske og administrative hensyn i kapittel 14 i proposisjonen.