Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari
Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Sigbjørn Framnes og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, Tobias
Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til
Dokument 8:97 S (2021–2022) om å sikre ureturnerbare asylsøkeres
rett til å ta lønnet arbeid samt retten til grunnleggende helsehjelp
for alle som oppholder seg i Norge, fra representantene Dag-Inge Ulstein
og Olaug Vervik Bollestad.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at retten til arbeid står sterkt i Norge og er et bærende prinsipp
i den moderne samfunnsforståelse. Det å kunne forsørge seg selv
og sin familie gjennom ærlig arbeid så sant man helsemessig er i
stand til det, er viktig både for samfunnet og for den enkeltes
selvfølelse.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at
ureturnerbare asylsøkere etter en praksisendring i 2011 ikke lenger
får lov til å arbeide.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Venstre, merker seg at forslagsstillerne mener det
er god grunn til å se på hvordan man kan sikre reelt ureturnerbare
asylsøkere – eller asylsøkere det ikke er mulig for norske myndigheter
å tvangsreturnere – en klar rett til å arbeide så lenge de oppholder
seg i Norge.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser videre til
at retten til helsehjelp for ureturnerbare og andre migranter uten
oppholdstillatelse er begrenset til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp
som er helt nødvendig og ikke kan vente (jf. forskrift om rett til helse-
og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Venstre, merker seg at forslagsstillerne mener retten
til helsetjenester bør ta utgangspunkt i individets medisinske og
psykologiske behov, ikke i innvandringsregulerende hensyn.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens
svarbrev, hvor de konkrete forslagene som fremmes i representantforslaget,
er omtalt. Disse
medlemmer vil understreke at alle som oppholder seg i Norge, har
rett til øyeblikkelig hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten
og fra spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at
alle som oppholder seg i Norge, også har rett til helsehjelp i situasjoner
der pasientens tilstand er slik at det mest sannsynlig i løpet av
kort tid vil oppstå et behov for øyeblikkelig hjelp. Disse medlemmer vil
også understreke at gravide i stor grad har samme rett til helsehjelp
som personer med lovlig og fast opphold.
Disse medlemmer mener hensynet
til barnets beste skal være grunnleggende, slik det er nedfelt i
Barnekonvensjonen, og viser til at dersom barnet trenger oppfølging
av en fast lege for å få forsvarlig helsehjelp, må kommunen sørge
for dette. Disse
medlemmer viser til at personer som er psykisk ustabile og
utgjør en fare for seg selv og andre, har rett til helsehjelp også
når de oppholder seg ulovlig i Norge, og at det samme gjelder retten
til svangerskapsavbrudd etter regler i abortloven og smittevernhjelp
etter smittevernloven.
Disse medlemmer mener det er
svært viktig at pasienter uten lovlig opphold faktisk får den helsehjelpen
de har krav på. Disse
medlemmer mener det er av avgjørende betydning at helsepersonell
har god kompetanse på hvilke rettigheter disse pasientene har. Disse medlemmer viser
til at regjeringen vil foreta en gjennomgang for å sikre at rettighetene
til papirløse praktiseres etter intensjonen.
Disse medlemmer viser til at
de aller fleste asylsøkere som får endelig avslag, kan returnere
til hjemlandet dersom de samarbeider om hjemreisen. I unntaksvise
tilfeller hvor hjemlandets myndigheter nekter å ta imot egne borgere
som selv ønsker å returnere, åpner utlendingsforskriften § 8-7 for
at det kan gis oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid dersom
det ikke er tvil om utlendingens identitet. Disse medlemmer mener det er
avgjørende for asylordningens legitimitet og bærekraft at norske
myndigheter fastholder asylsøkeres plikt å rette seg etter lovlig
fattede avslag. Dersom det åpnes for at personer uten lovlig opphold
likevel kan arbeide i Norge, ville dette etter disse medlemmers mening undergrave
både asylinstituttet og en regulert innvandring til Norge.
Disse medlemmer viser videre
til at dagens utlendingsregelverk (utlendingsloven § 94 og utlendingsforskriften
§ 17-26) allerede åpner for å gi midlertidig arbeidstillatelse til
asylsøkere. Det er imidlertid et vilkår for slik tillatelse at det
ikke er tvil om søkerens identitet, og at asylsøkeren som hovedregel
fremlegger godkjent reisedokument eller nasjonalt identitetskort.
Vilkåret er ment å stimulere til fremleggelse av reisedokumenter og
avklaring av asylsøkernes identitet.
Disse medlemmer understreker
at det er et samfunnsproblem når det oppholder seg mennesker i Norge
med mulig falsk identitet. Regelverket bør derfor hindre at personer
med tvilsom identitet gis anledning til å delta i samfunnet gjennom
arbeid på lik linje med asylsøkere som har bidratt til å avklare
egen identitet. Disse
medlemmer ser på dette som viktige hensyn, og kan ikke se
at det i begrunnelsen for forslaget fremkommer argumenter som tilsier
en annen vurdering. Disse
medlemmer mener det fortsatt må være et utvetydig mål at alle
asylsøkere gir korrekte opplysninger og fremlegger den dokumentasjon
det er rimelig å forvente.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter ikke forslaget. Disse medlemmer peker
på at i henhold til utlendingsloven har asylsøkere med endelig avslag
plikt til å forlate Norge. De aller fleste asylsøkere som får endelig
avslag, kan returnere til hjemlandet dersom de samarbeider om hjemreisen.
Bare helt unntaksvis skjer det at hjemlandets myndigheter nekter
å ta imot egne borgere som selv ønsker å returnere.
Disse medlemmer viser til at
for de få tilfellene der retur ikke kan skje til tross for at asylsøkeren
har samarbeidet, åpner utlendingsforskriften § 8-7 for at det kan
gis oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid. Det er en forutsetning
at det ikke er tvil om utlendingens identitet.
Disse medlemmer deler også
departementets vurdering om at det er helt sentralt at en fastholder
at asylsøkere plikter å rette seg etter lovlig fattede avslag. Dersom
de som ikke samarbeider om retur, gis adgang til å ta lønnet arbeid
i Norge, vil det bidra til at enda færre respekterer plikten til
å forlate landet. Det kan også føre til at utlendinger søker asyl
i Norge alene i den hensikt å kunne arbeide og tjene penger her.
En slik ordning vil undergrave både asylinstituttet og en regulert
innvandring til Norge, og det er uheldig.
Disse medlemmer støtter dagens
praksis og lover hva angår andre del av forslaget, og disse medlemmer understreker
at slik det foreligger nå, har alle som oppholder seg i Norge, rett
til øyeblikkelig hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten
og fra spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer mener videre
at det er tilstrekkelig med helsehjelp etter dagens praksis, og
støtter derfor ikke en ytterligere utviding av loven.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti understreker at retten til arbeid
står sterkt i Norge. Det oppleves som viktig å kunne forsørge seg selv
og familien med egen inntekt, både for den enkelte og for samfunnet.
Når det gjelder personer som har fått avslag på opphold i Norge,
men som av ulike årsaker ikke kan returnere, så mener dette medlem at
det på et tidspunkt må gis en mulighet for å bli integrert i det landet
hvor man faktisk oppholder seg. Å la mennesker som er definert som
ureturnerbare eller som er «i limbo» kunne arbeide og forsørge seg
selv lovlig, vil redusere risikoen for svart arbeid, sosial nød
og kriminalitet.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 fremmet
forslag om at mennesker som ikke kan returnere til hjemlandet, må
få mulighet for å arbeide lovlig, så lenge de ikke kan sendes ut.
Dette medlem påpeker at rett
til nødvendig helsehjelp er mangelfull for en gruppe som bor i Norge,
og at helsehjelp for ureturnerbare og andre migranter uten oppholdstillatelse
ikke er tilstrekkelig. Det er kun få steder der frivillige yter
nødvendig helsehjelp, noe som er uakseptabelt. Norge har fått kritikk
fra FN, som mener man bryter menneskerettighetene. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti har flere konkrete forslag til lovendringer som kan
gjøres for å sikre bedre helsehjelp til papirløse flyktninger og
migranter, jf. Innst. 244 S (2021–2022), som nylig var til behandling
i helse- og omsorgskomiteen.
Dette medlem deler ikke regjeringens
bekymring for at rett til nødvendig helsehjelp vil medføre at flere
vil komme til Norge for å få gratis behandling, da det ikke foreligger
noen forskning som underbygger dette. Mennesker på flukt søker trygghet,
og vil ikke reise til et land bare fordi man får helsehjelp når
man blir syk.
Komiteens medlem
fra Rødt støtter forslaget om å sikre ureturnerbare asylsøkere
rett til å ta lønnet arbeid i Norge. Dette medlem vil fremheve at retten
til arbeid er en sentral rettighet som står sterkt i Norge. Arbeid
og inntekt er helsefremmende, særlig med tanke på psykisk helse,
og kan gi økt mestring og muligheten til å forsørge seg selv og
sin familie. Deltakelse i arbeidslivet er også positivt for integrering
i det norske samfunn. Dette
medlem vil videre påpeke at retten til arbeid er nedfelt i
Grunnloven og FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Dette
er en rettighet som også burde tilfalle papirløse og ureturnerbare asylsøkere
i Norge på lik linje med andre borgere. Dette medlem mener det er et
tap for samfunnet som helhet at en gruppe mennesker i arbeidsfør
alder nektes å ta del i det norske arbeidslivet.
Dette medlem støtter også forslaget
om at ureturnerbare asylsøkere skal ha rett til grunnleggende helsehjelp
på lik linje med andre borgere i Norge. Dette medlem vil tørre å mene
at det ikke hører hjemme i Norge i 2022 å nekte en sårbar gruppe
mennesker retten til helt grunnleggende helsetjenester som tilfaller
resten av samfunnet som en selvfølge. Dette medlem mener på det sterkeste
at retten til forsvarlige og grunnleggende helsetjenester må gå
foran de såkalte innvandringsregulerende hensynene, som dessverre
nok en gang får forrang foran de menneskelige hensynene når det
gjelder ureturnerbare asylsøkere og papirløse. Dette medlem stiller seg bak
innspillet fra Fellesorganisasjonen (FO), som påpeker at dette er
mennesker som flykter fra krig og forfølgelse, ikke for å få gratis
helsehjelp i Norge. Dette
medlem stiller seg videre bak bekymringen om at mangel på
rett til helsehjelp også rammer barn, og at dette kan stride mot
FNs barnekonvensjon, som slår fast at barn har rett til helsehjelp.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som sikrer at også
asylsøkere som ikke har godkjent reisedokument eller tilsvarende,
får muligheten til å arbeide, og at det gis anledning til å ha arbeidstillatelse
inntil et eventuelt negativt vedtak på asylsøknaden effektueres.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme en sak for Stortinget om tilgangen på helsehjelp
til personer uten fast oppholdstillatelse i Norge, som sikrer dem
som allerede er i landet, forsvarlige primærhelsetjenester på lik
linje med andre borgere.»
Komiteens medlem
fra Venstre mener at grunnforutsetningene for å kunne bidra
til samfunnet er arbeid og god helse. Papirløse immigranter bør
derfor få arbeidstillatelse og rett til grunnleggende helsehjelp.
Dette medlem viser til at klarlagt
identitet er et viktig kriterium for arbeidstillatelse etter utlendingsloven
§ 94 og utlendingsforskriften § 8-7. For papirløse immigranter er
det åpenbart vanskelig å klargjøre identiteten sin. Samtidig er
det mange i denne situasjonen som verken kan reise ut av landet
eller får muligheten til å leve et verdig liv her fordi det ikke
finnes hjemmelsgrunnlag for å finne løsninger for denne gruppen. Dette medlem ønsker
at regjeringen skal utrede et juridisk grunnlag for at denne gruppen
kan få arbeidstillatelse, og komme tilbake til Stortinget med et
slikt forslag.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at
Norges praktisering av retten til nødvendig helsehjelp for ureturnerbare
og andre migranter uten oppholdstillatelse er kritisert av FNs komité
for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Disse medlemmer tar denne
kritikken på dypt alvor.
Disse medlemmer viser videre
til at statsråden i svarbrevet ser behov for en gjennomgang for
å sikre at rettighetene knyttet til helsehjelp praktiseres etter
intensjonen, og at statsråden vil gjennomføre en slik gjennomgang.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen iverksette nødvendige tiltak for å sørge for at
ureturnerbare asylsøkere og papirløse migranter har reell tilgang
til nødvendig helsehjelp, og ber regjeringen i denne sammenhengen
påse at Norges menneskerettslige forpliktelser på dette området
blir fulgt opp, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med
forslag for å sørge for at disse forpliktelsene blir ivaretatt.»