Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari
Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Sigbjørn Framnes og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, Tobias
Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til
Dokument 8:114 S (2021–2022) om å hindre at afghanere blir tvangsreturnert
til Afghanistan, fra representanten Tobias Drevland Lund.
Komiteen viser til at UDI og
UNE i juli 2021 besluttet å midlertidig stanse utreiseplikten til
Afghanistan. Bakgrunnen var stor usikkerhet om den videre politiske,
sikkerhetsmessige, menneskerettslige og humanitære utviklingen i
landet. Komiteen viser
til at utreisestansen ble opphevet fra 1. mars 2022 og saksbehandlingen
ble gjenopptatt 1. februar 2022, med bakgrunn i at UNE nå vurderer
at situasjonen i Afghanistan ikke er like uforutsigbar som tidligere. Komiteen merker
seg at departementet skriver i sitt svarbrev av 24. februar 2022
at selv om UNE har opphevet den midlertidige stansen av utreiseplikten
til Afghanistan, så innebærer ikke det at UNE mener det er trygt
for alle med tidligere avslag å returnere dit, men at det nå vil være
forsvarlig å gjøre individuelle vurderinger ut fra omstendighetene
i hver enkelt sak.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at forslagsstiller
mener det er en skandale at Norge nå legger til rette for at asylsøkere
med avslag og utreiseplikt kan bli returnert til Afghanistan, et
av verdens minst trygge land, og at det med bakgrunn i dette foreslås
at utlendingsmyndighetene må instrueres om å stanse alle returer
av mennesker til Afghanistan og forlenge suspensjonen av utreiseplikten
til Afghanistan med umiddelbar virkning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, vil
på generelt grunnlag bemerke at asylsøkere med endelig avslag på
asylsøknaden har en selvstendig plikt til å reise tilbake til hjemlandet.
Dette er personer som UDI og UNE mener ikke risikerer forfølgelse
eller andre alvorlige overgrep ved retur til hjemlandet, og således
ikke har krav på beskyttelse fra norske myndigheter.
Flertallet viser til at departementet
verken var involvert i avgjørelsen om å innføre midlertidig stans
i utreiseplikten til Afghanistan, eller i avgjørelsen om å oppheve
den midlertidige stansen. Det var avgjørelser som ble tatt av utlendingsmyndighetene
på bakgrunn av grundige faglige vurderinger av situasjonen i landet.
Flertallet mener en slik instruksjon
fra politisk ledelse til utlendingsmyndighetene som forslagsstiller foreslår,
vil undergrave systemet som utlendingsforvaltningen er bygget på.
Det er etter flertallets skjønn ikke
ønskelig at det utvikler seg en praksis der det er en politisk vurdering
hva som er trygge og utrygge områder å returnere asylsøkere til.
Dette er vurderinger som fortsatt bør gjøres av utlendingsmyndighetene.
Flertallet vil videre bemerke
at opphevelsen av midlertidig stans av utreiseplikten til Afghanistan
ikke innebærer at UNE mener det er trygt for alle med tidligere
avslag å returnere til Afghanistan, men at det nå skal foretas individuelle
vurderinger i hver enkelt sak. Norge er forpliktet til ikke å returnere
personer som risikerer forfølgelse eller andre alvorlige overgrep,
herunder at vedkommende står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff,
tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller
straff ved tilbakevending til hjemlandet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at det tilligger utlendingsforvaltningen
å vurdere hvorvidt det er trygt og i tråd med våre forpliktelser
etter nasjonal og internasjonal lov å returnere mennesker til et
bestemt land. Denne vurderingen gjøres konkret i hvert enkelt tilfelle.
Det er, slik disse medlemmer ser
det, gode grunner til å opprettholde denne arbeidsfordelingen, da
utlendingsmyndighetene følger med på situasjonen i de aktuelle landene
kontinuerlig, og således har et langt bedre beslutningsgrunnlag
enn Stortinget for den typen beslutning som representantforslaget
går ut på.
Disse medlemmer oppfatter det
foreliggende representantforslaget som et forsøk på politisering
av rettsanvendelsesspørsmål. Det vil, slik disse medlemmer ser det, undergrave
hele ordningen med lovverket og forvaltningen som utøvende organ,
dersom vurderinger knyttet til hvilke land det er trygt – og dermed
lovlig adgang til – å returnere asylsøkere til skal være et politisk
spørsmål.
Disse medlemmer støtter følgelig
ikke det foreliggende representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til bakgrunnen
for representantforslaget, nemlig at det i juli 2021 ble bestemt
å suspendere utreiseplikt til Afghanistan midlertidig, og at det
ble iverksatt evakuering av rundt 800 afghanere til Norge gjennom
sommermånedene. På samme tid trakk Vesten og Norge seg ut, og Taliban tok
igjen makten i landet. Disse
medlemmer merker seg at den midlertidige suspensjonen i utreiseplikt den
gang ble begrunnet med at den kaotiske situasjonen i det krigsherjede
Afghanistan ikke tilsa at det var trygt å returnere mennesker dit.
Den midlertidige suspensjonen av utreiseplikten ble senere forlenget
til 1. januar 2022, men Utlendingsnemnda (UNE) varslet at suspensjonen
oppheves 1. mars. Disse
medlemmer mener det på ingen måte er noe som tilsier at det nå
skal være trygt å tvangsreturnere mennesker til Afghanistan. Disse medlemmer vil
også påpeke den humanitære krisen som Afghanistan befinner seg i,
noe som medfører at 95 pst. av den afghanske befolkningen går sultne
til sengs hver dag, ifølge Anne Poulsen i Verdens matvareprogram.
(Klassekampen 23. mars 2022.)
Disse medlemmer vil peke på
at situasjonen i Afghanistan i lang tid har vært svært alvorlig.
Siden sommeren 2021 har situasjonen i Afghanistan blitt forverret og
vært preget av usikkerhet og mangel på stabilitet politisk, sikkerhetsmessig,
økonomisk og humanitært. Landet står nå på randen av en humanitær
katastrofe. Taliban-regimet i Afghanistan gir heller ingen grunn
til betryggelse, særlig for etniske og religiøse minoriteter, kvinner
og personer som har samarbeidet med vestlige land. Disse medlemmer viser til uttalelser
fra Taliban-regimet om at alle som returnerer fra Vesten til Afghanistan,
vil bli stilt for en sharia-domstol. Disse medlemmer har også registrert
beretninger fra afghanske kamptolker som bisto de norske styrkene
i Afghanistan, om hvordan deres familier har blitt undertrykt av
Taliban-regimet etter deres maktovertakelse i landet.
Disse medlemmer viser til at
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har uttalt at den store
usikkerheten i Afghanistan tilsier at man skal være ekstremt varsom
med å sende folk tilbake til landet. Disse medlemmer vil påpeke
at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) så sent som i 2021 anmodet
alle land om å stanse returer til Afghanistan. Disse medlemmer viser til det
skriftlige innspillet fra Vergeforeningen Følgesvennen, som sier
at som en følge av asylforliket på Stortinget i 2015 ble rimelighetsvilkåret
ved internflukt i 2016 fjernet, noe som medførte at de som i utgangspunktet
hadde behov for beskyttelse, ble henvist til internflukt fordi norske
myndigheter mente at de kunne få effektiv beskyttelse i andre deler
av landet. Disse
medlemmer har registrert at som en følge av dette ble Norge
kritisert av blant annet FNs høykommissær for flyktninger.
Disse medlemmer vil også vise
til det skriftlige innspillet fra Enslige asylsøkere og flyktningers
organisasjon (EAFO). EAFO skriver at:
«Situasjonen i Afghanistan er fortsatt
uoversiktlig og kaotisk. Store deler av befolkningen får ikke dekket sine
primære behov som tilgang til mat og vann, helsehjelp eller utdanning».
Disse medlemmer viser til at
EAFO påpeker at UNHCR skriver i sitt veiledningsnotat av februar
2022 i punkt 20 at de fortsatt ber statene om å suspendere tvangsreturer
både for afghanske borgere og de med avslag på søknad om beskyttelse.
Bakgrunnen er den usikre situasjonen i landet. Disse medlemmer mener man ikke
kan akseptere å sende mennesker til et land hvor de risikerer å
komme i en farlig og potensielt dødelig situasjon uten at deres
sikkerhet kan garanteres for av landets styresmakter.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen instruere utlendingsmyndighetene om å stanse alle
returer av mennesker til Afghanistan og forlenge suspensjonen av
utreiseplikten til Afghanistan med umiddelbar virkning.»
Komiteens medlem
fra Venstre viser til statsrådens brev til komiteen, der det
står at
«… Norge under enhver
omstendighet er forpliktet til ikke å returnere personer som risikerer
forfølgelse eller andre alvorlige overgrep, herunder at vedkommende
står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller
annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved
tilbakevending til hjemlandet …»
Dette medlem vil understreke
viktigheten av at denne forpliktelsen følges opp i behandlingen
av hver enkelt sak.