Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til flertallets merknad under pkt. 1.2 og
fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
1820
|
|
Norges
vassdrags- og energidirektorat
|
|
|
75
|
Stønad
til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter,
overslagsbevilgning,økes med
|
7 685 000 000
|
|
|
fra
kr 9 200 000 000 til kr 16 885 000 000»
|
|
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Venstre slutter seg til regjeringens forslag og fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet
for 2022 gjøres følgende endring:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
1820
|
|
Norges
vassdrags- og energidirektorat
|
|
|
75
|
Stønad
til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter,
overslagsbevilgning,økes med
|
7 400 000 000
|
|
|
fra
kr 9 200 000 000 til kr 16 600 000 000»
|
|
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til svar på budsjettspørsmål
15 og 16 fra Stortingets finanskomité v/Fremskrittspartiets fraksjon
om å utvide strømstønadsordningen til å omfatte næringsvirksomhet
og fritidseiendommer, besvart med at tiden var for knapp til å beregne
de økonomiske forutsetningene for en slik utvidelse. Disse medlemmer forventer
at regjeringen kan beregne de økonomiske forutsetningene for en
slik utvidelse av strømstønadsordningen frem mot revidert nasjonalbudsjett
2022, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å inkludere
næringsvirksomhet og fritidseiendommer i den etablerte strømstønadsordningen,
senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til sine forslag og merknader
til Prop. 70 L (2021–2022) om bl.a. endringer i strømstønadsloven, jf.
250 L (2021–2022). Av disse medlemmers forslag til
lovvedtak fremgår det at strømstøtten til husholdningene fra 1. april
2022 skal baseres på 100 pst. kompensasjon for strømpris over 50
øre per kWt, og at departementet gis eksplisitt adgang til å gjennom
forskrifter utforme strømstønad for næringsvirksomhet og fritidseiendom. Disse medlemmer vil
derfor øke overslagsbevilgningen på kap. 1820 post 75 med 5,5 mrd.
kroner ut over regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet
for 2022 gjøres følgende endring:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
1820
|
|
Norges
vassdrags- og energidirektorat
|
|
|
75
|
Stønad
til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter,
overslagsbevilgning,økes med
|
12 900 000 000
|
|
|
fra
kr 9 200 000 000 til kr 22 100 000 000»
|
|
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Kristelig Folkeparti viser til merknad under pkt.
1.2 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet
for 2022 gjøres følgende endring:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
1820
|
|
Norges
vassdrags- og energidirektorat
|
|
|
75
|
Stønad
til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter,
overslagsbevilgning,økes med
|
12 900 000 000
|
|
|
fra
kr 9 200 000 000 til kr 22 100 000 000»
|
|
Komiteens medlem
fra Rødt vil understreke at dagens priser, også med strømstøtte,
fører til mye høyere strømregninger enn vanlig i prisområdene i
Sør-Norge. Inntektene fra dette tilfaller i stor grad myndighetene.
Dette er penger som dette
medlem mener bør tilfalle husholdningene. Rimelig kraft bør
forbli et velferdsgode for norske husholdninger og et konkurransefortrinn
for norsk næringsliv.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i henhold til lov om pristiltak om å innføre en
makspris på strøm for kunder i Norge og at denne tilsvarer tre ganger
konsesjonspris for kraft, slik den beregnes av Olje- og energidepartementet.
For 2022 er denne satt til 11,57 øre kWt. Stortinget ber regjeringen
kombinere dette med krav om oppdekningsplikt for kraftprodusentene
og nødvendig regulering av krafteksporten.»
«Stortinget
ber regjeringen, som et ekstraordinært strakstiltak, innføre en
makspris på strøm som skal gjelde alle strømkunder, fra husholdninger
og sekundærboliger og frivillige og ideelle organisasjoner til næringsdrivende
og bedrifter.»
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at dette medlem støttet regjeringens
forslag til etablering av en midlertidig strømstøtteordning. Dette medlem var
kritisk til deler av pakkens utforming, blant annet at ordningen
premierer høyt forbruk. Samtidig kan innretningen på ordningen redusere
insentivene til å flytte forbruk fra tider på døgnet med høyt forbruk
til tider på døgnet hvor forbruket er mindre. Dagens utforming fører
også til mindre insentiver til å investere i energieffektiviserende
tiltak. Dette
medlem viser til at løsningen som regjeringen har funnet med
Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås at statens bidrag til
å dekke strømkostnaden økes fra 80 pst. til 90 pst. over en terskelverdi
på 70 øre per kWt, forsterker denne negative effekten. Dette medlem valgte
allikevel å støtte regjeringen forrige gang fordi det var viktig
å raskt få på plass en ordning. Dette medlem mener nå at man
istedenfor å videreføre denne ordningen et helt år, heller burde
benytte anledningen til å innføre en ordning som ikke har negative effekter
på etterspørselen etter energieffektiviserende tiltak, og en ordning
som ikke premierer et høyt forbruk. Dette medlem har tidligere
foreslått at grunnrenteskatt ut over et nærmere definert normalnivå
bør deles ut igjen til folk. Disse høye skatteinntektene kommer
som en følge av at folk har hatt høye strømpriser i en periode.
Denne ekstrainntjeningen bør derfor utbetales til alle. Dette medlem er
av den oppfatning at denne ordningen bør innføres på permanent basis
og ikke som en kriseløsning.
Dette medlem fremmer videre
et forslag om å betale ut igjen de økte skatteinntektene staten
får pga. høye strømpriser. Dette medlem viser til at
det antas at grunnrenteskatten i 2021, som innbetales i 2022, vil være
på 18,4 mrd. kroner. Et år med antatt normal strømpris antas å kunne
gi en grunnrenteskatt til staten på 10 mrd. kroner. Dette medlem fremmer
derfor forslag om å etablere et nytt kap. 5503 Tilbakebetaling av
høy grunnrenteskatt med en ny post 70 og gjennom denne betale ut
igjen den ekstraordinære grunnrenteskatteinntekten tjent gjennom
høye strømpriser. Beløpet foreslås betalt ut igjen til hver innbygger
i Norge. Samtidig er det viktig med en slik ordning at innbyggere i
prisområdene med høyest kraftpriser er de som får mest utbetalt.
Det forutsettes derfor at ordningen innrettes slik at dette hensynet
ivaretas, f.eks. ved at folk bosatt i områder med høy kraftpris
får utbetalt dobbelt så mye som folk i resten av landet.
Dette medlem går på denne
bakgrunn imot regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1820
post 75, og fremmer i tillegg følgende forslag:
«I statsbudsjettet
for 2022 gjøres følgende endringer:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
5503
|
|
Tilbakebetaling
av høy grunnrenteskatt
|
|
|
70
|
(Ny)
Tilbakebetaling til folk av høy grunnrenteskatteinntekt,bevilges med
|
-8 400 000 000»
|