Kap. 315 Frivillighetsformål

Post 61 Midlertidig tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som følge av ekstraordinære strømpriser

Sammendrag

Det er for perioden desember 2021 til mars 2022 bevilget 250 mill. kroner til en midlertidig strømstøtteordning for frivillige organisasjoner. Formålet med ordningen og innretningen av den ble presentert i Prop. 58 S (2021–2022), jf. Innst. 151 S (2021–2022).

Regjeringen er opptatt av at frivillige organisasjoner skal ha forutsigbare rammevilkår, og foreslår derfor å forlenge strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner til og med mars 2023. Denne perioden samsvarer med forlengelsen av de andre midlertidige strømstønadsordningene. Bevilgningen på posten foreslås med bakgrunn i dette økt med 230 mill. kroner i 2022.

Bevilgningsbehovet er basert på estimater for strømforbruk og terminpriser for perioden april 2022–desember 2022. Det er lagt til grunn en kompensasjonsgrad på om lag samme nivå som strømstønadsordningen for husholdninger, hvor det kompenseres for 80 pst. av gjennomsnittlig strømpris over 70 øre per kWt. Ordningen er med det avgrenset til å gjelde frivillige organisasjoner i kommuner som har en gjennomsnittlig strømpris på over 70 øre per kWt.

Regjeringen vil kunne foreta enkelte justeringer i retningslinjene for ordningen ut fra erfaringer fra første støtteperiode.

Forvaltning av ordningen

Tilskuddsordningen vil fra april 2022 forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Det legges opp til kvartalsvise søknader der tilskudd beregnes basert på dokumentert forbruk.

Regjeringen foreslår at bevilgningen også kan benyttes til å dekke økte utgifter hos Lotteri- og stiftelsestilsynet i forbindelse med forvaltning av ordningen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til merknad under pkt. 1.2 og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine forslag og merknader til Prop. 70 L (2021–2022) om bl.a. endringer i strømstønadsloven jf. Innst. 250 L (2021–2022). Av disse medlemmers forslag til lovvedtak fremgår det at strømstøtten til husholdningene fra 1. april 2022 skal baseres på 100 pst. kompensasjon for strømpris over 50 øre per kWt, og videre til at strømstøtten til frivillighetsformål er basert på om lag samme kompensasjonsgrad som for husholdninger.

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

Formålet med bostøtten er å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. Ordningen er regelstyrt og rettighetsbasert. I oktober 2021 fikk 77 300 husstander bostøtte. De hadde inntekter som i gjennomsnitt tilsvarer 157 600 kroner i året, og boutgifter som i gjennomsnitt tilsvarer 106 200 kroner i året. Hver husstand fikk denne måneden i gjennomsnitt 2 843 kroner i bostøtte. I perioden november 2021–mars 2022 har de som har mottatt bostøtte, også fått sjablongmessige tilleggsutbetalinger hver måned som hjelp med høye strømregninger. I tillegg har midlertidige beregningsregler sikret at flere enn normalt har fått bostøtte og dermed også ekstrautbetalinger i januar, februar og mars 2022. Fra og med bostøtten for mars, som utbetales i april, gjelder igjen ordinært regelverk.

Strømtiltak i bostøtten november 2021–mars 2022

Strømstønadsloven som sikrer husholdningene generell støtte når prisene går over et visst nivå, er nå foreslått forlenget. Selv med denne støtten kan strømregningene være en belastning for husstander med lave inntekter i deler av landet. Regjeringen foreslår ekstrautbetalinger gjennom bostøtten også i april og mai 2022 i områdene med høye strømpriser.

Regjeringen legger til grunn at oppvarmingsbehovet vil være mindre i sommersesongen, og at ytterligere to måneder med ekstrautbetalinger vil være tilstrekkelig. I lys av at den generelle strømstønadsordningen er foreslått forlenget, og at strømforbruket gradvis blir lavere ut over våren, foreslår regjeringen et månedlig beløp på 1 000 kroner per husstand med et tillegg på 150 kroner per husstandsmedlem ut over det første.

Den ekstraordinære strømprissituasjonen begrenser seg i hovedsak til områdene sør for Sognefjorden og Dovrefjell. Regjeringen vurderer derfor at ekstrautbetalingen kan begrenses til kommuner som helt eller delvis ligger innenfor prisområdene NO1, NO2 og NO5. Det omfatter alle kommuner i fylkene Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark, Oslo og Viken, alle kommuner i Vestland fylke unntatt Askvoll, Bremanger, Fjaler, Gloppen, Hyllestad, Kinn, Solund, Stad, Stryn og Sunnfjord, alle kommuner i Innlandet fylke unntatt Dovre, Lesja, Lom, Sel, Skjåk og Vågå, samt Røros kommune i Trøndelag. Med denne avgrensningen vil ordningen omfatte om lag fem av seks bostøttemottakere.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 151 mill. kroner til sjablongmessige tilleggsutbetalinger i april og mai til dem som mottar bostøtte for foregående måned i kommuner som helt eller delvis ligger innenfor prisområdene NO1, NO2 eller NO5.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til respektive merknader under pkt. 1.2 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Rødt viser til de skyhøye strømprisene samt den generelle prisutviklingen i samfunnet. Dette medlem viser videre til hvordan økte levekostnader først og fremst går ut over dem som har en sårbar økonomi i utgangspunktet, dem med lavere og middels inntekter kombinert med høye boutgifter.

Dette medlem minner samtidig om at det er 115 000 barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt, og at disse barna og familiene deres er politikernes ansvar. Dette medlem viser til regjeringens fremlagte forslag om å halvere den ekstraordinære bostøtten samt endre den midlertidige beregningen som har gjort at flere husstander har kvalifisert til bostøtte gjennom vinteren.

Dette medlem mener at dette kuttet i praksis vil være å svikte de familiene og de menneskene som trenger forutsigbarhet mer enn noen. Det å skulle planlegge å kompensere for et slikt kutt er svært krevende, for ikke å si umulig, når inntekten i husstanden er så lav at man kvalifiserer til bostøtte. Husholdningsutgiftene for en familie spås å øke med mellom 35 000 og 50 000 kroner i inneværende år. Å få støtten kuttet over natta, eller å plutselig ikke kvalifisere til støtte overhodet, kan få svært alvorlige følger for familiene det gjelder, og dette medlem vil advare mot å åpne fall-lemmen under de mest økonomisk sårbare i samfunnet vårt.

Dette medlem mener at det gjeldende bostøttetillegget bør forlenges ut året, beregnet av departementet til å øke bevilgningsbehovet i 2022 til 2,632 mrd. kroner, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Post 75 Stønad til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Regjeringen foreslår at den midlertidige strømstønadsordningen for jordbruks- og veksthusnæringen, i likhet med strømstønadsordningen til husholdningene, videreføres frem til og med mars 2023. Jordbruk- og veksthusnæringen opplever store økninger i sine produksjonskostnader. En forlengelse av ordningen med strømstøtte til disse næringene vil kunne bidra til å opprettholde nasjonal produksjon.

Forvaltningsmessig har det vært gjort et skille mellom strømstøtten til veksthusnæringen og den som betales ut til aktive produsenter i jordbruket. Strømstøtten til jordbruket har blitt gitt til aktive produsenter som søker om produksjonstilskudd innenfor et forbrukstak på 20 000 kWt per måned. Erfaringer har vist at de fleste foretak med normal jordbruksproduksjon ligger innenfor dette taket. Taket skal gi insentiver til energiøkonomiseringstiltak og begrense støtte til eventuell annen virksomhet på samme målepunkt.

Strømstøtten utbetales på grunnlag av en registrering der produsentene gir opplysninger om sine målepunkt og forbruket registreres av nettselskapene og overføres til Landbruksdirektoratet via Reguleringsmyndigheten for energi (RME). For mange av disse jordbruksforetakene er det felles måler mellom næring og husholdning, og forbruket vil være summen av alt forbruk på gårdene. For jordbruksforetak som får strømstønad over husholdningsordningen, er det kun forbruk ut over taket på 5 000 kWt i husholdningsordningen som får støtte over landbruksordningen.

For veksthusordningen foreslås det å gjøre justeringer i prinsippene for å beregne strømstøtten. Formålet er at man ved beregningen av støtten i større grad vil hensynta veksthusnæringens faktiske strømutgifter. Dette er begrunnet med erfaringene fra den midlertidige ordningen. Mange foretak innenfor veksthusnæringen har sikret seg mot høye strømpriser gjennom egne sikringsavtaler. Slik støtteordningen er innrettet, har disse sikringsavtalene medført at veksthusene i mange tilfeller har fått en høyere kompensasjonsgrad enn jordbruksforetak og husholdninger. Dette var ikke en tilsiktet effekt og har sammenheng med at støttesatsene beregnes på grunnlag av terskelnivåer for gjennomsnittet av spotprisene på strøm i ulike områder av landet.

For å i større grad tilpasse stønaden til veksthusenes reelle kostnadsnivå ønsker regjeringen å legge opp til en søknadsbasert ordning for veksthusene der det gis støtte med en kompensasjonsgrad på 80 pst. av foretakets faktiske kostnader utover 70 øre per kWt. Nærmere regler for dette vil fastsettes i forskrift.

Ordningen med strømstøtte til aktive produsenter med jordbruksproduksjon eller veksthus har utløst en rekke ønsker om å komme innenfor ordningen blant annet fra virksomhet som ligger tett opp mot de aktive produsentene. Siden dette er en målrettet og tidsavgrenset ordning, er det imidlertid helt avgjørende at de forvaltningsmessige konsekvensene av ordningen er håndterbare med blant annet høy grad av automatisering. Det er viktig at Landbruksdirektoratet kan forvalte dette innenfor etablerte systemer. Når støtten avgrenses til aktive produsenter, er det også klart innenfor landbruksunntaket i EØS-avtalen.

Det er om lag 38 000 landbruksfortak som søker om produksjonstilskudd, og som defineres som aktive jordbruksforetak i strømstøtteordningen. Ved innføringen av den midlertidige ordningen ble det anslått at strømstøtten for desember 2021 til og med mars 2022 ville gi utbetalinger i størrelsesorden 500 mill. kroner. Det ble understreket at usikkerheten var stor, siden det ikke fantes noe godt tallgrunnlag for prognosene. Selv om det fortsatt registreres målepunkter hos foretak som vil ha rett på stønad tilbake til desember 2021, har det vist seg å være vesentlig færre foretak som har søkt støtte enn det som ble forutsatt. Medio mars er det registrert om lag 12 000 foretak i landbruksordningen. Av disse er noe over 3 000 foretak i forbrukssone NO3 og NO4, som har hatt en strømpris som ikke gir grunnlag for støtte. For veksthus er antallet søkere om lag 230, noe som er som forventet.

Basert på utbetalingene for de to første månedene, anslag for årsforbruket og de samme terminprisene som er lagt til grunn for provenyberegningene for husholdningsordningen, vurderes gjeldende bevilgning på 500 mill. kroner å være tilstrekkelig til å dekke utbetalinger under ordningen ut 2022. Det understrekes at anslagene er svært usikre. For strømforbruket i månedene november 2022 til og med mars 2023, som vil bli utbetalt i 2023, anslås utbetalingene til 245 mill. kroner.

Landbruksdirektoratet får dekket sine økte utgifter til administrasjon og IT-utvikling som oppstår i forbindelse med forvaltning og videreføring av ordningen. En mindre del av bevilgningen kan bli brukt til administrative kostnader i forbindelse med ordningen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til eget forslag i Innst. 148 S (2021–2022) om å redusere terskelverdien for strømstønaden til jordbruks- og veksthusnæringen til 35 øre per kWt.

Dette medlem viser videre til egne forslag om innføring av makspris på strøm for alle strømkunder under kap. 2.4. i denne innstillingen.

Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Post 51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

Sammendrag

Posten omfatter bevilgning til Reindriftens utviklingsfond. Store deler av reindriften er vinteren 2022 rammet av beitekrise. Årsaken til beitekrisen er låste beiter, som skyldes et islag ned mot bakken og store snømengder. Utviklingen av beitekrisen har gått i negativ retning gjennom vinteren. Det blir stadig vanskeligere for reinen å finne mat, og krisen omfatter nå store områder i Finnmark, Troms og Nordland. I disse områdene er det nå nødvendig å tilleggsfôre om lag 150 000 rein. Det sentrale kriseberedskapsfondet er finansiert over reindriftsavtalen. Norske Reindriftsamers Landsforbund og Landbruks- og matdepartementet ble i januar enige om hvordan man kan bruke kriseberedskapsfondet på best mulig måte i håndteringen av beitekrisen. Det er fastsatt et regelverk for ordningen. Regelverket åpner for at tilskuddet kan benyttes til ulike formål, herunder innkjøp av fôr, uttransport av fôr og flytting fra vinterbeiter til vår- og sommerbeiter. Norske Reindriftsamers Landsforbund og Landbruks- og matdepartementet har styrket kriseberedskapsfondet gjennom omdisponeringer og bruk av egenkapitalen i Reindriftens utviklingsfond for å støtte opp om reindriften gjennom beitekrisen. Krisen vedvarer, og beholdningen i fondet er nå brukt opp. Det er derfor behov for å tilføre midler til fondet for å kunne ivareta dyrevelferd og fremtidig produksjon. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen økes med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 26 Reguleringsmyndigheten for energi

Sammendrag

Posten dekker administrasjonsutgiftene til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). En forlengelse av den midlertidige strømstønadsordningen til husholdninger vil medføre økte driftsutgifter for RME, herunder til kontroll og rapportering, jf. nærmere omtale under kap. 1820, post 75. Det må påregnes økte utgifter til oppfølging av berørte aktører og selskaper i bransjen, koordinering med andre strømstøtteordninger, klagebehandling og informasjonsarbeid. Det er også behov for økte ressurser til kontroll av nettselskapenes utbetalinger til strømkundene og utbetalinger til nettselskapene.

Det er bevilget 5 mill. kroner for å dekke RMEs økte utgifter til administrasjon av stønadsordningen i 2022. Det fremmes nå forslag om å øke bevilgningen med ytterligere 2 mill. kroner. Det vil også påløpe økte utgifter for RME i 2023 som følge av forlengelse av strømstønadsordningen til å gjelde forbruk til og med mars 2023, jf. Prop. 70 L (2021–2022) om bl.a. forlenget strømstønad. De økte utgiftene i 2023 anslås til 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 75 Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Usikkerheten rundt kraftprisene gjennom 2022, og særlig vinteren 2022–2023, er stor og avhengig av utviklingen i energimarkedene. Russlands militære angrep på Ukraina og EUs beslutning om å gjøre seg mindre avhengig av russisk gass endrer forutsetningene i kraft- og energimarkedene. Usikkerheten om utviklingen i kraftprisene i tiden fremover er økt. De høye strømprisene vil ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat trolig vedvare det kommende året. Forventninger om fortsatt høye gasspriser i Europa er den viktigste årsaken. I tillegg er CO₂-prisene høye, og det er usikkert hvor mye vannmagasinene, særlig i Sør-Norge, vil fylles opp frem mot neste vinter. Terminprisene tyder også på høye kraftpriser fremover. Regjeringen foreslår derfor å forlenge strømstønadsordningen til å gjelde forbruk til og med mars 2023, jf. Prop. 70 L (2021–2022) om bl.a. forlenget strømstønad.

Stønadsordningen innebærer at staten gir stønad til husholdningene dersom gjennomsnittlig elspotpris for måneden overstiger en terskelverdi på 70 øre per kWt i det aktuelle prisområdet husholdningen befinner seg i (eksklusiv merverdiavgift). Stønadsgraden i den midlertidige strømstønaden er satt til 80 pst. for forbruk fra og med januar 2022 og til og med mars 2023 opp til et månedlig strømforbruk på 5 000 kWt. Strømstønadsordningen administreres av nettselskapene, som sørger for at stønad så langt som mulig gis som et fradrag på strømregningen, eventuelt utbetales på annen måte. Ansvaret for å forvalte ordningen er lagt til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). RME beregner stønadssats og fører tilsyn med ordningen. Stønadssatsene RME beregner, kommer til fratrekk på husholdningenes strømregning via faktura fra nettselskapet eller kraftleverandøren. Hovedelementene i strømstønadsordningen foreslås videreført for forbruk til og med mars 2023 slik ordningen er beskrevet i Prop. 45 S (2021–2022), Prop. 51 S (2021–2022) og Prop. 55 S (2021–2022). Det innebærer også at det for fellesmålt husholdningsforbruk i boligselskap ikke gis stønad for forbruk som overstiger 5 000 kWt per måned per boenhet.

Samlede utgifter for staten til strømstønadsordningen anslås til totalt 22,5 mrd. kroner, fordelt med 16,6 mrd. kroner som anslås utbetalt i 2022, og 5,9 mrd. kroner som anslås utbetalt i 2023. For Sør-Norge er det lagt til grunn faktisk pris i desember, januar og februar på henholdsvis 177 øre per kWt, 141 øre per kWt og 121 øre per kWt og terminpriser for månedene mars og april på henholdsvis 185 øre per kWt og 158 øre per kWt. For etterfølgende kvartal er det lagt til grunn terminpriser på henholdsvis 132 øre per kWt for andre kvartal, 85 øre per kWt for tredje kvartal og 119 øre per kWt for fjerde kvartal 2022 og første kvartal 2023. Prisene i Midt- og Nord-Norge anslås å ligge under terskelverdien på 70 øre per kWt.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 7 400 mill. kroner, til totalt 16 600 mill. kroner. Samlede utgifter for staten er usikre og vil avhenge av den faktiske gjennomsnittlige elspotprisen i de ulike prisområdene samt det faktiske forbruket i perioden.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til flertallets merknad under pkt. 1.2 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre slutter seg til regjeringens forslag og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til svar på budsjettspørsmål 15 og 16 fra Stortingets finanskomité v/Fremskrittspartiets fraksjon om å utvide strømstønadsordningen til å omfatte næringsvirksomhet og fritidseiendommer, besvart med at tiden var for knapp til å beregne de økonomiske forutsetningene for en slik utvidelse. Disse medlemmer forventer at regjeringen kan beregne de økonomiske forutsetningene for en slik utvidelse av strømstønadsordningen frem mot revidert nasjonalbudsjett 2022, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å inkludere næringsvirksomhet og fritidseiendommer i den etablerte strømstønadsordningen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine forslag og merknader til Prop. 70 L (2021–2022) om bl.a. endringer i strømstønadsloven, jf. 250 L (2021–2022). Av disse medlemmers forslag til lovvedtak fremgår det at strømstøtten til husholdningene fra 1. april 2022 skal baseres på 100 pst. kompensasjon for strømpris over 50 øre per kWt, og at departementet gis eksplisitt adgang til å gjennom forskrifter utforme strømstønad for næringsvirksomhet og fritidseiendom. Disse medlemmer vil derfor øke overslagsbevilgningen på kap. 1820 post 75 med 5,5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Rødt og Kristelig Folkeparti viser til merknad under pkt. 1.2 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Rødt vil understreke at dagens priser, også med strømstøtte, fører til mye høyere strømregninger enn vanlig i prisområdene i Sør-Norge. Inntektene fra dette tilfaller i stor grad myndighetene. Dette er penger som dette medlem mener bør tilfalle husholdningene. Rimelig kraft bør forbli et velferdsgode for norske husholdninger og et konkurransefortrinn for norsk næringsliv.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i henhold til lov om pristiltak om å innføre en makspris på strøm for kunder i Norge og at denne tilsvarer tre ganger konsesjonspris for kraft, slik den beregnes av Olje- og energidepartementet. For 2022 er denne satt til 11,57 øre kWt. Stortinget ber regjeringen kombinere dette med krav om oppdekningsplikt for kraftprodusentene og nødvendig regulering av krafteksporten.»

«Stortinget ber regjeringen, som et ekstraordinært strakstiltak, innføre en makspris på strøm som skal gjelde alle strømkunder, fra husholdninger og sekundærboliger og frivillige og ideelle organisasjoner til næringsdrivende og bedrifter.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at dette medlem støttet regjeringens forslag til etablering av en midlertidig strømstøtteordning. Dette medlem var kritisk til deler av pakkens utforming, blant annet at ordningen premierer høyt forbruk. Samtidig kan innretningen på ordningen redusere insentivene til å flytte forbruk fra tider på døgnet med høyt forbruk til tider på døgnet hvor forbruket er mindre. Dagens utforming fører også til mindre insentiver til å investere i energieffektiviserende tiltak. Dette medlem viser til at løsningen som regjeringen har funnet med Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås at statens bidrag til å dekke strømkostnaden økes fra 80 pst. til 90 pst. over en terskelverdi på 70 øre per kWt, forsterker denne negative effekten. Dette medlem valgte allikevel å støtte regjeringen forrige gang fordi det var viktig å raskt få på plass en ordning. Dette medlem mener nå at man istedenfor å videreføre denne ordningen et helt år, heller burde benytte anledningen til å innføre en ordning som ikke har negative effekter på etterspørselen etter energieffektiviserende tiltak, og en ordning som ikke premierer et høyt forbruk. Dette medlem har tidligere foreslått at grunnrenteskatt ut over et nærmere definert normalnivå bør deles ut igjen til folk. Disse høye skatteinntektene kommer som en følge av at folk har hatt høye strømpriser i en periode. Denne ekstrainntjeningen bør derfor utbetales til alle. Dette medlem er av den oppfatning at denne ordningen bør innføres på permanent basis og ikke som en kriseløsning.

Dette medlem fremmer videre et forslag om å betale ut igjen de økte skatteinntektene staten får pga. høye strømpriser. Dette medlem viser til at det antas at grunnrenteskatten i 2021, som innbetales i 2022, vil være på 18,4 mrd. kroner. Et år med antatt normal strømpris antas å kunne gi en grunnrenteskatt til staten på 10 mrd. kroner. Dette medlem fremmer derfor forslag om å etablere et nytt kap. 5503 Tilbakebetaling av høy grunnrenteskatt med en ny post 70 og gjennom denne betale ut igjen den ekstraordinære grunnrenteskatteinntekten tjent gjennom høye strømpriser. Beløpet foreslås betalt ut igjen til hver innbygger i Norge. Samtidig er det viktig med en slik ordning at innbyggere i prisområdene med høyest kraftpriser er de som får mest utbetalt. Det forutsettes derfor at ordningen innrettes slik at dette hensynet ivaretas, f.eks. ved at folk bosatt i områder med høy kraftpris får utbetalt dobbelt så mye som folk i resten av landet.

Dette medlem går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1820 post 75, og fremmer i tillegg følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer: