1.2 Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, Benjamin Jakobsen, May Britt
Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, fung. leder
Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten,
fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og
Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik
og Hans Andreas Limi, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski,
fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn,
fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig
Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, tar omtalen til orientering.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at disse partiene danner flertall for forslagene i Prop.
70 L (2021–2022) og Prop. 77 S (2021–2022) med følgende endringer.
Flertallet viser til at Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enige om at det skal være
sikringsordninger for høye strømpriser frem til og med mars 2023.
Partiene er enige om at dagens innretninger på strømstøtteordningene
for husholdninger, frivillig sektor og landbruk/veksthus forlenges
med varighet ut 2022. Partiene forplikter seg til å forhandle om endringer
i dagens strømstøtteordninger i løpet av oktober 2022 basert på
en sak fra regjeringen. De eventuelle endringene skal bidra til
energisparing og styrket sosial profil, og skal tre i kraft så fort
som mulig. Inntil eventuelle endringer har trådt i kraft, skal dekningsgraden
i strømstøtteordningen for husholdningene økes til 90 pst. for strømforbruket
i oktober, november og desember 2022.
Flertallet viser til enigheten
i Innst. 118 L (2021–2022), der Stortinget ba regjeringen i løpet
av første halvår 2022 komme tilbake med en evaluering av støttetiltakene
for strøm, herunder samfunnsøkonomiske konsekvenser og fordelingsvirkninger.
Sammenhengen mellom husholdningenes inntekt og strømforbruk ble også
bedt belyst, og flertallet ber
om et oppdatert kunnskapsgrunnlag på dette i forbindelse med evalueringen
av strømstøttetiltakene.
Flertallet er enige om at de
midlertidige beregningsreglene jf. Innst. 104 S (2021–2022) videreføres
for bostøtteutbetalingene til og med utbetalingene for mai 2022,
og gjeninnføres for utbetalingene for oktober, november og desember
2022, med unntak av den midlertidige endringen av formuestillegget.
Flertallet er enige om at ekstrautbetalingen
gjennom bostøtten utvides på følgende måte, gjeldende i hele landet:
Ekstrautbetalingen for månedene mai og oktober beløper seg til 1 000
kroner per husstand med et tillegg på 150 kroner per husstandsmedlem
ut over det første, mens ekstrautbetalingen for november og desember
2022 beløper seg til 1 500 kroner per husstand med et tillegg på
150 kroner per husstandsmedlem ut over det første. Ekstrautbetalingene
for månedene mars og april som foreslås i proposisjonen, utvides
til å gjelde hele landet.
Flertallet viser til at Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 102 L (2021–2022) ble
enige om at kravet til effektbaserte tariffer i distribusjonsnettet
ikke skulle innføres 1. januar 2022. Flertallet understreker at
tiden framover må benyttes til å se på mulige endringer i nettleiemodellen,
slik at modellen som innføres, blir best mulig avbalansert mellom ulike
hensyn.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere det nye forslaget til nettleiemodell som
har kommet fra Huseierne, miljøorganisasjonene og Energi Norge.»
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Kristelig Folkeparti, viser til at det i tillegg til
dette foreslås i proposisjonen å øke bevilgningen til Reindriftens
utviklingsfond (kap. 1151 post 51) med 30 mill. kroner. Store deler
av reindriften er vinteren 2022 rammet av beitekrise. Årsaken til
beitekrisen er låste beiter, som skyldes et islag ned mot bakken
og store snømengder. Utviklingen av beitekrisen har gått i negativ
retning gjennom vinteren. Det sentrale kriseberedskapsfondet er
finansiert over reindriftsavtalen. Norske Reindriftsamers Landsforbund
og Landbruks- og matdepartementet ble i januar enige om hvordan
man kan bruke kriseberedskapsfondet på best mulig måte i håndteringen
av beitekrisen. Det er fastsatt et regelverk for ordningen. Regelverket åpner
for at tilskuddet kan benyttes til ulike formål, herunder innkjøp
av fôr, uttransport av fôr og flytting fra vinterbeiter til vår-
og sommerbeiter. Norske Reindriftsamers Landsforbund og Landbruks-
og matdepartementet har styrket kriseberedskapsfondet gjennom omdisponeringer
og bruk av egenkapitalen i Reindriftens utviklingsfond for å støtte
opp om reindriften gjennom beitekrisen. Krisen vedvarer, og beholdningen
i fondet er nå brukt opp. Dette flertallet mener det derfor
er behov for å tilføre midler til fondet for å kunne ivareta dyrevelferd
og fremtidig produksjon.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen
10. mars 2022 annonserte at strømstøtteordningen skulle forlenges
ut mars 2023, og det har vært klarhet i at Stortinget har måttet
vedta en eventuell forlengelse av ordningen. Likevel har ikke Stortinget
fått tilsendt en proposisjon for behandling før 1. april 2022, og
saksbehandlingen har vært gjenstand for en svært komprimert fremdriftsplan.
Disse medlemmer har forståelse
for at regjeringen har sendt saken på høring og vurdert behovet
for forlengelse, men forventer samtidig at Stortinget får en tilstrekkelig
tidsramme for god saksbehandling i alle saker, og spesielt i saker
med store økonomiske implikasjoner.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til sine merknader og forslag i
Innst. 118 L (2021–2022).
Disse medlemmer har siden starten
av strømkrisen vært opptatt av å gjennomføre målrettede og kunnskapsbaserte
tiltak raskt, som er godt tilpasset situasjonen. Norske familier
skal ha trygg økonomi. Strømstønaden har på kort sikt bidratt til
å redusere folks ekstraordinært høye strømutgifter betydelig. Statistisk
sentralbyrås konsumprisindeks viser at husholdningene i februar
2022 betalte lavere pris for strøm og nettleie enn i august 2021.
Denne statistikken er et landsgjennomsnitt og påvirkes også av at
prisene har falt i områdene som har hatt lavere priser. Prisene
i Sør-Norge er fortsatt historisk høye.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget ba regjeringen raskt komme tilbake med en evaluering
av støttetiltakene da den forsterkede strømstønaden ble vedtatt,
jf. vedtak nr. 355, 19. januar 2022:
«Stortinget ber regjeringen
i løpet av første halvår 2022 komme tilbake med en evaluering av
støttetiltakene for strøm, herunder samfunnsøkonomiske konsekvenser
og fordelingsvirkninger. Sammenhengen mellom husholdningenes inntekt
og strømforbruk bes belyst.»
Disse medlemmer viser til at
energi- og miljøkomiteen understreket viktigheten av å evaluere
tiltakene og skaffe mer kunnskap. Flertallet i komiteen viste til
at stønaden også kan ha negative konsekvenser. Prisstøtte kan blant
annet svekke insentivene til å investere i tiltak som reduserer
strømforbruket, og dermed bidra til høyere forbruk og priser på
sikt. Denne problematikken forsterkes jo lenger ordningen varer
og jo høyere prosentsats ordningen har. Ordningen gir mest støtte
til dem med høyt strømforbruk, og ikke nødvendigvis dem som har
størst behov for støtten. Det er uheldig at regjeringen ikke har
fulgt opp Stortingets intensjon om å fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag
når ordningen nå foreslås forlenget med ett år og det gjøres endringer
i ordningen.
Disse medlemmer slutter seg
likevel til regjeringens forslag om å forlenge strømstønaden, men
vil primært avgjøre innretningen og forbedringer for vintermånedene
når evalueringen av ordningen legges frem i første halvår. Det er
viktig at de som trenger det mest, også skal få mest hjelp, og at
ordningen er så målrettet som mulig. Det skal også lønne seg å investere
i strømsparingen vi trenger for å få ned prisene. Dersom evalueringen
gir gode svar og løsninger, bør dette reflekteres i ordningene for
vinteren.
Disse medlemmer merker seg
at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti velger å endre
dekningsgraden for månedene oktober, november og desember, før det
er lagt frem en evaluering av ordningen. Samtidig skal de samme
partiene på nytt forhandle om endringer i ordningen i oktober. Det
ville vært bedre om denne typen endringer ble gjort ut fra en helhetlig
vurdering når evalueringen av ordningen foreligger.
Disse medlemmer viser til forslag
fra medlemmene fra Høyre og Venstre i Innst. 118 L (2021–2022), der
regjeringen bes opprette en søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning
for å bistå mindre bedrifter hvor strøm utgjør mye av omsetningen.
Det er foreslått en ramme på inntil 2 mrd. kroner og at kommuner
med store kraft- og utbytteinntekter finansierer tilsvarende ordninger
selv. Det er særlig bedrifter der strømutgiftene utgjør en høy andel
målt mot omsetningen som bør prioriteres. Ordningen ville lettet
omstillingen disse bedriftene står i, og gitt en viktig håndsrekning
til mennesker som i lang tid har arbeidet hardt for å trygge lokale arbeidsplasser.
Disse medlemmer mener en kompensasjonsordning
for mindre bedrifter er minst like relevant nå når den ekstraordinære
situasjonen med høye strømpriser vedvarer og det er behov for å
forlenge strømstøtteordningene, og vil be regjeringen revurdere
sin holdning til strømstøtte for mindre bedrifter og etablere en søknadsbasert
kommunal kompensasjonsordning.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for en søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning
for mindre bedrifter med særlig høye strømkostnader i prisområdene
i Sør-Norge.»
Disse medlemmer viser
til at regjeringspartiene i forhandlinger med Sosialistisk Venstreparti
har blitt enige om å styrke bostøtten ut over regjeringens forslag,
og støtter denne endringen. Det er samtidig nødvendig å vurdere
om en økt bostøtte for hele landet er riktig løsning i møte med
økte strømpriser som rammer geografisk ulikt, og at dette blir en
del av evalueringen av strømstøtteordningen.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen, som en del av evalueringen av strømstøtteordningen,
utrede en løsning som innebærer at økt bostøtte som skal kompensere
for ekstraordinære økninger i strømprisen, kan målrettes geografisk
til de områdene der strømprisene er ekstraordinært høye.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet påpeker at ved utgangen av perioden
med pandemi opplever man en betydelig prisoppgang på mange grunnleggende
varer for både forbrukere og næringsliv. Strømprisen er rekordhøy,
drivstoffprisene når nye høyder, matprisene og renta øker. Dette
er kostnader som er nødvendige for folk å ta, og som i liten grad kan
kuttes. Dette gjør at familier og aleneboende over hele landet sliter
i hverdagen. Næringslivet ser at fra før små marginer i mange bransjer
presses av en ekstraordinær kostnadsøkning på strøm og drivstoff.
I tillegg til dette har regjeringen Støre, med støtte fra Sosialistisk Venstreparti,
gjennomført de største skatte- og avgiftsøkningene i landet på mer
enn 20 år. Disse
medlemmer mener derfor at «økonomiske tiltak i møte med ekstraordinære
strømutgifter m.m.» må ses i en større sammenheng, med tiltak rettet
også mot to av de andre store kostnadsdriverne; prisene på drivstoff
og mat.
Disse medlemmer tar utgangspunkt
i at høye priser ikke kan detaljstyres politisk, men det kan høye skatter
og avgifter. Fremskrittspartiet har foreslått en lavere matmoms
og å fjerne særavgiftene på bensin og diesel. Fremskrittspartiet
har videre foreslått lavere skatt for alle, ved å øke personfradraget. Disse medlemmer vil,
når det er staten som profitterer på ekstremt høye priser på forbrukernes
og næringslivets bekostning, at avgiftene kuttes slik at folk får
beholde mer av sine egne penger. Alt annet er i realiteten en ekstra skattlegging
og ren inndragning av kjøpekraft uten hensyn til den enkeltes økonomiske
stilling.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen samtidig med denne proposisjonen legger frem en proposisjon
med økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina, jf. Prop. 78
S (2021–2022), hvor det også gis en omtale av den økonomiske situasjonen
basert på økonomiske utsikter internasjonalt og i Norge, samt konsekvenser
for oljepengebruk, og handlingsrommet i finanspolitikken. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i behandlingen av Prop. 78 S (2021–2022)
vil komme tilbake til forslag som gir en mer helhetlig tilnærming
til problemstillingen «økonomiske tiltak». Tiltakene vil omfatte:
-
fjerning av veibruks-
og CO2-avgift på drivstoff
-
fjerning av mineraloljeavgiften
på drivstoff, i det daglige omtalt som «anleggsdiesel»
-
halvering av merverdiavgiften
på matvarer.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til enigheten
mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, og slutter
seg til bevilgningsforslagene som følger av enigheten, med de endringer
som redegjøres for under.
Disse medlemmer viser videre
til at de ekstraordinært høye strømprisene treffer bredt i samfunnet, fra
husholdninger og frivillige og ideelle organisasjoner til bedrifter
og næringsdrivende. Prisøkningen er så stor og kommer så brått på
et produkt som er så nødvendig, at det for mange er svært vanskelig
å håndtere.
Disse medlemmer understreker
at strøm er infrastruktur, og at samfunnet har tilpasset seg en
lav strømpris gjennom et høyere strømforbruk enn i de fleste andre
europeiske land, bl.a. til oppvarming av bygg. En så stor prisøkning
som i vinter er en stor utfordring for samfunnet slik vi kjenner
det, med små forskjeller mellom folk, åpne idrettshaller og kirker
gjennom kalde vintre og et levende næringsliv, der alt fra bakerier til
renserier har basert seg på en langt lavere strømpris enn nå. Disse medlemmer viser
samtidig til at staten får omfattende påløpte ekstrainntekter som
følge av svært høye energipriser, bl.a. på strøm.
Disse medlemmer understreker
at situasjonen er ekstraordinær, og at det er svært krevende å få
utbetalt kompensasjon raskt og effektivt til alle dem som har et
rimelig krav om det, fordi så mange ulike deler av samfunnet er
rammet. Regjeringens støtteordninger er ikke tilstrekkelige, og
mange faller utenfor ordningene.
Disse medlemmer viser til
sine forslag og merknader til Prop. 70 L (2021–2022) om bl.a. endringer i
strømstønadsloven, jf. Innst. 250 L (2021–2022). Av forslaget til
lovvedtak fremgår det at strømstøtten til husholdningene fra 1. april
2022 skal baseres på 100 pst. kompensasjon for strømpris over 50
øre per kWt, og at departementet gis eksplisitt adgang til å gjennom
forskrifter utforme strømstønad for næringsvirksomhet og fritidseiendom. Disse medlemmer vil
derfor øke overslagsbevilgningen på kap. 1820 post 75 med 5,5 mrd.
kroner.
Disse medlemmer foreslår videre
at ordningen for frivillige organisasjoner også skal gi 100 pst.
kompensasjon for spotpriser over 50 øre per kWt i snitt i måneden,
noe som gir behov for å øke bevilgningen på kap. 315 post 61 med
170 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag i revidert nasjonalbudsjett 2022
om at alle ideelle organisasjoner, friskoler, folkehøyskoler og
menigheter i Den norske kirke, samt idrettslag med idrettsanlegg
som varmes opp med gass, får strømstønad med 100 pst. kompensasjon
for spotpriser over 50 øre per kWt i snitt i måneden fra og med
april 2022 til og med mars 2023.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag i revidert nasjonalbudsjett 2022
om at produsenter med veksthus som benytter gass til oppvarming,
inkluderes i strømstøtteordningen for jordbruks- og veksthusnæringen.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at garasjelag, felles varmesentraler og selskaper
som leverer varme til boligselskaper, blir inkludert i strømstøtteordningen.»
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at drivstoffprisene har
økt kraftig som følge av Ukraina-krigen. Dette er særlig merkbart
for personer med lave og vanlige inntekter som er avhengig av bil,
ikke minst utenfor de store byene der kollektivtransport ikke er
et alternativ. Dette berører også mange bedrifter som trenger veitransport
for å motta og levere varer og tjenester. Dette medlem vil derfor i forbindelse
med behandlingen av Prop. 78 S (2021–2022) foreslå en midlertidig
fjerning av veibruksavgiften og grunnavgiften på mineralolje (anleggsdiesel),
i første omgang fra 1. mai til 30. juni 2022. Dette medlem vil vurdere forlengelse
av disse midlertidige fritakene ifb. behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.