1.1 Innledning
Offentlig sektor
kjøper varer og tjenester for omkring 600 mrd. kroner i året. Klimafotavtrykket
fra offentlige anskaffelser i Norge ligger årlig på ca. 11 millioner
tonn CO2, og i 2017 utgjorde
dette 16 prosent av Norges totale klimafotavtrykk. Stortinget har
i flere innstillinger uttalt at det offentlige skal gå foran og
bruke markedsmakten sin til å redusere skadelig miljøpåvirkning
og bidra til mer klimavennlige løsninger.
Ny lov om offentlige
anskaffelser (anskaffelsesloven) trådte i kraft 1. januar 2017.
Loven viderefører krav om at oppdragsgivere ved gjennomføringen
av offentlige anskaffelser skal overholde grunnleggende prinsipper
om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet
og forholdsmessighet. I tillegg ble det satt strengere krav til
ivaretakelsen av samfunnshensyn som klima og miljø.
Lov om klimamål (klimaloven)
trådte i kraft 1. januar 2018. Klimaloven lovfester det norske utslippsmålet
for 2030 og målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050.
Loven aktualiserer bruken av grønne offentlige anskaffelser som
et virkemiddel i klimapolitikken.
Målet med undersøkelsen
har vært å vurdere i hvilken grad offentlige oppdragsgivere innretter
anskaffelsespraksisen slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning
og fremme klimavennlige løsninger slik Stortinget har forutsatt.
Undersøkelsen har også belyst forhold som fremmer og hemmer oppdragsgivernes mulighet
til å ta klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Undersøkelsen
omfatter i all hovedsak perioden etter at den nye anskaffelsesloven
trådte i kraft i 2017. En vesentlig del av undersøkelsen er basert
på analyser av anskaffelsesdokumenter kunngjort i 2018 og 2019 innenfor
fem utvalgte produkt- og tjenesteområder:
-
mat- og drikkeprodukter
-
måltidstjenester
-
motorkjøretøy
-
veitransporttjenester
-
avfallstjenester
De valgte
områdene utgjør ifølge flere stortingsmeldinger en stor klima- og
miljøbelastning, samtidig som de representerer områder der potensialet
for å begrense miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger er
stort.
Det er i tillegg
gjennomført to spørreundersøkelser rettet mot offentlige innkjøpere
og ledere av offentlige virksomheter for å belyse forhold som påvirker
offentlige oppdragsgiveres anskaffelsespraksis knyttet til grønne
anskaffelser.
Undersøkelsen belyser
også myndighetenes virkemidler på området samt ansvarlige departementers
styring og oppfølging av arbeidet på området.
Undersøkelsen har
blant annet tatt utgangspunkt i følgende vedtak og forutsetninger
fra Stortinget:
-
lov om offentlige
anskaffelser (anskaffelsesloven)
-
forskrift om offentlige
anskaffelser (anskaffelsesforskriften)
-
Prop. 51 L (2015–2016)
Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven)
-
Innst. 358 L (2015–2016)
Innstilling fra næringskomiteen om Lov om offentlige anskaffelser
(anskaffelsesloven)
-
Meld. St. 22 (2018–2019)
Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser
med tilhørende innstilling
-
bestemmelser for
økonomistyring i staten (økonomibestemmelsene)
-
reglement for økonomistyring
i staten (økonomireglementet)
Flere departementer
har ansvar innenfor området grønne offentlige anskaffelser. Nærings-
og fiskeridepartementet har det overordnede faglige ansvaret for offentlige
anskaffelser med loven, forskriftene og veilederen. Klima- og miljødepartementet
har det overordnede ansvaret for klima- og miljøpolitikken i Norge
og har etatsstyreransvaret for Miljødirektoratet. Direktoratet for
forvaltning og økonomistyring (DFØ) har ansvaret for å bidra til
at offentlige oppdragsgivere har kompetanse til å redusere miljøpåvirkningen
og fremme klimavennlige løsninger i anskaffelsene sine, med bistand
fra Miljødirektoratet. Finansdepartementet har det overordnede administrative
ansvaret for etatsstyringen av DFØ. Fagområdet offentlige anskaffelser
var fram til 1. september 2020 organisert i Direktoratet for forvaltning
og IKT (Difi) og Digitaliseringsdirektoratet (videre omtalt samlet
som Difi), med Kommunal- og moderniseringsdepartementet som etatsstyrer.
Rapporten ble forelagt
Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og
moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet
ved brev 14. oktober 2021. Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet
ga sine kommentarer til rapporten i brev 11. november 2021, mens
Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet
ga sine kommentarer til rapporten i brev henholdsvis 12. og 17. november
2021. Kommentarene er i hovedsak innarbeidet i rapporten og i Riksrevisjonens
dokument.
Rapporten, riksrevisorkollegiets
oversendelsesbrev til departementene 30. november 2021 og statsrådenes svar
henholdsvis 15. og 17. desember 2021 følger som vedlegg til Riksrevisjonens
dokument.