Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, frå Høgre, leiaren Peter Frølich og Svein Harberg, frå Senterpartiet, Nils T. Bjørke, frå Framstegspartiet, Carl I. Hagen, frå Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, frå Raudt, Seher Aydar, og frå Venstre, Grunde Almeland, viser til at Riksrevisjonen i Dokument 3:5 (2021–2022) har undersøkt i kor stor grad offentlege oppdragsgjevarar innrettar anskaffingspraksisen slik at han bidreg til å redusera skadeleg miljøpåverking og fremja klimavenlege løysingar slik Stortinget har føresett.

Komiteen viser til at næringskomiteen i Innst. 358 L (2015–2016), jf. Prop. 51 L (2015–2016) Lov om offentlige anskaffelser, uttalte:

«For å lykkes med effektiv ressursbruk mener komiteen at arbeidet med offentlige anskaffelser først og fremst må underlegges god styring, planlegging og oppfølging, og det må være hensiktsmessig organisert.»

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har funne at anskaffingspraksisen til offentlege oppdragsgjevarar ikkje i stor nok grad bidreg til å minimera miljøbelastinga og fremja klimavenlege løysingar. Mange offentlege oppdragsgjevarar manglar ei heilskapleg tilnærming til å ta vare på klima- og miljøomsyn i anskaffingar.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen peiker på at det er utarbeidd eit omfattande rettleiingsmateriell om grøne offentlege anskaffingar, og at det er naudsynt å gjera rettleiingsmateriellet meir brukarvenleg og kjent. Riksrevisjonen har funne at det manglar statistikk og styringsinformasjon om status for grøne offentlege anskaffingar, og at arbeidet med grøne offentlege anskaffingar krev ei god koordinering mellom dei ansvarlege departementa.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at styresmaktene gjennom den samla verkemiddelbruken ikkje har sikra at anskaffingspraksisen hjå offentlege oppdragsgjevarar i stor nok grad bidreg til å minimera miljøbelastinga og fremja klimavenlege løysingar. Riksrevisjonen forstår at det er krevjande og tek tid å etablera datagrunnlag og statistikk for offentlege anskaffingar generelt og grøne anskaffingar spesielt, men finn det likevel kritikkverdig at dette ikkje har vorte utvikla når behovet har vore kjent i mange år. Komiteen støttar Riksrevisjonens konklusjonar og kritikk, men viser til at lovverket opnar for å stilla miljøkrav som òg omfattar standardar og miljøleiing.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre, viser til at standardisering forenklar og effektiviserer anskaffingar for innkjøparar og leverandørar. Meld. St. 25 (2018–2019) framhevar at bruk av standardiserte miljøkrav i offentlege anskaffingar vil redusere transaksjonskostnadane. Standardisering må ikkje hindra små og mellomstore bedrifter i å kunna setja i verk lokale tiltak. Det heilskaplege og kontinuerlege miljøarbeidet til leverandørane påverkar miljøavtrykket frå innkjøpet, og offentlege anskaffingar er eit sentralt verkemiddel for å oppfylla skyldnadane i Parisavtalen. Fleirtalet vil vise til moglegheitene som ligg i dagens lovverk, mellom anna høvet til å stilla miljøkrav og krav om miljøleiing. Kunnskap om desse og kva for moglegheiter som ligg i lovverket i dag, må gjerast godt kjent.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen tilrår at Nærings- og fiskeridepartementet syter for at:

• Direktoratet for forvalting og økonomistyring (DFØ) sikrar brei forankring av det grøne kompetanseløftet for Innkjøps-Noreg som er sett i verk for å styrka klima- og miljøkompetansen hjå offentlege oppdragsgjevarar og for å profesjonalisera dei grøne anskaffingane.

• det vert utvikla eit datagrunnlag som gjev tilstrekkeleg statistikk og styringsinformasjon om omfanget av, kostnadene ved og effektane av grøne offentlege anskaffingar for å synleggjera korleis dei grøne anskaffingane kan nyttast som eit strategisk verkemiddel for å nå Noregs klima- og miljømål.

• DFØ gjer rettleiingsmateriellet meir brukarvenleg og kjent for innkjøparar i det offentlege.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen tilrår at Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet:

• i samråd med DFØ vurderer å etablera sentralt fastsette, standardiserte minimumskrav på dei prioriterte områda frå handlingsplanen for å sikra at offentlege oppdragsgjevarar nyttar marknadsmakta si på ein einskapleg måte.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen tilrår at Nærings- og fiskeridepartementet, Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet:

• utviklar og forsterkar koordineringa av arbeidet med grøne offentlege anskaffingar.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet, støttar Riksrevisjonens tilrådingar, men viser til at trongen for sentralt fastsette, standardiserte minimumskrav må verta vurdert i ljos av at lov om offentlege anskaffingar § 5 skal ta vare på fleire omsyn, både miljø, menneskerettar og andre samfunnsomsyn for å bidra til viktige mål som berekraft, gode løns- og arbeidsvilkår, bruk av lærlingar, innovasjon og lokale ringverknader. Fleirtalet viser til næringsministeren og klima- og miljøministeren si påpeiking av at standardiserte minimumskrav vil kunna eigna seg for innkjøpskategoriar der marknadene er modne, og der det er behov for at offentlege oppdragsgjevarar dreg i same retning for å oppnå klima- og miljømål. Fleirtalet har forventingar til statsrådane sin ambisjon om å utvikla og forsterka koordineringa på området for å betra informasjonsflyten og samordninga mellom aktørar som er involverte i det faglege arbeidet.

Fleirtalet viser til at offentlege oppdragsgjevarar har ulike føresetnader for å kunna gjennomføra offentlege anskaffingar i tråd med Stortingets målsetjingar om klimavenlege løysingar og redusert miljøpåverknad. Fleirtalet merkar seg at oppdragsgjevarane har valt å organisera seg ulikt med varierande føresetnader for å gjennomføra anbodsprosessar. Fleirtalet merkar seg at utviklinga i regelverket for offentlege anskaffingar har gått i retning av fleire og meir detaljerte krav til både oppdragsgjevar og tilbydar. Fleirtalet viser til at tilgangen på kompetanse varierer, både når det gjeld bruk og handheving av regelverket og kva for konsekvensar dette får for andre omsyn i regelverket. Fleirtalet vil difor framheva at tiltak frå departementa for å følgja opp Riksrevisjonens tilrådingar tek omsyn til desse ulike føresetnadene. Tilsvarande må oppfølginga gje rom for lokale tilpassingar til miljøomsyna og heilskaplege vurderingar av kva som er den mest klimavenlege løysinga ved det einskilde innkjøpet.

Fleirtalet understrekar at funna i rapporten om at offentlege verksemder i varierande grad arbeider systematisk og heilskapleg med innkjøpsporteføljen, er særs viktige. Fleirtalet viser til at ved handsaminga av lov om offentlege anskaffingar § 5 uttalte ein samla næringskomité i Innst. 358 L (2015–2016):

«Komiteen viser til at hovedformålet med anskaffelsesregelverket er å bidra til en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser.»

Næringskomiteen peikte i Innst. 358 L (2015–2016) også på følgjande:

«Komiteen ser det som viktig at vi gjennom regelverket bidrar til å fremme innovasjon gjennom offentlige anskaffelser, siden anskaffelser fungerer innovasjonsfremmende ved at nye løsninger etterspørres.»

Fleirtalet peiker på at Riksrevisjonen i liten grad har vurdert dei ulike samfunnsomsyna i lov om offentlege anskaffingar § 5 opp mot kvarandre i revisjonen. Fleirtalet ber Riksrevisjonen vurdera å utvida risikovurderinga si i ljos av alle samfunnsomsyna som skal takast ved praktiseringa av anskaffingsregelverket.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at Riksrevisjonens kritikk av myndighetenes bruk av uforholdsmessige kvalifikasjonskrav som miljøledelsessystemer hviler på Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings lovtolkning. Disse medlemmer mener det bør anses som relevant å ha krav om miljøsertifisering for leverandører innenfor flere innkjøpskategorier, som anskaffelse av motorkjøretøy, mat- og drikkeprodukter og mat- og måltidstjenester. Miljøsertifisering er utbredt hos både små og store aktører i dag og bidrar til kontinuerlig forbedring i bedriftenes miljøarbeid. Disse medlemmer forventer at regjeringa gir signal om at handlingsrommet for slike krav skal utnyttes til fullt ut, og at det kommer en grundigere klargjøring av hva handlingsrommet er med dagens lovverk.

Disse medlemmer støtter Riksrevisjonens anbefalinger og mener at Riksrevisjonens rapport viser at det er behov for å gjøre mer for å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved offentlige innkjøp. Det er for eksempel et stort paradoks at det ved en vesentlig andel av innkjøpene av motorkjøretøy ikke blir stilt tilstrekkelige miljøkrav, samtidig som det finnes mye lav- og nullutslippsteknologi tilgjengelig på området. Grønne innkjøp er et avgjørende virkemiddel for å nå klimamålene i Norge, og om framdriften er for lav, går det ut over Norges mulighet til å kutte utslipp og nå egne klimamål. Disse medlemmer vil understreke behovet for at regjeringa prioriter arbeidet med at det offentlige stiller krav om mest mulig miljøvennlig teknologi ved innkjøp framover.