Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Torstein Tvedt Solberg,
fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe
Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal,
fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen
Grunde Almeland, viser til representantforslaget om en tryggere
idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten. Komiteen viser
til at det gjennom media er løftet fram saker om utfordringer med
spiseforstyrrelser i idretten, blant annet i langrenn og hoppsporten.
Utfordringene finnes på tvers av idretter og både i topp- og breddeidretten.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
mener at det er behov for å gjøre idretten til en trygg arena, spesielt
for ungdom.
Komiteen viser til at forslaget
redegjør for at det er en høyere forekomst av spiseforstyrret atferd
for landslagsutøvere, sammenlignet med de som ikke driver konkurranseidrett.
Andelen med spiseforstyrrelser er også langt høyere blant utøvere
ved toppidrettsgymnas enn blant jenter og gutter som ikke bedriver
idrett på toppnivå.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
mener det er behov for mer kunnskap og bruk av tiltak som det kan
dokumenteres at fungerer.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
til slutt også ønsker at regjeringen skal legge frem et forslag
til en handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye
og spiseforstyrrelser i idretten.
Komiteen noterer seg at statsråd
Anette Trettebergstuen i svarbrevet til komiteen av 22. februar
2022 skriver at regjeringen vil lage en ny opptrappingsplan for
psykisk helse, med øremerkede midler, og med hovedvekt på kommunale
tjenester. Hun viser videre til satsingsområdet «Sunn idrett» som
er etablert av Norges idrettsforbund (NIF) for å gjøre organisasjonen
mer proaktiv og bedre til å agere gjennom å spre kunnskap om idrettsernæring
og fremme sunne idrettsmiljøer med gode holdninger og verdier knyttet
til mat, kropp, helse og prestasjon, og at det er gjort tydelig
at Sunn idrett skal prioriteres innenfor NIFs rammebevilgning. Statsråden
understreker at idrettsgymnasene hører inn under kunnskapsministerens
ansvarsområde.
Komiteen merker seg at statsråden
beskriver at spiseforstyrrelser i idretten er et dypt alvorlig tema
som staten – og idretten – tar svært alvorlig, men at NIF er en autonom,
medlemsbasert organisasjon, og at en statlig handlingsplan ikke
er en egnet framgangsmåte for den delen av arbeidet som må ligge
innenfor rammen av den organiserte idretten.
Komiteen viser til at det rapporteres
om en økning i spiseforstyrrelser generelt i samfunnet, men idretten
kan dessverre også anses å være en arena der unge er ekstra utsatt
for spiseforstyrrelser og mentale helseutfordringer. Idretten selv
kan være en viktig del av løsningen gjennom at spiseforstyrrelser
kan fanges opp og forebygges. Det er derfor ekstra viktig at aktørene
på denne arenaen (spesielt utøverne selv, trenere i idrettslagene
og trenere og lærere i skoler som tilbyr toppidrettsprogrammer)
har grunnleggende kunnskap som kan forebygge og beskytte mot en
slik uheldig utvikling. Det er helt nødvendig at trenere og lærere
får den kompetansen de har behov for og kan samarbeide med aktører som
kan styrke deres rolle. Dette handler ikke minst om tilgang til
samarbeid med kompetente personer som kan bidra til at de tør å
ta bekymringssamtalen med utøverne om spiseforstyrret adferd eller
ubalanse mellom aktivitet og ernæring og også muligheten til å få
kompetanse og hjelp til å vite hvordan dette best kan håndteres. Det
er også viktig at foreldre til utøvere blir bevisstgjort og får
kunnskap om hvilke faresignaler de kan se etter, og hvordan de sammen
med trenere og lærere kan håndtere dette på en best mulig måte.
Komiteen vil også peke på at
det er flere sektorer i samfunnet som må samarbeide for å kunne
håndtere de utfordringene utøverne står i, ikke minst når problemer
oppstår. Dette krever et tverrsektorielt samarbeid mellom idrett,
helse og skole, hvor kunnskapsdeling og samhandling vil være avgjørende.
Komiteen viser til at det er
gjort og gjøres mye for å forebygge kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser
både sentralt i idrettens organer, ute i klubbene og idrettslagene
og på toppidrettsgymnasene. Olympiatoppen gjør et viktig arbeid
med toppidrettsutøverne og sitter på mye kompetanse som kan komme
flere utøvere til gode. Olympiatoppen har også en rolle i godkjenning
av toppidrettsgymnasene og bidrar til et forebyggende arbeid i skolene.
Sunn idrett har breddeidretten, særforbundene og idrettslagene som
et hovedsatsingsområde. Sunn idrett har utvidet sitt arbeidsområde
fra tidligere å handle om jenter i idrett til å handle om alle utøvere. Det
er også flere særforbund som jobber tett med Sunn idrett enn tidligere.
Det har likevel ikke ført til flere ansatte i Sunn idrett, noe som
selvfølgelig skaper utfordringer. Toppidettsgymnasene jobber mye
med forebygging av spiseforstyrrelser og RED-S, med å skape forståelse
hos elevene for at å ivareta helsen også er et prestasjonsfremmende
tiltak, og for å inkludere dette arbeidet i den vanlige undervisningen.
Det jobbes også med å styrke ernæringskompetansen i skolene.
Komiteen mener at det likevel
er åpenbart at det fremdeles er store utfordringer knyttet til kroppsmisnøye
og spiseforstyrrelser i idretten. Mye kan tyde på at det både er
mulig og også nødvendig å forbedre det holdningsskapende arbeidet
og arbeidet mot idrettsutøverne, trenere, lærere og andre involverte
for å skape en atferdsendring, og også øke kunnskapen og kompetansen
om hvordan kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser kan forebygges og
behandles i idretten. Alle aktørene uttrykker et ønske om å gjøre
mer.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil fastslå at forebygging av
spiseforstyrrelser i idretten er en svært viktig utfordring, og
at temaet ble omtalt og problematisert i stortingsmelding 26 fra
Stoltenberg II-regjeringen, «Den norske idrettsmodellen», Meld.
St. 26 (2011–2012). I den sammenheng ble samarbeidsprosjektet «Sunn
Jenteidrett» i regi av NIF, Norges skiforbund, Norges skiskytterforbund,
Norges orienteringsforbund og Norges friidrettsforbund varslet.
Disse medlemmer viser til statsrådens
svarbrev, der hun understreker behovet for å sikre idretten som
en trygg arena for barn og unge, og videre uttrykker at hun deler
bekymringen bak representantforslaget. Det vektlegges også at spiseforstyrrelse
er en diagnose, som forutsettes stilt og behandlet av helsepersonell.
Videre fremkommer det i svarbrevet at regjeringen er i gang med
å utvikle en ny opptrappingsplan for psykisk helse, med øremerkede
midler, og hovedvekt på kommunale tjenester. Regjeringen har vært
opptatt av å sørge for at idretten har mulighet til å prioritere
Sunn idrett innenfor rammen av det årlige spillemiddeltilskuddet.
Det vises til spillemiddelsøknaden for 2022, og forventningen til
prioritering innenfor rammen på 775 mill. kroner. Statsråden peker også
på forskningsprosjektet «Idrett, helse, kropp og prestasjon», som
årlig gis grunnstøtte, og hun peker på at Kultur- og likestillingsdepartementet
(KUD) vil gå i dialog med Senteret for idrettsskadeforskning ved
Norges idrettshøgskole, og se hvordan den forskningsbaserte innsatsen
kan styrkes ytterligere for å bidra til mer kunnskap om forebygging,
herunder for den organiserte idretten og for utdanningsinstitusjonene.
Disse medlemmer viser også
til at statsråden ikke anbefaler forslagsstillernes forslag om en
statlig handlingsplan som egnet fremgangsmåte for det arbeidet som
må gjøres innenfor den organiserte idretten. I den sammenheng vises
det til at NIF er en autonom medlemsbasert organisasjon, som selv
eier og forvalter sine beslutninger. Statens rolle er å tilrettelegge
for en styrket frivillighet, men ikke å styre den.
Disse medlemmer viser til høringsinnspillet
fra NIF, der forbundet gir klart uttrykk for at NIF ønsker å ta en
lederrolle i utarbeiding av en handlingsplan på området. I innspillet
understrekes det videre et behov for at kompetansen og erfaring
om temaet idrett og spiseforstyrrelser bør koordineres og samkjøres,
fordi det i dag jobbes parallelt med tematikken. De mener at dette kan
løses gjennom etablering av et kompetansesenter for forebygging,
ledet av Norges idrettshøgskole og NIF. Et omfattende samarbeid
mellom ulike aktører legges til grunn. Disse medlemmer viser til at
NIF allerede har valgt å gjøre prosjektet Sunn idrett til en del
av organisasjonens ordinære drift.
Disse medlemmer er enig med
NIF i at det er naturlig at et eventuelt arbeid med utvikling av
en handlingsplan for en tryggere idrett, forebygging av kroppsmisnøye
og spiseforstyrrelser i idretten ledes av Norges idrettsforbund.
Disse medlemmer ser et klart
behov for å styrke arbeidet for en sunnere idrett. Disse medlemmer mener videre
at det er idretten selv, og ikke regjeringen, som skal bestemme
om og eventuelt iverksette en handlingsplan for spiseforstyrrelser.
Disse medlemmer viser til at
komitéhøringen i saken, 3. mars 2022, bekreftet stor bevissthet
rundt problematikken og samtidig et behov for å styrke forebyggingsarbeidet.
Det er liten tvil om at kroppspress og spiseforstyrrelser er en
betydelig utfordring både for enkeltpersonen, grupper og samfunnet
som helhet. Dessuten bekrefter statsrådens svarbrev et engasjement
fra både eget departement, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å ha god dialog med idretten for å styrke samarbeidet
for en sunnere idrett og å bidra til å hindre kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til det fremlagte
representantforslaget og beskrivelsene av bakgrunnen for at forslaget
er fremmet. Disse
medlemmer vil likevel trekke frem noen viktige årsaker til at
det er behov for å styrke arbeidet mot kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser
i idretten. Oppslag og debatt i riksdekkende medier har vist at
idrettsaktive dessverre har høyere risiko for, og forekomster av,
spiseforstyrrelser. Dette gjelder alle ferdighets- og aldersnivåer,
både jenter og gutter, kvinner og menn. Høyere forekomst av spiseforstyrrelser
er spesielt knyttet til idretter der det er mye oppmerksomhet på
å ha en spesiell kroppsvekt/kroppssammensetning (for eksempel langrenn,
hopp, sykling, friidrett, turn, rytmisk gymnastikk og kampsport),
men har i senere tid også vist seg å forekomme stadig hyppigere
i lagidretter som håndball og fotball. Det er også en urovekkende
høy andel elever på toppidrettsgymnasene som både er i risiko for
å utvikle en spiseforstyrrelse og som har en faktisk spiseforstyrrelse.
Disse medlemmer mener at idretten
skal være en trygg arena, ikke minst for ungdom. Mange unge tilbringer
mange år i idrettsmiljøer samtidig som de gjennomgår viktige identitetsutviklende
faser av livet. Dessverre har det gjentatte ganger de siste 30 årene
kommet frem at flere idrettsmiljøer har utfordringer knyttet til
at utøvere har høyt kroppsfokus og idrettsspesifikk kroppsidealisering
og dermed er i risiko for å utvikle spiseforstyrrelser og for å
rammes av det som på fagspråket kalles for «Relative energy deficiency
in sports» (RED-S). Både spiseforstyrrelser og RED-S er alvorlige
helsetilstander som kan ha store og langvarige konsekvenser for
de som rammes av dette. Dessverre fører disse også til at for mange
unge gir seg med idrett på et tidlig tidspunkt, noe som gjør at
unge ikke får mulighet til å utvikle seg som idrettsutøver. Og mindre
fysisk aktivitet er også et folkehelseproblem. Flere aktører i komiteens høring
om representantforslaget peker på viktigheten av å erkjenne at dette
handler om mer enn mat og ernæring. Det blir pekt på at det er viktig
å fokusere både på de somatiske og psykiske aspektene, ikke minst
når det har utviklet seg til en spiseforstyrrelse.
Disse medlemmer viser til statsrådens
svarbrev til komiteen, hvor hun viser til at idretten ikke skal
diagnostisere eller behandle. Det foreligger det heller ingen forslag
om. Disse medlemmer viser
til at det er stor enighet om at dersom man skal lykkes med forebygging og
forhindre at små problemer får vokse seg store, så er det helt nødvendig
at de som møter utøvere og elever, har et godt sted å henvise elevene
til for videre oppfølging. Idretten, klubbene og skolene skal ikke
gi behandling, men bidra til at de som trenger mer hjelp, kan få dette
av kompetente aktører. Statsråden viser til regjeringens generelle
satsing på psykisk helse, med hovedvekt på kommunale tjenester.
Dette er positivt, men aktørene peker på at den offentlige helsetjenesten
ofte mangler kompetanse til å møte disse utøverne på en god måte.
De mangler også kompetanse om hvordan idretten er en medvirkende
årsak til problemene utøverne møter og de spesielle utfordringene
dette medfører. Det vil derfor, i tillegg til å øke satsingen på
psykisk helse og kapasiteten, også være et behov for et samarbeid
mellom idretten og helsetjenesten for å styrke den nødvendige kompetansen
og sette den offentlige helsetjenesten bedre i stand til å ivareta
diagnostisering og behandling.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser videre til at statsråden
i sitt svarbrev peker på at Kunnskapsdepartementet har vist til
at skolenes og lærernes undervisningsopplegg ikke besluttes på nasjonalt
nivå, og til institusjonenes og lærernes metodefrihet innenfor de
rammene som kompetansemålene i læreplanene legger. Toppidettsgymnasene
har uttrykt ønske om at arbeidet mot kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser
i større grad innarbeides i læreplanene, noe Kunnskapsdepartementet
i så fall bør kunne vurdere og bidra til iverksettelse av. Som representantforslaget
viser til, så er det utarbeidet et forebyggende, helhetlig program
som er forskningsbasert og som hadde oppsiktsvekkende gode resultater
i det treårige forskningsprosjektet ved alle landets toppidrettsgymnaser.
Dette er et program som er tilgjengelige for skolene, men som dessverre
ikke er tatt i bruk. Det har også vært uttrykt ønske om at dette
kan vurderes implementert i sin helhet i skolene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, viser til at statsråden peker på at Norges idrettsforbund
(NIF) er en autonom, medlemsbasert organisasjon som henter sin legitimitet fra
sine medlemmer, og at det er idretten selv som må eie og forvalte
sine beslutninger. Det er en viktig presisering. Statsråden konkluderer
med at en statlig handlingsplan ikke er en egnet fremgangsmåte for
den delen av arbeidet som må ligge innenfor rammen av den organiserte
idretten. Representantforslaget tar heller ikke til orde for at
staten skal styre idretten. NIF må selv velge hvilke tiltak de innfører.
Det er selvfølgelig avgjørende at det er idretten og kompetansemiljøene
som sitter i førersetet i dette arbeidet, men idretten må også få
den nødvendige støtten og tilretteleggingen for at de skal kunne
lykkes med dette. Aktørene peker på at de i dag ikke er tilstrekkelig
koordinerte, men at det er stor interesse for økt samarbeid og at
et slikt samarbeid vil være nøkkelen til å lykkes på dette området. Flertallet vil
understreke at arbeidet med å forebygge og motvirke spiseforstyrrelser
i idretten strekker seg ut over NIFs virkeområde og har stor betydning
for også andre deler av samfunnet. I tillegg bedrives idrett også
i regi av andre aktører enn NIF, som på idrettsskoler og i treningssentre.
Et slikt samarbeid må også inkludere forskningsmiljøer, fagpersoner
med spisskompetanse på spiseforstyrrelser i idretten, idrettens
organisasjoner, personer med brukerkompetanse, idrettslag og ulike fagmiljøer
innen helsesektoren og skolesektoren. Idretten har i møter om dette
representantforslaget uttrykt et ønske om et mandat til nettopp
å samordne et arbeid hvor ulike aktører og sektorer deltar. Det
er behov for, og også ønske om, å bygge tiltak og planer på forskningsbaserte
resultater, evalueringer av tiltak som har vist seg å ha ønsket
effekt, bedre kartlegging av dagens situasjon, av risikofaktorer
og hva som er gode beskyttende faktorer.
Flertallet mener at det er
viktig at også treningssentre og andre aktører som jobber med forebygging
og rådgiving om spiseforstyrrelser, som ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser,
får mulighet til å nyttiggjøre seg kunnskap som fremkommer, og at
disse også vil kunne være viktige bidragsytere for å styrke innsatsen
mot kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten. Flertallet mener
at hvis vi skal lykkes med å gi arbeidet mot spiseforstyrrelser
og kroppsmisnøye det løftet som er nødvendig, må idretten og aktørene
ha rammebetingelser som setter dem i stand til å kunne samarbeide og
koordinere arbeidet med å utarbeide en helhetlig plan for en tryggere
idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten.
På denne bakgrunn
mener flertallet at
det er behov for en nasjonal handlingsplan utarbeidet av en kompetansegruppe
på oppdrag av regjeringen. Ettersom NIF er en sentral aktør, er
det naturlig at organisasjonen inviteres til å lede arbeidet administrativt.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sette ned en tverrfaglig, koordinerende kompetansegruppe
hvor Norges idrettsforbund inviteres til administrativt å lede utarbeidelsen av
et forslag til en handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging
av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem et forslag til en handlingsplan for en
tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser
i idretten, som bygger på forslaget utarbeidet av en tverrfaglig,
koordinerende kompetansegruppe. Dette forslaget til handlingsplan
skal legges frem i et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Helse-
og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.»
Flertallet vil
peke på at når tiltak for å styrke arbeidet med å skape en tryggere
idrett og forebygge kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser skal iverksettes,
så bør det vurderes å få på plass et tidsavgrenset prosjekt som
kan gjøre det mulig å implementere disse tiltakene. Det bør også
vurderes å opprette et kompetansesenter som kan muliggjøre mer forskning
og tilrettelegging for det videre arbeidet, for eksempel etter modell
av Senter for idrettsskadeforskning eller i samarbeid med dette. På
samme måte bør det vurderes en behandlende enhet ved Idrettens Helsesenter
på Nordstrand, eller der utredningen vurderer det som hensiktsmessig.