Finansieringsordning

Komiteen viser til at forslagsstillerne ber regjeringen opprette en finansieringsordning som sikrer refusjon til behandlere for behandling og medisiner. Komiteen viser til at det i flere av høringsinnspillene nevnes at betalingskravet er en barriere for å ta imot også den behandlingen migrantene faktisk har rett på til, da dette er personer som lever i en ekstremt krevende økonomi. Eksempelvis nevner Norsk organisasjon for asylsøkere i sitt høringsinnspill en kvinne som ble krevd for 90 000 kroner etter en fødsel.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at det i dag er frivillige som drifter helsetjenestene for papirløse migranter i Oslo og Bergen. Gjennom drift av Helsesenteret for papirløse migranter har Røde Kors og Kirkens Bymisjon sett at papirløses begrensede tilgang til helsehjelp får store humanitære konsekvenser. I tillegg møter Helsesenteret mange som ikke får sine rettigheter oppfylt. Helsesentrene baserer seg på frivillig innsats fra dyktige fagpersoner som leger, sykepleiere, tannleger, sosionomer og fysioterapeuter. I Oslo behandlet 180 frivillige 800 pasienter, og utførte om lag 3 300 konsultasjoner bare i 2019. Pasientene kom fra 120 ulike land. I Bergen samme år utførte 100 frivillige 525 konsultasjoner hos fastleger, gynekologer, fysioterapeuter, psykologer og tannleger.

Disse medlemmer vil understreke at de frivillige møter en mangfoldig gruppe kvinner, menn, barn og eldre, med ulike helseplager av ulik alvorlighetsgrad. Pasientene er blant annet kronisk syke, gravide, syke barn, psykisk syke og personer med infeksjonssykdommer. De frivillige oppdager og følger opp alvorlig sykdom og gir livsnødvendige medisiner. Uten denne hjelpen ville pasientene fått alvorlige lidelser og plager. Det er hevet over enhver tvil at det er behov for å bedre helsetilbudet til papirløse mennesker som oppholder seg i Norge, både av humanitære grunner og av hensyn til den allmenne folkehelsen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en finansieringsordning for behandlere, slik at disse kan få refundert utgifter til og medisiner gitt til pasienter utenfor folketrygden.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det samme forslaget også ble fremmet av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 262 S (2020–2021).

Tilgang til fastlegeordningen

Komiteen merker seg at flere høringsinnspill viser til Røde Kors sin rapport, Helserettigheter for papirløse, der det understrekes at fastlegeordningen sikrer kontinuitet og tilgang til helsehjelp, og at mangel på tilgang til denne gjør at også de gruppene som nå har rett på helsehjelp (som for eksempel barn og gravide), ikke får et adekvat tilbud. Unicef-komiteen i Norge bemerker i sitt høringsinnspill at FN spesifikt har anbefalt at papirløse barn må få stå på fastlegelistene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at noe av formålet med å kunne stå på liste hos fastlege er at pasienten har en lege som kjenner deres sykehistorikk og kan følge pasienten over tid. Dette hensynet er mindre relevant når rettigheten er foreslått for mennesker som i utgangspunktet ikke har rett på opphold og ikke skal oppholde seg i landet over lengre tid.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til blant annet høringsuttalelse fra Helsesenteret, som sier følgende:

«Helsesenteret støtter forslaget. Forebygging og tidlig behandling er viktig for god folkehelse, og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt (FRA 2015; SOU 2011:48). I tillegg er dette det beste for pasienten. Uten fastlege erfarer vi at pasienter ikke får den helsehjelp de trenger, heller ikke helsehjelp de har rett på. Helsesenteret har vært vitne til flere dødsfall da helsehjelpen har blitt forsinket eller uteblitt.»

Disse medlemmer viser til at jevnlig oppfølging er viktig, og det hindrer også lang reisevei, i og med at fastlegeordningen dekker hele landet.

Disse medlemmer mener at barn har et særlig krav på beskyttelse, og viser til at Norge er forpliktet av FNs barnekonvensjon, der det står at «barn på grunn av sin fysiske og psykiske umodenhet har behov for spesielle beskyttelsestiltak og særlig omsorg, herunder egnet lovfestet beskyttelse både før og etter fødselen». Disse medlemmer mener ut fra dette at et minstekrav er at barn må få rett til å stå på liste til fastlege. Disse medlemmer mener at alle barn, uavhengig av status, også må bli fulgt opp på helsestasjon. Disse medlemmer mener at personer uten fast opphold i riket må få rettigheter til forebyggende og kurative helsetjenester i kommunehelsetjenesten gjennom tilgang til allmennlegetjenester og annen helsehjelp.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at personer uten fast opphold i riket gis tilgang på fastlegeordningen.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser for øvrig til at tilsvarende forslag også ble behandlet i forslag om helsehjelp til papirløse migranter i Innst. 262 S (2020–2021), fremmet av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og at det den gang også ble fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at personer uten fast opphold i riket gis rett til forebyggende og kurative helsetjenester i kommunehelsetjenesten, inkludert allmennlegetjenester, og at barn gis rett til å stå på liste hos fastlege.»

Disse medlemmer erkjenner at Norge har en fastlegekrise, men viser til at gruppen det her er snakk om, gjelder så få individer at dette i liten grad vil belaste fastlegesystemet. Disse medlemmer viser til Den norske legeforenings høringsinnspill som påpeker at dette gjelder en så liten andel av befolkningen at de økonomiske samfunnsmessige konsekvensene av forslaget vil være små. Fastlegekrisen løses ikke ved å holde noen få sårbare barn utenfor fastlegeordningen, men gjennom andre politiske virkemidler.

Disse medlemmer viser til at barn med ulovlig opphold har like rettigheter til helsehjelp som andre innbyggere, men at de ikke har rett til å stå på fastlegelisten. FNs barnekonvensjon artikkel 24 slår fast at partene skal anerkjenne «barnets rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard og til behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering».

Disse medlemmer viser til Unicefs høringsinnspill som peker på at det at papirløse barn ikke får tilgang til fastlegeordningen, er diskriminering og i strid med FNs barnekonvensjon og ØSK. Disse medlemmer mener at tilgang til fastlegeordningen er nødvendig for å sikre barns rett til høyest oppnåelig helsehjelp, ved at barn får den oppfølging og tillitsforhold som ordningen gir, og disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at barn uten lovlig opphold gis tilgang til fastlegeordningen, for å sikre deres rett til den høyest oppnåelige helsestandard og til behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering.»

Innvandringsregulerende hensyn

Komiteen merker seg at Den norske legeforening og flere andre peker på at det ikke finnes dokumentasjon på at tilbud om helsetjenester har betydning for om mennesker kommer til landet, eller om mangel på et slikt tilbud får dem til å bli. Røde Kors henviser i sitt høringsinnspill til studier som tilbakeviser en sånn «pulleffekt».

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til statsrådens vurdering av representantforslaget, hvor statsråden skriver:

«Personer uten lovlig opphold i Norge har i mange tilfeller ikke forholdt seg til vedtak om at de skal reise ut av landet. Å gi personer uten fast opphold i Norge samme rett til helsehjelp som personer med fast opphold på grunnlag av oppholds- og/eller arbeidstillatelse, vil kunne føre til at flere vil komme til Norge for å få gratis behandling. Det vil etter mitt syn være uheldig og feil bruk av helseressursene.»

Disse medlemmer støtter statsrådens syn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at velferdstjenestene i Norge er forbeholdt lovlige norske innbyggere. Papirløse migranter er ulovlige innvandrere som kommer til Norge uten noen form for oppholdstillatelse. Disse medlemmer vil også slå fast at papirløse migranter ikke kan defineres som flyktninger.

Disse medlemmer viser til en stadig forverret fastlegekrise, der flere nordmenn står uten fastlege. Disse medlemmer mener det er grunnleggende å prioritere fastlege til lovlige norske innbyggere, fremfor til ulovlige innvandrere.

Disse medlemmer utrykker også bekymring for konsekvensene det vil ha å tilby gratis helsehjelp til ulovlige innvandrere. Disse medlemmer mener at å tilby velferdsgoder til ulovlige innvandrere kan føre til at flere ulovlige innvandrere kommer til Norge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus vil påpeke at også personer uten fast opphold i riket og personer uten lovlig opphold har rett på øyeblikkelig hjelp og dessuten helsehjelp fra kommunen eller spesialisthelsetjenesten som er «helt nødvendig og ikke kan vente uten fare for nært forestående død, varig nedsatt funksjonstilstand, alvorlig skade eller sterke smerter». Alle har også krav på akutt psykisk helsehjelp, nødvendig helsehjelp i tilknytning til fødsel og svangerskapsavbrudd, i tillegg til smittevern. I tillegg har alle barn opp til 18 år samme rett til helse- og omsorgstjenester som andre barn i Norge, bortsett fra til å stå på fastlegeliste.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus merker seg statsrådens påstand om at flere vil komme til Norge for å få gratis behandling. Disse medlemmer viser til at flere av høringsinstansene, blant annet Røde Kors, presenterer forskning som viser at rett til helsehjelp ikke har hatt noen større innvirkning på migrasjon. Røde Kors viser også til erfaringer fra Sverige der det kommer frem at økte helserettigheter har liten «pull-effekt». Disse medlemmer peker på at det ikke finnes dokumentasjon på at helserettigheter fører til økt innvandring. Tilbakeholdelse av menneskerettigheten helsehjelp kan ikke begrunnes med påstander uten rot i virkeligheten.

Disse medlemmer vil løfte fram at da Stortinget sist behandlet forslag om helsehjelp til papirløse, understreket Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti alvoret i at FN kritiserer Norge for å bryte menneskerettighetene ved ikke å tilby papirløse migranter og EU-borgere uten helsekort tilgang på helsehjelp på linje med resten av befolkningen. De mente da at å ikke etterkomme FNs appell om å endre dette, vil svekke Norges posisjon i FN og FNs sikkerhetsrapport, og ville kunne bidra til å svekke det internasjonale menneskerettighetsarbeidet. Disse medlemmer støtter dette synet.

Disse medlemmer viser til at FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter både i 2013 og 2020 kritiserte norske myndigheter for å gi for snevre rettigheter og manglende retningslinjer for hvordan forskriften skal tolkes, og har gitt staten frist for å følge opp innen april 2022. Disse medlemmer viser til at ØSK er inkorporert i norsk lov gjennom menneskerettighetsloven. I kapittel 39 i ØSK sin sjette periodiske rapport til Norge fra april 2020 fremmer FN denne anbefalingen til Norge:

«The Committee recommends that the State party take effective measures to ensure that all persons in the State party have access to primary health-care services, regardless of their residence status. In particular, the Committee recommends that the State party withdraw the regressive measures taken in 2011 with regard to the right of irregular migrants to primary health-care services and allow them and their children to be placed on general practitioners’ lists.»

Disse medlemmer viser til at forskriftsendringen det henvises til fra 2011, i tjenestene er blitt oppfattet som en innstramming og et regelverk som gjør det vanskelig å gi helsehjelp som etter helsepersonells vurdering ikke kan vente. Disse medlemmer mener at dette ikke var intensjonen bak forskriftsendringen som ble foretatt i 2011, men at det tvert om var en intensjon om en reell styrking av helsehjelpen til personer uten fast opphold i landet. Disse medlemmer mener det er nødvendig å gjøre en evaluering av dette punktet i forskriften for å vurdere hvordan det praktiseres og hvordan det bør tydeliggjøres i forskriftene at personer uten fast opphold i riket faktisk skal få nødvendig helsehjelp ut over øyeblikkelig hjelp. Disse medlemmer viser til at dette også ble løftet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i stortingsbehandlingen av Innst. 262 S (2020–2021), og at det da ble fremmet et forslag om evaluering av denne forskriften.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket, og gjøre nødvendige endringer slik at helsetilbudet til sårbare grupper, som barn, personer med funksjonshemminger, gravide kvinner og eldre, er på linje med tilbudet til befolkningen for øvrig.»