1.1.8 Organisering av advokatvirksomhet
Utgangspunktet om
at advokatvirksomhet skal utøves i advokatforetak, foreslås videreført.
I tillegg vil advokater fortsatt kunne yte advokatbistand i andre
foretak eller andre organisasjonsformer som internadvokat eller
organisasjonsadvokat. For å gi en bedre oversikt over reglene for
den enkelte organisasjonsform deles reglene inn i tre kategorier:
advokatforetak, internadvokater og organisasjonsadvokater.
Reglene for organisering
av advokatforetak innebærer i hovedsak en videreføring av gjeldende
rett. Prinsippet om advokaters uavhengighet vil fortsatt være et
bærende hensyn bak reglene.
Det foreslås at andre
enn advokater fortsatt skal ha adgang til å eie andeler i et advokatforetak,
og kravet om at eierne må utøve en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i
foretaket, videreføres. Det åpnes imidlertid for å tillate eksterne
styremedlemmer. Kravet til uavhengighet ivaretas blant annet ved
at flertallet av styremedlemmene skal være advokater i advokatforetaket.
Det innføres krav om at eiere og personer i ledelsen i advokatforetak uten
advokatbevilling må ha hederlig vandel og ikke anses uskikket. Kravet
retter seg både mot de som formelt og reelt har slike posisjoner.
Advokatlovutvalget
har ikke utredet eksternt eierskap i særlig grad, og det er ikke
grunnlag for å foreslå en slik endring nå. Departementet mener spørsmålet
om eksternt eierskap i advokatforetak bør vurderes i en egen utredning.
Det foreslås at det
bare er advokater og advokatfullmektiger i prinsipalens navn som
kan yte advokatvirksomhet på advokatforetakets vegne. Det vil ikke
være adgang til å yte rettslig bistand etter § 66 utad på vegne av
et advokatforetak. Forslagene innebærer en innstramning sammenlignet
med i dag, og må ses i lys av forslaget om å åpne rettsrådsmonopolet.
Når det gjelder annen virksomhet enn advokatvirksomhet, vil andre medarbeidere
og profesjoner fortsatt kunne yte tjenester på vegne av foretaket.
Det foreslås å videreføre
adgangen til å ha ansatte advokater i bedrifter, organisasjoner
og i det offentlige som yter advokatbistand til arbeidsgiveren.
For å sikre internadvokatenes uavhengighet er det viktig med klare skiller
mellom advokatvirksomheten og den øvrige virksomheten til arbeidsgiveren.
Det foreslås derfor en generell bestemmelse som fastslår at internadvokater skal
innplasseres i virksomheten på en slik måte at advokatens uavhengighet
ivaretas. Med innplassering i virksomheten siktes det til hvordan
internadvokatene er organisasjonsmessig plassert.
Det foreslås også
en bestemmelse om at internadvokaten ikke skal utføre oppgaver for
arbeidsgiveren som kan gå ut over internadvokatens uavhengighet. Forslaget
innebærer at internadvokaten alltid må foreta en konkret vurdering
av om det er mulig å kombinere advokatrollen med andre oppgaver
for arbeidsgiveren.
Lovforslaget åpner
for at det i enkelte tilfeller kan ytes rettslig bistand til andre
enn arbeidsgiveren. Det kan imidlertid ikke være en del av arbeidsgiverens
forretningskonsept at internadvokaten skal yte advokatbistand til
andre.
Lovforslaget innebærer
at det ikke lenger settes begrensninger for hvem organisasjonsadvokaten
kan yte bistand til, og at det heller ikke stilles krav til hvordan enheten
som det ytes bistand fra, er organisert. Departementet mener det
ikke er nødvendig å ha slike begrensninger, fordi det stilles krav
om at det ikke skal være et økonomisk formål med advokatvirksomheten.
Det vil dermed være adgang til å yte bistand som organisasjonsadvokat,
ikke bare fra foreninger eller lag, men også fra stiftelser, ideelle
foretak mv.
Organisasjonsadvokater
har i utgangspunktet eksterne klienter, og må følge lovforslagets
regler om bistand til eksterne. Dersom en organisasjonsadvokat yter bistand
til arbeidsgiver, opptrer vedkommende som internadvokat.