2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Per
Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og
Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt,
Tobias Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad,
viser til at Eurodac II-forordningen i juni 2015 ble gjort til norsk
rett ved inkorporasjon. I utlendingsloven § 101 ble det gjort særskilt
unntak for de delene av Eurodac II-forordningen som gjelder rettshåndhevende myndigheters
tilgang til sentralregisteret. Dette skyldes at utvidelsen i forordningen
som gir rettshåndhevende myndigheter tilgang til opplysninger, falt
utenfor Norges tilknytningsavtale med EU. For at også Norge skal
ta del i samarbeidet om å gi rettshåndhevende myndigheter tilgang
til å anmode om sammenligning av fingeravtrykksopplysninger med
opplysninger i Eurodac-registeret, har Norge sammen med de øvrige Schengen-tilknyttede
statene forhandlet med EU om en tilleggsprotokoll. Protokollen ble
undertegnet 24. oktober 2019 i samsvar med kongelig resolusjon 18. oktober
2019. Lovdelen av proposisjonen behandles i denne innstillingen.
Komiteen viser til at det i
proposisjonen foreslås lovendringer som er nødvendige for etterlevelse
av protokollen. Endringsforslaget innebærer at bestemmelsene i Eurodac
II-forordningen om sammenligning av fingeravtrykksopplysninger for
rettshåndhevelsesformål inkorporeres i norsk rett ved en henvisningsbestemmelse
i utlendingsloven. Som følge av forslaget foreslås det også endringer
i lovens § 98 annet ledd om unntak fra taushetsplikt. Bestemmelsen
gjør bl.a. unntak fra taushetsplikt for å oversende opplysninger
til myndighetene i land som deltar i Dublin-samarbeidet, om enkeltpersoner
i saker om beskyttelse.
Komiteen støtter at rettshåndhevende
myndigheter og Europol kan få tilgang til å sammenligne fingeravtrykksopplysninger
med Eurodac-opplysninger med henblikk på å forebygge, avdekke eller
etterforske terrorhandlinger eller andre alvorlige straffbare handlinger. Komiteen merker
seg departementets vurdering av at det ikke er avgjørende personvernhensyn
som taler mot at Eurodac II-forordningens bestemmelser om sammenligning
av opplysninger for rettshåndhevelsesformål inkorporeres i norsk
rett, og støtter denne.
Komiteen viser til at Europakommisjonen 23. september
2020 la frem forslag til en ny pakt for migrasjon og asyl (migrasjonspakten),
herunder endringer i Eurodac II-forordningen. Disse endringsforslagene
er ikke ferdig forhandlet. Komiteenunderstreker at EU-kommisjonens
endringsforslag ikke er del av denne lovproposisjonen, og at Stortinget
i behandlingen av denne lovproposisjonen ikke tar stilling til EUs
migrasjonspakt.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til Rettspolitisk
forenings høringsuttalelse, der foreningen er grunnleggende kritisk
til at opplysningene i Eurodac skal kunne benyttes i straffesaker. Disse medlemmer viser
til høringsuttalelsen, der det poengteres at opplysningene i registeret
blir avgitt som ledd i innlevering av søknad om beskyttelse, og
når avgivelsen av opplysninger utgjør en pliktig del av søknadsprosessen, kan
ikke avgivelsen av opplysninger karakteriseres som frivillig. Disse medlemmer understreker
kritikken mot å utvide anvendelsen av fingertrykksopplysninger til
andre samfunnsområder og at en slik utvidelse medfører at sikkerheten
som ligger i formålsbegrensninger, pulveriseres dersom de senere
endres og utvides til også å omfatte områder som ikke er relatert
til immigrasjon og innreisekontroll. Disse medlemmer viser støtte til
bekymringen fra Rettspolitisk forening for at forslaget virker å
bidra til at asylsøkeres rett til personvern stadig tilsidesettes
under påskudd av behovet for kontroll. Disse medlemmer etterlyser
i likhet med Rettspolitisk forening en bedre redegjørelse for de
moralske og etiske sidene ved bruk av registeret i straffesaker
og en mer rettssikker utforming av vilkårene for å sammenligne fingeravtrykksopplysninger.
Disse medlemmer viser også
til høringsuttalelsen fra MiRA-Senteret, som frykter at utvidet
søkertilgang i utlendingsmyndighetenes datasystem kan innebære brudd
på asylsøkeres rett til personvern. Disse medlemmer deler den
kritiske bemerkningen til de stadige innstramningene i utlendingslovgivningen og
mener at endringsforslagene bærer preg av et ønske om innvandringsregulerende
hensyn fremfor et fokus på å sikre alle asylsøkeres rettigheter
og personvern.