Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Sigurd Kvammen Rafaelsen, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til at regjeringen i proposisjonen legger opp til en endret modell for regulering av pensjon som vil innebære at pensjoner under utbetaling i 2022 vil reguleres etter gjennomsnittet av den forventede lønns- og prisveksten for inneværende år, uten å begrenses av lønnveksten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at proposisjonen følger opp vedtak 622 fra Stortingets behandling av Representantforslag 53 S (2020–2021).

Komiteen viser til at det er bred enighet på Stortinget om at pensjon skal reguleres etter gjennomsnittet av lønns- og prisvekst heller enn etter lønnsveksten fratrukket 0,75 pst. Komiteen mener dette er en omlegging som er prinsipielt riktig for å forhindre at pensjonister over lengre tid kan få en utvikling i pensjonen som avviker fra gjennomsnittet av lønns- og prisvekst.

Komiteen viser videre til at det er nedsatt et utvalg for å evaluere pensjonsreformen. Utvalget har fått i mandat blant annet å utrede en rekke aspekter av en omlegging til regulering etter gjennomsnitt av lønns- og prisvekst inkludert hvordan delings- og forholdstall skal fastsettes, og hvordan vilkåret for å ta ut alderspensjon før fylte 67 år skal praktiseres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at som følge av at utvalgets arbeid ikke vil være klart før nødvendige regelendringer må foretas for trygdeoppgjøret 2022, begrenser proposisjonen seg til kun de endringene som er nødvendige for å følge opp Stortingets vedtak 622.

Komiteen deler regjeringens oppfatning om at det er viktig at endringer i regler for regulering av pensjon sees i sammenheng med andre deler av pensjonssystemet.

Komiteen viser til at Stortinget våren 2021 fattet vedtak om at reguleringen av pensjon for 2021 skulle inkludere avviket mellom forventet og reell lønnsvekst fra 2020 i sin helhet, heller enn å inngå i en gjennomsnittsberegning av lønns- og prisvekst. I 2021 gikk man over fra modellen for regulering av pensjoner med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosentpoeng, til en ny modell, med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. I 2021 var det derfor både hensiktsmessig og prinsipielt riktig at avviket mellom forventet og reell lønnsvekst for 2020 ble tillagt i sin helhet. Dette innebar i praksis at avviket fra 2020 ble håndtert etter gamle regler. For 2021 startet man med ny modell: gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Samtidig ble det bestemt at reguleringen i 2021 ikke skulle overstige lønnsveksten.

Regulering av pensjoner under utbetaling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at et bredt flertall på Stortinget har gått inn for at pensjoner under utbetaling reguleres etter gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, og støtter regjeringens forslag om å lovfeste dette fra trygdeoppgjøret i 2022.

Flertallet viser videre til at Stortinget i trygdeoppgjøret for 2021 fattet vedtak om at avviket mellom forventet og reell lønnsvekst i 2020 skulle tas inn i reguleringen for 2021 i sin helhet fordi det året skulle fungere som et overgangsår fra et gammelt til nytt system for regulering av pensjon. Flertallet viser til at regjeringen nå går over til en regulering etter gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, i tråd med Stortingets tidligere vedtak.

Om minstenivåene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at de langsiktige utfordringene knyttet til minstenivåene er sentralt i pensjonsevalueringsutvalget. Når minstenivåene reguleres lavere enn lønnsvekst, vil minstepensjonister bli hengende etter. Målt som andel av en gjennomsnittslønn, i fast G, vil minstenivåene bli gradvis lavere over tid, både med dagens regler og med de foreslåtte reglene fra 2022. Gradvis lavere minstenivå, som andel av lønn, kan skape problemer for pensjonssystemet, sosiale bærekraft, selv om minstenivåene vokser mer enn prisene. Evalueringsutvalget har derfor fått i mandat å vurdere minstenivåene. Det er viktig at pensjonssystemets hovedprinsipper har bred politisk oppslutning, og at det både er sosialt og økonomisk bærekraftig. Oppfølgingen av evalueringsutvalgets innstilling må sikre at det er bred politisk støtte til nivåene på minsteytelsene.

Flertallet vektlegger, som regjeringen, at pensjonsevalueringsutvalget skal vurdere reguleringen av minsteytelsene, samt et konkret forslag til hvordan en omlegging til å regulere med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst kan gjennomføres, og vurdere om omleggingen betyr at det bør gjøres andre endringer i pensjonssystemet. Eksempler på forhold som utvalget skal vurdere, er vilkåret for å ta ut alderspensjon før 67 år. Lovforslagene i proposisjonen er derfor avgrenset til det som er nødvendig for å avklare reguleringen av satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon fra 2022 og den praktiske gjennomføringen av vilkårsprøvingen, og er ment å gjelde frem til forslagene fra pensjonsevalueringsutvalget er fulgt opp gjennom vedtak av Stortinget. Det er også bred støtte blant høringsinstansene om at dette er en hensiktsmessig tilnærming, samt en nødvendig omlegging av regelverket på kort sikt.

Flertallet viser til at i de kommende årene forventes effekten av levealdersjusteringen å være så sterk at minstenivåene ville blitt regulert om lag som løpende alderspensjon også med dagens reguleringssystem. Forslagene i proposisjonen vil gi om lag lik utvikling i minstenivåene og i pensjon over minstenivå. Flertallet påpeker at utviklingen av minstenivåene de nærmeste årene med henholdsvis dagens regulering og regulering med gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst i størst grad vil avhenge av pris og lønnsvekst.

For reguleringen fra 2022 deler flertallet regjeringens vurdering om at det er en nødvendighet at reguleringen av minste pensjonsnivå og garantipensjon legges om inntil videre endringer kan innføres i en helhetlig prosess i oppfølgingen av pensjonsevalueringsutvalgets rapport.

Flertallet viser til at en videreføring av dagens regler for regulering av minste pensjonsnivå og garantipensjon vil innebære at man ikke lenger med sikkerhet kan vurdere om vilkårene for å gå av med pensjon før fylte 67 år er oppfylt.

For å kunne ta ut pensjon før 67 år må årlig pensjon ved 67 år minst være på nivå med minste pensjonsnivå for enslige. Dersom man endrer reguleringen av alderspensjon til gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, mens minstenivå fortsetter å reguleres som i dag, vil man ikke kunne vurdere om den enkelte har høy nok opptjening til å starte uttak av pensjon før fylte 67 år. For å gjøre denne vilkårsprøvingen må forholdet mellom utviklingen i minstepensjon og pensjoner over minstenivået være kjent. Med regulering etter gjennomsnitt av lønns- og prisvekst vil dette forholdet ikke lenger kunne fastsettes på forhånd. En videreføring som i dag vil medføre at en på feilaktig grunnlag vil kunne nekte adgang til tidliguttak for personer som burde ha slik rett, eller tillate tidliguttak for personer som ikke burde ha fått adgang til dette. Endringene som foreslås, er ment å være midlertidige, inntil mer langsiktige endringer kan innføres i en helhetlig prosess i oppfølging av evalueringsutvalgets rapport.

Dersom dagens regler videreføres, vil det måtte utformes andre regler for hvordan vilkår for å gå av før fylte 67 år skal utformes. Flertallet viser til at regjeringen i høring om saken etterspurte alternative måter å regulere minstepensjonene og gjennomføre vilkårsprøvingen på. Forslaget som ble lagt frem av regjeringen, fikk bred tilslutning i høringen. Flertallet viser til at det ved en videreføring av dagens regelverk for regulering av minste pensjonsnivå og garantipensjon ikke vil foreligge noen klare regler for hvordan man skal kunne vurdere om man har tjent opp nok pensjon for å kunne ta ut pensjon før 67 år. Dette kan føre til at Nav i så fall ikke har fått klare nok føringer av Stortinget til å kunne innvilge pensjon før fylte 67 år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har en klar politisk målsetting om å øke minstepensjonene. Disse medlemmer mener det må komme en varig endring i minstenivåene for å motvirke at minstepensjonistene blir hengende etter, og understreker samtidig at dette må gjøres i sammenheng med en helhetlig og grundig oppfølging av evalueringsutvalgets rapport.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at eventuelle økte nivåer på minsteytelsene kan løses gjennom budsjettene der det er politisk vilje til dette. Videre vil disse medlemmer vise til at gjennom regjeringen Solbergs åtte år ved makten samlet de fire ikke-sosialistiske partiene seg om å øke minstepensjonen for enslige med til sammen 17 000 kroner.

Forhandlingsrett

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen i proposisjonen omtaler hvordan vedtakene om en styrket forhandlingsrett for pensjonistene følges opp, og er enige om at dette er en hensiktsmessig oppfølging. At regjeringen legger opp til faste møter med pensjonistenes organisasjoner der man fanger opp hvilke ordninger og løsninger pensjonistene anbefaler, er etter disse medlemmers syn positivt. Pensjonistorganisasjonene er med sin kompetanse og nedslagsflate godt rustet til å kunne gi regjeringen råd om hvilke områder som bør prioriteres innenfor den brede eldrepolitikken. Disse medlemmer støtter at pensjonistenes organisasjoner gis en forhandlingsrett på andre områder enn reguleringen av pensjonene, og dermed myndighet til å drøfte viktige spørsmål i eldrepolitikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter regjeringens forslag om å regulere løpende pensjoner med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Dette er en oppfølgning av vedtak fattet under behandling av Innst. 221 S (2020–2021), jf. Representantforslag 53 S (2020–2021) om et anstendighetsløft for pensjonister, som ble fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. For Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti var det viktig å få avskaffet underregulering av pensjoner på 0,75 pst. Stortinget vedtok at denne metoden skal erstattes med en regulering lik snittet av lønns- og prisveksten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at regjeringen i denne proposisjonen har lagt inn forslag om reguleringen som ikke kompenserer for hele avviket mellom anslått lønnsvekst og den reelle lønnsveksten. Avviket innebærer et betydelig proveny som pensjonistene ikke får ta del i, på tross av at det er en lang tradisjon for å korrigere for avviket mellom anslag og faktisk vekst i trygdeoppgjøret.

Disse medlemmer fremmet på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen korrigere for avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst i 2021 og tillegge dette pensjoner under utbetaling for 2022.»

Disse medlemmer merker seg at bakgrunnen for at regjeringen foreslår at minste pensjonsnivå skal reguleres på samme måte som pensjoner under utbetaling, etter et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, er at det innebærer en betydelig forenkling av regelverket i folketrygden. Disse medlemmer er uenige i at å regulere minste pensjonsnivå etter gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst er nødvendig av forenklingshensyn, og mener at konsekvensen av å gå over til et reguleringsregime for minste pensjonsnivå er at minstepensjonister kommer dårligere ut enn de allerede gjør i dag. Disse medlemmer mener at et sånt reguleringsregime er så alvorlig at det ikke kan forsvares med forenklingshensyn. Denne måten å regulere minstepensjonen på var ikke en del av forslag 1 i Representantforslag 53 S (2020–2021), som er grunnlaget for proposisjonen, og dermed heller ikke en direkte oppfølging av vedtak 622 i Stortinget. Disse medlemmer er bekymret for at svært mange minstepensjonister lever i fattigdom, og mener derfor det er viktig å styrke fremfor å svekke nivået på minstepensjon. Disse medlemmer viser til svar på spørsmål fra Kirsti Bergstø i samband med komiteens behandling av Prop. 41 L (2021–2022), der statsråden sier følgende:

«Auka minstenivå vil svekka insentiva til arbeid, ved at den pensjonsmessig gevinst ved å stå i jobb blir redusert.»

Disse medlemmer er uenige i denne påstanden og viser til at lave minstepensjoner først og fremst fører til fattigdom blant eldre. Disse medlemmer mener at ved å endre regulering av minste pensjonsnivå til forslagene i Prop. 41 L (2021–2022), svekkes minste pensjonsnivå.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen regulere minste pensjonsnivå likt med lønnsveksten i 2022.»

«Stortinget ber regjeringen opprette en opptrappingsplan for minstepensjon i de årlige pensjonsoppgjørene slik at nivået økes med 7 500 kroner årlig, frem til minstepensjonen når fattigdomsmålet EU60. Første økning må komme inn i statsbudsjettet for 2023.»

Disse medlemmer mener at det er avgjørende å ikke endre reguleringsreglene på en måte gjør at minstepensjonistene kommer dårligere ut enn de gjør i dag. Disse medlemmer viser også til at flere av høringsinstansene advarer om hyppige endringer i pensjonssystemet. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå mot forslagene om regulering av minste pensjonsnivå slik det er forslått i Prop. 41 L (2021–2022). Dagens modell er etter disse medlemmers oppfatning mulig å videreføre i påvente av at pensjonsutvalgets arbeid blir fremlagt og Stortinget skal ta stilling til eventuelle endringer i pensjonssystemet i et helhetlig perspektiv.

Disse medlemmer viser til forslag fremmet av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med Representantforslag 53 S (2020–2021), hvor disse partiene ønsket at pensjonistenes organisasjoner skal få forhandlingsrett i trygdeoppgjøret. Dette forslaget falt, men forslag om at «organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene kan forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene» fikk flertall fra et samlet storting.

Disse medlemmer mener regjeringen ikke følger opp Stortingets intensjon med forslaget som er fremlagt. Forslaget innebærer i stort flere møter med regjeringen, og ikke reelle forhandlinger om saker som angår pensjonistene. Disse medlemmer vil derfor be regjeringen på ny se på hvordan Stortingets intensjon om reelle forhandlinger skal kunne oppfylles. Forhandlingene må ha en budsjettramme, og det må fremkomme tydeligere hva pensjonistenes organisasjoner har anledning til å forhandle om.

Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som følger opp Stortingets vedtak om at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene skal kunne forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene, som innebærer at pensjonistene får reell forhandlingsrett. I forslaget må det tydeliggjøres hva pensjonistenes organisasjoner kan forhandle om.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener pensjonistenes egne organisasjoner bør være bedre representert der pensjonistenes økonomi avgjøres, og foreslår å gi Pensjonistforbundet plass i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Pensjonistforbundet får plass i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) på vegne av pensjonistenes organisasjoner.»

Komiteens medlem fra Rødt mener primært at alderspensjon i folketrygden skal G-reguleres. Det er urettferdig at pensjonister ikke skal ha den samme inntektsutviklingen som lønnsmottakere.

Dette medlem mener også at minste pensjonsnivå og garantipensjon skal G-reguleres. Det er særlig viktig at pensjonistene som har minst, ikke skal sakke ytterligere akterut økonomisk.

Dette medlem mener at de andre lovbestemte pensjonsordningene også skal følge G-regulering av pensjoner. Det vil sikre flere pensjonister en anstendig inntektsutvikling, i tillegg til å redusere den administrative byrden det vil være for ordningene å forholde seg til to reguleringsregimer.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022. Der ble det foreslått å skjerme alle pensjonister for levealdersjustering i 2022. I tillegg ble det foreslått å øke minstepensjonene for både enslige og gifte med 4 000 kroner. Dagens pensjonssystem forsterker og forverrer klasseskillene blant pensjonister, og derfor er det behov for å gjøre endringer som gi mer rettferdig pensjon.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at løpende alderspensjon og minste pensjonsnivå og garantipensjon i folketrygden, og pensjon fra de andre lovbestemte pensjonsordningene, blir G-regulert i 2022.»