Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo
og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen
og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg
Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser
til Dokument 8:26 S (2021–2022) om forslag til endring av straffeloven for
å hindre seksuell utnyttelse av barn, fra representantene Marian
Hussein, Kathy Lie og Andreas Sjalg Unneland fra Sosialistisk Venstreparti.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at vold og overgrep mot barn og unge er et betydelig samfunns- og
folkehelseproblem, og at forebygging av slik kriminalitet er og
bør være en høyt prioritert oppgave
Komiteen viser til at straffelovgivningen,
i likhet med all annen lovgivning, skal være i tråd med Norges internasjonale
forpliktelser. Komiteen viser
til at straffeloven § 295 første ledd bokstav c var ment å oppfylle
forpliktelsene i Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn
mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk (Lanzarote-konvensjonen)
artikkel 18 nr. 1 bokstav b andre og tredje strekpunkt, jf. Ot.prp.
nr. 22 (2008–2009) kapittel 7.6.4.3.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
ber regjeringen fremme forslag om å endre ordlyden i straffeloven § 295
første ledd bokstav c, slik at utnyttelse av en person under 18
år i en særlig sårbar «situasjon» omfattes av ordlyden. Komiteen merker
seg at forslaget er foranlediget av Hålogaland lagmannsretts dom
i sak LH-2021-24720, hvor to menn ble frikjent for å ha utnyttet en
beruset kvinne på 16 år og 2 måneder. Lagmannsretten mente begrepet
«livssituasjon» ikke omfattet et enkeltstående tilfelle av beruselse
med påfølgende redusert dømmekraft. Komiteen viser til representantforslaget
for ytterligere informasjon om bakgrunnen for forslaget.
Komiteen merker seg at statsråden
i sitt svarbrev til komiteen av 8. desember 2021 (vedlagt) opplyser
at departementet i mars 2021 ga Straffelovrådet i oppdrag å foreta
en helhetlig gjennomgang av straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd. Komiteen merker seg
videre at statsråden opplyser at representantforslaget vil inngå
som en del av Straffelovrådets gjennomgang.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, merker
seg at Justis- og beredskapsdepartementet i mars 2021 ga Straffelovrådet
i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av straffelovens bestemmelser
om seksuallovbrudd. Flertallet viser
til at dette også inkluderer straffeloven § 295 første ledd bokstav
c, som rammer seksuell utnyttelse av en person under 18 år i en
særlig sårbar livssituasjon.
Flertallet peker på at den
nærmere utformingen av reglene reiser krevende spørsmål, der ulike
hensyn må balanseres mot hverandre.
Flertallet mener det er nødvendig
å vurdere flere bestemmelser i sammenheng. Det er viktig at endringer i
straffelovens regler om seksuallovbrudd skjer på bakgrunn av et
grundig arbeid, slik at endringene ikke gir utilsiktede konsekvenser,
og at lovforarbeidene gir god veiledning. Flertallet vil peke på at gode
lovforarbeider, som sikrer at lovgivers intensjon blir tydeliggjort,
er særlig viktig innenfor et rettsområde som dette. Flertallet mener
at Straffelovrådets gjennomgang av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd
vil bidra til dette.
Flertallet mener videre at
bestemmelsene som gjelder ulike seksuelle krenkelser, samlet sett
må sikre at lovverket er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser.
Hva som ligger i de folkerettslige forpliktelsene, krever en nærmere
vurdering. Flertallet mener
at Straffelovrådet er riktig organ til å foreta slike vurderinger
og vil kunne belyse disse spørsmålene på en god måte. Flertallet mener
at det fra departementets side legges opp til en god prosess når
man skisserer at man etter at Straffelovrådet har fremlagt sin tilrådning,
vil komme tilbake med helhetlige forslag til endringer i kapittelet
om seksuallovbrudd, herunder nødvendige endringer i straffeloven
§ 295 første ledd bokstav c.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere om ordet ‘livssituasjon’ i straffeloven
§ 295 første ledd bokstav c bør endres til ‘situasjon’, slik at
bestemmelsen rammer det ‘å unytte en person under 18 år i en særlig
sårbar situasjon’.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at vold
og seksuelle overgrep mot barn er et stort samfunnsproblem. Samfunnet
har et ansvar for å sørge for å forebygge at vold og overgrep skjer,
og sikre at lovverket i de tilfeller overgrep skjer, er i samsvar
med landets internasjonale forpliktelser.
Disse medlemmer viser til at
lovteksten i dagens straffelov § 295 første ledd bokstav c ikke
er i samsvar med intensjonen i Europarådets konvensjon om beskyttelse
av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk artikkel 18 nr.
1 bokstav b annet og tredje strekpunkt. Dette gjør at tiltalte som
i dag burde blitt dømt for seksuell utnytting og seksuelt misbruk
av barn, går fri. Disse
medlemmer viser til at bakgrunnen for representantforslaget
er en konkret sak som var oppe i lagmannsretten, jf. LH-2021-24720.
Kort oppsummert gikk saken ut på følgende:
«To menn født i 1998
og 2000 stod tiltalt for overtredelse av straffeloven § 295 første
ledd bokstav c), for å ha skaffet seg seksuell omgang ved å utnytte
en person under 18 år ‘i en særlig sårbar livssituasjon’. Fornærmede,
som var 16 år og 2 måneder, var beruset da hun kom til den ene av
de tiltaltes bopel. Hun fikk også servert alkohol mens hun var der.
De tiltalte utnyttet dette til å skaffe seg seksuell omgang med
henne. Påtalemyndigheten anførte at dette var tilstrekkelig til
å si at fornærmede hadde vært i en ‘særlig sårbar livssituasjon’ denne
kvelden/natten. Det var ikke andre forhold ved henne som var relevante
ved denne vurderingen. Lagmannsretten frifant de tiltalte idet begrepet
‘livssituasjon’ ikke ble funnet å omfatte et enkeltstående tilfelle av
beruselse med påfølgende redusert dømmekraft.»
Disse medlemmer viser til at
dagens straffelov § 295 bokstav c: altså lyder som følger:
«Med fengsel inntil
6 år straffes den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang
(...) ved
c) å utnytte en person
under 18 år i en særlig sårbar livssituasjon»
Disse medlemmer viser videre
til at Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting
og seksuelt misbruk (Lanzarote-konvensjonen) i art. 18 nr. 1 bokstav
b tredje strekpunkt, forplikter partene til å kriminalisere
«engaging in sexual
activities with a child where: (...) abuse is made of a particularly
vulnerable situation of the child, notably because of a mental or
physical disability or situation of dependence».
Disse medlemmer vil også peke
på avsnitt 126 i den forklarende rapporten til Lanzarote-konvensjonen, som
det er vist til i Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) pkt. 7.6.3 som lyder:
«The third indent
relates to abuse of a particularly vulnerable situation of the child,
notably because of a mental or physical disability or a situation
of dependence. Disability includes children with physical and sensory
impairments, intellectual disabilities and autism, and mentally
ill children. A
'situation of dependence' refers not only to children with drug
or alcohol addiction problems, but also to situations in which a child
has become intoxicated by alcohol or drugs, whether through his
or her own actions or by the perpetrator, and whose subsequent vulnerability
is then abused. The term dependence also covers other situations
in which the child has no other real and acceptable option than
to submit to the abuse. The reasons for such situations may be physical,
emotional, family-related, social or economic, such as, for example,
an insecure or illegal administrative situation, a situation of
economic dependence or a fragile state of health. In such a case
the child may consent to the sexual relations, but his or her situation
of vulnerability renders the capacity to consent invalid. Notions
of particular vulnerability of a child and situations of dependence
could also cover acts committed against children in the framework
of activities within sects which are characterized by a physical and
mental isolation of the child who is cut off from the outside world
and very often subjected to various forms of brainwashing. The situation
of unaccompanied migrant minors could also fall within the situation
of particular dependence or vulnerability.»
Disse medlemmer viser til at
lagmannsretten i saken det er henvist til over, er enig med aktor,
forsvarerne og bistandsadvokaten i at dersom lovens vilkår hadde
vært «særlig sårbar situasjon», ville de tiltaltes forhold utvilsomt
vært rammet. Fornærmede var et barn og burde ha krav på at de voksne
hun treffer når hun er svært beruset, sørger for å utvise den nødvendige omsorgen
for henne og ikke utnytter henne seksuelt. Dagens lovbestemmelse
bruker imidlertid ordet «livssituasjon», som av lagmannsretten ble
tolket som en snevrere ordlyd enn «situasjon». Disse medlemmer viser videre
til at lagmannsretten i den gjeldende saken leser konvensjonens
art. 18 og den forklarende rapporten slik at konvensjonspartene
pålegges å kriminalisere tilfeller der et barn er eller gjennom
gjerningspersonens handlinger kommer under påvirkning av alkohol,
og den sårbarheten som derigjennom oppstår, utnyttes av gjerningspersonen
til å skaffe seg seksuell omgang med barnet, noe som var tilfelle
i denne saken. Disse
medlemmer mener dermed det er behov for å klargjøre lovteksten
slik at den er i tråd med Lanzarote-konvensjonens forpliktelser.
Disse medlemmer merker seg
at departementet mener at forslaget vil bli dekket av Straffelovrådets gjennomgang
av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd. Disse medlemmer mener det derimot
er unødig lenge å vente på Straffelovrådets innstilling.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å endre ordlyden i straffeloven
§ 295 første ledd bokstav c slik at den omfatter utnyttelse av en
person under 18 år i en særlig sårbar ‘situasjon’.»