Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, Abel Cecilie
Knibe Kroglund, May Britt Lagesen og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina
Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin
Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet,
Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre,
Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Rauand Ismail, og
fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til
at finansministeren har uttalt seg om representantforslaget i brev
av 21. januar 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til forslag
om å innføre fritak for merverdiavgift for varer som gis til veldedige
formål, for å redusere kasting og destruering av varer som klær,
sko, bøker, møbler mv. Destruksjon av fullt brukbare varer er et
globalt problem som fører til et overforbruk av ressurser både når
det gjelder produksjon og avhending av varer. Dette er ikke verken
bærekraftig økonomisk eller i et miljøperspektiv.
Komiteen viser til statsrådens
brev til komiteen av 21. januar 2022, der fritaket innført for merverdiavgift
og særavgifter for mat- og drikkevarer som gis til veldedige formål,
begrunnes med at ulike ledd i matvarekjeden ofte har spiselige matvarer
som ikke kan selges til senere omsetningsledd eller til forbrukere,
for eksempel på grunn av interne standarder for videredistribusjon,
holdbarhetstid eller skadd emballasje.
Komiteen viser til at produsenter
og leverandører tidligere likevel måtte betale avgifter dersom de
ga bort mat- og drikkevarer fremfor å destruere dem. Ved kasting
og destruksjon bortfalt avgiftsplikten. Dermed ble det økonomiske
incentivet å kaste, fremfor å gi bort. Derfor ble fritak også innført
for å redusere matsvinn. Dette kan være et hensiktsmessig virkemiddel
for varer med begrenset holdbarhet som trenger rask omsetning i
slutten av verdikjeden. Men selv om det i noen tilfeller kan være
hensiktsmessig med unntak i denne fra hovedregelen, er det ikke
gitt at et lignende unntak er hensiktsmessig for brukbare varer
og produkter som kan gjenbrukes eller gjenvinnes. Et effektivt skattesystem forutsetter
brede skatte- og avgiftsgrunnlag og lave satser, og merverdiavgiften
bør derfor ha færrest mulig fritak og reduserte satser. Det er uheldig
om unntak for noen aktører fører til konkurransevridninger i disfavør av
andre næringsdrivende eller undergraver muligheten for å etablere
velfungerende sirkulære forretningsmodeller og verdikjeder.
Komiteen viser til at effektiv
ressursutnyttelse lønner seg for næringslivet, gir generelt bedre
produkter og tjenester til vanlige folk og er god samfunnsøkonomi. Et
godt utformet skatte- og avgiftssystem bidrar til effektiv ressursutnyttelse
og bedre prising av innsatsfaktorer, som igjen kan forhindre overproduksjon
og sløsing av ressurser.
Komiteen viser til at statsråden
i sitt svarbrev påpeker at fritak for merverdiavgift på alle varer
til veldedige formål kan gi utilsiktede og uforutsigbare konsekvenser,
øker risikoen for uheldige tilpasninger blant næringsdrivende og
svekker kontrollfunksjonen mot svart omsetning av varer som kan
bortforklares med at de er gitt bort som gaver.
Komiteen mener likevel at merverdiavgiftsreglene
verken bør gi unntak som fører til konkurransevridninger eller undergraver
sirkulære verdikjeder, men heller ikke skape barrierer mot sirkulærøkonomi
eller slå urimelig ut for frivillig sektor.
Komiteen viser til at det er
nedsatt et skatteutvalg for å foreta en helhetlig gjennomgang av
skattesystemet. Utvalget skal blant annet vurdere hvordan sentrale
utviklingstrekk skal ivaretas fremover, som teknologiutvikling,
omstilling til grønn vekst, digitalisering og globalisering. Det
kunne vært naturlig om utvalget også vurderte om dagens merverdiavgiftsregler
for varer til frivillig sektor er for rigide eller på annen måte
skaper barrierer mot sirkulære verdikjeder.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere om dagens merverdiavgiftsregler for varer
til frivillig sektor er for rigide eller skaper barrierer mot sirkulære
verdikjeder, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at tekstilavfall
er et stort miljøproblem. Norge er på Europa-toppen i bruk og kast
av klær og andre varer. Ifølge rapporten «Kartlegging av brukte tekstiler
og tekstilavfall i Norge» fra PlanMiljø og Østfoldforskning går
bare 3 pst. av innsamlede tekstiler i Norge til gjenbruk, gjenvinning
eller forbrenning i Norge, mens resten eksporteres. Ifølge rapporten
«Fossil Fashion» utgitt av Changing Markets Foundation går 87 pst.
av alle brukte tekstiler globalt til forbrenning eller havner på
søppeldynger. Disse
medlemmer mener det trengs en rekke tiltak for å bøte på problemene
med tekstilavfall og sørge for en sirkulær økonomi.
Disse medlemmer viser til at
skatte- og avgiftssystemet på flere måter favoriserer kasting fremfor
gjenbruk og resirkulering. I tillegg til tematikken representantforslaget
løfter frem, er det slik at dagens skatteregler gjør det mulig for
kleskjeder å skrive av overskuddslager av klær på skatten når de
kaster dem – selv når disse kan være fullt brukbare. Disse medlemmer mener
en gjennomgang av skatter og avgifter som berører gjenbruk av tekstiler
med tanke på å disinsentivere kasting og fremme gjenbruk, vil være
svært hensiktsmessig.
Disse medlemmer mener miljøproblemene med
tekstilavfall må gripes an gjennom hele produktets livsløp, slik
at man får minimert miljøskadelige innsatsfaktorer helt fra produksjonen
av.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti mener
at produsentansvar kan være et virkemiddel for å sikre økt innsamling
av tekstiler for ombruk, og sikre at en større del av tekstilavfallet
blir materialgjenvunnet. Miljødirektoratet fikk i november 2020
i oppdrag å gjennomgå og foreslå forbedringer av produsentansvar
i Norge. Å utrede et mulig nytt produsentansvar for tekstiler faller
imidlertid utenfor mandatet.
Disse medlemmer viser til at
EU-kommisjonen har varslet at produsentansvar vil være et tema i
strategien for bærekraftige tekstiler som kommer 30. mars 2022.
Frankrike har innført produsentansvar for tekstiler, Nederland har
varslet innføring av en produsentansvarsordning fra 2023, og Sverige
har hatt forslag om produsentansvar på høring. Målet er å sikre
forbedring av de eksisterende ordningene, overholdelse av nye EU-krav
og innføre nye produsentansvarsordninger for bestemte plastprodukter.
Disse medlemmer mener at produsentansvar kan
sikre at en større del av tekstilavfallet blir materialgjenvunnet.
Siden et produsentansvar omfatter mange ulike produkter og pliktsubjekt,
må det utredes nøye.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti viser til at noen produkter er lettere
å reparere innenfor en gitt kategori enn andre. I Frankrike er det
nå pålagt for f.eks. mobiltelefoner, bærbare PC-er, TV-er og vaskemaskiner å
merke disse med en reparasjonsindeks som sier noe om hvor lett det
er å reparere det enkelte produkt. Det gjør at forbruker lettere
kan velge produkter som er lettere å reparere. EU vurderer å innføre
en tilsvarende ordning.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om innføring av en reparasjonsindeks
for utvalgte forbruksvarer.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti mener en avgift på plast vil være et nyttig virkemiddel.
Disse medlemmer mener videre
at produsentene i større grad må ansvarliggjøres for produktene sine
ved å jobbe systematisk for å redusere volumet av overskuddsvarer,
sørge for ansvarlig avhending/donasjon, forlenge levetiden på produktene
gjennom å tilby bruktsalg og reparasjon samt sørge for en økende
grad av reparasjon, gjenbruk, redesign og resirkulering. Disse medlemmer viser
til at en rekke andre land, derunder Frankrike, Danmark, Sverige,
Storbritannia, Nederland og Tyskland har innført en utvidet produsentansvarsordning,
og mener det er på høy tid at Norge følger etter.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå skatte- og avgiftsregler for usolgte varer
med sikte på å gjøre det mer lønnsomt å sørge for gjenbruk av varene
enn å kaste dem.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede en materialavgift for all plast og komme
tilbake i statsbudsjettet for 2023 med et forslag til avgift på
plastemballasje.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede en utvidet produsentansvarsordning for tekstiler.
Det skal vurderes å gi kleskjedene ansvar for å
-
registrere og være
åpne om volumet på retur- og overskuddsvarer og jobbe systematisk
for å redusere dette volumet årlig, samt sørge for ansvarlig avhending/donasjon
av usolgte klær til bruktbutikker og lignende
-
forlenge levetiden
på klærne gjennom blant annet å tilby bruktsalg og reparasjon i
butikk
-
stadig øke graden
av reparasjon, gjenbruk og redesign samt resirkulering.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser
til at det i dag ofte er billigere å kjøpe et nytt produkt enn å
reparere det man har. Syv av ti har i en undersøkelse sagt at de
ville ha reparert mobiltelefonen fremfor å kjøpe en ny en dersom
det hadde lønt seg. Dessverre gjør det ikke alltid det.
Flere tiltak er mulig
for å få til en endring på dette området. Fjerning av merverdiavgift
på reparasjoner vil gjøre det billigere å reparere produkter som
har gått i stykker eller virker dårligere.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å fjerne merverdiavgiften på reparasjoner.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag i statsbudsjettet 2023 om fritak
for merverdiavgift for flere varer enn mat- og drikkevarer som gis
til veldedige formål, for å redusere kasting av brukbare varer.»
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti understreker at et effektivt skattesystem
forutsetter brede skatte- og avgiftsgrunnlag og lave satser. Merverdiavgiften
bør derfor ha færrest mulig fritak og reduserte satser. Ofte vil
det være mer hensiktsmessig med særavgifter eller støtteordninger
på utgiftssiden for å oppnå politiske målsettinger. Likevel kan
unntak fra denne hovedregelen være hensiktsmessig i noen tilfeller.
Dette medlem viser til at regjeringen
Solberg innførte fritak for merverdiavgift og særavgifter for mat- og
drikkevarer som gis til veldedige formål. Ved å fjerne avgiftskostnaden
når varer gis bort til veldedighet, kunne man redusere matsvinn,
og andre kunne få glede av varer som ellers ville ha blitt kastet
eller destruert. Slik kan man tenke også når det gjelder andre varer.
Dette medlem viser til at selv
om det er innvendinger knyttet til mulige uheldige tilpasninger
blant næringsdrivende og kontrollutfordringer med tanke på svart
omsetning, bør det være fullt mulig å åpne for fritak for flere
varer enn mat- og drikkevarer.