Meldingen ble lagt
frem 18. juni 2021 (regjeringen Solberg). Temaet i meldingen er
næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn.
I meldingen vises
det til at Telemarksforskings Regional analyse for Samisk område
2020 viser en nedgang i folketallet i samiske områder siste 10 år.
Fraflytting og befolkningsnedgang i disse områdene er en av de største truslene
mot samiske språk, samisk kultur og samisk levemåte.
Det pekes i meldingen
på at et aktivt næringsliv – hvor kreativitet, skaperkraft og kunnskap
inngår som nøkkelfaktorer – er viktige forutsetninger for levedyktige
samiske samfunn. Ved å gi samiske samfunn flere bein å stå på kan
man bidra til bevaring og utvikling av samiske språk og samisk kultur.
Samtidig må man utnytte ressursene på en bærekraftig måte som gir
grunnlag for lønnsomme arbeidsplasser.
Å legge til rette
for at befolkningen i de samiske samfunnene har tilgang på utdannings-
og kompetansetilbud der de bor, gjennom blant annet desentraliserte
eller fleksible tilbud, reduserer behovet for å flytte ut for å
ta utdanning. Samtidig er det viktig å legge til rette for at samisk
ungdom som velger å flytte tilbake til hjemkommunen etter endt utdanning,
har jobbmuligheter.
Det pekes i meldingen
på at regjeringen sammen med kommuner, fylkeskommuner og Sametinget
har et felles ansvar for å finne løsninger som kan bidra til bo- og
blilyst og ny næringsaktivitet i samiske områder. I meldingen omtales
noen av utfordringene som kommuner med samisk befolkning står overfor
når de skal tilrettelegge for ny næringsaktivitet. Det vises også
til gode eksempler der nye næringer har bidratt til vekst og økt
bostedsattraktivitet.
I meldingen beskrives
næringsgrunnlaget i samiske områder, det redegjøres for næringspolitiske
virkemidler som vil kunne være relevante for næringsutvikling i samiske
områder, og det ses nærmere på hvilke betingelser som må være på
plass for å stimulere til arbeidsplassutvikling og bostedsattraktivitet.
Det pekes i meldingen på at skal man få til en god næringsutvikling i
de samiske områdene, er det avgjørende at det også i disse områdene
finnes tilgang på relevant kompetanse med god kvalitet.
Det vises i meldingen
til ulike dokumenter som er lagt fram de seneste årene, og utvalg
som er satt ned, og det vises til råd fra Ungdommens distriktspanel.
Det kommer fram at
meldingen er den tredje i rekken av årlige framoverskuende meldinger
til Stortinget om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Det legges
fram slike meldinger hvert år, men temaene for meldingene varierer
fra år til år. De har likevel til felles at Sametingets årsrapport
er fast vedlegg, og at Sametingets vurderinger kommer fram i selve
meldingsteksten. Sametinget har blitt involvert i arbeidet med meldingen.
Det har blant annet blitt avholdt flere møter underveis, og Sametinget
har fått tilsendt tidligere utkast. Sametingets innspill og merknader
er delvis innarbeidet i meldingsteksten og delvis lagt inn som egne
underkapitler.
Innledningsvis i
meldingen omtales regjeringens hovedprioriteringer for samepolitikken
i årene som kommer. Videre gis det en omtale av distriktspolitikk som
støtter opp om levende samiske lokalsamfunn. Det gis også en omtale
av kulturelle normer og verdier – veivisere for samisk entreprenørskap.
Videre er det i meldingen en omtale og et vedlegg om FNs bærekraftsmål knyttet
til arbeidet med å utvikle næringsgrunnlaget i samiske lokalsamfunn.
I innledningen gis
også en omtale av nasjonale og internasjonale rammer for samepolitikken,
herunder FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter artikkel
27 og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige
stater, FNs erklæring om urfolks rettigheter, nye lovregler om konsultasjoner
i sameloven fra 2021 samt om ny budsjettordning for Sametinget fra 2019.
Til slutt i innledningen
gis en omtale av klimaendringer – nye forutsetninger og utfordringer
for næringsutvikling i samiske områder.
Meldingen består
videre av følgende kapitler:
2 Samiske områder – utviklingstrekk
og kjennetegn
I dette kapitlet
gis nærmere omtale av:
3 Sametingets næringspolitikk
I dette kapitlet
gis en omtale av Sametingets næringspolitikk.
4 Næringsgrunnlag i samiske områder
I dette kapitlet
gis en nærmere omtale av følgende temaer:
-
Reindrift
-
Jordbruk
-
Marine næringer
-
Samisk språk og kultur
som grunnlag for næringsutvikling
-
Digitalisering og
teknologi – nye muligheter for vekst og verdiskaping
-
Bergverk og mineralutvinning
5 Virkemidler for næringsutvikling
i de samiske samfunnene
I dette kapitlet
gis en omtale av følgende temaer:
-
Virkemiddelaktørenes
rolle og samarbeid for utvikling av samisk næringsliv
-
Sentrale virkemidler
for næringsutvikling og innovasjon
-
Regjeringens skattepolitikk
gir lokale ringvirkninger
-
Omstilling og vekst
fordrer tilgang til kapital
-
Differensiert arbeidsgiveravgift
gir fordeler for næringslivet
6 Godt å leve i samiske områder
I dette kapitlet
gis en omtale av følgende temaer:
-
Tilgang på egnede
boliger
-
Kultur- og fritidstilbud
-
Småbyene og tettstedene
gir tilgang til tjenester
-
Tilrettelegging for
fjernarbeid gir tilgang på kompetansearbeidsplasser
-
Personrettede virkemidler
7 Tilrettelegging for næringsutvikling
I dette kapitlet
gis en omtale av følgende temaer:
8 Tilgang på utdanning og kompetent
arbeidskraft
I dette kapitlet
gis en omtale av følgende temaer:
-
Tilgang til utdanning
og kompetanseutvikling der du bor
-
Kompetanse- og utdanningstilbud
tilpasset lokale arbeidsmarkeders behov
-
Mobilisere til kompetanseutvikling
-
Ungt utenforskap
9 Økonomiske og administrative konsekvenser
Det fremkommer i
dette kapitlet at tiltak i stortingsmeldingen blir dekket innenfor
gjeldende budsjettrammer. Videre at stortingsmeldingen beskriver
regjeringens mål og ambisjoner og setter rammer og retning for regjeringens
videre samepolitikk.
Det vises
til meldingen for en nærmere omtale av kapitlene 2–8.