Sammendrag

Meldingen ble lagt frem 18. juni 2021 (regjeringen Solberg). Temaet i meldingen er næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn.

I meldingen vises det til at Telemarksforskings Regional analyse for Samisk område 2020 viser en nedgang i folketallet i samiske områder siste 10 år. Fraflytting og befolkningsnedgang i disse områdene er en av de største truslene mot samiske språk, samisk kultur og samisk levemåte.

Det pekes i meldingen på at et aktivt næringsliv – hvor kreativitet, skaperkraft og kunnskap inngår som nøkkelfaktorer – er viktige forutsetninger for levedyktige samiske samfunn. Ved å gi samiske samfunn flere bein å stå på kan man bidra til bevaring og utvikling av samiske språk og samisk kultur. Samtidig må man utnytte ressursene på en bærekraftig måte som gir grunnlag for lønnsomme arbeidsplasser.

Å legge til rette for at befolkningen i de samiske samfunnene har tilgang på utdannings- og kompetansetilbud der de bor, gjennom blant annet desentraliserte eller fleksible tilbud, reduserer behovet for å flytte ut for å ta utdanning. Samtidig er det viktig å legge til rette for at samisk ungdom som velger å flytte tilbake til hjemkommunen etter endt utdanning, har jobbmuligheter.

Det pekes i meldingen på at regjeringen sammen med kommuner, fylkeskommuner og Sametinget har et felles ansvar for å finne løsninger som kan bidra til bo- og blilyst og ny næringsaktivitet i samiske områder. I meldingen omtales noen av utfordringene som kommuner med samisk befolkning står overfor når de skal tilrettelegge for ny næringsaktivitet. Det vises også til gode eksempler der nye næringer har bidratt til vekst og økt bostedsattraktivitet.

I meldingen beskrives næringsgrunnlaget i samiske områder, det redegjøres for næringspolitiske virkemidler som vil kunne være relevante for næringsutvikling i samiske områder, og det ses nærmere på hvilke betingelser som må være på plass for å stimulere til arbeidsplassutvikling og bostedsattraktivitet. Det pekes i meldingen på at skal man få til en god næringsutvikling i de samiske områdene, er det avgjørende at det også i disse områdene finnes tilgang på relevant kompetanse med god kvalitet.

Det vises i meldingen til ulike dokumenter som er lagt fram de seneste årene, og utvalg som er satt ned, og det vises til råd fra Ungdommens distriktspanel.

Det kommer fram at meldingen er den tredje i rekken av årlige framoverskuende meldinger til Stortinget om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Det legges fram slike meldinger hvert år, men temaene for meldingene varierer fra år til år. De har likevel til felles at Sametingets årsrapport er fast vedlegg, og at Sametingets vurderinger kommer fram i selve meldingsteksten. Sametinget har blitt involvert i arbeidet med meldingen. Det har blant annet blitt avholdt flere møter underveis, og Sametinget har fått tilsendt tidligere utkast. Sametingets innspill og merknader er delvis innarbeidet i meldingsteksten og delvis lagt inn som egne underkapitler.

Innledningsvis i meldingen omtales regjeringens hovedprioriteringer for samepolitikken i årene som kommer. Videre gis det en omtale av distriktspolitikk som støtter opp om levende samiske lokalsamfunn. Det gis også en omtale av kulturelle normer og verdier – veivisere for samisk entreprenørskap. Videre er det i meldingen en omtale og et vedlegg om FNs bærekraftsmål knyttet til arbeidet med å utvikle næringsgrunnlaget i samiske lokalsamfunn.

I innledningen gis også en omtale av nasjonale og internasjonale rammer for samepolitikken, herunder FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter artikkel 27 og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, FNs erklæring om urfolks rettigheter, nye lovregler om konsultasjoner i sameloven fra 2021 samt om ny budsjettordning for Sametinget fra 2019.

Til slutt i innledningen gis en omtale av klimaendringer – nye forutsetninger og utfordringer for næringsutvikling i samiske områder.

Meldingen består videre av følgende kapitler:

2 Samiske områder – utviklingstrekk og kjennetegn

I dette kapitlet gis nærmere omtale av:

• Hvordan definere et samisk område

• Kjennetegn og utvikling i samiske områder

3 Sametingets næringspolitikk

I dette kapitlet gis en omtale av Sametingets næringspolitikk.

4 Næringsgrunnlag i samiske områder

I dette kapitlet gis en nærmere omtale av følgende temaer:

• Reindrift

• Jordbruk

• Marine næringer

• Samisk språk og kultur som grunnlag for næringsutvikling

• Digitalisering og teknologi – nye muligheter for vekst og verdiskaping

• Bergverk og mineralutvinning

5 Virkemidler for næringsutvikling i de samiske samfunnene

I dette kapitlet gis en omtale av følgende temaer:

• Virkemiddelaktørenes rolle og samarbeid for utvikling av samisk næringsliv

• Sentrale virkemidler for næringsutvikling og innovasjon

• Regjeringens skattepolitikk gir lokale ringvirkninger

• Omstilling og vekst fordrer tilgang til kapital

• Differensiert arbeidsgiveravgift gir fordeler for næringslivet

6 Godt å leve i samiske områder

I dette kapitlet gis en omtale av følgende temaer:

• Tilgang på egnede boliger

• Kultur- og fritidstilbud

• Småbyene og tettstedene gir tilgang til tjenester

• Tilrettelegging for fjernarbeid gir tilgang på kompetansearbeidsplasser

• Personrettede virkemidler

7 Tilrettelegging for næringsutvikling

I dette kapitlet gis en omtale av følgende temaer:

• Kommunene og fylkeskommunenes rolle

• Samarbeid for utvikling

• Samferdsel

8 Tilgang på utdanning og kompetent arbeidskraft

I dette kapitlet gis en omtale av følgende temaer:

• Tilgang til utdanning og kompetanseutvikling der du bor

• Kompetanse- og utdanningstilbud tilpasset lokale arbeidsmarkeders behov

• Mobilisere til kompetanseutvikling

• Ungt utenforskap

9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det fremkommer i dette kapitlet at tiltak i stortingsmeldingen blir dekket innenfor gjeldende budsjettrammer. Videre at stortingsmeldingen beskriver regjeringens mål og ambisjoner og setter rammer og retning for regjeringens videre samepolitikk.

Det vises til meldingen for en nærmere omtale av kapitlene 2–8.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak og Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, Tobias Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til at meldingen er den tredje i rekken av framoverskuende stortingsmeldinger som har erstattet det som tidligere var behandlingen av Sametingets årsmelding, og at Sametingets årsmelding for 2020 følger stortingsmeldingen som et vedlegg. Årets melding omhandler næringsgrunnlaget for levende samiske lokalsamfunn.

Komiteen viser til at staten Norge er etablert på territoriet til to folk, nordmenn og samer. Begge folkene har samme rett og krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk.

I Grunnloven § 108 heter det:

«Det påligger statens myndighet å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Komiteen viser til at hvert fagdepartement har ansvaret for å følge opp statlig politikk overfor samene innenfor sin sektor. Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvaret for å samordne statlig politikk som berører samene i Norge.

Komiteen viser til Telemarksforskings analyse Regional analyse for Samisk område 2020, som viser en nedgang i folketallet i samiske områder de siste ti år. Komiteen deler vurderingen i stortingsmeldingen av at fraflytting og befolkningsnedgang i disse områdene er en av de største truslene mot samiske språk, kultur og levemåte. Et aktivt næringsliv er en avgjørende forutsetning for levedyktige samiske samfunn. Lønnsomme arbeidsplasser, desentraliserte utdanningstilbud, tiltak for å skape bolyst og en aktiv distriktspolitikk er viktig for å styrke og utvikle samiske samfunn og samiske arbeidsplasser. Aktiv distriktsutvikling med fokus på de nære tjenestene som bl.a. skole, barnehage og fritidstilbud er viktig for å sikre levende lokalsamfunn også i samiske områder.

Komiteen viser til at det er enighet om at språkbevaring er et viktig satsingsområde. Alle de samiske språkene står på UNESCOs liste over truede språk. I 2016 overrakte samisk språkutvalg NOU 2016:18 Hjertespråket til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget. Her foreslås en rekke tiltak for å styrke samisk språk. Komiteen vil understreke viktigheten av arbeidet med å bevare språket, blant annet ved å sørge for å gjøre noe med mangelen på læremidler og språklærere.

Komiteen viser til at den samiske reindrifta er viktig for utviklingen av samisk kultur. Komiteen merker seg at Sametinget mener at arealpress og rovdyrtap er de største utfordringene for næringa. Tap er vanskelig å dokumentere, og det er store sprik mellom antall rein det er søkt erstatning for, og de som faktisk er erstattet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at det språklige, kulturelle og samfunnsmessige mangfoldet er en berikelse for landet, og mener videre at det er viktig å bevare og videreutvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv som en del av Norges felles kulturarv. Disse medlemmer mener at ett av tiltakene for å nå dette er å sikre et fullverdig samisk utdannelsestilbud. Mange voksne som trenger kompetanse, etter- eller videreutdanning, er i arbeid eller har kanskje familie. Disse har derfor begrenset mulighet til å studere på heltid på en campus som ofte er lokalisert i sentrale områder. Disse medlemmer påpeker at unge som flytter for å ta høyere utdanning, i liten grad flytter tilbake til hjemstedet. Disse medlemmer mener derfor at desentraliserte og fleksible utdanninger er et viktig tilbud for både unge og voksne i distriktene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg la fram en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning, og forutsetter at regjeringen fortsetter å følge opp denne strategien.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lage en plan for å videreutvikle desentraliserte utdanninger innenfor ulike fag og samfunnsområder i de ulike samiske områdene og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Disse medlemmer viser til at primærnæringer som reindrift, fiske og utmarksnæringer er viktige språk- og kulturbærere og har en sentral plass i det samiske området. Disse medlemmer mener at de samiske samfunnene trenger flere bein å stå på, og viser til at en bred næringssammensetning og et større mangfold av arbeidsplasser bidrar til økt verdiskaping, kreativitet, skaperkraft og kunnskap. Disse medlemmer påpeker at et variert næringsliv med et vidt spekter av yrkesvalg vil kunne bidra til at flere unge flytter tilbake til sine samiske hjemkommuner etter endt utdanning.

Disse medlemmer mener at dette vil bidra til å skape livskraftige og sterke lokalsamfunn.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg startet et arbeid med å få på plass et skattesystem som er tilpasset små og mellomstore bedrifter, forenkling av administrativ praksis og byråkratiske regler og satsing på digitalisering. Disse medlemmer forventer at regjeringen prioriterer dette arbeidet, da det det vil komme små næringsaktører i samiske områder til gode.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er viktig å bevare og videreutvikle de samiske språkene. Alle de samiske språkene er relativt små, og særlig sørsamisk og lulesamisk er sterkt truede språk. Flertallet viser til at den største utfordringen i dag er mangel på kompetanse. Det er nesten umulig å skaffe barnehagelærere, sykepleiere, lærere og andre fagfolk som i tillegg til profesjonsutdanningen har samisk språkkompetanse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen varsler en storsatsing på utdanning i hele landet og på å bygge profesjonsutdanninger av høy kvalitet i hele landet. Ved å stille tydelige krav til universiteter og høyskoler om regionalt nærvær vil regjeringen styrke det desentraliserte tilbudet og møte de regionale kompetansebehovene. Disse medlemmer mener dette er viktige grep for å møte de regionale kompetansebehovene og rette en særlig oppmerksomhet mot kompetansemangelen innen samiske språk. Disse medlemmer merker seg at neste års stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv vil ha kompetansebygging som hovedtema, og imøteser dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke betydningen av en stortingsmelding som i tilstrekkelig grad involverer det samiske samfunnet og relevante aktører. Sametingets arbeid med meldingen må tilegges vekt og gi konkrete føringer for den distriktspolitikken som regjeringen fører. Kjennskap til, og kompetanse om, samisk kultur og næringsutvikling må ligge til grunn for å støtte opp om levende samiske lokalsamfunn.

Disse medlemmer anmerker at behovet for samisk språkkompetanse i barnehager og skoler er stort og i dag udekket. Det er derfor avgjørende at utdanningsinstitusjonene har gode muligheter som stimulerer til relevante yrkesvalg for samisktalende, og samisk språk som fag.

Disse medlemmer støtter at fylkeskommunen har et særlig ansvar for regional utvikling og for at samiske samfunn opprettholdes. En god skole, kultur og arbeidsliv som utvikles i tett samarbeid med kommuner og interesseorganisasjoner, vil være avgjørende. For å kunne lykkes med dette er autonomi for Sametinget og øvrig samisk miljø viktig, og det krever statlige overføringer som sikrer handlingsrommet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, som ville gitt en økning på 38,5 mill. kroner til aktuelle instanser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter Sametingets prioritereringer vedrørende næringssatsinger og vil spesielt trekke frem ungdom og kvinner som særlig prioritert område. For å skape vekst og sikre befolkningsgrunnlaget i samiske områder i fremtidige generasjoner er det en god prioritering. I tillegg til å styrke kvinnenes rolle i reindriftsnæringen vil dette være grep som gir effekt på både kort og lengre sikt.

Disse medlemmer anmerker at satsingen på samisk kultur som grunnlag for reiseliv er nevnt, og støtter denne. Kulturturisme vil kunne være et satsingsområde som gir gode ringvirkninger ut over de næringer som omfattes. Et økt fokus på samisk kultur, språk og naturforvaltning vil skape økt forståelse for urbefolkningers levesett.

Disse medlemmer påpeker behovet for full utbygging av digital infrastruktur over hele landet. Dette er særlig viktig, kanskje avgjørende, for små samiske samfunn. Det er fortsatt behov for økt satsing på dette, med tilstrekkelig finansiering fra regjeringen.

Disse medlemmer understreker betydningen av tilgang til utdanning der man bor, og behovet for en desentralisert struktur for høyere utdanning. Det er viktig at dette knyttes opp mot samfunnets kompetansebehov. En forutsigbar utdanningspolitikk er avgjørende, og at man i tråd med samfunnsutviklingen har fleksible og aktuelle tilbud som stimulerer nettopp lokalt næringsliv.

Disse medlemmer viser til Sametingets høringsuttalelse til Meld. St. 37 (2020–2021) og det faktum at tilbakemeldingene på både prosessen frem mot meldingen og selve innholdet er noe delt. Disse medlemmer vil uttrykke en felles bekymring med Sametinget for at reindriften til stadighet må vike til fordel for andre arealdisponeringer, og viktigheten av at man viser respekt for urfolksrettigheter og næringsgrunnlag i områder hvor rein ferdes. Reindrift er en vernet form for kulturutøvelse og et kritisk viktig næringsgrunnlag i samiske områder.

Disse medlemmer vil minne om høyesterettsdommen som definerte vindkraftutbyggingene Storheia og Roan i strid med folkeretten, og hvordan dommen understreker at hensynet til behovet for økt kraftproduksjon kunne vært ivaretatt på andre måter som ville vært mindre inngripende for reindriften. Disse medlemmer mener det er en svært viktig del av forvaltningen av samisk kultur at betydelig flere av disse vurderingene blir gjort i favør av reindrivere i fremtiden. Vindkraftutbygging i trekk- og beiteområder for rein er den sterkest voksende trusselen nå, men også kraftlinjebygging, hyttefelt og arealkrevende bergverk og gruvedrift reduserer eksistensmulighetene for reindriften og hele den samiske kulturen.

Disse medlemmer viser til at Høyesterett fastslår at den som tilhører en etnisk, religiøs eller språklig minoritet, ikke skal nektes retten til å dyrke sin kultur sammen med andre medlemmer i gruppen.

Høyesterettsdommen retter seg mot reindrifta, men det er like fullt satt en ny tydelig grense for alle inngrep som har stor betydning for retten til samisk kulturutøvelse, herunder vindkraftindustri, og for andre inngrep, som gruvedrift og oppdrett.

Disse medlemmer mener det må legges mer til rette for samisk utvikling også i de sjøsamiske områdene. I dag pågår det avfolking i mange av områdene, noe som betyr at denne delen av samekulturen blir sterkt svekket. De samiske fjordene og områdene til de tradisjonelle primærnæringene, spesielt kombinasjoner med fiske, sauehold, landbruk, sanking og fangst, må sikres mot ødeleggende inngrep. Disse medlemmer mener man må prioritere lokal videreforedling av produkter og mat, samisk språkutvikling og revitalisering av kultur og kulturforståelse. Det betyr at heller ikke i disse områdene kan Forsvaret, eller gruve-, oppdretts-, og vindkraftindustrien få fritt spillerom.

Disse medlemmer viser til at stortingsmeldingen beskriver opprettelsen av et investeringsfond, og at Sametingets merknader forutsetter Sametingets involvering i opprettelsen av fondet. Disse medlemmer vil uttrykke støtte til at næringsfremmende midler blir rettet inn mot næringsutvikling i urfolkområder. Samtidig vil disse medlemmer understreke viktigheten av at tildeling av disse midlene må innrettes på en slik måte at det ikke gjøres tildelinger til etableringer som kommer i konflikt med etablert kulturutøvelse og næringsgrunnlaget i samiske områder, slik som nevnt over. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at tildelinger av næringsfremmende midler i urfolksområder skjer på en slik måte at tildelingene ikke kommer i konflikt med retten til kulturutøvelse.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at Regional analyse for Samisk område 2020 viser en stor nedgang i folketall i samiske områder. Levende lokalsamfunn er en forutsetning for bevaring av samisk kultur, og disse medlemmer viser til regjeringens arbeid med å styrke kommuneøkonomien og distriktspolitikken. Regjeringen har varslet en ny retning i distriktspolitikken, med styrking av virkemiddelapparatet, bygdevekstavtaler og krav om at distriktspolitiske hensyn skal være gjennomgående i offentlig forvaltning. Det skal legges til rette for næringsutvikling i hele landet. Husbanken skal få et bredere samfunnsoppdrag, og det distriktsrettede arbeidet skal styrkes. Disse medlemmer mener reindrifta er viktig for å bevare samisk språk, kultur og samfunnsliv. Regjeringen er tydelig på at de vil utvikle reindrifta med et tredelt mål om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft, samt å tilrettelegge for økt verdiskaping i reindriftsnæringa gjennom kjøttproduksjon, kulturformidling og turisme basert på reindrifta. Disse medlemmer mener regjeringens samlede politikk på en rekke områder vil være sentral for å ivareta samisk kultur i årene fremover.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslo å bevilge betydelig mer penger til Sametinget enn regjeringen, og at økte bevilgninger til Sametinget i fremtiden er viktig, ikke bare fordi en stor del av disse midlene styres til lokalsamfunnene, men også for å ytterligere styrke Sametingets rolle. Dette medlem vil på det sterkeste understreke betydningen av Sametinget som forvalter av samisk selvbestemmelse og som suverent organ og at utstrakt øremerking av midler undergraver denne suvereniteten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til meldingens omtale av de kvinnepolitiske tiltakene innen reindrift og fiskeri for å fremme likestilling mellom kjønn og applauderer arbeid med likestilling innenfor de tradisjonelle næringene. Disse medlemmer mener samtidig at det er en trist sannhet at samiske kvinners vei til likestilling gjøres lengre av en overrepresentasjon i voldstatistikken. Til tross for denne overrepresentasjonen ble krisesenteret i Karasjok nedlagt i 2019.

Krisesentersekretariatet skriver følgende om konsekvensene av dette i en resolusjon fra sitt årsmøte i 2021:

«Den samiske befolkningen har etter loven rett til et likeverdig og helhetlig krisesentertilbud, på lik linje med resten av befolkningen. Ifølge krisesenterloven skal kommunenes krisesentertilbud være av god kvalitet med hensyn til kompetanse, og ivareta brukernes særskilte og individuelle behov. I tillegg sikrer sameloven brukerne rett til å bruke det samiske språket i møte med offentlige tjenester. For å være et reelt og adekvat tilbud for den samiske befolkningen, må krisesentertilbudet rettet mot dem ha samisk språk- og kulturkompetanse.

[...]

Realiteten ved nedleggelsen var at den samiske befolkningen sto helt uten et krisesentertilbud. I dag har ingen samiske kommuner krisesentertilbud i egen kommune, men samarbeider med Norasenteret i Kirkenes eller Vest-Finnmark krisesenter i Hammerfest. Kartleggingen ved forprosjektet ’Samisk krisesenter’ viser at det ikke finnes tilfredsstillende system og rutiner som ivaretar samer og deres behov for språk- og kulturkompetanse ved tjenesteyting ved noen av krisesentrene i Finnmark. Dette medfører en stor risiko for at behovene og rettighetene til samiske personer ikke blir ivaretatt.

Et eget samisk krise- og incestsenter må opprettes, finansiert av statlige midler. Dagens finansieringsordning for krisesentre slår særlig negativt ut for distriktene og spredt befolkede områder, dette rammer ikke minst den samiske befolkningen. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta urfolks rettigheter. Det økonomiske ansvaret må norske myndigheter ta.»

Disse medlemmer mener det er kritisk viktig at man starter en prosess for å få reetablert et krisesentertilbud i de samiske områdene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart starte en prosess for å reetablere et krisesentertilbud i de samiske områdene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen, hvor regjeringen prioriterer en styrking av kommunenes frie inntekter og økt kommunalt selvstyre. Videre slås det fast at det kommunale inntektssystemet skal sikre likeverdige tjenester i hele landet. Disse medlemmer mener god kommuneøkonomi vil styrke kommunenes mulighet til å utvikle de kommunale tjenestene, herunder krisesentertilbudet, noe som også vil komme den samiske delen av befolkningen til gode.