1.1 Bakgrunn

Stortingets forretningsorden § 14 nr. 8 bokstav b forutsetter at regjeringen legger frem en årlig melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak), og om behandling av representantforslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak).

Regjeringen legger vekt på at Stortinget skal få en tydelig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de enkelte anmodnings- og utredningsvedtakene. Tilbakemelding gis i proposisjoner eller meldinger fra fagdepartementene. På den måten får fagkomiteene anledning til en ordinær behandling av regjeringens oppfølging av det enkelte vedtak.

Departementenes årlige budsjettproposisjoner gir en oversikt over hvordan anmodnings- og utredningsvedtakene under det aktuelle departement er fulgt opp. Fremstillingen omfatter alle anmodningsvedtak fra sesjonen 2020–2021 og alle anmodningsvedtak hvor rapporteringen ikke er avsluttet i forbindelse med den årlige behandlingen av stortingsmeldingen om anmodningsvedtak i kontroll- og konstitusjonskomiteen, jf. Innst. 580 S (2020–2021). I budsjettproposisjonene angis det om departementet anser at rapporteringen knyttet til det enkelte anmodningsvedtak kan avsluttes, eller om departementet planlegger å rapportere på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Fra og med 2014 har den årlige meldingen om anmodningsvedtak blitt fremmet i februar. Før den tid ble den lagt frem på høsten. Formålet med flyttingen til etter nyttår var blant annet at regjeringen også skal kunne få med seg Stortingets tilbakemelding i forbindelse med budsjettbehandlingen i omtalen i meldingen.

Tidspunktet for fremleggelse av stortingsmeldingen var tema i rapporten fra utvalget som har vurdert Stortingets kontrollfunksjon, Dokument 21 (2021–2022). Utvalget antar at det ville lette arbeidsbyrden for departementene noe om rapporteringen i budsjettproposisjonen og den årlige meldingen kunne gjøres mer samlet. Stortinget har i Innst. 580 S (2020–2021) sluttet seg til utvalgets vurdering og mener at en slik endring vil være

«arbeidsbesparende både for fagkomiteene og kontroll- og konstitusjonskomiteen så vel som regjeringen».

På bakgrunn av dette legges årets melding om anmodningsvedtak frem samtidig med Prop. 1 S (2021–2022). Stortingsmeldingen gjengir omtalen som gis i departementenes budsjettproposisjoner.

Som tabellen viser, har antallet nye anmodningsvedtak vært på et høyt nivå de siste årene. Etter en nedgang i antall vedtak i sesjonen 2018–2019 økte igjen antall vedtak i sesjonen 2019–2020 og videre til rekordhøye 568 vedtak i sesjonen 2020–2021.

Tabellen viser at i tilbakemeldingene i Prop. 1 S (2021–2022) anser departementene at det er utestående 374 vedtak der rapporteringen ikke kan avsluttes, noe som utgjør 15 pst. av anmodningsvedtakene fra og med sesjonen 2013–2014. Dette er omtrent samme andel som i fjor, til tross for betydelig tilvekst av nye vedtak.

Antall anmodningsvedtak de siste elleve stortingssesjonene

1.2 Årets melding til Stortinget

I kapittel 2 til 16 i Meld. St. 4 (2021–2022), sortert per departement, følger omtale av regjeringens oppfølging av alle vedtak fra stortingssesjon 2020–2021, i tillegg til alle anmodninger fra tidligere sesjoner hvor rapporteringen ikke er avsluttet i forbindelse med behandlingen av Innst. 580 S (2020–2021).

Hvert enkelt kapittel er en direkte gjengivelse av det aktuelle departementets omtale i Prop. 1 S (2021–2022), som legges frem på samme tidspunkt. Ved henvisninger i omtalen i kapittel 2 til 16 vises det til Prop. 1 S (2021–2022) fra det respektive departement. Statsministerens kontor har ikke hentet inn ny informasjon eller gjort egne separate vurderinger i forbindelse med fremleggelsen av stortingsmeldingen.

Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen 2020–2021.

3.1 Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til oversikt over anmodningsvedtak i de respektive departementers budsjettproposisjoner, jf. Prop. 1 S (2021–2022), og vil uttrykke tilfredshet med at den årlige meldingen om anmodnings- og utredningsvedtak har blitt utarbeidet på samme rapporteringstidspunkt som budsjettproposisjonene, i tråd med anbefalingene fra Harberg-utvalget. Denne samordningen har vært arbeidsbesparende både for fagkomiteene og for kontroll- og konstitusjonskomiteen, som har ansvaret for å endelig kvittere ut anmodningsvedtakene.

Komiteen viser til at antallet nye anmodningsvedtak har vært høyt de siste årene. Etter en økning i antall vedtak i sesjonen 2019–2020 økte antallet til hele 568 vedtak i 2020–2021. Til tross for den betydelige veksten har andelen utestående anmodningsvedtak vært ganske stabil på 15 prosent siden sesjonen 2013–2014. Tilbakemeldingene i Prop. 1 S viser at departementene anser at det er utestående 374 vedtak der rapporteringen ikke kan avsluttes. Det eldste vedtaket er fra 2014–2015.

Komiteen har innhentet uttalelser fra fagkomiteene med en vurdering av om de anser anmodningsvedtakene fremmet under deres ansvarsområde som tilfredsstillende fulgt opp. I det følgende redegjøres det for hvilke vedtak komiteen fortsatt mener står åpne. Komiteens omtale av enkeltvedtak er i hovedsak begrenset til vedtak der regjeringens og komiteens vurdering ikke er sammenfallende. For de øvrige vedtakene, som ikke omtales, tar komiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt, viser til at enkelte fagkomiteer har svært mange utestående vedtak på sitt område, slik som utdannings- og forskningskomiteen, der regjeringen Solberg i stortingssesjonen 2020–2021 bare fulgte opp 19 av 69 anmodningsvedtak. Flertallet vil understreke viktigheten av at regjeringen følger opp Stortingets anmodningsvedtak.

3.2 Komiteens merknader til enkeltvedtak

Legevakt- og fastlegeordningen

Vedtak 468, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekrutteringen til fastlegeordningen.»

Komiteen viser til at regjeringen er bedt om å fremme en sak for Stortinget om temaet. Regjeringen har vist til at de har kommet med en handlingsplan. Et slikt dokument er ikke fremmet for Stortinget, og komiteen mener derfor at dette anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres.

Regelverket for pasientreiser

Vedtak 615, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser og fremme en sak for Stortinget med tiltak for å forenkle og forbedre ordningen.»

Komiteen viser til at det ikke er fremmet en sak for Stortinget slik vedtaket ber om, og mener derfor at dette anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres.

Evaluering av LAR-ordningen

Vedtak 634, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere LAR-ordningen og fremme tiltak for å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen, slik at LAR kan fungere optimalt.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at vedtaket ber om at det skal fremmes tiltak. I Meld. St. 4 (2021–2022) er det vist til at anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har revidert den nasjonale faglige retningslinjen, og at endringen vil bli følgeevaluert. Flertallet mener det som er gjort fra regjeringens side, ikke er tilstrekkelig sett opp mot ordlyden i vedtaket. Flertallet mener derfor at anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre slutter seg til vurderingene i Meld. St. 4 (2021–2022) og anser vedtaket som utkvittert.

Finansskatt

Vedtak 868, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget på eigna måte, seinast i samband med statsbudsjettet for 2020, med framlegg om ei provenynøytral omlegging av finansskatten og der forhøgd arbeidsgivaravgift vert fjerna.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet understreker at det var et enstemmig storting som ba om en endring i finansskatten der den ekstra arbeidsgiveravgiften skulle fjernes. Disse medlemmer peker på at det nå er gått fire år siden vedtaket ble fattet, men at det fortsatt ikke er lagt frem et forslag for Stortinget i tråd med det Stortinget enstemmig ba om. Disse medlemmer mener derfor at dette anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at stortingsflertallet under behandlingen av Prop. 1 LS (2019–2020) ga sin tilslutning til regjeringens behandling av spørsmålet om finansskatt, og anser på dette grunnlag vedtaket som utkvittert.

Solidarisk alkoholpolitikk

Vedtak 45, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere en reversering av den siste endringen av taxfree-kvoten ut ifra en evaluering av hvordan kvoten påvirker Vinmonopolets salg og stilling som et av de viktigste alkoholpolitiske instrumentene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen gjennom Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) foreslo å reversere endringen i taxfree-kvotene fra 2014. Flertallet viser til at dette forslaget ble vedtatt av Stortinget 21. desember 2021, og at endringen trådte i kraft 1. januar 2022. Flertallet mener derfor at rapporteringen kan avsluttes.

Svangerskap – ultralyd med tilleggsundersøkelser

Vedtak 617, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ultralyd med tilleggsundersøkelser som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret, blir et tilbud til alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at vedtaket sier at kvinner skal ha et tilbud, og at vedtaket først kan lukkes når tilbudet foreligger. Flertallet mener derfor at dette anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at vedtaket er fulgt opp gjennom bevilgningsforslag under kap. 732 i Prop. 1 S (2021–2022), og anser vedtaket som utkvittert.

NIPT til alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk

Vedtak 619, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Non-invasiv prenatal test (NIPT) tilbys alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk, eller ved funn på tidlig ultralyd med tilleggsundersøkelser, uavhengig av kvinnens alder»

Komiteen viser til at ifølge vedtaket skal kvinner ha tilbud, og at vedtaket først kan lukkes når tilbudet foreligger. Komiteen mener derfor at dette anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres.

Gjennomgang av folketrygdens refusjonsordning for tannbehandling

Vedtak 96, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen om en helhetlig gjennomgang av folketrygdens refusjonsordning for tannbehandling. Stortinget ber om forslag til forbedring og forenkling av ordningene, og spesielt § 22-15 a om tilbakekreving av utbetaling etter direkteoppgjørsordningen. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette før oktober 2021.»

Komiteen viser til Meld. St. 4 (2021–2022) der regjeringen Solberg varslet at den ville komme tilbake til Stortinget med en egen melding om tannhelsetjenesten. Komiteen mener det ikke er gjort noen helhetlig gjennomgang, og mener derfor at rapporteringen ikke kan avsluttes.

Halde tilbake køyretøy som skuldar bompengar

Vedtak 211, 7. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til en lovhjemmel som gjør det mulig for norske myndigheter å tilbakeholde kjøretøyer som skylder bompenger, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteen viser til Samferdselsdepartementets redegjørelse i Prop. 1 S (2021–2022) om at departementet ikke vil foreslå en lovhjemmel for tilbakeholdelsesrett for manglende betaling av bompenger. Komiteen imøteser fremleggelse av en lovhjemmel eller forslag om oppheving av vedtaket fra departementet før oppfølgingen av vedtaket avsluttes.

Gjenåpning av arrester

Vedtak 680, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen gjenåpne de arrester der nedleggelser under politireformen har ført til at politiet i dag bruker uforholdsmessig mye tid på transport av fanger.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at regjeringen Solberg i Meld. St. 4 (2021–2022) ikke skriver noe om at noen arrester faktisk er gjenåpnet, og det er heller ikke godtgjort at ingen arrester omfattes av vedtakets ordlyd («de arrester der nedleggelser under politireformen har ført til at politiet i dag bruker uforholdsmessig mye tid på transport av fanger»). Flertallet ber om at Stortinget på egnet måte holdes orientert om utviklingen videre på området. Flertallet mener derfor at dette anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre slutter seg til vurderingene i Meld. St. 4 (2021–2022) og anser vedtaket som utkvittert.

Norges tilgang til produksjonskapasitet for kritisk medisinsk utstyr

Vedtak 727, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norge har tilgang til produksjonskapasitet for kritisk medisinsk utstyr, herunder gjennom offentlig-private avtaler som raskt kan etablere produksjonslinjer for smittevernutstyr og kritiske medikamenter.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til Helse- om omsorgsdepartementets redegjørelse i Meld. St. 4 (2021–2022) om at vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr og beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler. Departementet omtaler videre at vedtaket er fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Flertallet påpeker at lagre ikke er identisk med produksjonskapasitet, og ser ikke at departementet har vurdert om inngåtte samarbeid og avtaler med norske produksjonsmiljø sikrer at Norge har tilgang til produksjonskapasitet for kritisk medisinsk utstyr. Flertallet imøteser en slik vurdering før vedtaket kan anses oppfylt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre slutter seg til regjeringen Solbergs vurdering om at vedtaket er fulgt opp ved inngåelse av en rekke samarbeid og avtaler med ulike virksomheter og oppbyggingen av et nasjonalt beredskapslager, og mener vedtaket på bakgrunn av dette kan utkvitteres.

Granskingsutvalgets rapport, håndtering av tidligere saker

Vedtak 773, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en endelig avklaring av forholdet mellom folketrygdlovens bestemmelser og trygdeforordning 883/2004 som vil ligge til grunn for håndteringen av tidligere saker, senest ved framleggelse av sine vurderinger av lovutvalget som skal gjennomgå trygdelovgivningen og forholdet til internasjonale avtaler.»

Komiteen viser til Arbeids- og sosialdepartementets redegjørelse i Prop. 1 S (2021–2022) om at departementet den 25. juni 2021 sendte utredningen fra trygdekoordineringsutvalget på alminnelig høring med frist 25. oktober. I høringsbrevet varslet Arbeids- og sosialdepartementet at det tas sikte på å legge fram en proposisjon som følger opp utvalgets anbefalinger om at det må foretas endringer i folketrygdlovens bestemmelser om oppholdskrav for sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger under opphold i andre EØS-stater. Flertallet imøteser fremleggelsen av denne proposisjonen før oppfølgingen av vedtaket avsluttes.

Endring av meirverdiavgiftsreglane ved omtvista krav i entreprisar

Vedtak 849, 27. april 2021

«Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige forskrifts- og/eller regelendringer slik at innberetning og betaling av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet suspenderes inntil omtvistede krav er avklart, og komme tilbake med nødvendig budsjettmessig oppfølging snarest og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at vedtaket etter flertallets syn ikke er gjennomført gjennom omtalen i Prop. 1 LS (2021–2022). Flertallet understreker at ordlyden i vedtaket er at regjeringen skal «foreta nødvendige forskrifts- og/eller regelendringer», og at dette ikke er gjort. Flertallet mener derfor at dette anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres.

Nasjonal produksjon og beredskap for kritisk viktig smittevernutstyr

Vedtak 889, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennom dialog med potensielle norske produsenter sikre en nasjonal produksjon og beredskap for kritisk viktig smittevernutstyr.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til Helse- og omsorgsdepartementets redegjørelse i Meld. St. 4 (2021–2022) om at vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr og ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, ser ikke at departementet har vurdert om inngåtte samarbeid og avtaler med norske produksjonsmiljø sikrer nasjonal produksjon og beredskap for kritisk viktig smittevernutstyr ved å gi miljøene forutsigbare rammer. Dette flertallet imøteser en slik vurdering før rapporteringen avsluttes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre slutter seg til vurderingene i Meld. St. 4 (2021–2022) og anser vedtaket som utkvittert.

Beredskapsavtaler for norsk produksjon av legemidler

Vedtak 963, 20. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gå i dialog med relevante produksjonsmiljøer med sikte på å inngå beredskapsavtaler for norsk produksjon av viktige legemidler.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til Helse- og omsorgsdepartementets redegjørelse i Meld. St. 4 (2021–2022) om at eventuell kriseproduksjon av legemidler må sees i sammenheng med andre tiltak for å ivareta forsyningssikkerheten, som utvidet beredskapslagring og internasjonalt samarbeid, og at Helsedirektoratet skal vurdere om det i særskilte tilfeller bør lagerføres enkelte virkestoff. Flertallet påpeker at lagerføring av enkelte virkestoff ikke er identisk med norsk produksjon av viktige legemidler.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, understreker vedtakets ordlyd om at Stortinget umiddelbart ba regjeringen gå i dialog med relevante produksjonsmiljøer med sikte på å inngå beredskapsavtaler, og kan ikke se at vedtaket er fulgt opp.

Komiteens medlemmer fra Høyreog Venstre slutter seg til vurderingene i Meld. St. 4 (2021–2022) og anser vedtaket som utkvittert.

Helse-, sosial- og omsorgssektoren – saksbehandling av klager

Vedtak 1105, 2. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at saksbehandlingstiden hos statsforvalteren i klagesaker på helse-, sosial- og omsorgssektoren reduseres. Stortinget orienteres på egnet måte.»

Komiteen viser til at Stortinget har bedt om et konkret resultat, nemlig at saksbehandlingstiden i sektoren reduseres. Komiteen mener rapporteringen ikke kan avsluttes før Stortinget på egnet måte er orientert om at resultatet er oppnådd.

Rusfaglig kompetanse i BUP

Vedtak 1120, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) får rusfaglig kompetanse.»

Komiteen viser til at Stortinget har bedt regjeringen sikre et visst resultat. Komiteen mener regjeringen ikke har synliggjort at de har oppnådd dette resultatet, og mener derfor at dette anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres.

3.3 Komiteens merknader til enkeltvedtak fagkomiteene anser som ikke utkvittert

Komiteen viser til følgende anmodningsvedtak som regjeringen anser som fulgt opp, men som et flertall i fagkomiteene anser som ikke utkvittert:

• Fra sesjonen 2017–2018: 445 og 487.

• Fra sesjonen 2013–2014: 496.

Om etablering av nasjonale beredskapslagre av korn

Vedtak 445, 6. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak for Stortinget i løpet av 2019 om etablering av nasjonale beredskapslagre av korn.»

Komiteen viser til anmodningsvedtak 445 i stortingssesjonen 2017–2018 under landbruks- og matdepartementet. Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Dokument 8:33 S (2017–2018) og Dokument 8:41 S (2017–2028), jf. Innst. 112 S (2017–2018). I uttalelsen fra næringskomiteen i brev av 21. desember 2021 ber medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om at kontroll- og konstitusjonskomiteen omtaler vedtaket, som ligger under Landbruks- og matdepartementet, på egnet måte. Ved behandlingen av Dokument 8:33 S (2017–2018) gjorde Stortinget vedtak om at regjeringen skulle fremme en egen sak i løpet av 2019 om etablering av nasjonale beredskapslagre for korn.

Komiteen viser til Landbruks- og matdepartementets omtale av vedtaket i Meld. St. 15 (2020–2021) og videre til kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling 580 S (2020–2021), der komiteen avventet en utkvittering av vedtaket i påvente av at det skulle fremmes forslag om at vedtaket oppheves. Komiteen viser til Prop. 1 S (2021–2022), Innst. 8 S (2021–2022) og vedtak 235, der vedtak 445 av 6. desember 2018 oppheves.

Komiteen anser på denne bakgrunn at anmodningsvedtaket er utkvittert.

Reinsing av flygeoske

Vedtak 487, 12. april 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede påbud om rensing av flyveaske og komme til Stortinget med dette på egnet måte.»

Komiteen viser til vedtak 487 i stortingssesjonen 2017–2018 under Klima- og miljødepartementet. Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Meld. St. 45 (2016–2017) jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilråding i innstillingens romertall XL.

Komiteen viser til at flyveaske som oppstår ved forbrenning av avfall, regnes som farlig avfall, og at en gjenvinning av materialene salt og tungmetall i slikt avfall kan bidra til å redusere behovet for deponi av denne typen farlig avfall. Komiteen viser til at departementet i Meld. St. 4 (2021–2022) gjengir funn fra Ekspertuvalget for reduksjon og behandling av farlig avfall, som overleverte sin rapport i november 2019. Ekspertutvalgets rapport pekte på at det var en betydelig teknologiutvikling knyttet til rensingen av flyveaske, men at en kommersialisering av teknologiene ville ta tid. Miljødirektoratet vurderer også at materialutvinning av flyveaske på sikt kan være mulig, og at det kan bli aktuelt å regulere dette gjennom forskrift. Komiteen registrerer at departementet regner vedtaket som fulgt opp. Departementet vil følge utviklingen på området, men vurderer det ikke som aktuelt å utrede påbud om rensing av flyveaske nå.

Komiteen viser til at regjeringen Solberg ikke utredet et påbud om rensing av flyveaske, og ber om at Stortinget på egnet måte holdes orientert om utviklingen på dette området.

Komiteen anser på denne bakgrunn at anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres.

Informasjon om eiere av aksjeselskap

Vedtak 496, 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»

Komiteen viser til vedtak 496 av 16. juni 2014 under Nærings- og fiskeridepartementet. Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga, jf. Innst. 261 L (2013–2014). Komiteen merker seg at et flertall i næringskomiteen bestående av medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at arbeidet med å følge opp vedtaket ikke er ferdigstilt med Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen viser videre til at regjeringen Solberg den 9. april 2021 fremmet Prop. 136 LS (2020–2021) Endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen). I proposisjonen ble det foreslått regler som vil gi økt åpenhet om eierskap i norske selskaper. Departementet viser videre til at lov om endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen) ble sanksjonert i statsråd 11. juni 2021, men at det må fastsettes forskrifter før endringsloven kan tre i kraft. Departementet viser i Meld. St. 4 (2021–2022) til Innst. 597 L (2020–2021), der næringskomiteen vurderer at forslagene om innsynsrett og hjemmel til å gi forskrift om periodisk offentliggjøring samlet sett er en vesentlig utvidelse av allmennhetens tilgang til opplysninger om aksjeeiere. Næringskomiteen viser også til at forslagene til regler om økt åpenhet om aksjeeiere innenfor sitt virkeområde imøtekommer Stortingets anmodningsvedtak 496 fra 16. juni 2014 om økt åpenhet om eierskap i norske selskaper.

Komiteen mener forskriften må på plass, slik at endringsloven kan tre i kraft.

Komiteen anser på denne bakgrunn at anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres, og påpeker at tidsbruken er uheldig.

3.4 Komiteens merknader til vedtak som fagkomiteene anser som utkvittert

Komiteen viser til at det ikke er funnet anmodningsvedtak som departementene har varslet at de vil fortsette rapporteringen på, men som flertallet i noen av fagkomiteene anser som utkvittert.

3.5 Komiteens merknader til øvrige anmodningsvedtak

Ekspertutval som skal gå gjennom norsk barnevern

Vedtak 15, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen sette ned et ekspertutvalg som skal gjennomgå norsk barnevern med mål om å bedre rettsikkerheten i alle ledd av tjenesten, der hensynet til barnets beste skal ligge til grunn for utvalgets arbeid.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til Stortingets enstemmige anmodningsvedtak 15 (2020–2021). Flertallet viser videre til at regjeringen Solberg satte ned et utvalg med innskrenket mandat, hvor mandatet var å «vurdere hvordan barnevernet kan sørge for bedre kvalitet og rettssikkerhet i de mest alvorlige og sammensatte sakene». Flertallet viser til at regjeringen Støre og statsråd Kjersti Toppe har endret mandatet i tråd med Stortingets vedtak.

Flertallet støtter endringene som er gjort i mandatet, og mener at dette nå er i tråd med Stortingets vedtak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til uttalelsene fra fagkomiteene som er vedlagt denne innstillingen, og har følgende merknader:

Merknader til anmodningsvedtak på utdannings- og forskningskomiteens område

Disse medlemmer viser til Innst. 12 S (2021–2022), side 6:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens rapportering på ulike anmodningsvedtak i budsjettproposisjonen. Flertallet tar i denne innstillingen ikke stilling til oppfølgingen av vedtakene eller regjeringen Solbergs konklusjon om hvorvidt et vedtak er fulgt opp eller ikke. Det vil bli gjort ved behandling av Meld. St. 4 (2021–2021).»

Disse medlemmer viser også til brev av 22. desember 2021 med uttalelse fra utdannings- og forskningskomiteen, der komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt «har merket seg at regjeringen Solberg i stortingssesjonen 2020–2021 bare har fulgt opp 19 av 69 anmodningsvedtak på utdannings- og forskningskomiteens ansvarsområde».

Disse medlemmer viser videre til følgende merknader i brevet av 22. desember 2021 med uttalelse fra utdannings- og forskningskomiteen som er vedlagt denne innstillingen:

• Merknad fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt til anmodningsvedtak 971 av 11. mai 2021: «Stortinget ber regjeringen igjen gå i dialog med KS og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt og bidra til likebehandling ved utlån.»

• Merknad fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt til anmodningsvedtak 886 av 11. juni 2018: «Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg der partene i skolesektoren er representert, for å gjennomgå Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i lys av fagfornyelsen og fremme forslag til endringer på egnet måte.»

• Merknad fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt til anmodningsvedtak 901 av 13. juni 2017: «Stortinget ber regjeringen sikre at alle elever med behov for spesialundervisning får rett til opplæring av fagpersoner med godkjent relevant utdanning.»

• Merknad fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt til anmodningsvedtak 903 av 13. juni 2017: «Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for at alle elever med behov for spesialundervisning får opplæring av fagpersoner med pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse.»

• Merknad fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt til anmodningsvedtak 1079 av 1. juni 2021: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2022 gjennomgå satsene for utstyrsstipend slik at satsene er i tråd med utstyrskravene som stilles i de ulike utdanningsprogrammene.»

Merknader til anmodningsvedtak på næringskomiteens område

Disse medlemmer viser til Innst. 8 S (2021–2022), side 97:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til regjeringens rapportering på ulike anmodningsvedtak i budsjettproposisjonen. Flertallet tar i denne innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte forslagene eller regjeringen Solbergs konklusjon om videre rapportering eller ikke, med mindre annet er spesielt omtalt. Det vil bli gjort ved behandlingen av Meld. St. 4 (2021–2022).»

Disse medlemmer viser til at vedtak 572 av 4. februar 2021 omfatter Stortingets tolkning av ulovlig prisdiskriminering i dagligvaremarkedet. Regjeringen Solberg anser vedtaket som fulgt opp på bakgrunn av at den i et supplerende brev av 2. mars 2021 har bedt Konkurransetilsynet om å følge opp Stortingets vedtak på egnet måte. Disse medlemmer viser videre til at Konkurransetilsynet på bakgrunn av det supplerende brevet har utarbeidet en veileder for prisdiskriminering som er sendt ut på høring. Denne veilederen er imidlertid generell for alle typer næringer, mens vedtaket i Stortinget handler spesifikt om prisdiskriminering i dagligvaremarkedet, jf. Innst. 185 S (2020–2021). Disse medlemmer anser derfor ikke vedtaket som fulgt opp.

Merknader til anmodningsvedtak på energi- og miljøkomiteens område

Disse medlemmer viser til Innst. 9 S (2021–2022), side 28 og 69, der det begge steder fremgår:

«Komiteen viser til regjeringens rapportering på ulike anmodningsvedtak i budsjettproposisjonen. Komiteen tar i denne innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte forslagene eller regjeringen Solbergs konklusjon om videre rapportering eller ikke. Det vil bli gjort ved behandling av Meld. St. 4 (2021–2021).»

Disse medlemmer viser videre til følgende merknader i brev av 16. desember 2021 med uttalelse fra energi- og miljøkomiteen som er vedlagt denne innstillingen:

• Merknad fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne til anmodningsvedtak 674 av 23. mai 2016: «Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler. I handlingsplanen må det gjøres en vurdering av hvilke øvrige sjøfugler som bør få status som prioritert art.»

• Merknad fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne til anmodningsvedtak 489 av 27. februar 2018: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en matkaste-lov som omfatter næringsmiddelindustrien og matvarebransjen. Loven bør omfatte påbud om å donere all spiselig overskuddsmat til veldedige formål og sekundært til dyrefôr, samt påbud om å offentliggjøre nøkkeltall knyttet til matsvinn og reduksjon av matsvinn.»

• Merknad fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne til anmodningsvedtak 1005 av 27. mai 2021: «Stortinget ber regjeringen følge opp Stortingets vedtak om å sikre en enhetlig utbygging av infrastruktur for null- og lavutslippsteknologi, og i tillegg legge til rette for en raskere søknadsprosess for gassdistributørene som søker om investeringsstøtte til fyllestasjoner hos Enova, samt umiddelbart forbedre Enovas støtteordning til fyllestasjoner og innkjøp av tyngre kjøretøy med biogass som drivstoff».

Merknader til anmodningsvedtak på kommunal- og forvaltningskomiteens område

Disse medlemmer viser til Innst. 16 S (2021–2022), side 1:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet , Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringen Solbergs rapportering på ulike anmodningsvedtak i Prop. 1 S (2021–2022). Disse medlemmer tar i denne innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte forslagene eller regjeringen Solbergs konklusjon om videre rapportering eller ikke. Det vil bli gjort ved behandling av Meld. St. 4 (2021–2022).»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser videre til vedtak 845:

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av NOU 2016:18 Hjertespråket om å ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og sammenhengene mellom språk, kultur og næring, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med konkrete forslag til oppfølging av dette.»

Vedtaket ble fattet 8. juni 2017, og den eneste konkrete oppfølgingen som omtales i stortingsmeldingen, er at regjeringen Solberg sendte lovforslag om endringer i samelovens språkregler på høring 13. august 2021, mer enn fire år etter. Høringsfristen var 15. november 2021, og disse medlemmer forventer at regjeringen raskt følger opp, blant annet ved å komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer.