5. Komiteens generelle merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter
Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra
Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser
til at Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet for 2020, herunder
regnskapet for administrasjonen av Svalbard, samt alle regnskaper
avlagt av statlige virksomheter og andre virksomheter som er regnskapspliktig
til staten.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
anser de fleste årsregnskapene til departementene og underliggende
virksomheter for å være uten vesentlige feil eller mangler, og at
resultatet av den finansielle revisjonen viser at regnskapene i
hovedsak er korrekt avlagt. Riksrevisjonen har avgitt totalt 233
revisjonsberetninger. Erfaringene fra pandemiåret 2020 er at staten
fungerer godt, også i krisetider. Det er ikke flere feil i regnskapene enn
i et normalår på tross av at store deler av de statsansatte var
på hjemmekontor og pandemien medførte rekordhøye utgifter til folketrygden
og helseforetakene, samt større overføringer til kommuner og fylkeskommuner.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
mener at alle årsregnskapene, med unntak av Forsvarets årsregnskap,
er uten vesentlige feil og mangler.
Komiteen viser til at en videreføring
av Forsvarets praksis med horisontal samhandel fortsatt medfører
at Stortinget ikke får en korrekt rapportering om hvordan bevilgningene
er brukt. Forsvaret hadde samme feil i 2019. Kritikkverdige forhold
er ikke rettet opp på tross av løfter og klare pålegg fra Stortinget. Komiteen støtter
Riksrevisjonens kritikk og vil understreke statsrådens ansvar for
å sørge for at feilene rettes. Komiteen forutsetter at Stortinget
informeres om oppfølgningen i Dokument 1 (2022–2023).
Komiteen har videre merket
seg at Riksrevisjonen gjør oppmerksom på at de har hatt utfordringer med
å revidere gradert informasjon på grunn av pandemisituasjonen. Komiteen registrerer
at Forsvaret og Forsvarsmateriell har stilt nødvendige ressurser
tilgjengelig og lagt til rette for revisjon innenfor rammene av smittevernsbegrensningene.
Det har likevel ikke vært mulig for Riksrevisjonen å revidere hele
Forsvarets og Forsvarsmateriells årsregnskap.
Komiteen vil særlig fremheve
behovet for en samordnet praksis og etterlevelse av de statlige
regnskapsstandardene (SRS), slik Riksrevisjonen nok en gang etterlyser.
Dette vil gjøre det lettere å sammenligne regnskapene over år og
på tvers i staten og bidrar til å styrke tilliten til statens regnskap.
Komiteen merker seg at det
er registrert to vesentlige brudd på administrativt regelverk hos
Utenriksdepartementet og Direktoratet for e-helse.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
beskrivelse av Utenriksdepartementets brudd på bevilgningsreglementet.
Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Utenriksdepartementet
har brutt kontantprinsippet når det gjelder føring av mellomværende
med statskassen.
Riksrevisjonen har
også avdekket manglende etterlevelse av anskaffelsesloven og økonomiregelverket
i staten i Direktoratet for e-helse. Riksrevisjonen omtaler anskaffelser
av konsulenttjenester i Direktoratet for e-helse i Dokument 3:14
(2020–2021). Komiteen forutsetter
at feilene rettes opp.
Komiteen ønsker å fremheve
det som positivt at Riksrevisjonen har omarbeidet utformingen av
Dokument 1. Nye Dokument 1 bidrar til bedre formidling og leservennlighet
og letter med dette komiteens arbeid. Komiteen viser for øvrig til
sine merknader under de enkelte kapitler.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til det foreliggende dokument.
Slik informasjonen
er presentert, gis kontroll- og konstitusjonskomiteen liten mulighet
til å følge utviklingen over tid og kontrollere virksomheten i de
enkelte departementer. Fremstillingen er skjematisk. Noen, men langt
fra alle betydelige avvik mellom budsjett og regnskap, omtales.
Samtidig er viktige gjennomgående temaer, som oppfølging av datasikkerhet
i forvaltningen, ikke problematisert. Slik disse medlemmer ser det, svekker
måten Riksrevisjonens funn presenteres på, kontroll- og konstitusjonskomiteens
mulighet for kontroll.
Disse medlemmer viser til
tidligere utgaver av Dokument 1, der antall avsluttende revisjonsbrev
med merknader fremgikk. Videre ble hvert enkelt departement omtalt
og tidligere rapporterte forhold synliggjort. Dette ga både god
oversikt og komiteen kunnskap den ellers ikke ville fått del i. Disse medlemmer ser imidlertid
også verdien av at enkelte viktige områder skilles ut og gis en
grundigere behandling. Disse medlemmer vil
imidlertid understreke at dette ikke må gå på bekostning av en oversikt
over situasjonen i det enkelte departement.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet har merket seg at Riksrevisjonen i
Dokument 1 for 2020 har gjort dokumentet vesentlig mer lettlest.
Dette er viktige forbedringer. Dette medlem antar at Riksrevisjonen
er i en pågående forbedringsprosess her som er positiv. Dette medlem er
enig med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i at den typen oversikter
som etterlyses, gjerne kan vedlegges, og antar at dette kan skje
uten at tekstene igjen eser ut. Det kan for eksempel lages som et
eget vedlegg.
Det helt sentrale
med dokumentet, ut over å vise avvik, er at det viser de viktigste
dimensjonene i statsregnskapet om utviklingen i utgifter og inntekter,
og hvilke forhold det er særlig grunn for Stortinget til å være
oppmerksom på. Dette
medlem vil her særlig trekke frem hvordan dokumentet i de
innledende kapitler viser en rekke grafer som gir grunn til bekymring
over et totalt sett økende gap mellom inntekter og utgifter. Dessuten
viser grafene en kostnadsutvikling innen noen store departementsområder
som går langt ut over vanlig prisstigning. Dokumentet viser et tydelig
behov for strengere kostnadskontroll fra både Stortingets og regjeringens
side.