1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Departementet foreslår endringer i midlertidig lov av 22. desember 2021 nr. 170 om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (strømstønadsloven). Det foreslås å øke stønadsgraden fra 55 pst. til 80 pst. Det foreslås derfor en endring i strømstønadsloven § 5 tredje ledd. Departementet foreslår at endringen skal gjelde for forbruk fra og med januar 2022 til og med mars 2022.

Departementet foreslår en endring i forskriftshjemmelen for regulering av pris for fjernvarme i § 10 annet punktum.

Departementet foreslår i tillegg en lovteknisk endring i § 6 fjerde ledd for å rette opp i en uriktig henvisning i lovteksten.

Forslag om tilleggsbevilgning som følge av økningen av stønadsgraden fra 55 pst. til 80 pst. er fremmet i Prop. 51 S (2021–2022) Endringer i statsbudsjettet 2022 under Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien og ekstraordinære strømutgifter).

1.2 Bakgrunn og forslag til endringer

Kraftprisen har gjennom sensommeren og høsten 2021 økt til svært høye nivåer og gitt en betydelig økning i husholdningenes strømutgifter. Departementet viser til omtale av bakgrunnen for de ekstraordinære høye prisene i Prop. 44 L (2021–2022) under punkt 2.

Regjeringen har presentert en rekke tiltak som skal avhjelpe situasjonen, herunder redusert avgift på elektrisk kraft, økt bostøtte, økte overføringer til kommunene for merutgifter til økonomisk sosialhjelp, økt stønad til studentene og tilskudd til Enova for å støtte ENØK-tiltak i husholdningene.

Stortinget har i tillegg vedtatt en midlertidig strømstønadsordning for husholdninger som skal kompensere for ekstraordinært høye utgifter til strømforbruk i perioden fra og med desember 2021 til og med mars 2022. Denne ordningen er regulert i midlertidig lov av 22. desember 2021 nr. 170 om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (strømstønadsloven). Strømstønadsordningen innebærer at når gjennomsnittlig månedlig strømpris (elspotpris) i det aktuelle prisområdet overstiger 70 øre per kWt, dekker staten 55 pst. av prisen over dette nivået.

Departementet viser til at strømprisene i desember økte etter at strømstønadsordningen ble offentliggjort 11. desember 2021. I Prop. 44 L (2021–2022) er det i punkt 2.1 vist til at gjennomsnittlig spotpris på elektrisk kraft i de sørlige områdene i landet (prisområde NO1, NO2 og NO5) i første del av desember (t.o.m. uke 29) var 151 øre/kWt eksklusiv merverdiavgift. Gjennomsnittsprisen endte til slutt på 177 øre/kWt.

Prisutsiktene for første kvartal 2022 har etter nyttår falt noe sammenlignet med hva prisutsiktene var i desember, men er fremdeles på et høyt nivå.

Departementet mener det er grunn til å foreslå endringer i strømstønadsordningen som ytterligere avbøter de økonomiske konsekvensene de høye strømprisene vinteren 2021/2022 har for husholdningskunder. Departementet foreslår at stønadsgraden heves fra 55 pst. til 80 pst. for forbruket fra og med januar 2022 til og med mars 2022.

Når strømkundene får stønad etter strømstønadsloven, reduseres husholdningenes kostnader for strøm til elektrisk oppvarming i tråd med stønadsbeløpet. Da bør også fjernvarmeprisen reduseres tilsvarende. Dette fremgår av strømstønadsloven § 10 første punktum. Etter annet punktum kan departementet gi nærmere forskrift til utfylling av bestemmelsen.

I Innst. 102 L (2021–2022) fra energi- og miljøkomiteen er det lagt inn en flertallsmerknad der det står:

«Et fjerde flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, viser til at strømstøtteordningen også skal omfatte fjernvarmekunder. Dette flertallet understreker at det skal gjelde både for de som er underlagt tilknytningsplikt og de som er utenfor tilknytningsplikt.»

I tråd med flertallsmerknaden bør departementet ha hjemmel for å kunne gi forskrift med nærmere bestemmelser om prisregulering etter strømstønadsloven uavhengig av om fjernvarmekundene har tilknytningsplikt eller ikke.

Etter departementets vurdering bør hjemmelsbestemmelsen i strømstønadsloven § 10 annet punktum være utformet slik at den dekker alle typer fjernvarmeleverandører. For å unngå tvil om rekkevidden av forskriftshjemmelen i strømstønadsloven § 10 foreslås det at det fremgår av ordlyden at departementet kan gi forskrift om prisregulering for fjernvarme uten hensyn til om kunden er underlagt tilknytningsplikt eller ikke.

1.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget til økning av stønadsgraden fra 55 pst. til 80 pst. innebærer ikke vesentlige administrative konsekvenser for nettselskapene, kraftleverandørene eller Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Endringen innebærer en justering i måten disse beregner stønaden på. RME får dekket sine økte utgifter knyttet til administrasjon av ordningen mv. gjennom tilleggsbevilgningen på 5 mill. kroner for 2022, jf. Prop. 45 S (2021–2022).

Bevilgningen til strømstønadsordningen ble i behandlingen av Prop. 45 S (2021–2022) på usikkert grunnlag satt til 5,5 mrd. kroner, jf. Innst. 103 S (2021–2022). Med en terskelverdi på 70 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift og en stønadsgrad på 80 pst. for strømforbruk i perioden fra og med januar 2022 til og med mars 2022 og basert på terminpriser pr. 5. januar, vil totale utgifter under stønadsordningen inkludert merverdiavgift anslås å øke med i størrelsesorden 2 mrd. kroner. I tillegg kommer virkningen av økt strømpris for desember 2021. Samlede utgifter for staten av stønadsordningen er foreløpig anslått til totalt 8,9 mrd. kroner i 2022.

Den foreslåtte endringen i den midlertidige stønadsordningen for ekstraordinære strømutgifter innebærer en økning av utgiftene til stønadsordningen over statsbudsjettet for 2022. Forslag om tilleggsbevilgning for 2022 er fremmet i Prop. 51 S (2021–2022)

Departementet arbeider med spørsmål ved utvidelse av strømstønadsordningen til også å gjelde landbruk og sameier/borettslag/aksjeleiligheter som har fellesmålt husholdningsforbruk. Økte utgifter ved slike utvidelser vil komme i tillegg til bevilgningsendringer som foreslås i Prop. 51 S (2021–2022). De budsjettmessige konsekvensene av utvidelsen er ikke klare. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag til bevilgningsmessige konsekvenser av dette på egnet måte.