2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, Marianne Sivertsen
Næss og lederen Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim,
Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth,
Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Marius
Arion Nilsen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug,
fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Rauand Ismail
og fraKristelig
Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Prop. 50 L (2021–2022),
hvor regjeringen foreslår endringer i midlertidig lov av 22. desember
2021 nr. 170 om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære
strømutgifter (strømstønadsloven). I proposisjonen foreslås det
å øke stønadsgraden fra 55 pst. til 80 pst. Det foreslås at endringen
gjelder for forbruket i januar, februar og mars 2022.
Komiteen har merket seg at
strømprisene i desember økte også etter at strømstønadsordningen
ble offentliggjort den 11. desember 2021, og at den foreslåtte stønadsgraden
nå økes til 80 pst. for å i større grad avlaste de negative konsekvensene
høy strømpris har for husholdningene. Komiteen viser for øvrig til
rettebrev av 18. januar 2022 fra statsråd Marte Mjøs Persen. Brevet
er vedlagt innstillingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener det
er svært viktig at staten stiller opp for husholdninger som nå sliter
med høye strømregninger, og mener endringene regjeringen foreslår
i Prop. 50 L (2021–2022) vil bidra til en nødvendig forbedring av
strømstøtteordningen som ble vedtatt i Stortinget i desember 2021.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener likevel det er grunn til å forbedre ordningen
ytterligere. Disse
medlemmer foreslår å øke stønadsgraden til 85 pst. for forbruk
fra og med januar 2022 og til og med mars 2022.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«I midlertidig
lov av 22. desember 2021 nr. 170 om stønad til husholdninger som
følge av ekstraordinære strømutgifter gjøres følgende endring:
§ 5 tredje ledd
første punktum skal lyde:
Reguleringsmyndigheten
for energi skal beregne stønadssats basert på følgende formel: 0,85
x (stønadsgrunnlag – terskelverdi).»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Sosialistisk Venstreparti er bekymret over
at borettslag, sameier og landbrukseiendommer med felles strømmåler
fremdeles ikke er inkludert i ordningen. Det haster å få dette på
plass, og disse
medlemmer imøteser en snarlig løsning fra regjeringens side.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, er tilfredse med at det foreslås
en hjemmel til departementet for å kunne fastsette forskrift om
prisregulering av fjernvarme for husholdninger med og uten tilknytningsplikt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Rødt og Venstre er bekymret for virkningene av
de høye strømprisene for mindre bedrifter, og viser til forslagene
som ble fremmet i Stortinget i desember om at regjeringen måtte
vurdere situasjonen og komme tilbake med eventuelle tiltak for å
avhjelpe situasjonen. Større industribedrifter har stort sett lange
kraftkontrakter og påvirkes i liten grad av midlertidige svingninger
i strømprisene, men vil miste konkurransekraft ved vedvarende høye
strømpriser. Mange mindre bedrifter har ikke denne muligheten, og
har i liten grad sikret seg mot den ekstreme situasjonen som har
oppstått denne vinteren. For en del virksomheter utgjør strøm en
liten del av kostnadene, og selv de kraftige økningene i strømprisene
vi opplever nå, har relativt liten betydning. For andre er strøm
en avgjørende innsatsfaktor, og strømutgifter utgjør en betydelig
del av kostnadsbasen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at store variasjoner i hvordan
bedriftene rammes, tilsier at det kan være klokt å opprette en søknadsbasert
kompensasjonsordning for mindre bedrifter, der ordningen kan avgrenses
basert på hvor stor andel av omsetningen strømutgiftene utgjør.
Ordningen må også avgrenses til prisområdene i Sør-Norge. Disse medlemmer viser
til at en slik ordning kan administreres av kommunene gjennom en
ekstraordinær utbetaling av skjønnsmidler via statsforvalterne.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Rødt og Venstre mener det også er grunn til å bekymre
seg for hvordan strømprisene slår ut for frivilligheten og spesielt
idrettslag. Mange idrettslag har ansvaret for store haller og andre
idrettsanlegg som krever mye strøm. Idretten er samtidig hardt rammet
av aktivitetsnedgang på grunn av pandemien.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener derfor at det også for frivilligheten
bør opprettes en søknadsbasert kompensasjonsordning i kommunene
gjennom en ekstraordinær utbetaling av skjønnsmidler via kommunene.
Også denne ordningen må avgrenses til prisområdene i Sør-Norge som
opplever ekstraordinært høye strømutgifter, og kommunale anlegg
skal ikke inkluderes i ordningen.
Disse medlemmer viser til at
mange kommuner har ekstraordinært høye inntekter gjennom eierskap
i kraftselskaper eller som grunnrenteinntekter. Disse medlemmer mener det må
kunne forutsettes at slike kommuner selv oppretter ordninger for
å bistå bedrifter og de deler av frivilligheten som er rammet av høye
strømpriser, og at virksomheter i disse kommunene ikke omfattes
av en ny kompensasjonsordning for bedrifter og frivilligheten.
Disse medlemmer understreker
at beløpet til ordningen utgjør en maksimal ramme. Regjeringen må vurdere
hvor mye støtte som skal tildeles basert på behov og tilstanden
i norsk økonomi. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett bør
regjeringen vurdere om utgiftene til ordningen kan dekkes inn ved
å redusere andre utgifter eller gjennom økte inntekter fra Statkraft.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen opprette en søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning
for å bistå mindre bedrifter og frivillige lag og organisasjoner
som nå sliter med høye strømpriser. Ordningen skal avgrenses til
kommuner i prisområdene i Sør-Norge, og støtten til bedriftene må
avgrenses til bedrifter der strømutgiftene utgjør en høy andel målt
mot omsetningen deres. Tilskuddet må være i tråd med statsstøtteregelverket. Kommuner
med betydelige merinntekter fra eierskap i kraftselskaper eller
kraftproduksjon skal ikke inkluderes i ordningen, men disse kommunene
oppfordres til å lage tilsvarende ordninger innenfor egen ramme.
Tilskuddsmidlene settes av som skjønnsmidler som fordeles via statsforvalteren.
Regjeringen bes foreslå en hensiktsmessig ramme for ordningen, eksempelvis
2 mrd. kroner. Midler som ikke kommer til utbetaling, tilbakebetales
til staten.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti anerkjenner at mange nå sliter med
de høye strømregningene, men at en høy strømpris først og fremst
rammer dem med dårlig råd. Disse medlemmer har ønsket
seg en mer omfordelende modell, som gir mer hjelp til de som trenger
det mest.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener
at ledige og permitterte bør kompenseres ut over det kompensasjonsordningen
legger opp til. Disse
medlemmer viser til forslaget i Innst. 102 L (2021–2022) om
å utbetale 1 000 kroner ekstra til alle som var ledige, permitterte
eller mottok arbeidsavklaringspenger i desember 2021, på neste utbetaling.
Komiteen mener
det er viktig å evaluere de ulike tiltakene som ble innført i desember
2021 og den forsterkede strømstøtteordningen som nå er fremmet. Dersom
vi skulle havne i en tilsvarende situasjon i fremtiden, vil kunnskap
om fordelingsvirkninger og samfunnsøkonomiske konsekvenser av ulike
tiltak, samlet og hver for seg, være nyttig. Komiteen mener det også er
behov for mer kunnskap om sammenhengen mellom inntekt og strømforbruk.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne understreker at det i en situasjon med knapphet og
høy etterspørsel er viktig å gjøre grundige vurderinger av hvordan
støttetiltak kan påvirke strømforbruket. Økt forbruk vil normalt
medføre høyere priser, som igjen kan ramme de gruppene det er viktigst
å skjerme.
Komiteen fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i løpet av første halvår 2022 komme tilbake med
en evaluering av støttetiltakene for strøm, herunder samfunnsøkonomiske
konsekvenser og fordelingsvirkninger. Sammenhengen mellom husholdningenes
inntekt og strømforbruk bes belyst.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i løpet av første halvår 2022 vurdere hvordan støtte
ved høye strømpriser kan målrettes mot husholdninger med lave inntekter
basert på data om strømforbruk og husholdningsinntekt.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser
til at vi har hatt de høyeste strømprisene noensinne i Norge denne
vinteren. Det er svært utfordrende for både private husholdninger
og næringsliv.
Disse medlemmer viser til at
produksjonskostnadene for strøm er ca. 10–15 øre pr. kWt, mens inntekten
nå er langt større. Staten tok inn 30–40 mrd. kroner mer i 2021
enn året før på grunn av ekstremt høy strømpris, og dette vil fortsette
også i 2022. Disse
medlemmer vil påpeke at strøm er strategisk viktig infrastruktur,
og en helt nødvendig basisvare for alle i dette landet. En strømpris
som ligger langt over kostpris, gir over natten alle norske husholdninger
mange tusen kroner i ekstrakostnader, og for enkelte i næringslivet
mange millioner kroner. Disse medlemmer mener det
på kort sikt er høyst nødvendig at Stortinget legger til rette for støtteordninger
som kompenserer for dette for alle som er berørt. Disse medlemmer mener derfor
at det så snart som råd må innføres at strømpris over 50 øre per kWt
kompenseres fullt ut.
Disse medlemmer vil også for
ordens skyld understreke at vi ønsker at absolutt alle forbrukere
av strøm, alle husstander enten de bor i hus, leilighet eller i borettslag,
gartnerier, landbruket eller annen industri skal omfattes av strømstøtteordningen.
Det inkluderer selvsagt også fjernvarmekunder.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til Representantforslag 65 S
(2021–2022) fra representanter fra Fremskrittspartiet, hvor følgende forslag
ble fremmet:
-
«1. Stortinget
ber regjeringen innføre en makspris for strøm på 0,50 kr pr. kWt
ekskl. mva. Dette gjøres gjeldende for alle, både husholdninger
og næringsliv.
-
2. Stortinget
ber regjeringen fremme en sak for Stortinget med forslag om de nødvendige
tiltak for å sikre norske forbrukere og bedrifter stabil tilgang
på strøm til de priser som har vært vanlige i Norge, altså langt
lavere enn de som har vært vanlige i mange andre europeiske land.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst.
122 S (2021–2022), jf. Dokument 8:65 S (2021–2022) og Dokument 8:66
(2021–2022), representantforslag om makspris fra henholdsvis Fremskrittspartiet
og Rødt.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Representantforslag 66 S (2021–2022) fra
Rødt, om å innføre makspris på og toprissystem for strøm. I dette
forslaget foreslår dette
medlem blant annet å sette en makspris på strøm på 35 øre/kWt,
for å ta demokratisk, politisk styring over strømpriser som har
løpt løpsk, og sikre rimelig strøm til et vanlig forbruk for norske
husholdninger og næringsliv.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til regjeringens
strømstøtteordning, som er foreslått utvidet fra å dekke 55 pst.
av forbruket over 70 øre/kWt, til 80 pst. av forbruket over samme
terskel. Mange forbrukere ble overrasket da de fikk regningen for
desember, for det er ikke lagt opp til å gi støtte basert på den
enkeltes faktiske strømkostnader, men på grunnlag av det man beregner
som gjennomsnittlig spotpris for strøm den enkelte måned i det enkelte
strømdistrikt. Da slår prisen om natten, når forbruket er lavt og
prisen følgelig lavere, sterkt ut, og den prisen som gjelder når
forbrukerne faktisk bruker strøm på dagtid, spilles ned. Dersom
prisen for Sør-Norge, NO1, NO2 og NO5 hadde vært beregnet ut fra
dagprisen på strøm (mellom kl 07.00 og 19.00), hadde snittprisen
ligget på rundt 199 øre/kWh. Til sammenligning var prisen i området
i hele desember, snitt av dag og natt, 177 øre/kWh. Dersom prisen
beregnes ut fra når forbrukerne faktisk bruker strøm, på dagtid,
vil støtten til forbrukerne øke.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen beregne snittprisen på strøm på grunnlag av dagpris,
for å sørge for at folk får støtte for faktisk forbruk.»
Disse medlemmer viser
til at strømprisene i desember 2021 i noen områder var ekstremt
høye, og høyere enn det er forventet at prisene blir i perioden januar–mars
2022. For mange ble strømregningen veldig høy, på tross av regjeringens
strømstøtteordning. Disse
medlemmer er av den oppfatning at når ordningen nå utvides,
bør den også gjelde for desemberregningen. Den utvidede støtten
kan komme forbrukerne til gode på kommende fakturaer fra strøm-/nettleverandør.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at den utvidede strømstøtteordningen også
gjelder for strømregningen for desember 2021.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at strømstøtteordningen har tre faktorer
som grunnlag for beregning av stønaden til den enkelte husholdning, som
omtales som terskelverdi, stønadsgrad/stønadssats og volumberegning. Dette medlem mener fremdeles
den enkleste løsningen hadde vært å sette en makspris på strøm,
og mener videre at denne modellen er problematisk fordi den foreslåtte
terskelverdien er for høy, som vi har sett av prisnivået på vanlige
husholdningers strømregning for desember, på tross av støtten som
er gitt.
Dette medlem fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at strømstønadsordningen tar utgangspunkt
i at terskelen settes til 35 øre/kWt for forbruk opptil 2 000 kWt
og 70 øre/kWt for forbruk mellom 2 000 og 5 000 kWt. Videre innføres det
en trinnvis statlig dekning med 100 pst. kompensasjon for forbruk
opptil 2 000 kWt og 50 pst. kompensasjon for priser over 70 øre/kWt
for forbruk mellom 2 000 og 5 000 kWt, for månedene desember 2021
og januar, februar og mars i 2022.»
Dette medlem viser
til at fjernvarmeprisen følger strømprisen, og at fjernvarmeprisen
også vil reguleres som følge av den midlertidige stønadsordningen. Det
er en start, samtidig som NVE har utredet å ta fjernvarme av markedet,
noe dette medlem ser
som en god løsning for å sikre en rimelig pris på dette miljøvennlige
oppvarmingsalternativet.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne er positive til at regjeringen
styrker støtteordningen for å avhjelpe husholdningene med høye strømregninger
i det som for mange er en krevende og alvorlig situasjon. Men en
økning fra 55 pst. til 80 pst. vil også ytterligere forsterke de
negative effektene av strømstøtteordningen. De med høyest strømforbruk
er de som får mest igjen. Samtidig svekkes insentivene for strømsparing
ytterligere for dem med det høyeste forbruket. Ordningen er i tillegg
innrettet slik at kunder med fastprisavtale på strømmen i mange tilfeller
vil få en betydelig gevinst av at staten tar en del av regningen.
For de som virkelig sliter med å betale strømregningen, kan dette
oppleves uforståelig og provoserende. Disse medlemmer mener regjeringen bør
styrke insentivene for strømsparing ved å senke taket på 5 000 kWh
til 3 000 kWh, og innrette ordningen slik at fastpriskunder ikke
får mer igjen enn strømkunder ellers.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at de ekstraordinært høye
strømprisene treffer bredt i samfunnet, fra husholdninger til frivillige
og ideelle organisasjoner og bedrifter og næringsdrivende. Prisøkningen
er så stor og kommer så brått på et produkt som er så nødvendig,
at det for mange er svært vanskelig å håndtere. Disse medlemmer viser samtidig
til at staten får store påløpte ekstrainntekter som følge av de
høye strømprisene.
Disse medlemmer understreker
at situasjonen er ekstraordinær og at det er svært krevende å få
utbetalt kompensasjon raskt og effektivt til alle dem som har et rimelig
krav om det, fordi så mange ulike aktører i samfunnet er rammet.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti vil derfor foreslå et midlertidig
strakstiltak med makspris på strøm på 50 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift,
som i utgangspunktet gjøres gjeldende fra 1. januar til 31. mars
2022 og som skal gjelde alle strømkunder, fra husholdninger og sekundærboliger
til frivillige og ideelle organisasjoner til næringsdrivende og
bedrifter.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti vil
også foreslå at regjeringen snarest legger frem forslag om en hensiktsmessig
regulering av kraftmarkedet på lengre sikt, slik at man kan forebygge
slike svært høye strømpriser som man nå opplever.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen, som et ekstraordinært strakstiltak, innføre en
makspris på strøm på 50 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift fra
1. januar til 31. mars 2022, som skal gjelde alle strømkunder, fra
husholdninger og sekundærboliger og frivillige og ideelle organisasjoner
til næringsdrivende og bedrifter.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen raskt fremme forslag for Stortinget om en hensiktsmessig
regulering av kraftmarkedet på lengre sikt, for å motvirke slike
svært høye strømpriser som man nå ser.»