Sammendrag

Departementet foreslår i proposisjonen en midlertidig ordning hvor arbeidsgivere får støtte for å beholde egne ansatte i jobb, jf. omtale i Prop. 51 S (2021–2022). Ordningen foreslås regulert i en egen lov om lønnsstøtte.

Den nye ordningen skal gjøre det mulig for virksomheter som ble hardt rammet av innstrammingene i smitteverntiltakene i desember, å beholde ansatte i jobb i stedet for å permittere eller si opp ansatte. De sektorene dette gjelder, er flere ganger tidligere i pandemien blitt rammet hardt av smitteverntiltak.

Etter forslaget skal ordningen gjelde for desember 2021 og januar 2022, og i en nedskalert versjon for februar 2022. Etablering av en lønnsstøtteordning ble besluttet av regjeringen etter innføringen av smitteverntiltak tidlig i desember. Særlig strenge smitteverntiltak, med full skjenkestopp i hele landet og strenge antallsbegrensninger på offentlige arrangementer, ble innført 14. desember 2021. Smitteverntiltakene har bidratt til å dempe smittespredningen, og regjeringen har i januar besluttet at enkelte av de mest inngripende smitteverntiltakene kan justeres slik at de ikke i samme grad demper den økonomiske aktiviteten.

Det er lagt opp til at ordningen skal kunne benyttes av foretak som er berørt av nasjonalt pålagte begrensninger på sitt forretningsområde, som antallsbegrensninger, krav om bordplassering, skjenkerestriksjoner eller liknende, jf. covid-19-forskriftens kapittel 5 § 13a, § 14 annet ledd bokstav b–c samt tredje ledd, § 14d og § 15. Foretaket må ha ansatte som har mottatt lønn, og foretaket må være helt eller delvis skattepliktig til Norge. Foretaket må også oppfylle ulike seriøsitetskrav. Foretaket kan ikke ha iverksatt helt eller delvis permittering av ansatte fra og med 1. desember 2021 til og med utgangen av perioden det søkes støtte for. Et unntak gjelder for foretak som har hentet alle ansatte som ble permittert etter 30. november 2021, tilbake i arbeid senest 23. desember 2021.

Ved et omsetningsfall på 100 pst. er støttebeløpet per ansatt per støttemåned begrenset oppad til 40 000 kroner for desember 2021 og januar 2022. For lærlinger er støttebeløp per lærling per støttemåned begrenset oppad til 15 000 kroner. Lønnsstøtten graderes basert på omsetningsfall til et nedre støttebeløp på 4 000 kroner per ansatt eller lærling per støttemåned. I støttemånedene desember 2021 og januar 2022 gis det ikke støtte ved omsetningsfall under 20 pst.

For februar 2022 er støttebeløpet per ansatt begrenset oppad til 35 000 kroner ved et omsetningsfall på 100 pst. For lærlinger er støttebeløp per lærling per støttemåned begrenset oppad til 15 000 kroner. Lønnsstøtten graderes basert på omsetningsfall til et nedre støttebeløp på 4 000 kroner per ansatt eller lærling. I støttemåneden februar 2022 gis det ikke støtte ved omsetningsfall under 30 pst.

Omsetningsfallet må for en vesentlig del skyldes de nevnte pålagte begrensningene, jf. covid-19-forskriften. Et foretak eller konsern kan få maksimalt 47 mill. kroner i støtte per måned for desember og januar. For februar kan et foretak eller konsern få maksimalt 40 mill. kroner i støtte. Skatteetaten, som er tilskuddsmyndighet, skal kunne kreve at revisor eller autorisert regnskapsfører bekrefter opplysninger som gis i søknaden.

Ordningen er på usikkert grunnlag anslått å gi utbetalinger på om lag 1 500 mill. kroner i gjennomsnitt per måned for desember 2021 og januar 2022 og om lag 1 000 mill. kroner for februar 2022. Samlet støtte er anslått til 4 mrd. kroner, jf. omtale og forslag til bevilgning på kap. 1634, ny post 73 i Prop. 51 S (2021–2022). For mye eller uberettiget tildelt støtte vil kreves tilbakebetalt, jf. omtale og forslag til bevilgning på kap. 4634, ny post 86 i Prop. 51 S (2021–2022).

Skatteetaten vil ha kostnader i forbindelse med utvikling og forvaltning av lønnsstøtteordningen, inkludert nødvendige IT-systemer for å forvalte støtteordningen. Skatteetatens kostnader til utvikling og forvaltning av ordningen, forutsatt anslått søknadsmasse, er anslått til 105 mill. kroner, jf. omtale og forslag til bevilgning på kap. 1634, post 21 i Prop. 51 S (2021–2022).

Forslaget er fremmet med forbehold om godkjennelse fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA), og ordningen kan ikke iverksettes før slik godkjennelse foreligger.

Departementet viser til forslag til lov om lønnsstøtte (økonomiske tiltak i møte med pandemien). Departementet vil i forskrift fastsette nærmere vilkår for lønnsstøtteordningen. Departementet foreslår at loven trer i kraft straks.

Bakgrunn (2.1), forslag til midlertidig ordning for lønnsstøtte (2.2), EØS-rettslige vurderinger av ordningen (2.3), administrasjon av ordningen (2.4), forvaltnings- og betalingsregler (2.5) og administrative og økonomiske konsekvenser (2.6) er nærmere omtalt i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til brev av 19. januar 2022 fra finansministeren om korrigering av feil/unøyaktigheter i Prop. 47 L (2021–2022) Lov om lønnsstøtte. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Venstre, fremmer følgende forslag:

«I forslag til lov om lønnsstøtte gjøres følgende endringer:

§ 6 første og annet ledd skal lyde:

(1) Ordningen gjelder for fast ansatte som i hele støttemåneden er ansatt i heltids- eller deltidsstilling eller midlertidig ansatt på tidsavgrensede kontrakter med avtalt omfang på arbeidet. Ordningen gjelder også for lærlinger. Den ansatte må være registrert med en stillingsprosent med virkning fra senest 30. november 2021 for støtte i desember, eller 31. desember 2021 for støtte i januar og februar. Den ansatte må være registrert med samme stillingsprosent gjennom hele støtteperioden. Stillingsprosenten må være høyere enn null.

(2) Arbeidsforholdet må ha startdato senest 30. november 2021 for støtte i desember, eller 31. desember 2021 for støtte i januar og februar 2022.

§ 7 første ledd skal lyde:

(1) Støtte beregnes på følgende måte:

• a. Maksimal støtte er begrenset oppad til 40 000 kroner per ansatt per støttemåned. For lærlinger er maksimal støtte begrenset oppad til 15 000 kroner per ansatt per støttemåned. Ved lavere omsetningsfall enn 100 prosent avkortes det maksimale støttebeløpet lineært til 4 000 kroner ved 20 prosent omsetningsfall. Lavere omsetningsfall enn 20 prosent gir ikke rett til støtte.

• b. Beløpet etter bokstav a skal avkortes med en beregnet stillingsprosent. Stillingsprosenten beregnes ved å dividere opptjent bruttolønn, eksklusiv arbeidsgiveravgift, på produktet av den ansattes timelønn og antallet timer per måned i en fulltidsstilling. Stillingsprosenten kan ikke overstige 100 prosent.

• c. Maksimal støtte beregnet etter dette ledd begrenses per ansatt til 80 prosent av summen av opptjent bruttolønn i støttemåneden tillagt arbeidsgiveravgift, fratrukket estimert opptjent bruttolønn som skal dekkes av refusjoner eller tilskudd fra NAV tillagt arbeidsgiveravgift.

§ 7 annet ledd strykes.

§ 7 tredje og fjerde ledd blir annet og tredje ledd.»

Et annet flertall, alle unntatt Høyre, Rødt og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag til lov om lønnsstøtte med unntak av § 5 første ledd, § 6 første og annet ledd og § 7 første og annet ledd.

Dette flertallet fremmer på denne bakgrunn i tillegg følgende forslag:

«I forslag til lov om lønnsstøtte gjøres følgende endring:

§ 5 første ledd skal lyde:

(1) Foretaket må ha et omsetningsfall på minimum 20 prosent i støttemånedene desember 2021, januar 2022 og februar 2022, sammenliknet med tilsvarende måned to år tidligere, eller sammenliknet med gjennomsnittlig månedlig omsetning for oktober og november 2021. Foretaket velger selv hvilken referanseperiode som brukes for å beregne omsetningsfallet.»

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen foreslår en midlertidig ordning hvor arbeidsgivere får støtte for å beholde egne ansatte i jobb. Ordningen må ses på bakgrunn av den ekstraordinære situasjonen som oppstod i desember 2021, der omikronvarianten av koronaviruset ble påvist i Norge og raskt demonstrerte stor spredningsevne, noe som nødvendiggjorde betydelige innstramninger i smitteverntiltakene. Et viktig hensyn med ordningen er å unngå at enkeltpersoner rammes urimelig hardt av tiltakene. Dette flertallet viser til at ordningen er kommet til etter innspill fra partene i arbeidslivet, og at det har vært en forutsetning at den skulle være av kortere varighet. Dette flertallet vil understreke at lønnsstøtteordningen ikke skal videreføres ut over 28. februar 2022.

Dette flertallet viser til at ordningen er tilpasset statsstøtteregelverket og de rammer som følger av Norges forpliktelser overfor EU i henhold til EØS-avtalen. Dette flertallet viser til at lønnsstøtten er innrettet med tanke på at støtten ikke kan overstige 80 pst. av lønnskostnadene for de ansatte som ellers ville blitt permittert eller mistet jobben. Dette flertallet viser til at ordningen også har en begrensning i støtte på 40 000 kroner per ansatt per måned. Dette flertallet viser til at regjeringens forslag dessuten kun omfatter arbeidsforhold der den ansatte er registrert med en stillingsprosent med virkning fra senest 30. november 2021.

Dette flertallet viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig om å innføre en ny ekstra telledato 31. desember 2021, som innebærer at arbeidsforhold kan gi grunnlag for lønnsstøtte i januar og februar 2022 dersom arbeidsforholdet har startdato senest 31. desember 2021 og den ansatte er registrert med en stillingsprosent med virkning fra senest 31. desember 2021. Dette flertallet presiserer at dette innebærer en styrking av ordningen. Dette flertallet understreker at regjeringen får fullmakt til å innføre eventuelle nødvendige begrensninger som kan motvirke misbruk av ordningen, for eksempel avskjæring mot etterregistrerte arbeidsforhold.

Dette flertallet viser ellers til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig om ikke å trappe ned ordningen i februar måned, slik regjeringen foreslår, men at ordningen skal beholde begrensningen i støtte per ansatt per måned på 40 000 kroner og terskelen for omsetningstap på 20 pst. slik som i de foregående månedene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringens forslag om å opprette en midlertidig lønnsstøtteordning. Formålet er å legge til rette for at bedrifter kan unngå å permittere eller si opp ansatte på grunn av omsetningsfall som følge av bestemte nasjonale smitteverntiltak som ble innført i desember 2021. Gjennom pandemien har mange ansatte i de hardest rammede bransjene gjennomgått flere runder med permittering. Dette er krevende for de som blir permittert, og kan over tid gjøre det vanskelig for bedriftene å holde på nøkkelpersonell. Lønnstøtteordningen kan gi et viktig bidrag til å redusere disse utfordringene og gi større forutsigbarhet for den enkeltes arbeidssituasjon.

Disse medlemmer påpeker at mange bedrifter har en sammensatt aktivitet, der det innenfor noen virksomhetsområder er ønskelig å bruke lønnstilskuddsordningen, mens det for andre virksomhetsområder kan være nødvendig å permittere. Regjeringens «alle-eller-ingen»-krav reduserer fleksibiliteten og kan gjøre at enkelte bedrifter tvinges til å velge permittering for alle.

Disse medlemmer viser til at sesongbedrifter som trapper opp aktiviteten i løpet av vinteren, for eksempel vinterdestinasjoner, i mindre grad vil kunne benytte seg av ordningen. Kravet om at ansatte måtte være registrert senest 30. november 2021, gjør at en del ansatte ikke kommer inn under ordningen.

Disse medlemmer mener at det bør innføres en telledato 31. desember 2021. Telledatoen skal innebære at arbeidsforhold med oppstart i desember 2021 kan gi grunnlag for lønnsstøtte i desember 2021, januar og februar 2022. Foretaket skal bare kunne få lønnsstøtte for den arbeidstiden som det er betalt lønn for.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I forslag til lov om lønnsstøtte gjøres følgende endringer:

§ 6 første og annet ledd skal lyde:

(1) Ordningen gjelder for fast ansatte som i hele støttemåneden er ansatt i heltids- eller deltidsstilling eller midlertidig ansatt på tidsavgrensede kontrakter med avtalt omfang på arbeidet. Ordningen gjelder også for lærlinger. Den ansatte må være registrert med en stillingsprosent med virkning fra senest 31. desember 2021 for støtte i desember, januar og februar. Den ansatte må være registrert med samme stillingsprosent gjennom hele støtteperioden. Stillingsprosenten må være høyere enn null. Foretaket kan kun få lønnsstøtte for den arbeidstiden som det er betalt lønn for.

(2) Arbeidsforholdet må ha startdato senest 31. desember 2021 for støtte i desember, januar og februar 2022.»

Disse medlemmer mener alternativt at dersom telledato settes til 30. november 2021, bør sesongbedrifter som trappet opp virksomheten sin i løpet av desember, prioriteres i den kommunale kompensasjonsordningen.

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Lov om lønnsstøtte § 5 første ledd skal lyde:

(1) Foretaket må ha et omsetningsfall på minimum 20 prosent i støttemånedene desember 2021 og januar 2022, og minimum 30 prosent i februar 2022, sammenliknet med tilsvarende måned to år tidligere, eller sammenliknet med gjennomsnittlig månedlig omsetning for oktober og november 2021. Foretaket velger selv hvilken referanseperiode som brukes for å beregne omsetningsfallet.»

«Lov om lønnsstøtte § 7 skal lyde:

§ 7 Beregning av støtte

(1) Støtte for desember 2021 og januar 2022 beregnes på følgende måte:

• a. Maksimal støtte er begrenset oppad til 40 000 kroner per ansatt per støttemåned. For lærlinger er maksimal støtte begrenset oppad til 15 000 kroner per ansatt per støttemåned. Ved lavere omsetningsfall enn 100 prosent avkortes det maksimale støttebeløpet lineært til 4 000 kroner ved 20 prosent omsetningsfall. Lavere omsetningsfall enn 20 prosent gir ikke rett til støtte.

• b. Beløpet etter bokstav a skal avkortes med en beregnet stillingsprosent. Stillingsprosenten beregnes ved å dividere opptjent bruttolønn, eksklusiv arbeidsgiveravgift, på produktet av den ansattes timelønn og antallet timer per måned i en fulltidsstilling. Stillingsprosenten kan ikke overstige 100 prosent.

• c. Maksimal støtte beregnet etter dette ledd begrenses per ansatt til 80 prosent av summen av opptjent bruttolønn i støttemåneden tillagt arbeidsgiveravgift, fratrukket estimert opptjent bruttolønn som skal dekkes av refusjoner eller tilskudd fra NAV tillagt arbeidsgiveravgift.

(2) Støtte for februar 2022 beregnes på følgende måte:

• a. Maksimal støtte er begrenset oppad til 35 000 kroner per ansatt. For lærlinger er maksimal støtte begrenset oppad til 15 000 kroner per ansatt. Ved lavere omsetningsfall enn 100 prosent avkortes det maksimale støttebeløpet lineært til 4 000 kroner ved 30 prosent omsetningsfall. Lavere omsetningsfall enn 30 prosent gir ikke rett til støtte.

• b. Første ledd bokstav b og c gjelder tilsvarende.

(3) Samlet støtte til foretaket beregnet etter første og annet ledd begrenses etter følgende regler i den rekkefølgen som fremgår av dette ledd:

• a. Dersom foretakets grunnlag for arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven § 23- 2, tillagt arbeidsgiveravgift for støttemåneden har falt fra referanseperioden, avkortes den totale støtten etter bestemmelser fastsatt av departementet i forskrift.

• b. Samlet støtte til foretaket er begrenset oppad til 47 millioner kroner per støttemåned for desember 2021 og januar 2022. For februar 2022 er samlet støtte til foretaket begrenset oppad til 40 millioner kroner. For konsern gjelder grensene i første og annet punktum for den samlede støtten til konsernet.

• c. Støtten kan ikke overstige omsetningsfallet i kroner.

• d. Foretakets samlede støtte fra offentlige ordninger til lønnskostnader kan ikke overstige foretakets samlede brutto skattepliktige lønnsytelser tillagt arbeidsgiveravgift, for støttemåneden. Overskytende beløp vil komme til fratrekk etter bestemmelser fastsatt av departementet i forskrift.

(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om beregning av støtte og om hva som anses som opptjent bruttolønn.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre inviterte regjeringspartiene til å avklare prinsippene for lønnstøtteordningen før jul. En behandling i Stortinget før jul ville gitt bedriftene større forutsigbarhet og et bedre beslutningsgrunnlag. Regjeringen har nå foreslått en annen avgrensning mellom permitteringsordningen og lønnsstøtteordningen enn tidligere. Ordningene skal nå være alternativer til hverandre.

Disse medlemmer viser til at flere land har innført ulike former for lønnsstøtte under pandemien. I hovedsak er dette land som ikke allerede hadde et permitteringsregelverk, slik vi har i Norge. Offentlige tiltak som reduserer bedriftenes lønnskostnader, må brukes med varsomhet. For eksempel kan lønnsstøtten gå til arbeidsforhold som ville bestått også uten støtten. Lønnsstøtte kan også låse inne arbeidskraft og hemme omstilling. Det er derfor viktig at ordningen avsluttes raskt når smitteverntiltakene avvikles. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om en nedtrapping og avslutning av lønnstilskuddsordningen i februar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det har gått altfor lang tid fra det ble gitt løfte om innføring av en lønnsstøtteordning, til lovsaken har kommet til behandling. Disse medlemmer vil bemerke at så lang tidsbruk fra det gis løfter om en støtteordning, til denne er på plass, skaper unødig usikkerhet hos både foretak og ansatte i bransjer som rammes av smittevernrestriksjoner.

Disse medlemmer mener at regjeringens opprinnelige forslag til lønnsstøtteordning er mangelfullt, da det innebærer en nedskalert støtteordning for februar. Disse medlemmer mener at situasjonen tilsier en fullverdig lønnsstøtteordning også for februar. Det er mange bransjer som fortsatt rammes av smittevernrestriksjoner, og det er derfor viktig at ordningen opprettholdes fullverdig for å skape nødvendig forutsigbarhet. En nedskalert lønnsstøtteordning for februar kan medføre at utsatte virksomheter ikke kan bruke ordningen og heller må benytte permitteringsordningen. På denne bakgrunn støtter disse medlemmer den fremforhandlede løsningen for lønnsstøtteordningen mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, som innebærer en fullverdig lønnsstøtteordning også for februar 2022.

Disse medlemmer mener lønnstøtteordningen burde hatt en større fleksibilitet, og vil i denne sammenheng vise til forslaget om at foretak faller utenfor lønnstøtteordningen dersom man delvis gjør bruk av ordningen med permittering. Disse medlemmer vil bemerke at denne avgrensningen gjør at mange foretak ikke kan gjøre bruk av støtteordningen, noe som disse medlemmer mener strider mot lønnstøtteordningens intensjon om å beholde flest mulig ansatte i jobb.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at kompensasjonen per ansatt i regjeringens foreslåtte modell avkortes lineært ved lavere omsetningsfall enn 100 pst. Dette gjør at virksomheter med tilnærmet totalt omsetningsbortfall får avkortet støtten dersom de benytter lønnsstøtteordningen til å opprettholde en viss aktivitet, noe som for mange virksomheter kan være hensiktsmessig framfor å stenge helt. Dette kan, ifølge disse medlemmer, bidra til at virksomheter ser seg nødt til å måtte stenge helt ned, og at de ansatte må permitteres, framfor at virksomheten kan benytte lønnsstøtteordningen til å holde hjulene i gang med delvis drift.

Disse medlemmer mener at dette bør justeres ved eventuelle framtidige gjeninnføringer av lønnsstøtteordningen for å fremme bruk av lønnsstøtte framfor permittering, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet, evaluere dagens lønnsstøtteording og legge fram forslag til en ny og forbedret ordning som kan stå klar til rask implementering ved eventuelle nye smittebølger eller andre kriser. Som en del av evalueringen skal det vurderes om ordningen burde gi full uttelling for lønnsstøtte også ved lavere omsetningsfall enn 100 pst.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at mange norske bedrifter har en anstrengt økonomisk situasjon etter gjentatte runder med nedstengninger de siste to årene. Da regjeringen annonserte nye smitteverntiltak i desember, inkludert skjenkestopp i hele landet, førte det raskt til at titusenvis av norske arbeidstakere mottok permitteringsvarsel og risikerte nok en periode med stort inntektsbortfall. Dette medlem viser til at partene i arbeidslivet samt Rødt og andre partier før jul advarte mot konsekvensene dersom regjeringen ikke raskt innfridde kravet om å legge fram en lønnsstøtteordning som kunne bidra til å holde flere i jobb.

Dette medlem mener det er bra at regjeringen til slutt la fram et forslag til en slik ordning, og viser til beregninger fra LO som anslår at annonseringen av at lønnsstøtteordningen ville gjelde allerede fra desember, kan ha bidratt til at rundt 10 000 ansatte unngikk å bli permittert på tampen av året. Dette medlem mener imidlertid det er problematisk at regjeringen foreslo at ordningen bare skulle gjelde for desember og januar samt i en nedskalert versjon for februar. Denne raske nedtrappingen kan etter dette medlems mening bidra til at flere virksomheter allerede om kort tid vil se seg nødt til å permittere sine ansatte framfor å ha råd til å holde dem i jobb fram til omsetningen tar seg opp til mer normale nivåer. For å sikre forutsigbarhet for de ansatte er dette medlem enig i det justerte lovforslaget i det inngåtte forliket med Sosialistisk Venstreparti om at ordningen ikke bør nedtrappes i februar, men foreslår også at ordningen videreføres med samme betingelser fram til 1. mai. Dette medlem understreker at det vil gi en trygghet for ansatte i virksomheter som opplever langvarig omsetningsfall, mens ordningen ikke vil bli benyttet av virksomheter som opplever at situasjonen bedrer seg raskt utover våren.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I forslag til lov om lønnsstøtte gjøres følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

Støtteordningen gjelder for kalendermånedene desember 2021 til og med april 2022. Arbeidsgiver kan søke om støtte til dekning av lønnskostnader for den enkelte ansatte, for hver av månedene. Det må søkes særskilt for hver av støttemånedene.

§ 5 første ledd skal lyde:

(1) Foretaket må ha et omsetningsfall på minimum 20 prosent i støttemånedene desember 2021 til og med april 2022, sammenliknet med tilsvarende måned to år tidligere, eller sammenliknet med gjennomsnittlig månedlig omsetning for oktober og november 2021. Foretaket velger selv hvilken referanseperiode som brukes for å beregne omsetningsfallet.»