Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen
Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune,
fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge
Ulstein, viser til Prop. 30 S (2021–2022), om endringer i
flere kapitler under programområde 02 i statsbudsjettet for 2021
under Utenriksdepartementet.
Komiteen viser til departementets
forklaring om at reduksjon på 1,2 mrd. kroner under programområde 02
Utenriksforvaltning i hovedsak henger sammen med 1,025 mrd. kroner
i lavere utgifter under EØS-finansieringsordningene i år. Dette
skyldes utsatte prosjekter på grunn av covid-19, en styrket norsk
krone mot euro, og at det ikke er gjennomført prosjekt i Ungarn.
Det er også andre reduksjoner på programområde 02, som i hovedsak
skyldes mindre aktivitet på grunn av covid-19.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår flere endringer under programområde 03, Internasjonal bistand.
Driftsbudsjettet til Utenriksdepartementet foreslås redusert med
160 mill. kroner. Komiteen merker seg
at det også er mindre endringer i kontingentene til Norges pliktige
bidrag til internasjonale organisasjoner. Komiteen viser til at det foreslås
å øke støtten til FNs fredsbyggingsfond med 30 mill. kroner, noe
som vil bidra til at Norge oppfyller avtalen om å støtte fondet
med 500 mill. kroner over fem år. Det foreslås å øke bevilgningene
til UNRWA med 33,9 mill. kroner. Komiteen viser til at UNRWA
har et kritisk behov for kjernestøtte, selv etter at USA er tilbake
som giver.
Komiteen viser til at det blir
foreslått å bevilge 2 mrd. kroner til den globale koalisjonen ACT-A.
ACT-A fremmer likeverdig tilgang til covid-19-vaksiner, og Norge
leder arbeidet sammen med Sør-Afrika. Denne bevilgningen kommer
i tillegg den ordinære bistandsrammen for 2021. Dette gjør at det
samlede forslaget om å øke bistandsrammen for 2021 blir på 1,824
mrd. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Covax igjennom året
kontinuerlig har nedjustert leveransemålene fra 2 milliarder til
1 milliard doser. Av de mer enn 8 milliarder vaksinene som er satt
til nå, er kun 500 millioner igjennom Covax. Disse er levert til
144 land, og Covax sier selv at det kan bli vanskelig å nå målet
om ytterligere 500 millioner doser ut året. En av grunnene er at
legemiddelselskapene ikke prioriterer leveranser til Covax. Rike
land har heller ikke fulgt opp sine donasjonslovnader til Covax. Disse medlemmer viser
til at forskere ved Senter for utvikling og miljø har dokumentert
hvordan det er vanskelig å forstå hvorfor Covax styres på en måte
som hindrer innsyn, fordunkler interessemotsetninger og gjør det
vanskelig å holde noen ansvarlig. Disse medlemmer viser videre
til at også Chr. Michelsen Institutt nylig har lansert en rapport
som viser til at hemmelighold har hemmet det globale vaksinesamarbeidet.
Disse medlemmer viser til Norges
støtte til ACT–A. Disse
medlemmer mener en forutsetning for støtten må være åpenhet
i alle ledd om hvor mange vaksiner som produseres, hvor de skal
leveres, til hvilken pris og til hvilke betingelser.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennom ACT–A og Covax intensivere arbeidet for
at legemiddelselskapene prioriterer leveranser av vaksiner til Covax,
samt arbeide for implementering av prinsipper om åpenhet i alle
ledd, men særlig inngåtte kontrakter med legemiddelselskaper.»