Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

6. Kommunal- og moderniseringsdepartementet – IKT-politikk. Budsjettkapitler og komiteens merknader til disse

6.1 Kap. 541 IT- og ekompolitikk

Komiteen merker seg at blant sentrale mål med IT- og ekompolitikken er å sikre likeverdig tilbud i hele Norge, og dermed et avgjørende grunnlag for næringsliv, verdiskaping og deltakelse for hele befolkningen. Dette politikkområde skal også bidra til at forvaltningen er åpen og har høy tillit blant innbyggerne.

6.1.1 Post 22 Utvikling og samordning av IT- og ekompolitikken

Komiteen viser til at bevilgningen skal benyttes til gjennomføring og videreutvikling av IT- og ekompolitikken. Regjeringen foreslår å bevilge 22 mill. kroner.

6.1.2 Post 50 Forskningsprogrammer

Komiteen viser til at bevilgningsforslaget på 152,3 mill. kroner skal bidra til å dekke samfunnets behov for langsiktig kunnskapsbygging innenfor IT-forskning og forskning på elektronisk kommunikasjon i regi av Norges forskningsråd. Kunnskap om sikkerhet i digital kommunikasjon og velfungerende nett er blant målene for forskningen.

6.1.3 Post 60 Bredbåndsutbygging

Komiteen påpeker at digital infrastruktur som bredbånd og mobilnett binder Norge sammen, og er helt avgjørende for bosetting og arbeidsplasser i hele landet. I dagens samfunn er dette grunnleggende infrastruktur slik som strøm. Det er derfor et viktig politisk ansvar å bidra til å sikre at alle husstander med fastboende og bedrifter får tilgang på denne infrastrukturen så raskt som mulig.

Komiteen merker seg at staten gjennom bredbåndstilskuddet tar ansvar for bredbåndsutbygging i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Ordningen forvaltes av fylkeskommunene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, påpeker videre at virusutbruddet og nedstengningen av landet som ledet til behov for både hjemmeskole og hjemmekontor, viser at det er et paradoks at det fortsatt i 2021 er husstander som fortsatt mangler denne infrastrukturen på grunn av manglende utbygging i deler av landet.

Flertallet merker seg at bevilgningen til bredbåndsutbygging var foreslått redusert med 60 mill. kroner i Prop. 1 S (2021–2022). I Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 100 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022). Forslaget til bevilgning blir dermed 304,6 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettenigheten der det foreslås 100 mill. kroner ekstra til bredbåndsutbygging, og dermed starter opptrappingen for å sikre at alle husstander med fastboende får tilgang til høykapasitets internett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det har vært en rivende utbygging av bredbånd i Norge de siste årene. Nkoms ferske tall for bredbåndsdekningen i Norge viser at 90 pst. av alle husstander nå har tilbud om bredbånd med nedlastningshastighet på minst 100 Mbit/s. 86,5 pst. har tilbud om bredbånd med nedlastingshastighet på minst 1 Gbit/s. Disse medlemmer vil peke på at markedet ivaretar det aller meste av utbyggingsbehovet i Norge, men at det er viktig å bidra med statlige midler hvor kommersielle aktører ikke finner lønnsomhet.

6.1.4 Post 70 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk(kan nyttes under post 22)

Komiteen viser til at på posten er det bevilgningsforslag til diverse tilskudd og kontingenter innenfor forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at i det alternativt budsjett fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er satt av 13 mill. kroner til tilskudd til hjelpe- og veiledningstilbud til innbyggere med manglende eller lav digital kompetanse. Ordningen skal bygge på strategien «Digital hele livet». Disse medlemmer er opptatt av at flere skal inkluderes i det digitale fellesskapet. Når stadig mer foregår digitalt, er det også grunn til å være oppmerksom på at flere opplever å falle utenfor. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har redusert bevilgningen til denne viktige ordningen med 5 mill. kroner. Det vil føre til at færre innbyggere gis mulighet til å bli digitalt kompetente til å kunne bruke digitale verktøy og tjenester fra offentlige og private aktører.

6.1.5 Post 71 StartOff

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at StartOff ikke styrkes som følge av at bevilgningen på 5 mill. kroner kuttes. Det vil dermed gjennomføres færre prosjekter gjennom StartOff i 2022 enn det ellers ville blitt gjort. Kjernen i StartOff er at offentlige virksomheter formulerer utfordringer og behov som oppstartsmiljøer og andre innovative aktører utarbeider løsninger på. For å lykkes med dette, utvikles ny anskaffelsesmetodikk tilpasset de nye leverandørmarkedene. Interessen for programmet har vært stor i både statlige og kommunale virksomheter. Disse medlemmer mener det ligger et stort potensial i StartOff og er skuffet over at regjeringen kutter denne bevilgningen.

6.2 Kap. 542 og kap. 3542 Internasjonalt samarbeid

6.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgningsforslaget dekker utgifter til lønn og drift for nasjonale eksperter til EU-kommisjonen som del av deltakelse i EU-programmene.

6.2.2 Post 70 Internasjonale program,kan overføres

Komiteen merker seg at bevilgningen dekker EU-programmer som Norge tar del i etter EØS-avtalen. Regjeringen foreslår å bevilge 238,2 mill. kroner.

6.2.3 Kap. 3542 Post 1 Refusjon fra Utenriksdepartementet

Komiteen merker seg at bidrag i internasjonale organisasjoner godkjennes som offisiell utviklingshjelp, og at disse bidragene hører inn under kap. 3542. Regjeringen foreslår å bevilge 2,6 mill. kroner.

6.3 Kap. 543 og kap. 3543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Komiteen merker seg at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal bidra til å sikre folk og brukere i hele landet gode, rimelige og framtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har et særskilt ansvar knyttet til sikkerhet og beredskap i ekomnett og for tilhørende tjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet med 366 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 543 post 1 reduseres med 366 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag, jf. kap. 5570 post 70.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under avsnitt 3.1.1 Post 1 Driftsutgifter, om at disse medlemmer støtter flertallets forslag i budsjettforliket om et flatt kutt i alle statlige virksomheters driftsbudsjetter, som er i tråd med ABE-reformen.

Forrige kapittel
Neste kapittel