3.1 Kap. 1300 og kap. 4300 Samferdselsdepartementet

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning under kap. 1300 dekker Samferdselsdepartementets driftsutgifter, kontingenter mv. til internasjonale organisasjoner samt tilskudd. Bevilgningene under kapitlet er fordelt på post 1 Driftsutgifter, 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner, 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv., og 72 Tilskudd til samferdselsberedskap.

Inntektene til Samferdselsdepartementet under kap. 4300 dreier seg om refusjoner fra Utenriksdepartementet.

3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Samferdselsdepartementet med 200 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1300 post 1 reduseres med 200 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er foreslått å justere for virkningen av endrede jobbreisevaner etter pandemien gjennom et flatt kutt i alle statlige virksomheters driftsbudsjetter. Disse medlemmer viser til at dette i prinsippet er tilsvarende et ekstra ABE-kutt, som de nevnte partiene tidligere sterkt har kritisert, dog uten å reversere dette i deres forslag til budsjett.

Disse medlemmer viser til at intensjonen med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, som ble innført av regjeringen Solberg i 2015, var nettopp å hente ut effekten av årlige effektiviseringsmuligheter og -tiltak i statlig finansierte virksomheter. Reformen gir et fast, forutsigbart effektiviseringskrav, og innsparingene gir økonomisk handlingsrom til å satse mer på mer målrettede tiltak, deriblant til sykehus, skole, forsvar og vei. Disse medlemmer er derfor positive til at regjeringen Støre viderefører ABE-reformen, med de incentiver den gir til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Disse medlemmer støtter flertallets forslag i budsjettforliket, som skal fordeles på en rekke ulike kapitler og poster i statsbudsjettet, men valgte av praktiske grunner å synliggjøre støtten til dette forslaget gjennom en redusert bevilgning på kap. 2309 post 1 for det samlede kuttet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 som løser inn et effektiviseringskutt i departementets driftsutgifter på 5 112 000 kroner. Fremskrittspartiet har siden 2013 stilt høye krav til aktørene i veisektoren for god og rasjonell drift, og vi har sett svært gode resultater av dette. Betydelige midler har blitt frigjort fra administrasjon og byråkrati, for å bli benyttet til vedlikehold og investering i infrastruktur.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er uenige i påstander fra Fremskrittspartiet om at «betydelige midler har blitt frigjort fra administrasjon og byråkrati» de siste årene og peker på at dette er et forsøk på skjønnmaling av alvorlige budsjettkutt som har gitt store negative konsekvenser. Flertallet peker på at driftskontraktene som ble inngått i 2019, hadde en prisøkning på om lag 42 pst. sammenlignet med de kontraktene de avløste. For driftskontraktene inngått i 2020 var tilsvarende prisøkning om lag 73 pst. Flertallet peker på at tjenestetilbudet for publikum er svekket, og at ventetiden for oppkjøring til førerkort nå er dramatisk forverret. Flertallet er imot høyrepartienes forslag om nedleggelse av trafikkstasjoner over hele landet, og vil heller ta vare på de ansatte i etaten, styrke deres kompetanse, og dessuten gå inn for å redusere den storstilte bruken av eksterne konsulenter som den forrige regjeringen sørget for å gjøre nødvendig for å opprettholde etatens funksjonsnivå.

3.1.2 Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener styrkingen som er gjort til trafikksikkerhetsformål, bidrar til å nå målet om nullvisjonen. Det meste av økningen som er foreslått i alternativt budsjett fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, går til å følge opp regjeringen Solbergs satsing på Barnas transportplan for årene 2022–2027. Pengene kanaliseres via Trygg Trafikk som gjennom ulike aktiviteter, holdningsskapende arbeid og informasjonsarbeid bidrar til økt sikkerhet for gående og syklende samt barn i bil. Disse medlemmer merker seg at det også kanaliseres penger også via syklistenes Landsforening og ITS Norge som også jobber for å øke trafikksikkerheten langs våre veier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet prioriterer trafikksikkerhetsarbeidet høyt og er en av de fremste forkjemperne for nullvisjonen for drepte og hardt skadde på norske veier. Trafikksikkerhetsarbeidet i sivilsamfunnet er svært viktig, og Fremskrittspartiet ønsker i hovedsak å videreføre tilskudd til organisasjonene på nivå med tidligere år. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 hvor støtten til organisasjoner som mottar tilskudd under Samferdselsdepartementet, reduseres og kuttes. Fremskrittspartiet omdisponerer midlene til bruk på infrastrukturinvestering. Tryggere veier er en viktig del av trafikksikkerhetsarbeidet.

3.2 Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

Komiteen mener Samferdselsdepartementets utredningsprosjekter utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for politikkutformingen innenfor transportsektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen ser store muligheter i digitalisering og ny teknologi, som kan skape et betydelig tryggere, mer effektivt og mer miljøvennlig transportsystem. Flertallet viser til at det særlig innen næringstransporten, som står for to tredjedeler av utslippene fra transportsektoren, er potensial for økt bruk av klimavennlig teknologi. Flertallet mener teknologien må gi bedre mobilitet. Flertallet mener innkjøpsmakten i stat og kommune kan brukes til å utvikle og ta i bruk ny teknologi for klimavennlig transport.

3.2.1 Post 50 Samferdselsforskning

Komiteen merker seg at posten omfatter forslag til bevilgninger til Pilot-T, forskningssentre for bærekraftig transport samt deltagelse i forskningsprogrammene Transport 2025, ENERGIX og SAMRISK II. Forskningsbevilgningene skal bidra til å sikre at vi utnytter de muligheter som forskning, utvikling og innovasjon kan bidra med for å nå målene i transportpolitikken. Sterke trender innen digitalisering og grønn omstilling innen sektoren krever at det tenkes nytt og innovativt.

Komiteen viser til at Stortinget tidligere har vedtatt at det må sikres redusert takst/fritak for biogass i det tekniske bompengesystemet AutoPass.

Komiteen vil påpeke at likebehandling av biogasskjøretøy med nullutslippkjøretøy er nødvendig for å nå klimamål og for forutsigbarheten for hele verdikjeden for produksjon av biogass.

Videre viser komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, til budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti hvor Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om hvordan man kan likestille GA-kjøretøy som kjører på biogass med el- og hydrogendrevne biler i bomringen snarest mulig og i løpet av 2022. Flertallet imøteser dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen i sin tilleggsproposisjon reduserer forslaget til bevilgning på kap. 1301 post 50 med 25 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022. Reduksjonen gjelder bevilgning til Pilot-T og opprettelse av forskningssentre for bærekraftig transport. Disse medlemmer mener at dette kuttet vil svekke vår mulighet til å få frem ny teknologi som har potensial til å nå målet om et transportsystem med bedre fremkommelighet, sikkerhet og reduserte utslipp. Disse medlemmer viser til at det er stor interesse for disse sentrene fra hele transportmiljøet i Norge. Skal en nå målene om utslippsfrie løsninger innen transportsektoren, trengs det en kraftig satsing på disse områdene. Disse medlemmer viser til samarbeidet mellom Luftfartstilsynet, Avinor, SINTEF og Norsk Industri for å opprette et Innovasjonssenter for utslippsfri luftfart, som ett eksempel på initiativ som settes i fare med dette kuttet.

3.2.2 Post 70 Pilotprosjekter for fossilfrie anleggsplasser

Komiteen merker seg denne nye tilskuddsordningen som skal pilotere nullutslippsløsninger på anleggsplasser i transportsektoren og dekke merkostnader knyttet til pilotprosjektene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å bevilge 12 mill. kroner til fossilfrie anleggsplasser, og flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 1301 post 70 med 12 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3 Kap. 1310 Flytransport

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å bevilge 828,5 mill. kroner til statlig kjøp av regionale flyruter innenlands i 2022. Det er en betydelig reduksjonen i forhold til saldert budsjett 2021 som følge av bortfall av ekstraordinære tiltak på grunn av koronapandemien.

Komiteen er opptatt av å legge til rette for overgang til nullutslippsløsninger i luftfarten. Norge er på mange områder godt tilrettelagt for satsing på nullutslippsfly. Ikke minst er det norske kortbanenettet godt egnet til å teste og utvikle elektrifisering og andre teknologiske løsninger i et internasjonalt samarbeid om miljøtiltak innen luftfart.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at disse partiene vil prioritere arbeidet med å utarbeide en nasjonal luftfartsstrategi. Sosial dumping i luftfarten skal bekjempes, og det skal legges til rette for seriøse aktører i bransjen. Det er viktig at offentlige innkjøpere stiller konkrete flysikkerhetskrav ved kjøp av innenlands helikoptertjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg satte i gang arbeidet med ny stortingsmelding om en nasjonal luftfartsstrategi. Ambisjonen er å trekke linjene for en helhetlig og bærekraftig utvikling i norsk luftfart. I tillegg til utviklingen etter pandemien må meldingen omfatte sikkerhet, utvikling av reisemønstre, FOT-rutesystemet og kommersiell lønnsomhet på kortbanenettet, grønn luftfart og framtidig avgiftsnivå samt konkurranse på like vilkår. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen Støre vil prioritere dette arbeidet videre.

Videre mener disse medlemmer at strategien må reflektere nye transport- og mobilitetsmønstre, der behovet for småflyplasser rundt våre største byer kan få en større betydning i årene som kommer, sett i relasjon til mikromobilitet og varetransport. Dette vil også kunne dekke behovet for opplæring og tilrettelegging for sportsflymiljøer.

Disse medlemmer mener at avgiftssystemet er et viktig virkemiddel for å tilrettelegge for lav- og nullutslippsløsninger etter hvert som teknologien blir mer moden.

3.3.1 Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av at billettprisene på FOT-rutene skal være på et rimelig nivå for passasjerene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at konkurranse på kortbanenettet vil gi rimeligere og hyppigere avganger for folk og næringsliv som bor og virker i Distrikts-Norge.

Disse medlemmer merker seg de regionale flyrutenes betydning for verdiskaping i hele landet. FOT-rutene har en spesiell betydning for Distrikts-Norge både for næringsliv og innbyggernes behov for reiser internt i eget fylke. Dette ble særlig tydelig under pandemien. Av denne grunn sikret regjeringen Solberg et flytilbud i hele landet ved kjøp av ruter, fritak fra avgifter og overføring av midler til Avinor og de ikke-statlige lufthavnene. Det kan bli behov for ytterligere støtte i tiden som kommer, avhengig av hvordan pandemien utvikler seg.

Disse medlemmer merker seg utfordringene pandemien har gitt Stord lufthavn, og henstiller departementet til å følge Stortingets tidligere oppfordringer om å følge opp denne flyruten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 som styrker avsetningene til luftfarten og de ikke-statlige flyplassene. Pandemien har ikke på langt nær sluppet taket på luftfarten og vil etter alle solemerker ha store konsekvenser også inn i 2022. Derfor mener Fremskrittspartiet at det er viktig å fortsatt sette av midler til krisestøtte for flyplassene Sandefjord Torp og Haugesund.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre fortsatt utvikling i driften av de mindre ikke-statlige lufthavnene, og derfor foreslår Fremskrittspartiet å opprette en søkbar ordning til utbedringer og investeringer ved flypassene. Ordningen skal fungere som en gaveforsterkningsordning hvor Samferdselsdepartementet etter innvilget søknad bevilger likelydende sum som lufthavnene selv setter av til enkeltstående investering eller utbedring. Potten settes til 5 mill. kroner.

3.3.2 Post 72 (Ny)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett som foreslår at det settes av 12 mill. kroner til flytårntjeneste ved Arendal Lufthavn Gullknapp, slik at flyplassen kan utvikle seg videre med blant annet pilotutdanning og dronesenter.

3.4 Kap. 1313 Luftfartstilsynet

3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 269,1 mill. kroner til Luftfartstilsynet, noe som er en økning på om lag 14 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2021. Økningen er knyttet til tilsynets arbeid med ubemannede luftfartøy (droner) som følge av nytt EU/EØS-regelverk om droner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Luftfartstilsynet med 316 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1313 post 1 reduseres med 316 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under avsnitt 3.1.1 Post 1 Driftsutgifter, om at disse medlemmer støtter flertallets forslag i budsjettforliket om et flatt kutt i alle statlige virksomheters driftsbudsjetter, som er i tråd med ABE-reformen.

3.5 Kap. 4313 Luftfartstilsynet

3.5.1 Post 1 Gebyrinntekter

Komiteen merker seg at det er foreslått budsjettert 162,7 mill. kroner i gebyrinntekter, en økning på 4,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2021. Luftfartstilsynets inntekter kommer i all hovedsak fra gebyrer betalt av næringen for adgangskontroll og tilsyn med luftfartøyer, luftfartsselskaper, verksteder og flyplasser mv.

Komiteen merker seg Riksrevisjonens undersøkelse av gebyrfinansiering som viste at operative sertifikater og teoriprøver i Luftfartstilsynet var overpriset, at andre tjenester var underpriset, mens gebyrsatsen var lik kostnad for tjenesten på ett område. Komiteen merker seg at departementet skal komme tilbake med nye gebyrberegninger som sørger for mer korrekt prising.

3.6 Kap. 1314 Statens havarikommisjon

3.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at Statens havarikommisjon skal gjennomføre uavhengige undersøkelser av ulykker mv. for å bidra til økt sikkerhet innenfor luftfart, vei, jernbane, sjøfart og forsvarssektoren.

Komiteen merker seg at det opprinnelig ble foreslått å bevilge 94,5 mill. kroner til Statens havarikommisjon for 2022, en økning på 6,3 mill. kroner fra saldert budsjett 2021. Økningen gjaldt i hovedsak en utvidelse av Statens havarikommisjons ansvarsområde til å gjelde undersøkelser i petroleumssektoren.

Komiteen merker seg at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) reduserer bevilgningsforslaget med 5 mill. kroner, mot tilsvarende økning i bevilgningsforslaget til Petroleumstilsynets driftsbevilgning, jf. omtale under kap. 642 post 1 under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Statens havarikommisjon med 106 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1314 post 1 reduseres med 106 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under 3.1.1 Post 1 Driftsutgifter, om at disse medlemmer støtter flertallets forslag i budsjettforliket om et flatt kutt i alle statlige virksomheters driftsbudsjetter, som er i tråd med ABE-reformen.

3.7 Kap. 4312 Avinor AS

Komiteen merker seg at utbyggingen av Oslo lufthavn på Gardermoen ble finansiert gjennom lån fra staten. For 2020 er det gitt avdragsfrihet på statslånene, og nedbetalingen er forskjøvet med ett år. Det foreslås å budsjettere med et avdrag på 444,4 mill. kroner i 2022.

3.8 Kap. 5619 Renter av lån til Avinor AS

3.8.1 Post 80 Renter

Komiteen merker seg at renter av statens lån til Avinor AS er beregnet å utgjøre 14,5 mill. kroner for 2022.

3.9 Kap. 1315 Tilskudd til Avinor AS

3.9.1 Post 70 Tilskudd

Komiteen merker seg at pandemien har medført betydelig inntektstap for Avinor AS, og at Samferdselsdepartementet utbetalte 3 670 mill. kroner i driftstilskudd til Avinor i 2020, inkludert 70 mill. kroner til Haugesund lufthavn. Komiteen merker seg at det per første halvår 2021 er utbetalt 2 487 mill. kroner i driftsstøtte til Avinor.

3.9.2 Post 71 Tilskudd til pålagte oppgaver

Komiteen merker seg at det foreslås å bevilge 250 mill. kroner til planlegging av ny lufthavn ved Mo i Rana og i Bodø. Av dette er det satt av 50 mill. kroner til Mo i Rana og 200 mill. kroner til Bodø.

3.10 Kap. 1320 Statens vegvesen

Komiteen viser til at Statens vegvesen har sektoransvar for å følge opp nasjonale oppgaver for hele veitransportsystemet.

3.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at ny teknologi og tilgang på data gir muligheter for å utvikle transportsektoren. Statens vegvesen vil også i 2022 selge tjenester til fylkeskommunene for å sikre ivaretakelse av det fylkeskommunale veinettet.

Komiteen merker seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår regjeringen å redusere bevilgningen med 2,5 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022). Dette knytter seg til bruk av konsulenttjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Statens vegvesen med 4 800 000 kroner. Flertallet viser også til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon hos Statens vegvesen med 1 250 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1320 post 1 reduseres med 6 050 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under 3.1.1 Post 1 Driftsutgifter, om at disse medlemmer støtter flertallets forslag i budsjettforliket om et flatt kutt i alle statlige virksomheters driftsbudsjetter, som er i tråd med ABE-reformen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 hvor det innløses en effektiviseringsgevinst på 123 mill. kroner i Statens vegvesens drift. Erfaringene med effektivisering og optimalisering i veisektoren har vist stort potensial i å hente effektiviseringsgevinster fra blant annet optimalisering av prosjektstyring. Fremskrittspartiet har lagt seg på en moderat effektiviseringsgevinst på 3 pst. for 2022 som omdisponeres til økte investeringer, blant annet til veiformål.

3.10.2 Post 22 Drift og vedlikehold av riksveier

Komiteen merker seg at posten omfatter hovedsakelig entreprenør- og byggherreutgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er like viktig å ta vare på den infrastrukturen vi har, samtidig som vi bygger nytt. Det totale vedlikeholdsetterslepet på riksvei (med unntak av tunneler) er beregnet til 30 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener derfor det er viktig å ta et krafttak for veivedlikehold og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 hvor det foreslås å styrke avsetningen til vedlikehold av riksveier med 2 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets gjennomslag i statsbudsjettet for 2021 for 8 mill. kroner til bergingsbil til Rennfast i Rogaland. Behovet for bergingsbilen er fortsatt til stede, og vedtaket må følges opp. Statens vegvesen hadde praktiske og organisatoriske innvendinger mot å anskaffe bergingsbiltjenester. Disse medlemmer mener vegvesenet har misforstått Stortingets bestilling og mener ressursen må hentes inn ved at avsetningen brukes på å kjøpe tjenesten fra private bilbergingsselskaper. Derfor setter Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett av 8 mill. kroner til bergingsbil til Rennfast.

3.10.3 Post 28 Trafikant- og kjøretøytilsyn

Det foreslås i Prop. 1 S (2021–2022) bevilget 2 236,4 mill. kroner.

Komiteen merker seg at det prioriteres oppgaver innenfor målene for trafikksikkerhet og miljø i Nasjonal transportplan 2022–2033.

Komiteen viser til at antall utenlandske tunge kjøretøy øker hvert år. En samlet transportbransje er bekymret for utviklingen og virkningen dette har for trafikksikkerheten. Komiteen viser til behovet for økt kompetanse, nye og mer effektive systemer for kontroll og mer rekruttering og bedre samhandling. Dette krever et mer systematisk og langsiktig arbeid.

3.10.4 Post 29 OPS-prosjekter

Det foreslås i Prop. 1 S (2021–2022) bevilget 1 773,4 mill. kroner på posten.

Komiteen merker seg at det dreier seg om kontraktfestede vederlag for tidligere etablerte OPS-prosjekt, og at det er en økning på posten fra bevilgning på 1 212 mill. kroner i 2020.

Komiteen registrerer at det settes av 1 mrd. kroner til det nye OPS-prosjektet rv. 555 Sotrasambandet i Vestland på en ikke rentebærende konto, og at det signaliseres at det på grunn av kostnadsøkninger foreslås å øke de økonomiske rammene til prosjektet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at såkalt OPS-finansiering pådrar skattebetalerne og den norske staten unødvendige ekstra kostnader. Den norske staten er den desidert mest økonomisk solide aktøren som kan finansiere vår infrastrukturutbygging, samt vedlikehold og drift av denne. Den norske staten har de laveste rentene av alle aktuelle aktører. Når den tidligere høyreregjeringen av ideologiske grunner likevel har hentet inn privat finansiering som krever høyere rentepåslag, har det gitt unødvendige ekstrakostnader for staten og overføring av skattebetalernes penger til privat profitt og gjerne til utenlandsk kapital.

I land med svake statsfinanser og en usikker økonomisk nåsituasjon, som i utviklingsland, kan man muligens argumentere for at det ikke er feil å hente privat finanskapital med deres krav til risikopremie for å finansiere grunnleggende felles infrastruktur. Men i Norge med svært solide statsfinanser, blir dette beviselig feil.

Flertallet understreker at det er utbyggingsprosjekter slik som OPS på Sotrasambandet er kommet så langt at det skal gjennomføres i tråd med den avgåtte regjeringens budsjettforslag.

Flertallet viser uansett til at dette flertallet med framtidig politikk vil spare skattebetalerne og staten for penger ved at staten selv i større grad finansierer utbygging, vedlikehold og drift i stedet for at profitt helt unødvendig går ut til privat og/eller utenlandsk finanskapital.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er gode erfaringer med bruk av offentlig-privat-samarbeid i Norge (OPS). Det gjelder både de prosjektene som ble gjennomført under den rød-grønne regjeringen, og de prosjektene som nå er under fullføring. Disse medlemmer mener kritikken fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser en total vegring mot å ta i bruk nye verktøy i utbyggingen av viktige veiprosjekter, og at kritikken mot OPS baserer seg på en manglende forståelse av de insentivene som er i denne gjennomføringsmetoden. Hovedgrepet er å se en lengre strekning under ett og at en entreprenør har hovedansvaret både for investering og drift og vedlikehold. Disse medlemmer viser til at erfaringene fra allerede gjennomførte prosjekter har gitt gode resultater i form av økt innovasjon, lavere kostnader og raskere gjennomføring. Det er også gjort grep i måten OPS-prosjektene blir strukturert på, som gjør at en større del av utbetalingene skjer når prosjektet fullføres, og at den finansielle bindingen for entreprenøren dermed blir mindre. Disse medlemmer er opptatt av å bruke OPS som gjennomføringsmodell i prosjekter der det er hensiktsmessig.

3.10.5 Post 30 Riksveiinvesteringer

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 12 800,5 mill. kroner på posten. I tillegg er det lagt til grunn om lag 2 500 mill. kroner i ekstern finansiering. Komiteen merker seg at bompenger fra prosjekter som ikke er lagt frem for Stortinget, ikke er inkludert i anslaget.

Komiteen merker seg at post 31 Skredsikring av riksveier fra 2022 inngår i post 30, og at posten i 2022 er delt inn i mindre investeringstiltak og byvekstavtaler.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår regjeringen å redusere bevilgningen med 270 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022). Reduksjonen gjelder mindre investeringstiltak med kostnadsanslag på under 1 mrd. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til riksveiinvesteringer på 10 mill. kroner. Flertallet viser også til budsjettforliket der det er foreslått å øke midlene til rassikring med 130 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Flertallet viser til at av 130 mill. kroner til ras- og skredsikring skal halvparten gå til Lovraeidet–Rødsliane og det øvrige deles likt mellom ras- og skredsikring av riks- og fylkesveier med høy eller middels skredfaktor. Flertallet foreslår at kap. 1320 post 30 økes med 87,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Flertallet har tidligere etterlyst en nasjonal gjennomføringsplan sammen med fylkene for å rassikre alle fylkes- og riksveistrekningene med høy og middels skredfaktor.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen og Sosialistisk Venstreparti i budsjettforliket kutter til sammen 280 mill. kroner i riksveiinvesteringer. Reduksjonen gjelder mindre investeringstiltak med kostnadsanslag på under 1 mrd. krone, og omfatter blant annet utbedringer av dagens veier, tilrettelegging for gående og syklende og målrettede trafikksikkerhetstiltak. Disse medlemmer mener det er tydelig at veiene og bilistene er de største taperne i samferdselsbudsjettet som Senterpartiet vedtar sammen med Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet. Videre er det bekymringsfullt at kuttene de gjennomfører vil i stor grad gå ut over viktige trafikksikringstiltak som er avgjørende for trygge veier og arbeidet med å nå nullvekstmålet for drepte og hardt skadde.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har redusert bevilgningen til post 30 Riksveiinvesteringer med 280 mill. kroner totalt, og plusset på 130 mill. kroner til ras- og skredsikring. Sammenlignet med Gul bok er derfor post 30 redusert med 182,5 mill. kroner. Disse medlemmer mener regjeringen her starter en glideflukt vekk fra rammene for Nasjonal transportplan 2022–2033. Et kutt på 280 mill. kroner vil utsette en rekke prosjekter, og etter disse medlemmers mening vil dette bryte med de rammene et bredt flertall på Stortinget var enige om når det gjelder riksveiinvesteringer i kommende planperiode.

Disse medlemmer viser til Høyre, Venstre og Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2022 der det foreslås at bevilgningen på post 30, riksveiinvesteringer, økes med 200 mill. kroner fra Gul bok.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 som styrker riksveiinvesteringene med 2 mrd. kroner. Tempoet for utbygging av nye og tryggere veier har vært høyt siden 2013, og Fremskrittspartiet vil fortsette satsingen inn i 2022. Disse medlemmer viser til at styrkingen vil sikre fremdrift i porteføljen til Statens vegvesen, samt flere prosjekter som prioriteres spesielt og er omtalt under hver korridor.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 hvor det innløses en effektiviseringsgevinst på 375 mill. kroner i riksveiinvesteringer under Statens vegvesen. Erfaringene med effektivisering og optimalisering i veisektoren har vist stort potensial i å hente effektiviseringsgevinster fra blant annet optimalisering av prosjektstyring. Ofte er det anslått et potensial opp mot 20 pst. Fremskrittspartiet har lagt seg på en moderat effektiviseringsgevinst på 3 pst. for 2022 som omdisponeres til økte investeringer, blant annet til veiformål.

Disse medlemmer mener etablering og drift av rasteplasser og andre tiltak i forbindelse med Nasjonale turistveier må legges ut på anbud til private driftere. Reduksjon i aktivitet og gevinst fra anbudsutsettelsen foreslås i Fremskrittspartiets alternative budsjett til 75 mill. kroner og omdisponeres til andre formål under rammeområdet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 hvor det foreslås å sette av totalt en halv mrd. kroner til ras- og skredsikring av veinettet, hvorav 250 mill. kroner mer til skredsikring på riksvei. Det skal inkludere igangsettelse av prosjektet rv. 13 Lovraeidet–Rødsliane i Rogaland.

Disse medlemmer har kjempet for oppstart av dette prosjektet i lang tid og fikk i 2017 sikret prioritering av det i Nasjonal transportplan. Disse medlemmer registrerer at prosjektet i budsjettforliket ligger inne med 65 mill. kroner for 2022 og er glade for at forlikspartiene deler Fremskrittspartiets utålmodighet for å få rassikret denne veien.

3.10.5.1 Korridor 3 Oslo–Grenland–Kristiansand–Stavanger

Rv. 282 Holmenbrua

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 som setter av 50 mill. kroner til prosjektet ny Holmenbru på rv. 282 i Drammen. En samlet komité mente i behandlingen av inneværende NTP at det er avgjørende at ny bru blir realisert. Disse medlemmer viser også til at det i komiteens merknader til inneværende NTP ble lagt opp til at ny Holmenbru skal realiseres med statlig fullfinansiering.

Fv. 167 Ny Røykenvei

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 som setter av 10 mill. kroner til ny Røykenvei. Veien er i dag fylkesvei 167, men var før 2010 riksvei. Fremskrittspartiet legger opp til at veien omklassifiseres til riksvei.

Larvik havn, utbedring av Øyakrysset

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 som setter av 50 mill. kroner til utbedring av Øyakrysset ved Larvik havn. Veianlegget har behov for økt kapasitet, og prosjektet vil sikre bedre trafikksikkerhet og bedre funksjon som forbindelse mellom by- og næringsområder.

Ny vei til Arendal havn Eydehavn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 som setter av 3 mill. kroner til planlegging av ny vei fra E18 til Arendal havn Eydehavn. Det er behov for utbedringer av fv. 415 og etablering av ny tilførselsvei til havnen.

Ny tilknytning E39–Lindesnes

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 som setter av 3 mill. kroner til planlegging av ny tilknytning mellom E39 og Lindesnes. Veien er viktig for utvikling av næringslivet i regionen, og viktige reiselivsdestinasjoner vil også ha stor nytte av en bedre og sikrere veiforbindelse.

Rv. 42 Eigerøy

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 som setter av 25 mill. kroner til utredningsprosjektet rv. 42 Gamle Eigerøyveien–Hovlandsveien. Prosjektet er viktig for å sikre utbedring av veien og gi bedre tilgang til Eigerøy havn.

3.10.5.2 Korridor 5 Oslo–Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø

E16 Fagernes sør–Hande

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 som setter av 50 mill. kroner til prosjektet E16 Fagernes sør–Hande. E16 er i dag den eneste øst–vest-forbindelsen som er vintersikker. Dette har ført til en sterk trafikkøkning gjennom Fagernes og behov for tiltak på strekningen som er siste store flaskehals i Valdres.

E134 Bakka–Solheim

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 som setter av 50 mill. kroner til oppstart av prosjektet E134 Bakka–Solheim. Prosjektet er et viktig veiprosjekt på E134 mellom Bakka i Etne kommune og Solheim i Vindafjord kommune. Prosjektet binder sammen en viktig nasjonal, regional og lokal veistrekning på en trygg, vintersikker og miljøvennlig måte mellom Østlandet og Vestlandet. Disse medlemmer viser til at det var bred enighet i behandlingen av NTP 2022–2033 om at prosjektet skulle igangsettes i første seksårsperiode.

3.10.5.3 Korridor 6 Oslo –Trondheim med armer til Måløy, Ålesund og Kristiansund

V23-krysset ved Gardermoen Næringspark

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for utbygging av krysset V23 på E6 ved Gardermoen Næringspark. Det er gjennomført et planleggings- og prosjektarbeid av Statens vegvesen. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 som setter av 45 mill. kroner til oppstart av prosjektet.

E6 Klettkrysset

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 som setter av 45 mill. kroner til utbygging av en fullverdig kryssløsning i Klettkrysset. Disse medlemmer viser til at Klettkrysset i Trondheim kobler sammen E6 og E39. Krysset har blitt en flaskehals etter at det ble bygget nytt kryss på Klett som del av prosjektet E6 Jaktøya–Sentervegen.

3.10.5.4 Korridor 7 Trondheim–Bodø med armer til svenskegrensen

E6 Helgeland Sør

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 som setter av 30 mill. kroner for å sikre utbygging av alle parseller i prosjektet E6 Helgeland Sør. Disse medlemmer mener det er særdeles viktig at utbyggingen i området gjøres ferdig og viser til at det vil være svært uheldig om parseller blir stående igjen. En utbygging av de siste parsellene vil unngå unødvendig trafikkfare og ulempe for trafikantene.

3.10.5.5 Korridor 8 Bodø–Narvik–Tromsø–Kirkenes med arm til Lofoten og armer til grensene mot Sverige, Finland og Russland

E8 Lavangsdalen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 som setter av 5 mill. kroner til å etablere midtdeler på E8 i Lavangsdalen. Disse medlemmer viser til at en samlet komité i behandlingen av NTP 2022–2033 poengterte i merknad at det må bygges midtdeler fra der midtdeler nå stopper, og frem til Kantornes.

3.10.6 Post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

Komiteen merker seg at det er lagt til grunn en renteforutsetning på 1 pst., og at det ikke foreslås ny låneramme for 2022.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 hvor det foreslås å sette av totalt 500 mill. kroner til ras- og skredsikring av veinettet, hvorav 250 mill. kroner mer til skredsikring på fylkesvei. Det inkluderer igangsettelse av prosjektene på fv. 49 Tokagjelet og ny tunnel på fv. 42 i Sirdal.

3.10.7 Post 64 Utbedring på fylkesveier for tømmertransport

Komiteen viser til at det sammen med fylkeskommunene og skog- og trenæringen er besluttet et program for bruer på fylkesveier, og vil påpeke at det er viktig at programmet følges opp med forutsigbare bevilgninger.

Komiteen viser til at «Bruprogrammet» er spesielt viktig for skognæringen, slikt at de kan kjøre lastebiler med totalvekt på minimum 60 tonn på fylkesveiene uten å møte dårlige bruer som blir til flaskehalser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjett for 2022 å styrke avsetningen til bruprogrammet slik at ambisjonene i programmet fra Nasjonal transportplan blir fulgt opp med god fart i fremdriften.

3.10.8 Post 65 Tilskudd til fylkesveier

Komiteen viser til at fylkesveinettet utgjør en stor del av den viktigste transportinfrastrukturen i landet. Fylkesveinettet består av 44 000 km vei og utgjør omtrent halvparten av all offentlig vei i Norge. Selv om tilskuddene siden 2013 har økt, er det fortsatt stort vedlikeholdsetterslep.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker behovet for at det utarbeides en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene. Flertallet viser til at regjeringen har styrket fylkeskommunenes økonomi, noe som er avgjørende for å få en bedre standard på fylkesveinettet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at tilskuddsordningen ble opprettet for å styrke transportårene på fylkesvei for fiskeri og havbruksnæringen, og at det i Nasjonal transportplan ble lagt opp til en ny øremerket tilskuddsordning til vedlikehold, fornying og utbedring av fylkesveiene.

Dette flertallet viser videre til at det ikke er eksakt avklart hvordan den nye tilskuddsordningen skal fordeles mellom fylkene.

Et tredje flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Prop. 29 S (2021–2022) Endringar i statsbudsjettet 2021 under Samferdselsdepartementet. Post 65 Tilskudd til fylkesveger ble tildelt 100 mill. kroner i 2021, slik at posten hadde disponibelt 178 mill. kroner i 2021. Av dette står det igjen 88 mill. kroner ubenyttet. Det vil si at halvparten av midlene for 2021 ikke er tildelt fylkeskommunene, slik det også var for budsjettåret 2020.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til bevilgningen til tilskuddsordningen for fylkesvei, som er i tråd med Nasjonal transportplan 2022–2033. Satsingen er todelt og består av en ny tilskuddsordning og økt kompensasjon for tunnelsikkerhetsforskriften. Satsingen kommer i tillegg til det fylkeskommunene får gjennom det ordinære inntektssystemet. Tilskuddet skal fordeles til fylkeskommunene med utgangspunkt i vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, ved å benytte samme fordeling som i dag blir brukt i fordeling over tabell C opprustning og fornying. Fylkeskommunene skal selv prioritere veier til tilskuddsordningen. Det skal være to kriterier for veiene som velges: viktige næringsveier og forstørring av bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det er en forutsetning at ordningen skal bidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjett for 2022 å styrke bevilgningene til fylkesveier med 1 mrd. kroner. Samtidig legger Fremskrittspartiet opp til at statlige midler som bevilges til fylkesveier, øremerkes til veiformål. Disse medlemmer viser til at rød-grønne fylkespolitikere ikke har fulgt opp ansvaret sitt med oppfølging av fylkesveiene de forvalter og heller ikke benyttet statlige veimidler i sin helhet til vei.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets styrkede avsetning til fylkesveier vil sikre fremdrift i flere viktige prosjekter, herunder fv. 353 «Gassveien», fv. 120 Enebakk–Rælingen, planlegging av ny Frøyatunnel, fv. 305 «Kodalsveien» og fullføring av resterende prosjekter i Listerpakken.

Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet ønsker å omklassifisere flere viktige næringsveier og veier som ble fylkesveier i 2010 til riksveier. Det vil sørge for bedre kontroll, vedlikehold og opprusting av veiinfrastruktur som er viktig på tvers av landsdeler og fylker.

3.10.9 Post 66 Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer

Komiteen merker seg at det legges opp til å etablere en ny søknadsbasert tilskuddsordning til tryggere skoleveier og nærmiljøer basert på Barnas transportplan i Nasjonal transportplan 2022–2033.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår regjeringen å redusere bevilgningen med 20 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022). Forslaget til bevilgning blir dermed 20 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at statsbudsjettet økes slik at kommuner og fylker får en realvekst på 2,5 mrd. kroner i frie inntekter i 2022 ut over regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett. Det vil si at trafikksikkerheten for barn og unge også på kommunale og fylkeskommunale veier ikke står og faller på en ny søknadsbasert ordning over samferdselsbudsjettet slik de borgerlige partiene til nå har gått inn for.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen ikke ønsker å prioritere Barnas transportplan, og at regjeringen foreslår å halvere bevilgningen på 40 mill. kroner. Disse medlemmer mener tiltak for å gjøre skoleveien tryggere, og å sette fokus på tiltak for å bedre trafikksikkerheten for barn og unge, er viktig, og vil opprettholde bevilgningen.

3.10.10 Post 72 Kjøp av riksveiferjedriften

Komiteen merker seg at det foreslås å innføre bruttobudsjettering som innebærer at utgiftene og inntekter budsjetteres hver for seg. Komiteen mener det nå må stilles krav til null- eller lavutslippsteknologi i alle anbud for riksveiferjedrift.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at fergetaksten ville steget med 12,7 pst. med forslaget til statsbudsjett i Prop. 1 S (2021–2022).

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 489,8 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022). Det vil gi fergetakstene en ytterligere reduksjon på 11,7 pst. i forhold til dagens nivå, og dermed ligge nominelt på 30 pst. under takstnivået som gjaldt 1. januar 2021.

Dette flertallet påpeker at med regjeringen Solbergs budsjettforslag ville fergetakstene vært 27,5 pst. høyere enn det dagens regjering legger opp til.

Dette flertallet viser til at regjeringen vil legge fram en proposisjon til Stortinget om fergebillettering til rask behandling med hensikt om å få på plass et nødvendig lovvedtak før 1. januar 2022.

Dette flertallet mener det er en viktig oppgave å sørge for et godt fergetilbud og sikre at overføringene til fylkeskommunal fergedrift samsvarer bedre med behovet de reisende og næringslivet har. Dette flertallet viser til at regjeringen nå har startet arbeidet med å få til en ordning med gratis ferge for øyer og andre samfunn uten veiforbindelse til fastlandet, og gjøre alle fergesamband med under 100 000 passasjerer årlig gratis.

Dette flertallet viser til at flere fergestrekninger er erstattet med bilførende hurtigbåter, og at disse i praksis er fergetilbudet for flere øysamfunn og kystsamfunn som ikke er koblet til øvrig veinett. Dette flertallet legger til grunn at regjeringen sikrer at også kjøretøy som bruker bilførende hurtigbåter får den varslede reduksjonen i fergepris som de øvrige fergebrukerne fra 1. januar 2022. Dette flertallet viser til at anbud i fylkeskommunal ferge- og båttrafikk så langt det lar seg gjøre skal baseres på nullutslippsteknologi, og at fylkeskommunene skal kompenseres for merkostnadene knyttet til dette.

Dette flertallet viser til at kompensasjonene til fylkeskommunene skal bidra til at tilbudet til de reisende ikke svekkes som følge av overgangen til nullutslippsteknologi.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at øysamfunn som bare har rutedrift med hurtigbåt, og ikke ferje eller bilførende hurtigbåter, ikke vil få takstreduksjoner med regjeringens opplegg. Dette vil føre til en diskriminering og skjevfordeling av goder der øysamfunn uten mulighet til korrespondanse med bil vil oppleve vesentlig større ulempe i forhold til øysamfunn som også har tilgang på bilførende ferjer og hurtigbåter. Disse medlemmer merker seg at det bare i Nordland er 79 steder der kun hurtigbåter kan legge til.

Disse medlemmer merker seg at det i tilleggsproposisjonen kap. 1320, post 72 Tilskudd til riksveiferjedriften, foreslås bevilget 483 mill. kroner til takstreduksjoner i riks- og fylkesveiferjedriften, fordelt med en økning på kap. 1320 post 72 og kap. 572 post 60 og en inntektsreduksjon på kap. 4320 post 4. Videre merker disse medlemmer seg at det i regjeringens politiske plattform er et mål å halvere takstene på riks- og fylkesveiferjer i løpet av fireårsperioden. Disse medlemmer viser videre til at Statens vegvesen har fått i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av takst- og rabattstrukturen i ferjedriften og levere et forslag til Samferdselsdepartementet i 2022.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et helhetlig opplegg for takst- og rabattstruktur for ferjedrift, både på riksvei- og fylkesveiferjer.»

Disse medlemmer vil likevel påpeke at det gjennom reduksjoner i ferjekostnader kan føre til konkurranseulemper for de øykommuner som bare har tilløp fra hurtigbåt.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan konkurranseulempene for øysamfunn som bare har tilløp med hurtigbåt, kan utjevnes i forhold til øysamfunn som nå får reduserte transportkostnader i form av reduserte ferjepriser, og komme tilbake til Stortinget med en sak i revidert nasjonalbudsjett 2022.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at billetteringsløsningene som ble innført under koronapandemien, er robuste, og de tekniske sidene ved løsningene fungerer godt. Disse løsningene har vært basert på regulering i midlertidig lov om billettering på ferje som følge av utbrudd av covid-19. Den midlertidige loven oppheves 1. januar 2022.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med ferjeselskapene med mål om å gjøre det midlertidige billetteringssystemet som har vært under pandemien, permanent.»

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at det i forliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti er lagt inn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at anbud i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk så langt det lar seg gjøre skal baseres på nullutslippsteknologi, og kompensere fylkeskommuner for merkostnader knyttet til dette.»

Disse medlemmer forstår bransjen dithen at det nå er mulig å bestille nullutslippsfartøy både med batteri og med energibærere som hydrogen/ammoniakk, og at det derfor ikke er tekniske begrensninger for å få nullutslippsfartøy på plass. Videre merker disse medlemmer seg at det ikke er lagt inn midler i budsjettet til å dekke opp kostnader som fylkeskommunene har med dette ut over det regjeringen Solberg har lagt til rette for.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i revidert nasjonalbudsjett for 2022 gjøre rede for hvordan fylkeskommuner og riksveisamband skal kompenseres for merkostnadene ved å sette nullutslippsfartøy i bestilling.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 som foreslår å halvere ferjetakstene på riks- og fylkesveiferjer sammenliknet med takstene 1. januar 2021. Til formålet settes det av 640 mill. kroner, fordelt på 1320.72, 4320.04 og 572.60.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i revidert nasjonalbudsjett for 2021 fikk gjennomslag for å redusere ferjeprisene med 25 pst. ut året. Halveringen fra 1. januar 2022 er neste steg på opptrappingen mot gratis riks- og fylkesveiferjer.

3.10.11 Post 73 Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

Komiteen registrerer at det legges opp til at det settes av 580 mill. kroner til å videreføre den opprinnelig tilskuddsordningen, og at det legges opp til å redusere bompengeandelen på tre prosjekter beskrevet i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 som foreslår å innløse all nåværende bompengegjeld ved bruk av avsetningene i Infrastrukturfondet. Det vil fjerne bomstasjonene fra norske veier og gjøre hverdagen for både folk og næringsliv lettere. Som følge av at bomstasjonene nedbetales og fjernes, foreslår Fremskrittspartiet å omdisponere avsetningen til reduserte bompengetakster på 1,04 mrd. kroner til investeringer og vedlikehold på vei.

3.11 Kap. 4320 Statens vegvesen

Komiteen registrerer at inntektssiden er beregnet til 1 763 mill. kroner fordelt på følgende poster:

• Post 1 Salgsinntekter m.m

• Post 2 Diverse gebyrer

• Post 3 Refusjoner fra forsikringsselskaper

• Post 4 Billettinntekter fra riksveiferjedriften

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår regjeringen å redusere post 4 Billettinntekter med 218 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022), som en følge av reduserte fergetakster.

3.11.1 Billettinntekter fra riksveiferjedriften

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 som foreslår å halvere ferjetakstene på riks- og fylkesvei. Det foreslås der å redusere budsjetterte inntekter fra riksveiferjene med 285 mill. kroner som følge av takstreduksjonen. Viser til omtale under kap. 1320 post 72.

3.12 Kap. 1321 Nye Veier AS

Komiteen viser til at i Gul bok 2022 foreslås det bevilget 6 435,5 mill. kroner på kap. 1321 Nye Veier AS. Det er en videreføring av aktivitetsnivået fra tidligere år, med tillegg på 500 mill. kroner på post 71. I 2022 består bevilgningen til Nye Veier AS av tilskudd til å bygge ut riksveiprosjekter i tråd med føringer i Prop. 1 S (2015–2016) og senere endringer, samt Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss (Fellesprosjektet) som er overført fra Bane NOR SF og Statens vegvesen til Nye Veier AS.

3.12.1 Post 70 Tilskudd til Nye Veier AS

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til bevilgningen til Nye Veier AS. Disse medlemmer mener at Nye Veier AS har innført en ny dynamikk i utbyggingen av veier i Norge, og at det også har vært viktig for utviklingen av Statens vegvesen. Nye Veier AS har synliggjort store gevinster ved å bygge etter nye prinsipper, og disse medlemmer vil sterkt advare mot å reversere utviklingen. I Hurdalsplattformen skriver regjeringspartiene:

«Utrede hvordan utbygging, drift og vedlikehold av veier skal organiseres, med bakgrunn i at stadig flere utbyggere og veieiere gir fare for økte kostnader, mer fragmenterte fagmiljøer og mindre sammenhengende utbygging.»

Disse medlemmer viser til at Nye Veier AS har vært en suksess og har bygget mer vei sammenhengende og raskt. Selskapet har redusert kostnadene med 19 pst. på sine prosjekter sammenlignet med kostnadsanslagene da de tok over strekningene. Nye Veier AS har med dette spart skattebetalerne og samfunnet for store summer og vist seg som en svært dyktig utbygger. Nye Veier AS har fått tilført flere prosjekter i sin portefølje samt at de etter hvert har driften på flere strekninger. Disse medlemmer mener dette viser behovet for reformer og ikke reverseringer innen samferdselssektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til den foreslåtte bevilgning på 500 mill. kroner som vederlag til Nye Veier AS for Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss. Flertallet vil samtidig vise til at regjeringen i Prop. 2 S (2021–2022) foreslår å gi prosjektet driftskreditt på 1 000 mill. kroner i 2021. Driftskredittordningen skal bidra til at selskapet har tilstrekkelig likviditet til å håndtere løpende utbetalinger i gjennomføringsfasen, og at driftskredittordningen blir avviklet når Ringeriksbanen er ferdig og lånet innfridd før midlene blir tilbakeført til statskassen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2022 foreslår å øke det årlige tilskuddet til Nye Veier med 1,5 mrd. kroner for å styrke utbyggingskapasiteten.

3.13 Kap. 1323 Vegtilsynet

Komiteen merker seg at Vegtilsynet gjennom tidligere tilsyn har sett at det er en utfordring for Statens vegvesen at mange prosesser og rutiner er en følge av flere vegreformer. Komiteen merker seg videre at Vegtilsynet ikke fører tilsyn med fylkeskommunal vei, men at det legges opp til at de i 2022 skal være en pådriver for informasjons- og erfaringsdeling overfor fylkeskommunene.

Komiteen viser til at det er viktig at en totalt sett bidrar til et sikrere veinett, uavhengig av hvem som er veieier.

3.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Vegtilsynet med 22 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1323 post 1 reduseres med 22 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under avsnitt 3.1.1 post 1 Driftsutgifter, om at disse medlemmer støtter flertallets forslag i budsjettforliket om et flatt kutt i alle statlige virksomheters driftsbudsjetter, som er i tråd med ABE-reformen.

3.14 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at fylkeskommunene har opplevd en betydelig nedgang i antall reisende i kollektivtrafikken og reduserte billettinntekter som følge av dette. Flertallet viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti hvor det er satt av totalt 500 mill. kroner fordelt på 250 mill. kroner i 2021 og 250 mill. kroner i 2022, for å kompensere fylkeskommunene for tapte billettinntekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kollektivselskapene rapporterer om langt lavere trafikk enn nivået før pandemien. Det gjenstår å se om endringene i reisevanene er permanente eller midlertidige. Disse medlemmer mener kollektivtilbudet ikke kan bygges ned før vi vet om endringene i reisevaner er permanente eller ikke, og vil gi kollektivselskapene tid til å utvikle nye og fleksible billettløsninger tilpasset de endrede reisemønstrene. Disse medlemmer viser derfor til Høyre, Venstre og Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det legges inn 400 mill. kroner i kompensasjon til kollektivselskapene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, registrerer at samferdselsministeren har sagt at han vil følge situasjonen og utviklingen tett fremover, også innenfor luftfarten og jernbanen. Dette flertallet understreker viktigheten av at dette tas på alvor.

3.14.1 Post 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov

Komiteen har merket seg at det foreslås en bevilgning på 308,4 mill. kroner til den utvidede ordningen. Dette er en økning fra 300,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2021. Bevilgningsforslaget betyr at ordningen videreføres for de fylkene som nå er omfattet av den.

Komiteen mener det er viktig at brukerne opplever et likeverdig tilbud og får sine rettigheter ivaretatt uavhengig av hvor de bor, og at det må bli etablert gode ordninger som er kjent for brukerne i hele landet. Komiteen viser til at de som trenger tilrettelagt transport, er avhengige av en god ordning uansett hvor i landet de bor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at for en del vil det være behov for en omfattende TT-ordning selv om kollektivtilbudet er godt. Flertallet viser til innspill fra Blindeforbundet og mener departementet i det videre arbeidet bør vurdere hvordan tjenesten skal organiseres for å sikre brukerne et godt tilbud i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre legger til grunn at det jobbes videre med en fullfinansiering av TT-ordningen. Disse medlemmer er glad for at det nå legges til grunn at TT-ordningen skal utvides slik at den dekker hele landet, og at den skal overføres til fylkeskommunene gjennom rammetilskudd når den er fullfinansiert.

3.14.2 Post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes

Komiteen merker seg at Hurtigruten AS og Havila Kystruten AS er de to selskapene som skal seile langs kysten fra Bergen til Kirkenes. Dette er og har vært en viktig forbindelse med frakt av gods, turister og andre passasjerer.

Komiteen merker seg at begge selskapene har vært og er sterkt berørt av pandemien. Både i form av tapte passasjerinntekter og forsinkelser i ferdigstillelse av nye skip.

Komiteen merker seg at det har vært en økning i passasjertrafikken, og flere skip fra Hurtigruten AS er satt inn i drift.

3.14.3 Post 77 Kjøp av tjenester fra Entur AS

Komiteen merker seg at selskapet skal legge til rette for at de reisende skal kunne planlegge og kjøpe sine kollektivreiser på ett sted, noe som inkluderer billetter til både jernbaneoperatører og fylkeskommunalt kollektivtilbud.

3.14.4 Post 78 Tettere samarbeid om data

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen reduserer forslaget til bevilgning på kap. 1330 post 78 med 5 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022. Disse medlemmer mener det er viktig at nødvendig regelverk, kompetanse og infrastruktur er på plass for at Norge skal kunne utnytte potensialet som ligger i digitalisering og data som ressurs. Det er samtidig viktig at offentlig sektor legger til rette for mer deling av data til viderebruk, og at næringslivet finner frem til gode modeller for deling av data seg imellom. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å legge til rette for tettere samarbeid om data i transportvirksomhetene, og at dette kuttet vil svekke dette arbeidet.

3.15 Kap. 4330 Særskilte transporttiltak

Komiteen merker seg at det i Prop. 1 S (2021–2022) budsjetteres med en gebyrinntekt på 19,4 mill. kroner som samsvarer med kjøp av tjenester fra Entur AS (post 77).

3.16 Kap. 4331 Infrastrukturfond

3.16.1 Post 85 Avkastning infrastrukturfond

Komiteen viser til at infrastrukturfondet ble etablert i samsvar med Sundvolden-erklæringen. Det overordnede målet med fondet er varig og forutsigbar finansiering av infrastruktur. Innskuddene i infrastrukturfondet i 2013–2016 som er på i alt 100 mrd. kroner, gir i 2022 en avkastning på 2 053 mill. kroner. Avkastningen foreslås fordelt i tråd med tidligere år på fornying av riksveinettet, Nye Veier AS, fornying av jernbanenettet, drift og vedlikehold av jernbanenettet, kystformål og for å finansiere reduksjon av Kystverkets sektoravgifter.

3.17 Kap. 1332 Transport i byområder mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at målet med politikken for transport i byområder bygger på disse hensynene:

«I byområder skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange.»

Dette ligger til grunn for byvekstavtalene.

3.17.1 Post 63 Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at dette er gjensidig forpliktende avtaler mellom staten, fylkeskommuner og kommuner, og at nullvekstmålet ligger til grunn for disse avtalene. Målet er å sikre bedre fremkommelighet og bedre bymiljø.

3.17.2 Post 66 Tilskudd til byområder

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket der det er foreslått å øke tilskuddet til transporttiltak i mindre byområder, og flertallet foreslår derfor at kap. 1332 post 66 økes med 30 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre er tilfreds med at tilskuddet til mindre byområder er kommet inn igjen gjennom forliket med Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer viser til at ordningen er etterspurt blant bykommunene som ikke er aktuelle for byvekstavtaler. Hensikten med tilskuddet er å legge til rette for økt bruk av kollektiv, sykkel og gange. Det er fem byområder som var kvalifiserte til støtte fra ordningen: Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad og Vestfoldbyen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 som foreslår en rasjonalisering i utbyggingen av sykkelveier og annet ikke-veirelatert under post 66 Tilskudd til byområder. Rasjonaliseringen vil frigjøre 100 mill. kroner til bruk på andre samferdselsinvesteringer, samtidig som det ikke vil ha liten innvirkning på antall meter sykkel- og gangvei bygget ved at man velger mer rasjonelle løsninger og mindre kapasitet på anleggene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) kuttet 30 mill. kroner til den nye ordningen med tilskudd til mindre byområder utenfor byvekstavtalene. Disse medlemmer registrerer at midlene har blitt forhandlet tilbake i budsjettforliket. Den nye ordningen vil bety at flere områder og mange flere bilister vil bli påført belastningen fra bompenger i hverdagen. Disse medlemmer mener det er synd at Senterpartiet etter kort tid i regjeringskontorene ved første anledning bidrar til å øke bompengetrykket på den norske befolkning. Det er videre nedslående å registrere at hensynet til bilister i distriktene er noe av det første til å bli ofret av regjeringspartiet Senterpartiet i samarbeidet med Sosialistisk Venstreparti.

3.18 Kap. 1352 Jernbanedirektoratet

Komiteen merker seg at regjeringens budsjettforslag for 2022 på i overkant av 31 mrd. kroner medfører en videreføring av nivået i saldert budsjett 2021 på Jernbanedirektoratets budsjettposter. Bevilgningsforslaget omfatter viktige satsinger på jernbanen.

Komiteen merker seg at koronapandemien og smitteverntiltak har forårsaket en stor nedgang i persontrafikken fra 2019 til 2020, mens godstrafikken i liten grad har vært påvirket av pandemien.

Komiteen registrerer at vedlikeholdsetterslepet på jernbane med det fremlagte budsjettforslaget vil øke med 1,1 mrd. kroner i 2022. Vedlikeholdsetterslepet vil med det fremlagte budsjettforslaget være på 24,4 mrd. kroner ved utgangen av året.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er uenig i den jernbanepolitikken som har vært ført de siste årene med stadig oppsplitting og privatisering. Det er etablert en rekke nye selskaper og foretak i tillegg til et nytt direktorat. Dette har ikke ført til en bedre jernbane, mens utgiftene til å drifte en svært stor organisasjon har økt betydelig. Så langt har den såkalte jernbanereformen kostet flere milliarder kroner. Flertallet viser til Riksrevisjonens nylige undersøkelse av Bane NOR, som i realiteten er sterk kritikk av den forrige regjeringens jernbanepolitikk.

Flertallet viser til budsjettforliket som er inngått mellom partiene og som medfører endring fra regjeringen Solbergs forslag, i fullmaktene i romertall V, punkt 3. Denne fullmakten innebærer at bevilgningen til drift og vedlikehold, i tillegg til planlegging og investeringer vil bli utbetalt til Bane NOR uavhengig av foretakets aktivitet gjennom året (likviditetstilførsel). For å gi Bane NOR forutsigbarhet for framtidig likviditetstilførsel, har Samferdselsdepartementet inngått en avtale med Bane NOR der staten bl.a. forplikter seg til et minimumsnivå for likviditetstilførsel de fire neste årene etter budsjettåret.

Som et ledd i å redusere utslippene fra jernbane peker komiteen på at hydrogen kan være en aktuell energibærer og ber regjeringen vurdere om det kan være aktuelt å teste ut dette for eksempel gjennom ett pilotprosjekt med hydrogentog på strekninger der det i dag er dieseldrevne lokomotiver.

Persontransport med tog

Komiteens medlemmer fra Høyre vil videreføre konkurranseutsettingen av persontogtransporten. De tre første trafikkpakkene innebærer et forbedret tilbud til kundene og en betydelig lavere kostnad for staten. Disse medlemmer viser til at disse trafikkpakkene er iverksatt i en tid der reiseaktiviteten har vært svært lav på grunn av koronapandemien, og at forventede tilbudsforbedringer og muligheten til å øke kundegrunnlaget ikke har vært til stede. Det neste året vil det imidlertid settes opp rundt 250 nye togavganger. De nye avgangene er initiert av togselskapene selv i konkurransen og er dermed en direkte konsekvens av jernbanereformen.

Disse medlemmer forundres av at regjeringen Støre vil stanse konkurranseutsettingen av Trafikkpakke 4 og 5, som er de mest attraktive områdene. Disse medlemmer viser til statsrådens svar den 3. november 2021 på skriftlig spørsmål om jernbanereformens økonomiske besparelser så langt og forventningene fremover. Statsråden bekrefter i sitt svar til Stortinget at det er anslått at jernbanereformen vil realisere en netto gevinst på om lag 12,4 mrd. 2022-kroner i perioden 2014–2028. Statsråden kunne også informere Stortinget om at den realiserte nettogevinsten så langt for perioden 2014–2021 er anslått til om lag 1,1 mrd. kroner. Disse medlemmer understreker at tilbudsforbedringene ved for eksempel nye avganger ikke gir ekstra kostnader for staten, og at dette kommer i tillegg til de prissatte gevinstene på om lag 12,4 mrd. kroner. Konkurranseutsettingen av trafikkpakkene utgjør en stor del av denne gevinsten, og det var forventet enda større innsparinger ved å konkurranseutsette trafikken på Østlandsområdet. Disse medlemmer stiller seg undrende til at regjeringen ikke ønsker å realisere denne gevinsten, men heller vil sende en høyere regning til skattebetalerne.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av EUs fjerde jernbanepakke og venstresidens motstand og gjentatte forsøk på å hindre at dette regelverket blir implementert i Norge. Disse medlemmer viser til at formålet med EUs fjerde jernbanepakke er å tilrettelegge for mer togtrafikk på tvers av landegrensene i Europa, og at å flytte mer transport fra luft til bane er et positivt klimatiltak. Disse medlemmer ser det som selvfølgelig at Norge skal delta i dette samarbeidet.

Disse medlemmer viser til at jernbanen er en viktig del av kollektivtrafikken. Togtrafikken har stor betydning for bærekraftig mobilitet, som virkemiddel for bedre framkommelighet, reduserte klimagassutslipp, mindre lokal forurensning og mindre støy. Disse medlemmer viser videre til at passasjertallene med tog økte kraftig til og med 2019, som følge av målrettet utbygging og drift av et godt togtilbud.

Disse medlemmer viser til at den pågående pandemien reduserer mobiliteten i samfunnet generelt, og reduserer bruken av kollektivtrafikk spesielt – siden de som fortsatt reiser, i større grad bruker privatbil. Lokaltogtrafikken er rammet på samme nivå som den fylkeskommunale kollektivtrafikken, med omkring 20 pst. svikt i passasjertallene. Langdistansetogene er enda hardere rammet, både fordi disse i motsetning til lokaltrafikken er nær fullstendig avhengig av billettinntektene, og fordi de har hele 30–40 pst. svikt i passasjertallene. I tillegg til at nordmenn bruker toget mindre under pandemien, er det fortsatt en betydelig svikt i turismen fra utlandet – som rammer flere av strekningene. Disse medlemmer merker seg at togoperatørene har signalisert at det kun er kutt i togtilbudet som vil gi kostnadskutt som monner. Disse medlemmer mener jernbanen må inkluderes på lik linje med den fylkeskommunale kollektivtrafikken i vurderingen av kompensasjon som følge av pandemien.

3.18.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Jernbanedirektoratet med 440 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1352 post 1 reduseres med 440 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under avsnitt 3.1.1 Post 1 Driftsutgifter, om at disse medlemmer støtter flertallets forslag i budsjettforliket om et flatt kutt i alle statlige virksomheters driftsbudsjetter, som er i tråd med ABE-reformen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 hvor det innløses en effektiviseringsgevinst på 11 mill. kroner under Jernbanedirektoratet. Erfaringene med effektivisering og optimalisering innen samferdselssektoren har vist stort potensial i å hente effektiviseringsgevinster, ofte er det anslått et potensial opp mot 20 pst. Fremskrittspartiet har lagt seg på en moderat effektiviseringsgevinst på 3 pst. for 2022 som omdisponerer midlene til flere kilometer med skinnegang og mer vedlikehold.

3.18.2 Post 71 Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke behovet for å ta igjen etterslepet på vedlikehold av jernbanen. Mangel på vedlikehold er en viktig årsak til mange forsinkelser og misnøye hos de reisende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at vedlikeholdsetterslepet er i 2022 anslått til å øke med 1,1 mrd. kroner til 24,4 mrd. kroner ved utgangen av året. Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjett for 2022 å sette av 1,1 mrd. kroner ekstra for å stoppe økningen i vedlikeholdsetterslepet. Disse medlemmer mener det er av stor viktighet å håndtere vedlikeholdsetterslepet på jernbanen. Tilstanden påvirker både person- og godstransporten negativt. Fremskrittspartiets andre grep innen jernbanesektoren vil på sikt frigjøre mer midler til jernbanen, blant annet gjennom opprettelsen av Nye Baner. Det vil muliggjøre en økt satsing på vedlikehold i årene som kommer så etterslepet kan reduseres.

3.18.3 Post 73 Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil sikre midler til planlegging av K5 mellom Arna og Stanghelle for å sikre at utbyggingen utvikles videre som et fellesprosjekt for både vei og bane. Med en ekstra bevilgning på 114 mill. kroner sammenlignet med regjeringen Solbergs budsjett får den felles planorganisasjonen til Statens vegvesen og Bane NOR midler til å opprettholde god framdrift. Midlene bevilges på Statens vegvesens investeringspost, kap. 1320 post 30, i tråd med finansieringsavtalen mellom Statens vegvesen og Bane NOR for finansiering av fellesprosjektet Vossebanen/E16 Stanghelle–Arna. Flertallet ber regjeringen sikre en fullverdig KVU for Nord-Norgebanen som skal bli en del av grunnlaget for neste NTP.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i alternativt budsjett fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti prioriteres rasjonell fremdrift i pågående utbyggingsprosjekter på InterCity-strekningene på Vestfoldbanen, Dovrebanen og Østfoldbanen. Forslaget muliggjør anleggsstart for prosjektet Sørli–Åkersvika på Dovrebanen. Når denne strekningen er ferdigstilt, vil det være dobbeltspor fra Oslo til Hamar. Dette vil gjøre det mulig å gå fra ett til to tog i timen mellom Oslo og Hamar.

Disse medlemmer viser til at det i alternativt budsjett fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er lagt til grunn at planlegging av fellesprosjektet Vossebanen/E16 går videre i 2022. Disse medlemmer forutsetter at det legges opp til en fremdrift som sikrer byggestart i tråd med forutsetningene i Nasjonal transportplan 2022–2033.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 hvor det foreslås å styrke jernbaneutbygging og planlegging med 500 mill. kroner. Midlene skal gå til utbygging av prosjektene som ligger i porteføljen til Bane NOR og sikre raskere fremgang i tiltak som sikrer høyere frekvens og bedre punktlighet for både gods- og persontransport.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet setter av midler til videre fremgang i utbyggingen og planleggingen av Vestfoldbanen. Det er behov for fremdrift på InterCity-utbyggingen, som vil gi et mer effektivt tilbud på hele det sentrale østlandsområdet.

Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiets alternative budsjett setter av midler til oppstart av arbeidet med ny togtunnel under Oslo. Prosjektet er et av de viktigste for å kunne realisere InterCity. Oslotunnelen må bygges ut for å kunne ta økt trafikk fra Dovrebanen, Østfoldbanen, Vestfoldbanen og Ringeriksbanen dersom man skal nå ambisjonene i InterCity med økt frekvens og redusert reisetid.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 hvor det innløses en effektiviseringsgevinst på 572 mill. kroner i kjøp av infrastrukturtjenester under Jernbanedirektoratet. Erfaringene med effektivisering og optimalisering av utbygginger og prosjekter innen samferdselssektoren har vist stort potensial i å hente effektiviseringsgevinster fra blant annet optimalisering av prosjektstyring, ofte er det anslått et potensial opp mot 20 pst. Fremskrittspartiet har lagt seg på en moderat effektiviseringsgevinst på 3 pst. for 2022 som omdisponerer midlene til flere kilometer med skinnegang og mer vedlikehold.

Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet ønsker å opprette utbyggingsselskapet Nye Baner AS etter samme modell som Nye Veier AS. Det vil føre til en mer fornuftig bruk av skattebetalernes penger, ved at det nye selskapet får bedre kostnadskontroll på jernbaneutbygging. Bedre kostnadskontroll og færre overskridelser vil resultere i at man får flere kilometer ny jernbane og mer vedlikehold for midlene som bevilges.

Godstransport på bane

Komiteen viser til merknad om Sørliterminalen i Innst. 13 S (2020–2021), der en samlet komité ber Jernbanedirektoratet/Bane NOR raskt gå i dialog med aktuelle aktører for å utrede mulighetene for en utvikling av terminalen på Sørli. Komiteen erfarer at dette ikke er tilstrekkelig gjennomført og ber derfor departementet om å følge dette opp overfor Bane NOR. Komiteen understreker at for lite har blitt gjort for å sikre flerbruksterminalen. For at Sørli skal kunne utvikles som en flerbruksterminal, og som et industriområde for grønne næringer med stort eksportpotensial til resten av Europa, trengs starten av en sportilkobling til jernbanen litt lenger nord enn dagens avkjøring til den eksisterende tømmerterminalen. Første del av denne sportilkoblingen må lages samtidig som dobbeltsporet bygges for å forhindre at trafikken på jernbanen senere må stanses for å gjennomføre en så enkel operasjon. Utsettelse av å lage starten av sportilkoblingen vil gi ekstra og unødvendige kostnader ved enda en periode med trafikkstans og forsinkende eller tapte muligheter for viktig industri- og næringsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det som del av prosjektet Sørli–Åkersvika skal bygges en vesentlig forbedret og kapasitetssterk avgreining til Sørliterminalen. Det nye dobbeltsporet vil ha avgreining fra begge spor, i begge retninger. Av- og påkjøring til terminalen vil bli fjernstyrt, og deler av dagens Dovrebane vil bli beholdt for å kunne kjøre inn fra nytt dobbeltspor, fra begge retninger. Dette sikrer at det nye dobbeltsporet blir minimalt blokkert ved togbevegelser inn og ut av Sørliterminalen, og løsningen gir muligheter for videreutvikling av selve terminalområdet.

3.18.4 Post 75 Tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane

Komiteen viser til at for flere godstyper vil det være mer effektivt å sende godset på jernbanen enn å frakte det med tungtransport.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at godspakken for jernbanen som ble vedtatt i NTP 2018–2029, har som mål å øke kapasiteten for godstransport på jernbanen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen Solberg i sitt forslag til statsbudsjett hadde foreslått å redusere tilskudd til godsoverføring fra vei til bane. Dette flertallet viser til tilleggsproposisjonen hvor regjeringen foreslår å øke tilskuddet med 10,3 mill. kroner slik at det videreføres på samme nivå som i 2021.

Dette flertallet viser til at stortingsflertallet gjennom å øke tilskuddet til godsoverføring fra vei til jernbane nå starter opp arbeidet for å styrke jernbanens konkurransekraft på godstransport. I behandlingen av NTP viste representanter for disse partiene til at «Stortingets vedtak om å overføre mer gods fra veg til sjø ikke i tilstrekkelig grad er innfridd, og at dette området er et viktig bidrag for å redusere miljøutslippene fra vegtransporten». Riksrevisjonens gjennomganger viser manglende måloppnåelse fra tidligere år for å nå Stortingets vedtatte godsoverførings mål. Dette er et resultat av at gods på jernbane har blitt nedprioritert i både små og store saker, og i utøvende beslutninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 som vil prioritere 20 mill. kroner til oppfølgingen av godspakken på jernbane med å gjennomføre tiltak på Nyhavnasporet/Trondheim.

3.19 Kap. 1354 Statens jernbanetilsyn

Komiteen viser til at bevilgningene til Jernbanetilsynet i saldert budsjett for 2021 var på 96,7 mill. kroner, og at det i regjeringens budsjettforslag for 2022 er foreslått bevilgninger på 98 mill. kroner.

Komiteen vil understreke tilsynets viktige rolle i en tid med flere aktører innenfor jernbanesektoren, og vil påpeke at sikkerhet alltid må være første prioritet.

3.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Statens jernbanetilsyn med 116 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1354 post 1 reduseres med 116 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under avsnitt 3.1.1 Post 1 Driftsutgifter, om at disse medlemmer støtter flertallets forslag i budsjettforliket om et flatt kutt i alle statlige virksomheters driftsbudsjetter, som er i tråd med ABE-reformen.

3.20 Kap. 1370 Posttjenester

Komiteen har merket seg at det foreslåes å bevilge 945,6 mill. kroner til kjøp av posttjenester. Dette er en økning på 205,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2021. Komiteen vil understreke at posttjenestene er en viktig del av infrastrukturen som bidrar til bosetting og næringsliv, og brukerne skal ha tilgang til gode posttjenester i hele landet, samtidig som teknologiutviklingen innebærer at mer og mer av kommunikasjonen skjer digitalt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er foreslått støtte for å sikre distribusjon av aviser med helårsvirkning. Flertallet påpeker at dette er en viktig ordning for demokratiet, for folks mulighet til å følge med på samfunnsdebatt og å kunne ytre seg og for at vi skal kunne ha mediemangfold i Norge.