5.3 Komiteens generelle merknader – rammeområde 8
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, støtter
sammenfatningen av forsvarssektorens hovedoppdrag slik den fremgår
av Prop. 1 S (2021–2022), som består i å vedlikeholde og utvikle
Forsvarets operative evne for å forsvare landet innenfor rammen
av NATOs kollektive forsvar.
Flertallet mener det er avgjørende
for Norge å ha et moderne og alliansetilpasset forsvar. Forsvaret
skal ivareta et bredt spekter av oppgaver.
Komiteen understreker
at Forsvaret må være tilstrekkelig finansiert, og at det må være
samsvar mellom Forsvarets oppgaver, struktur og bevilgninger.
Komiteen viser til at bevilgningene
foreslått i Prop. 1 S (2021–2022) er i tråd med bevilgningsutviklingen
for langtidsplanperioden slik den ble vedtatt av Stortinget under
behandling av Langtidsplanen for Forsvaret, jf. Prop. 14 S (2020–2021),
Innst. 87 S (2020–2021). Komiteen viser til at langtidsplanen
videreførte et fellesoperativt forsvarskonsept for Norge, bestående
av den nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i NATO
og bilateral støtte og forsterkning fra nære allierte.
Komiteen anerkjenner den
betydelige og solide innsatsen Forsvarets personell i tjeneste gjør
hjemme og ute for å sikre Norges sikkerhet og forpliktelser med våre
allierte. Komiteen vil
understreke betydningen av å ivareta våre veteraner etter endt tjeneste.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått
betydelige satsinger på velferd og klimatiltak, som kombinert med
skatte- og avgiftsendringer gir et mer rettferdig Norge. Inntektsgruppene
med inntekt under 750 000 kroner får skattekutt sammenlignet med
2021. Økt satsing på grønn industri, endringer av klimarelaterte
avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp
mot 2030. Flere av de usosiale kuttene til Høyre-regjeringen gjennom
åtte år er reversert, og partiene gjør viktige velferdssatsinger
som gratis halvdagsplass i SFO, billigere barnehage og forbedringer
på tannhelse, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre
velferd.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Solberg
la frem statsbudsjettet og gikk av 14. oktober 2021. Arbeiderpartiet-Senterpartiet-regjeringen
tiltrådte samme dag og la frem tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet
8. november 2021. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet-Senterpartiet-regjeringen har
hatt kort tid til å vurdere endringer i budsjettet for 2022.
Disse medlemmer viser til
at Hurdalsplattformen staker ut en ny og mer rettferdig kurs for
landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at deres liv og
interesser står øverst på dagsordenen. Forslagene som nå fremmes,
er et første skritt i retning av å nå målene i Hurdalsplattformen.
Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester
nær folk i hele landet. Disse medlemmer vil understreke
at det er ved å bygge på det beste ved landet vårt at vi får folk
med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høy tillit og små forskjeller
er avgjørende for at folk trygt kan være med på å utvikle hele Norge. Disse medlemmer viser
til at når regjeringen i budsjettforslaget prioriterer tiltak som
svarer på utfordringer folk opplever i hverdagen, og som bygger
opp tilliten og fellesskapet og ned forskjellene mellom folk, så
ruster det også Norge for å løse de store utfordringene som ligger
foran oss, som klimakrise, digitalisering, sentralisering og å løse
velferdsstatens store oppgaver.
Disse medlemmer viser til
at målet for regjeringens økonomiske politikk er en økonomisk vekst
som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer
de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat
med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted.
Disse medlemmer legger til
grunn at Forsvaret skal ivareta Norges sikkerhet, trygghet og handlefrihet, våre
interesser og verdier. Basert på NATO-alliansen skal Forsvaret avskrekke
og forebygge krig og konflikt. Det sikkerhetspolitiske landskapet
rundt oss er i endring og har blitt mer uforutsigbart. Forsvaret
skal hevde norsk suverenitet og sikre nasjonale interesser. Norge må
ha et nasjonalt og selvstendig forsvar med egnede kapasiteter på
land, i luft, på sjø og i det digitale rom. Medlemskapet i NATO
er en bærebjelke i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at Forsvaret er i stand til å løse utfordringer Norge
kan stå overfor i Nordområdene. Disse medlemmer peker på
at regjeringen vil styrke forsvarsevnen og det militære nærværet
i Nord-Norge. Samtidig må Forsvaret også kunne bidra i felles innsats
for internasjonal fred og sikkerhet.
Disse medlemmer vil bemerke
at det i den kommende perioden er avgjørende at Hæren utvikler seg
videre til å bli en moderne landstyrke. Spesialstyrkene skal tilføres
utstyr for ytterligere å øke evnen til militære spesialoperasjoner,
medregnet kampen mot internasjonal terror. Heimevernet må moderniseres
som en territoriell styrke med lokalkunnskap og nærvær over hele
landet. Det er strategisk viktig å sikre nærværet og kampkraften
i Troms og Finnmark.
Samtidig vil disse medlemmer vise
til at Norge er en kyststat med en av verdens lengste kystlinjer.
Sjøforsvaret og Luftforsvaret spiller en viktig rolle i å overvåke
våre store kyst- og havområder. Norge er på dette området NATO i
nord. Sammen med etterretning, cyberforsvar og landforsvar setter
dette oss i stand til å ivareta de viktige oppgavene for forsvarsalliansen
som den geografiske plasseringen vår gir oss. Disse medlemmer viser til
at regjeringen vil følge opp og tilrettelegge for innfasingen av
nye kampfly og overvåkningsfly i Luftforsvaret og innkjøpet av nye
ubåter til Sjøforsvaret.
Disse medlemmer mener at
de ansatte er Forsvarets viktigste ressurs. Forsvaret trenger flere
folk, og Norge trenger at de ansatte i Forsvaret forblir ansatte
i lengre tid. Dette krever innsats på flere områder, blant annet
ved å legge til rette for øvinger, god familiepolitikk, bosteder
og muligheter for utdanning. Disse medlemmer vil legge
til at verneplikten sikrer en demokratisk forankring for Forsvaret
og sørger for nødvendig rekruttering. Det er også nødvendig å sørge
for god helsemessig og sosial oppfølging for veteranene våre, under
og etter tjeneste.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil understreke
at norske myndigheters viktigste oppgave er å sikre innbyggeres
trygghet, og Norges frihet og selvstendighet. Denne grunnleggende
oppgaven omfatter en rekke samfunnsaktører, og i særlig grad Forsvaret. Disse medlemmer understreker
videre at norsk sikkerhet ivaretas gjennom vår nasjonale forsvarsevne,
vår kollektive sikkerhetsgaranti i NATO og vår tilgang til bilateral
støtte og forsterkninger i krise eller krig.
Disse medlemmer viser til
at Norges forsvarsevne avhenger av en reell balanse mellom Forsvarets oppgaver,
struktur og bevilgninger, og at regjeringen Solberg har bidratt
til å snu en utvikling over svært mange år med nedprioritering av
Forsvaret. Forsvarsbudsjettet er økt med om lag 16 mrd. kroner i
perioden fra 2013, og det har bidratt til å ta igjen etterslep,
styrke den operative evnen og gjøre helt nødvendige investeringer
i nytt materiell og moderne kapasiteter.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg har sørget for å løfte betydningen av totalforsvaret for
å sikre at samfunnets samlede ressurser utnyttes best mulig for
en effektiv håndtering av utfordringer mot både stats- og samfunnssikkerheten. Disse medlemmer mener
det er åpenbart at et moderne og forberedt totalforsvar styrker
nasjonens motstandskraft og utholdenhet og reduserer sårbarheten
mot sammensatte trusler. Disse medlemmer mener totalforsvarskonseptet
understøtter både vår nasjonale forsvarsevne, vår kollektive evne
i NATO og våre forsterkningsavtaler og relasjoner med nære allierte.
Disse medlemmer understreker
den uvurderlige innsatsen som legges ned i forsvaret av Norge og
allierte fra personell som tjenestegjør hjemme eller deltar eller
har deltatt i internasjonale operasjoner på vegne av Norge. Disse medlemmer mener
de som tjenestegjør, fortjener anerkjennelse og respekt for denne
viktige innsatsen. Disse
medlemmer mener oppfølging av veteraner er et ansvar som hviler
på storsamfunnet, og ikke bare Forsvaret selv.
Disse medlemmer vil fremheve
hvordan de to siste langtidsplanene for forsvarssektoren har medført troverdig
styrking av Forsvaret, og anskaffelse og innfasing av betydelige
kapasiteter som kampflyet F-35, nye ubåter, nye maritime overvåkningsfly,
nytt artilleri og artilleriradarer og investeringer i etterretning. Disse medlemmer viser
også til at regjeringen Solberg la grunnlaget for, og fikk vedtatt,
fremtidige anskaffelser av nye kystvaktskip, nye stridsvogner og
langtrekkende presisjonsild til Hæren. Disse medlemmer understreker
at inneværende langtidsplan er den første langtidsplanen for forsvarssektoren
siden 1980-tallet som legger opp til en vesentlig økning i Forsvarets
struktur, der Forsvaret innen 2028 skal tilføres 2 200 flere ansatte, 3 000
flere vernepliktige i førstegangstjeneste samt flere reservister. Disse medlemmer viser
til at denne langtidsplanen legger opp til å videreføre moderniseringen
av Forsvaret, og at planen legger opp til å sikre balanse mellom
Forsvarets oppgaver, struktur og økonomi.
Det er etter disse medlemmers syn
positivt at regjeringen i tråd med den skjerpede sikkerhetspolitiske
utviklingen understreker betydningen av bilateral støtte og forsterkningsplaner,
og viser til at regjeringen Solberg fremforhandlet en ny tilleggsavtale
for bilateralt forsvarssamarbeid med USA, som er vår viktigste allierte
og militære samarbeidspartner.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at en av statens viktigste oppgave
er å sikre innbyggere mot trusler utenfra. Uten trygghet fra påvirkning
og trusler fra aktører som vil skade Norge, vil folk flest føle
at hverdagen blir usikker og demokratiets forankring vil smuldre
opp.
Disse medlemmer vil sikre
nasjonal suverenitet gjennom et sterk nasjonalt forsvar bygget på
almen verneplikt og bred alliansebygging i NATO.
Disse medlemmer ønsker en
forsvarspolitikk som planlegger for morgendagens utfordringer og
løser dagens utfordringer på en forsvarlig måte til beste for folk
flest.
Forsvaret må raskt
kunne tilpasses nye trusselbilder og ny teknologi. Ikke minst gjelder
dette innenfor cyberdomenet. Det krever evne til omstilling og rekruttering
av riktig personell. Forsvarets kampkraft skal virke avskrekkende
og samtidig ha evne til selvforsvar.
Disse medlemmer mener at
Norge skal være en konstruktiv bidragsyter i NATO. NATO er den viktigste arenaen
for deltakelse og samarbeid når det gjelder sikkerhet. Disse medlemmer ønsker
å begrense norsk deltakelse i internasjonale operasjoner og mener
slik deltakelse bør være forankret i NATO. Disse medlemmer ser NATO
som en god arena for materiellsamarbeidsprosjekter. Med stadig endrede
politiske forhold og ulike perspektiver på utfordringene NATO står
overfor, er det viktig å sikre et sterkt bånd til våre fremste allierte,
USA og Storbritannia.
Disse medlemmer ønsker at
flere gjennomfører førstegangstjeneste. Det vil være bra for den
enkelte og for landet. Dette vil også bedre tilgjengeligheten på vernepliktige
for tjeneste i Heimevernet. Avtjening av verneplikten bør få økt
status også i det sivile samfunnet. Disse medlemmer ønsker å
øke dimisjonsgodtgjørelsen og tjenestetillegget. Det vil sikre at
færre lider et økonomisk tap ved å gjennomføre førstegangstjeneste.
Forsvaret står
overfor store materiellanskaffelser i årene som kommer. Det vil
medføre bindinger av investeringsmidler i årene som kommer. Alle
anskaffelser vil kreve årlige driftsmidler og ofte også spesialutdanning. Disse medlemmer frykter
at investeringsveksten vil gå på bekostning av driftsmidler. Dette
vil medføre at materiell ikke vil bli benyttet som forutsatt, noe
som vil bidra til at utdanning og tjenesteutførelse svekkes. Investeringer,
drift og utdanning må derfor sees i sammenheng.
Disse medlemmer er, og har
alltid vært, opptatt av å ivareta Forsvarets personell både i utenlands
tjeneste og tjeneste i Norge. Det er derfor viktig å understreke at
det er nødvendig at Forsvaret forbereder tjenestegjørende på en
god måte før utenlandsoppdrag. Soldatene må opplæres, trenes og
øves på å håndtere skarpe oppdrag under realistiske og krevende
forhold. Soldater som verver seg til utenlandsoppdrag må også følges
opp i etterkant. Alle former for senskader skal tas på alvor. Veteranorganisasjonene
er gode ressurser for dette arbeidet. Disse medlemmer støtter veteranorganisasjonenes
ønske om mer sivil forskning på veteranenes helse og psykiske reaksjoner.
Disse medlemmer anser beredskapsarbeidet som
svært viktig, Forsvarets rolle må avklares og defineres slik at
organisasjonen kan bistå det sivile samfunn mest mulig hensiktsmessig.
Samarbeidet mellom politi og forsvar bør utvikles videre både innenfor
beredskap, informasjonsbehandling og operative oppgaver.
Medlemen i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti viser til at me lever i ei tid
med aukande spenning og stormaktsrivalisering, også i våre eigne nærområde.
Det gjer det viktigare enn nokon gong å prioritera rett i forsvarspolitikken.
Dei geopolitiske endringane krev at Noreg rettar diplomatisk og
politisk merksemd mot nord, at me har ein målretta politikk for å
senka spenningsnivået og betra samarbeidet i regionen, og at me
set Forsvaret i stand til å hevda vår eigen suverenitet. Denne medlemen viser
til Sosialistisk Venstreparti sitt arbeidsprogram, som slår fast
at partiet ønskjer eit sterkt nasjonalt forsvar, med særleg vekt
på kyst- og nærområda, og med balanse mellom forsvarsgreinene. Denne medlemen støttar
ei forsvarspolitisk linje som kan bidra til å trygga norske interesser
og sikra det norske utanriks- og tryggingspolitiske handlingsrommet.
Dessverre må denne medlemen konstatera
at regjeringa ser ut til å vidareføra Solberg-regjeringa sin politikk
som gjer Noreg stadig meir avhengig av USA og NATO, både gjennom
den forsterka invitasjonspolitikken overfor USA og andre allierte
og gjennom prioriteringane i materielle investeringar. Det sistnemnde
gjeld særleg innkjøpet av kampfly, som vart fullført gjennom Stortingets
samtykke i samband med behandlinga av fjorårets budsjett. Denne medlemen viser
til behandlinga av den gjeldande langtidsplanen for forsvarssektoren
(Prop. 14 S (2020–2021)), kor dette temaet er behandla i detalj. Denne medlemen vil
samtidig understreka at kostnadssprekken på kampflyinnkjøpet truar
balansen mellom forsvarsgreinene og balansen mellom folk og materielle
investeringar. At stortingsfleirtalet fullførte kampflyinnkjøpet
og gjennom dette forplikta Noreg til å kjøpa 52 F-35 kampfly utan
å vurdera ein reduksjon i talet på fly, oppfattar denne medlemen som ein historisk
tabbe som vil prega Forsvarets rammevilkår i lang tid.
Denne medlemen viser til
at det i samband med høyringa kom fram fleire bekymringar om personellsituasjonen
i Forsvaret. Denne
medlemen er derfor glad for at stortingsfleirtalet i samband
med behandlinga av langtidsplanen ga sitt samtykke til å forsera
opprettinga av nye stillingar i Forsvaret. Denne medlemen minner samtidig
om at ei forsering ikkje løyser dei meir langsiktige bemanningsutfordringane
i Forsvaret, og meiner dette bør bli tatt omsyn til i samband med
behandlinga av budsjetta for den inneverande langtidsplanperioden. Denne medlemen viser til
Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, kor det blir lagt
opp til ein auke på 337,1 mill. kroner til fleire stillingar i Forsvaret,
og til drift av Hæren, Heimevernet og Kystvakta. Denne medlemen meiner at
i ein auke av bemanninga bør balansen mellom sivilt og militært tilsette
bli tatt omsyn til.
Denne medlemen viser til
at Sosialistisk Venstreparti i tillegg løyver 100 mill. kroner øyremerka
til flystasjonen på Andøya for å oppretthalda denne som base for
dei maritime overvakingsflya. Overvakingsflya er heilt sentrale
for suverenitetshevding og beredskap i havområda våre, spesielt
i nord. Denne
medlemen meiner at dei mange problema med å etablera Evenes som
ny base for maritime overvakingsfly P-8 viser at Andøya er langt
betre eigna for formålet, både på grunn av topografi, geografisk
plassering og etablert infrastruktur. Å prøva å gjera Evenes til
ein fungerande base vil sannsynlegvis krevja langt større investeringar
enn det er tatt høgde for. Denne medlemen meiner derfor at
det vil lønna seg økonomisk å revurdera avgjerda om å flytta basen
no, i tillegg til at det vil vera den beste løysinga for den norske
forsvarsevna.
Denne medlemen viser til
at den såkalla baseerklæringa, som dannar grunnlaget for norsk basepolitikk,
inneber at utanlandske styrkar ikkje skal vera stasjonerte i Noreg
i fredstid på permanent basis. Denne medlemen er svært kritisk
til at Noreg har halde fram med å gi eit stadig større rom for tilnærma
permanent nærvær av allierte styrkar på norsk territorium. Denne medlemen meiner
regjeringa bør fasa ut det allierte tilnærma permanente nærværet,
og takka nei til nye førespurnader som inneber stasjonering av utanlandske styrkar
på permanent basis i fredstid.
Denne medlemen viser til
at regjeringa frå 2021 føreslo å innføra ny kapittelstruktur under
Forsvarsdepartementet, som inneber at løyvingar under dei tidlegare
kapitla 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 1731 Hæren, 1732 Sjøforsvaret,
1733 Luftforsvaret, 1734 Heimevernet, 1790 Kystvakten, 1792 Norske
styrker i utlandet og ein del lønnsmiddel frå kap. 1760 Forsvarsmateriell og
større anskaffelser og vedlikehold, post 1, no er samla under nytt
kap. 1720 Forsvaret. Denne
medlemen meiner at denne kapittelstrukturen gir Stortinget
mindre innsikt i korleis Forsvarets ressursar blir disponert, og
gir for vide fullmakter til regjeringa og forsvarssjefen. Denne medlemen meiner
at ei oppdeling av kapittelstrukturen ville gitt ei meir open og
demokratisk behandling av forsvarsbudsjettet.
Komiteens medlem
fra Rødt mener Norge i forsvarspolitikken må utvikle en mer
selvstendig linje basert på styrket norsk forsvarsevne, nordisk
forsvarssamarbeid og en strategi som gjør oss mer uavhengige av
stormaktsspillet. Dette
medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås
å kutte i norsk krigsdeltakelse i utlandet, kampfly og bistand til
amerikansk krigshissing for øvrig, mens den selvstendige forsvarsevnen
styrkes med betydelig økte bevilgninger for å øke Norges selvstendige
forsvarsevne, blant annet ved å styrke Hæren, Heimevernet og Kystvakten.
Dette medlem viser til at
kjøpet av 52 kampfly av typen F-35 fra Lockheed Martin er en av
Norges dyreste skattefinansierte investeringer noensinne. Dette medlem mener
kjøpet har vært en skandale fra dag én, og viser til at den totale
kostnadsrammen for kjøpet ligger an til å sprenges, og at skyhøye
innkjøps- og driftskostnader vil gå på bekostning av resten av Forsvaret
i flere tiår framover. Dessuten bidrar flyenes innretning til å
binde Norge enda tettere til USAs globale strategi med tilhørende
angrepskriger under fremmede himmelstrøk, på bekostning av forsvar
av eget luftrom. Dette
medlem understreker at Rødt vil si opp kontraktene for kjøp
av F-35 og kutte hele investeringskostnaden for flyene, og viser
til Rødts alternative budsjett, der det frigjøres betydelige midler
ved å kutte i administrasjonskostnader og andre kostnader relatert
til F-35, som brukes til å styrke Forsvaret ellers.
Dette medlem mener det er
en hovedoppgave å styrke Norges selvstendige forsvarsevne og unngå
at Norge dras inn i stormaktskonflikten mellom USA og Russland.
Gjennom økt tilstedeværelse og suverenitetshevdelse, og ved å stanse
og reversere utsettelse av norske forsvarsoppgaver til USA, er det
mulig å sikre lavspenning i Norges nærområder. Dette medlem viser til Rødts
alternative budsjett, der Hæren styrkes betydelig med oppbemanning
og utdanning, dedikert helikopterstøtte på Bardufoss og midler til
våpensystemer tilpasset norsk territorialforsvar. Heimevernet styrkes med
10 000 flere soldater, mer trening og reetablering av Sjøheimevernet.
Bemanningen i Kystvakten økes for å styrke redningsberedskapen,
ressurskontrollen i fiskerisektoren, tilstedeværelsen og suverenitetshevdelsen
i nord.
Dette medlem mener Forsvarets
viktigste ressurs er de ansatte og vernepliktige, men at skiftende
regjeringer dessverre har prioritert ekstremt dyrt utstyr, ofte
tilpasset angrepskrig for andre stormakter, og nedprioritert personell
og drift. Det gir dårlig forsvarsevne og dårlige arbeidsforhold
for Forsvarets ansatte. Dette medlem viser til Rødts
alternative budsjett, der det bevilges betydelige midler til å øke
antall årsverk i Forsvaret, ta igjen etterslep i kompetanse og utdanning,
reversere konkurranseutsetting av renhold og andre støttetjenester
og ta vare på de skadde veteranene fra norske utenlandsoperasjoner.
Dette medlem viser til at
skiftende regjeringer de siste 20 årene har omformet Norge fra fredsnasjon
til krigsnasjon, underlagt USA og NATO. Enorme summer er sløst bort
på katastrofale USA-ledete kriger, inkludert Libya og Afghanistan. Dette medlem viser
videre til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å kutte
i bevilgningene til krigsoperasjoner i utlandet, inkludert trening
på ørkenkrig i Jordan og seiling av norske krigsskip under amerikansk
kommando. Dette er aktivitet som går på bekostning av beredskapen
i Norge, som kan øke krigsfaren og svekke vår trygghet snarere enn
å styrke den. I Rødts alternative budsjett foreslås det også å kutte
alle bevilgninger til amerikanske militærbaser i Norge og gjenoppbygge
en bærebjelke i norsk sikkerhetspolitikk gjennom 70 år: basepolitikken.
Ved å begrense fremmede styrkers tilstedeværelse i Norge bidrar det
til mindre spenning og mer trygghet for befolkningen.