Meld feil

3. Rammeområde 4 under Utenriksdepartementet

3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 4 (Utenriks)

Det vises til bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 4 i Prop. 1 S (2021–2022).

Bevilgningsforslag under 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. Det vises til Innst. 5 S (2021–2022).

Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 4

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2021-2022) med Tillegg 1
Utgifter
Utenriksdepartementet
100		Utenriksdepartementet
	1	Driftsutgifter	2 388 975 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	43 422 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	23 424 000
	70	Erstatning av skader på utenlandske ambassader	1 186 000
	71	Hjelp til norske borgere i utlandet	201 000
103		Regjeringens representasjon
	1	Driftsutgifter	55 591 000
104		Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet
	1	Driftsutgifter	10 505 000
115		Næringsfremme, kultur og informasjon
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 og 71	13 454 000
	70	Kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 21	37 051 000
	71	Næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 21	18 830 000
116		Internasjonale organisasjoner
	70	Pliktige bidrag	1 477 200 000
117		EØS-finansieringsordningene
	77	EØS-finansieringsordningen 2014-2021, kan overføres	2 776 000 000
	78	Den norske finansieringsordningen 2014-2021, kan overføres	2 432 000 000
118		Utenrikspolitiske satsinger
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73	96 831 000
	70	Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet, kan overføres, kan nyttes under post 21	236 771 000
	71	Globale sikkerhetsspørsmål, kan overføres, kan nyttes under post 21	11 068 000
	72	Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv., kan overføres, kan nyttes under post 21	15 273 000
	73	Klima, miljøtiltak og hav mv., kan overføres, kan nyttes under post 21	12 714 000
	74	Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.	48 450 000
140		Utenriksdepartementet
	1	Driftsutgifter	1 676 320 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	135 583 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	35 294 000
141		Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
	1	Driftsutgifter	294 390 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	37 772 000
144		Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)
	1	Driftsutgifter	54 809 000
	70	Utvekslingsordninger, kan overføres	133 477 000
150		Humanitær bistand
	70	Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres	3 738 789 000
	71	Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres	520 000 000
	72	Flyktninger og fordrevne, kan overføres	2 000 000 000
151		Fred, sikkerhet og globalt samarbeid
	70	Fred og forsoning, kan overføres	420 260 000
	71	Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres	180 060 000
	72	Stabilisering av land i krise og konflikt, kan overføres	864 829 000
	73	FN og globale utfordringer, kan overføres	318 138 000
	74	Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres	365 990 000
152		Menneskerettigheter
	70	Menneskerettigheter, kan overføres	701 617 000
	71	FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), kan overføres	197 000 000
159		Regionbevilgninger
	70	Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres	752 011 000
	71	Europa og Sentral-Asia, kan overføres	656 634 000
	72	Afghanistan, kan overføres	475 241 000
	75	Afrika, kan overføres	2 452 693 000
	76	Asia, kan overføres	483 503 000
	77	Latin-Amerika og Karibia, kan overføres	192 339 000
160		Helse
	70	Helse, kan overføres	3 877 297 000
	71	Verdens helseorganisasjon (WHO), kan overføres	235 500 000
	72	FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres	45 000 000
161		Utdanning, forskning og faglig samarbeid
	70	Utdanning, kan overføres	1 366 798 000
	71	Forskning, kan overføres	208 846 000
	72	Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, kan overføres	981 214 000
162		Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
	70	Næringsutvikling og handel, kan overføres	464 536 000
	71	Matsikkerhet, fisk og landbruk, kan overføres	1 451 966 000
	72	Fornybar energi, kan overføres	816 500 000
	73	Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC), kan overføres	106 700 000
	75	Norfund - tapsavsetting	438 288 000
	76	Norfund klimainvesteringsfond - risikokapital	250 000 000
163		Klima, miljø og hav
	70	Miljø og klima, kan overføres	1 564 431 000
	71	Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling, kan overføres	156 967 000
164		Likestilling
	70	Likestilling, kan overføres	183 319 000
	71	FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres	100 300 000
	72	FNs befolkningsfond (UNFPA)	589 600 000
170		Sivilt samfunn
	70	Sivilt samfunn, kan overføres	2 480 665 000
171		FNs utviklingsarbeid
	70	FNs utviklingsprogram (UNDP)	364 400 000
	71	FNs barnefond (UNICEF)	490 600 000
	72	FNs fellesfond for bærekraftig utvikling, kan overføres	15 000 000
	73	Internasjonale rekrutteringer og tilskudd til andre tiltak i FN, kan overføres	59 099 000
172		Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette
	70	Verdensbanken, kan overføres	1 074 350 000
	71	Regionale banker og fond, kan overføres	932 100 000
	72	Strategisk samarbeid, kan overføres	25 000 000
	73	Gjeldslette, kan overføres	396 000 000
179		Flyktningtiltak i Norge
	21	Spesielle driftsutgifter	573 029 000
Justis- og beredskapsdepartementet
480		Svalbardbudsjettet
	50	Tilskudd	449 536 000
481		Samfunnet Jan Mayen
	1	Driftsutgifter	57 103 000
		Sum utgifter rammeområde 4	46 139 839 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3100		Utenriksdepartementet
	1	Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene	25 200 000
	2	Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene	157 800 000
	5	Refusjon spesialutsendinger mv.	45 040 000
3481		Samfunnet Jan Mayen
	1	Refusjoner og andre inntekter	6 637 000
		Sum inntekter rammeområde 4	234 677 000
		Netto rammeområde 4	45 905 162 000

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 4 (utenriks)

Komiteen viser til Stortingets vedtak 7. desember 2021, der netto utgiftsramme for rammeområde 4 (utenriks) er fastsatt til 46 007 062 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

3.3 Komiteens generelle merknader – rammeområde 4

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonens innledende bemerkning om at internasjonalt samarbeid om fred og sikkerhet er en norsk kjerneinteresse, som ikke minst har tjent verdenssamfunnet godt det foregående året. Covid-19-pandemien har revitalisert behovet for samarbeid på tvers av landegrenser. Flertallet vil fremheve at et velfungerende multilateralt system har avgjørende betydning for verden og for Norge.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til betydningen av at Norge under skiftende regjeringer viderefører hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at deltagelse og betydelig støtte til FN, medlemskap i NATO, det transatlantiske forholdet og et nært samarbeidsforhold med våre naboer i Norden, EU og det øvrige Europa er kjernen i dette.

Dette flertallet vil vise til at dette også innebærer at regjeringen vil føre en utenrikspolitikk som fremmer norske interesser, norsk sikkerhet, økonomi og velferd.

Komiteen understreker at det er i Norges interesse å bidra til å fremme og ivareta folkeretten, demokrati og menneskerettigheter globalt, i tillegg til å oppnå bærekraftsmålene og bekjempe klimakrisen.

Komiteen vil påpeke nordområdenes status som det viktigste strategiske satsingsområdet, og anser at et avklart og konstruktivt forhold til Russland er viktig.

Komiteen vil også bemerke at verden fortsatt står i en pandemisituasjon. Globalt er konsekvensene fortsatt uavklarte. Komiteen anser det som sannsynlig at flere land vil ha ettervirkninger av ulik størrelse som kan ta ulik form; sosial uro, svekket tillit, økonomisk nedgang eller politisk usikkerhet er tenkelige scenarioer. Komiteen vil understreke at dette fortjener regjeringens oppmerksomhet og årvåkenhet i tiden som kommer. Norge skal fortsatt være en engasjert samarbeidspartner og deltaker på internasjonale arenaer av betydning. Gjennom medlemskap i FNs sikkerhetsråd i 2021–2022 har Norge muligheten til å være en betydelig aktør og bidragsyter for å skape utvikling og fred.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd og klimatiltak, som kombinert med skatte- og avgiftsendringer gir et mer rettferdig Norge. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får skattekutt sammenlignet med 2021. Økt satsing på grønn industri, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp mot 2030. Flere av de usosiale kuttene til Høyre-regjeringen gjennom åtte år er reversert, og partiene gjør viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO, billigere barnehage og forbedringer på tannhelse, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Solberg la frem statsbudsjettet og gikk av 14. oktober 2021. Arbeiderpartiet-Senterpartiet-regjeringen tiltrådte samme dag og la frem tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 8. november 2021. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet-Senterpartiet-regjeringen har hatt kort tid til å vurdere endringer i budsjettet for 2022.

Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen staker ut en ny og mer rettferdig kurs for landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at deres liv og interesser står øverst på dagsordenen. Forslagene som nå fremmes, er et første skritt i retning av å nå målene i Hurdalsplattformen. Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester nær folk i hele landet. Disse medlemmer vil understreke at det er ved å bygge på det beste ved landet vårt at vi får folk med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høy tillit og små forskjeller er avgjørende for at folk trygt kan være med på å utvikle hele Norge. Disse medlemmer viser til at når regjeringen i budsjettforslaget prioriterer tiltak som svarer på utfordringer folk opplever i hverdagen, og som bygger opp tilliten og fellesskapet og ned forskjellene mellom folk, så ruster det også Norge for å løse de store utfordringene som ligger foran oss, som klimakrise, digitalisering, sentralisering og å løse velferdsstatens store oppgaver.

Disse medlemmer viser til at målet for regjeringens økonomiske politikk er en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted.

Disse medlemmer legger til grunn at Norges utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser og vil føre en utenriks- og utviklingspolitikk hvor hovedlinjene ligger fast, herunder sterk oppslutning om FN og folkeretten, medlemskapet i NATO, EØS-avtalen og at Norge ikke er medlem av EU. Ved inngangen til 2020-tallet preges verden også av mer uro, og uforutsigbarhet. Spenningene mellom stormaktene tiltar. Globale pandemier og klimaendringer skaper utfordringer i både innenriks- og utenrikspolitikken. Nedrustningsavtaler undergraves og sies opp. Demokratiske verdier utfordres.

Disse medlemmer vil understreke at det er av avgjørende betydning for Norge å bidra til en fredelig og regelstyrt utvikling i våre nærområder. Nordområdepolitikken er derfor Norges viktigste fredsprosjekt og strategiske interesseområde. Samvirket med våre NATO-allierte er fundamentet for vår militære sikkerhet. Samtidig er Norges sikkerhetspolitikk også tjent med å ha flere bein å stå på, blant annet gjennom et sterkere nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid.

Disse medlemmer legger til grunn at målet for norsk utviklingspolitikk må være samfunnsendring, ikke bare veldedighet. Det er både et uttrykk for solidaritet og i norsk interesse å bidra til en mer rettferdig verden og til at færre mennesker må leve i ufrihet og nød. Dette inkluderer å bekjempe klimaendringene, samt kamp mot globale forskjeller og for global matsikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at vi i dag opplever økt ustabilitet og mer proteksjonisme globalt, og press mot internasjonalt samarbeid. Som et lite land med en åpen økonomi er Norge avhengig av tillit på tvers av landegrensene og en regelstyrt verdensorden. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg prioriterte Norges forpliktelser for internasjonalt samarbeid, blant annet gjennom å være en aktiv og troverdig alliert i NATO og ha et nært partnerskap med EU, gjennom en dobling av det humanitære budsjettet, innsats for menneskerettigheter, vårt medlemskap i FNs sikkerhetsråd og langsiktig bistand.

Disse medlemmer viser til at norsk utenrikspolitikk både skal hvile på realisme og være verdiforankret. Det er, etter disse medlemmers syn, viktig at Norge er en troverdig alliert, en pålitelig samarbeidspartner, har et tettest mulig forhold til EU, og bidrar til avspenning i våre nærområder. Disse medlemmer understreker at Forsvaret er betydelig styrket siden 2013, og at regjeringen Solberg tydelig prioriterte nordområdene som Norges viktigste strategiske ansvarsområde.

Disse medlemmer viser til at Norge i januar 2021 tok plass i FNs sikkerhetsråd for perioden 2021–2022, etter en vellykket kampanje for å fremme Norges kandidatur. Disse medlemmer fremhever at Norge så langt har benyttet denne plassen til å fremme norske interesser, synspunkter og verdier i vanskelige konfliktspørsmål, og blant annet har løftet klimautfordringen som et selvstendig sikkerhetspolitisk spørsmål.

Disse medlemmer peker på at presset mot menneskerettighetene øker i mange land, inkludert i våre nærområder. Disse medlemmer vil spesielt peke på presset mot ytringsfriheten vi ser mange steder i verden i dag, og at regjeringen Solberg presenterte en oppdatert ytringsfrihetsstrategi i 2021. I strategien vil det særlig legges vekt på Norges innsats for å sikre journalisters sikkerhet, pressefrihet, tilgang til pålitelig informasjon og kunstnerisk ytringsfrihet. Videre vektlegger strategien Norges innsats for å beskytte menneskerettighetsforsvarere, demokrati og rettsstat, tros- og livssynsfrihet og beskyttelse av menneskerettighetene for LBHTI-personer. Disse medlemmer anser det som viktig at Norge fortsetter å ha en lederrolle i den globale innsatsen på disse områdene.

Disse medlemmer understreker at perioden siden 2013 har vært preget av dyptgående kriser som også har berørt Norge. Gjeldskrisen rammet Euro-sonen spesielt hardt, og satte det europeiske samarbeidet under press. Tiltagende stormaktrivalisering har utfordret fundamentene for fredelig internasjonalt samkvem. I våre nærområder har vi vært vitne til folkerettsstridig annektering av et lands territorium, irregulær migrasjon, økende politisk polarisering og skepsis til medier og myndigheter. For disse medlemmer er disse utviklingstrekkene uttrykk for varige utfordringer vi må møte med systematisk innsats, i tråd med de grunnleggende prinsippene om internasjonalt samarbeid, motstand mot proteksjonisme og fastholdelse av demokrati og rettsstatsprinsipper.

Disse medlemmer viser til at de humanitære behovene i verden er store og økende, og at den pågående covid-19-pandemien har, sammen med klimaendringer, naturkatastrofer og konflikt, bidratt til en betydelig økning i de globale humanitære behovene. FN anslår nå at rundt 247 millioner mennesker vil trenge humanitær hjelp i 2022. Det er en økning på 17 pst. fra 2021. Disse medlemmer vil peke på at den ekstreme fattigdommen i verden i 2020 økte for første gang på to tiår, og at pandemien har bidratt til en dramatisk økning av sult og matmangel i verden. Disse medlemmer viser til at nedstengning av samfunn i kjølvannet av pandemien har skapt økte beskyttelsesutfordringer, inkludert større risiko for seksualisert og kjønnsbasert vold. Disse medlemmer merker seg at hjelpeorganisasjoner varsler at de humanitære behovene vil fortsette å øke framover. Etter disse medlemmers syn var det derfor svært viktig at regjeringen Solberg doblet det humanitære budsjettet, og foreslo en kraftig økning i bevilgningene også for 2022. Med bakgrunn i de raskt og dramatisk økende humanitære behovene globalt er Støre-regjeringens store kutt i det humanitære budsjettet en svært uklok politikk.

Disse medlemmer understreker at utdanning er avgjørende for å bekjempe fattigdom, og er selve ryggraden i arbeidet med å bygge bærekraftige samfunn med næringsutvikling og sysselsetting. Disse medlemmer viser til at pandemien har hatt store negative konsekvenser for utdanningssektoren, og at andelen barn med manglende leseforståelse i utviklingsland vil øke med 63 pst. som følge av pandemien. Disse medlemmer viser videre til at pandemi og nedstengning av samfunnet har gjort at mange barn, særlig jenter, står i fare for å falle permanent ut av skolen. Disse medlemmer mener det var viktig at regjeringen Solberg foreslo å øke innsatsen innen global utdanning også i 2022, og vil peke på betydningen av bidraget til arbeidet i regi av det globale partnerskapet for utdanning (GPE). Det er etter disse medlemmers syn svært skadelig for arbeidet med utdanning globalt at Støre-regjeringen kutter hele 662 mill. kroner til utdanning i 2022-budsjettet, og i tillegg halverer den allerede inngåtte forpliktelsen til GPE for 2021–2025. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg mer enn doblet støtten til utdanning fra 2013 til 2021.

Disse medlemmer viser til at Norge lenge har vært en sentral aktør i det internasjonale helsearbeidet, og at investeringene i global helse har økt med 50 pst. under regjeringen Solberg. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg tidlig tok ansvar i det internasjonale samarbeidet for å bekjempe covid-19-pandemien, blant annet gjennom betydelige investeringer i vaksineutvikling og -fordeling, og gjennom å ta et lederansvar for den internasjonale ACT-A koalisjonen, som arbeider for en mer rettferdig og likeverdig global fordeling av vaksiner, medisiner og tester i kampen mot covid-19. Disse medlemmer viser til at ikke-smittsomme sykdommer bidrar til over 70 pst. av dødsfallene i verden. Disse medlemmer merker seg at Norge som første land i verden lanserte en strategi for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer, inkludert psykiske lidelser, i utviklingsland, og anser regjeringen Solbergs forslag om å fortsette opptrappingen på dette området i budsjettet for 2022 som viktig. Disse medlemmer viser til at covid-19 har svekket tilgangen til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) i mange land, og økt forekomsten av skadelige skikker som barneekteskap betydelig. Disse medlemmer anser at regjeringen Solbergs løfte om å bidra med 10, 4 mrd. kroner i perioden 2020–2025 til SRHR og kampen mot skadelige skikker, og at det ble lagt opp til at innsatsen ble fulgt opp i budsjettet for 2022, er svært viktig.

Disse medlemmer anser klimakrisen for å være én av de største utfordringene verden står overfor, og at den kan kun løses gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har vist stor vilje til å prioritere klima i Norges internasjonale innsats. Disse medlemmer vil trekke frem at regjeringen siden 2013 var med og fremforhandlet Parisavtalen, som danner rammeverket for den internasjonale innsatsen mot klimatrusselen. Daværende statsminister Solberg tok også, sammen med flere andre statsledere, initiativ til et internasjonalt havpanel for bærekraftig havøkonomi, med mål om å finne tiltak for å bedre tilstanden i våre maritime og marine fellesmiljøer. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg satte av 10 mrd. kroner over fem år til et nytt klimainvesteringsfond for fornybar energi, reduserte klimautslipp og utfasing av kull. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg la opp til at mesteparten av midlene til dette fondet skulle hentes utenfor bistandsprosenten. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg gjennom økningene i budsjettet for 2022 lå i rute for å doble klimabistanden innen 2025. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg styrket arbeidet for klimatilpasning og fremmet sommeren 2021 en egen strategi for klimatilpasning, sultbekjempelse og forebygging av klimarelaterte katastrofer. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la opp til en tredobling av bistanden til klimatilpasning innen 2025.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i alt utviklingsarbeid la vekt på prinsippet i bærekraftsagendaen om at ingen skal utelates, og fremmet en rekke strategier og programmer som målrettet styrket innsatsen for sårbare grupper. Disse medlemmer merker seg her særlig arbeidet for inkludering og styrkede rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse, etablering av et bistandsprogram mot moderne slaveri og innsatsen mot skadelige skikker som kjønnslemlestelse, barneekteskap og preferanse for sønner.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg gjennomførte en rekke tiltak for å effektivisere og styrke resultatorienteringen av bistanden, herunder opprettelsen av Resultatportalen i regi av Norad. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har hatt som mål å konsentrere bistandsinnsatsen om de land og områder som står overfor de største fattigdomsutfordringene, noe som har bidratt til sterkere konsentrasjon mot partnerland i utviklingssamarbeidet og mot Afrika sør for Sahara.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har økt kjernestøtten til multilaterale organisasjoner og bidratt til økt kvalitet i FN-bistanden gjennom å øke andelen frie midler. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg styrket støtten til og samarbeidet med sivilt samfunn. Disse medlemmer anser dette som en god prioritering, da sivilsamfunnet er grunnleggende viktig for å fremme demokrati og deltakelse, bekjempe korrupsjon og fremme menneskerettigheter, samtidig som de er avgjørende aktører i kampen mot fattigdom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, og mener at norsk utenrikspolitikks og norsk utenrikstjenestes fremste oppgave er å ivareta nasjonale interesser og nasjonal handlingsfrihet. Dette er særlig viktig i vår tid, der forholdene mellom stormaktene er i endring. Disse medlemmer understreker at det er viktig at Norge posisjonerer seg slik at vår nasjonale sikkerhet og økonomiske interesser ivaretas. Disse medlemmer mener at arbeidet i utenrikstjenesten bør konsentreres om økt frihandel og økonomisk samarbeid, og styrke relasjonene med allierte og likesinnede land. Disse medlemmer vil prioritere å bygge allianser med land som ligger nær oss geografisk, kulturelt, verdimessig og historisk, og der vi har sammenfallende interesser. Blant kjerneoppgavene til utenrikstjenesten er å bistå norsk næringsliv og norske statsborgere i utlandet. Målsettingen er å styrke norsk økonomi og verdiskaping, samt økt nasjonal sikkerhet og handlingsrom. Disse medlemmer mener at utenrikstjenesten må dimensjoneres for disse oppgavene, og forslår reduksjon i bevilgningene til Utenriksdepartementet i alternativt budsjett.

Disse medlemmer merker seg at én pst. av BNI, eller mer enn 40 mrd. kroner, går til bistand hvert eneste år. Dette gjør Norge til et av verdens mest generøse land. Disse medlemmer mener det er naturlig at bistandsnivået i første omgang reduseres til FNs anbefalte bistandsnivå på 0,7 pst. av BNI. Danmark, Tyskland og Storbritannia, land som vi normalt sammenligner oss med, ligger rundt dette nivået. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i alternativt budsjett foreslår en reduksjon i bistandsmidlene på over 13 mrd. kroner, hovedsakelig på utenriksbudsjettets 03-område, Internasjonal bistand. Denne reduksjonen vil innebære at de fleste postene får betydelige kutt, og det vises til alternativt budsjett for en konkret oversikt over alle kuttforslag.

Disse medlemmer peker på at det går norske bistandsmidler til en lang rekke formål og mottakere, og mener at dette fører til lite kontroll over midlene og til fremvekst av en stor bistandsindustri. Bistandsmidlene må etter disse medlemmers mening kanaliseres til tiltak og prosjekter med klare mål, som bidrar til at land og folk kommer seg ut av fattigdom. Hovedmålet for all bistand må være at land blir i stand til å klare seg uten hjelp utenfra. En reduksjon i bistandsmidlene vil kunne tvinge frem en tydeligere prioritering, og føre til bedre kontroll.

Disse medlemmer vil prioritere tiltak som målbart bidrar til økonomisk vekst, utvikling av privat sektor, økt utnyttelse av nasjonale ressurser og økt handel. Dette kan også gi gode muligheter for norsk næringsliv i disse markedene. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til næringsutvikling og handel med 150 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at flukt og massemigrasjon er blant de største utfordringene globalt, og at dette legger et stort press på mottakerland og lokalsamfunn. For å hjelpe flest mulig mener disse medlemmer at vi må hjelpe i nærområdene. Det er både tryggere og mer kostnadseffektivt. Flyktninger slipper å utsettes for unødvendige farer på lange reiser, som menneskesmuglere profitterer på. Disse medlemmer påpeker at behovet for finansiering er stort, og at mottakerlandene i nærområdene ofte sitter igjen med både ansvaret og regningen. Disse medlemmer mener at hjelp til flyktninger, der de er, skal være høyt prioritert i bistandsbudsjettet. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til humanitær bistand og hjelp til flyktninger i nærområdene med over én mrd. kroner i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer mener det er viktig at mottakere av norske skattepenger vet at bistanden er midlertidig. Derfor er det viktig at bistandsprosjekter kommer med en sluttdato. Disse medlemmer mener videre at mottakerne må forplikte seg til å jobbe for økonomisk vekst og utvikling, med formål om bistandsuavhengighet. Dette inkluderer også å få kontroll på en eksplosiv befolkningsvekst, som disse medlemmer mener er en av de fremste utfordringene for økonomisk utvikling i fattige land. Tiltak for å få bedre kontroll på befolkningsøkningen bør prioriteres innenfor de relevante postene.

Disse medlemmer mener at land som har økonomisk mulighet til å finansiere egne prosjekter, slik som Kina, ikke skal få norske skattepenger. Land og aktører slik som den palestinske selvstyremyndigheten, som prioriterer å gi betydelige summer til dømte terrorister over sitt budsjett, og som indoktrinerer barn i hat og vold, skal ikke få støtte fra norske skattebetalere. Disse medlemmer foreslår derfor en betydelig reduksjon i midler til de palestinske områdene.

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at verda no står overfor fleire kriser samtidig. Forskjellane aukar, klima- og naturkrisa truar livsgrunnlaget vårt, og demokratiet er under aukande press. Pandemien og den økonomiske usikkerheita den har ført til, har sett kampen mot fattigdom og ulikskap mange år tilbake. Samtidig har utviklinga til fulle vist at også vår eiga sikkerheit og velferd heng tett saman med globale forhold. Desse krisene både viser behovet for eit forsterka internasjonalt engasjement, og svakheitene i det noverande internasjonale samarbeidet. Den sterkt urimelege skeivfordelinga i tilgangen på vaksinar, medisinar og testutstyr i kampen mot covid-19 rammar i første rekke verdas fattige, men er samtidig ein trussel mot liv, helse og velferd i heile verda.

Denne medlemen vil framheva at det i krisetid ligg eit ekstra stort ansvar på dei rikaste landa for å visa internasjonal solidaritet. Denne medlemen meiner at utviklingspolitikk er mykje meir enn utviklingsbudsjettet (bistanden), og at også handel, investeringar, deltaking i internasjonale organisasjonar og avtalar og freds- og tryggingspolitikk må sjåast i samanheng.

Denne medlemen er svært bekymra for konsekvensane av krisa for kampen mot klimaendringar og naturøydeleggingar. Kampen for ei grøn framtid må trappast kraftig opp når verda skal finna vegen ut av krisene. Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, kor det er løyvd til saman 500 mill. kroner meir til eit krafttak for klima og natur enn i Solberg-regjeringa sitt forslag.

Denne medlemen meiner at det er på høg tid at Noreg går i front for å kjempa mot global ulikskap, ved å gjeninnføra dette som ei hovudsatsing for norsk utviklingspolitikk. Det bør gjerast gjennom å styrkja arbeidet med å auka skatteinntektene i utviklingsland, eit målretta arbeid mot skatteparadis og eit krafttak for å handtera og redusera skadeleg og illegitim statsgjeld.

Denne medlemen er også uroleg for pandemiens verknad på kampen for demokratiet og menneskerettane. Når samfunn blir stengde ned, blir også demokratiske spelereglar, grunnleggjande menneskerettar og sivilsamfunnet sett under press i mange land. Denne medlemen meiner at sivilsamfunnet og aktivistar er dei viktigaste aktørane i kampen for demokrati og grunnleggjande fridommar, og at norsk utviklingspolitikk må innrettast slik at sivilsamfunnet blir styrkt, spesielt i krisetid. Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, kor det er løyvd 100 mill. kroner til styrking av sivilsamfunn og vern av menneskerettsforkjemparar i utviklingsland. Sivilsamfunnet er også ein nøkkel i kampen for fred, for nedrusting og for dialog i nord. Denne medlemen viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, kor det er løyvd 75 mill. kroner meir til globalt freds- og nedrustingsarbeid og tiltak som skal styrka dialog og avspenning i nord.

Denne medlemen vil minna om at sjølv om sosial uro og ulikskap rammar alle, er enkelte grupper meir utsette enn andre. Dette gjeld i høgaste grad kvinnerørsla og alle som kjempar for meir inkluderande samfunn. I mange land har autoritære og konservative krefter skapt eit meir fiendtleg klima og eit trongare rom for kvinneaktivistar og den skeive rørsla. Denne medlemen meiner at det er i Noreg si interesse å kjempa for ei likestilt verd med rom for alle, og at likestillingsperspektivet og inkludering av LHBTQI-personar må vera gjennomgåande prioriteringar i norsk utanriks- og utviklingspolitikk. Denne medlemen viser vidare til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, kor Sosialistisk Venstreparti har løyvd 100 mill. kroner meir til tiltak som fremmer ein feministisk og meir inkluderande utanriks- og utviklingspolitikk.

Komiteens medlem fra Rødt viser til kampene som kjempes over hele verden for frihet, rettferdighet og demokrati. Norge er en liten stat og har dermed en klar egeninteresse av å jobbe for en rettferdig og regelbasert verdensorden der konflikter løses med fredelige midler. Dette medlem mener imidlertid at Norges utenrikspolitikk i dag er preget av en politisk elite med globale ambisjoner som setter USAs geopolitiske interesser høyere enn fred og rettferdighet. Dette medlem mener norsk utenrikspolitikk må omlegges slik at Norge blir en aktiv pådriver for fred, global omfordeling og en rettferdig klimapolitikk. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, som skal bidra til dette blant annet gjennom kutt i bidrag til NATOs krigføring og langt større bevilgninger til fredsarbeid i Norge og verden. I budsjettet foreslås det å øke og øremerke støtten til norske freds- og atomnedrustningsorganisasjoner inkludert fredsprisvinner ICAN og Norges Fredsråd. Det foreslås også å styrke fredsforskningen samt å øke Norges bidrag til den internasjonale straffedomstolen for å følge opp Rødts forslag om at Norge skal ratifisere Kampala-tillegget til Roma-traktaten, som kriminaliserer angrepskrig.

Dette medlem viser til at Stortinget i 2016 vedtok at det skal settes av én pst. av forventet brutto nasjonalinntekt til bistand, men at skiftende regjeringer for å oppfylle dette målet har definert om lag en halv mrd. kroner brukt på flyktningtiltak i Norge som bistand. Norge kan ta ansvar for et betydelig større antall flyktninger – uten at det går utover bistandsbudsjettet. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der utgiftene til flyktningtiltak flyttes til kommunalbudsjettet og 573 mill. kroner ekstra tilføres bistandsformål. Dette medlem mener Norge bør ta imot flyktninger i tråd med FNs anbefalinger, og bidra til å relokalisere flyktninger fra pressede områder som Hellas og Italia utenom denne kvoten.

Dette medlem viser til at selv om andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom, har sunket de siste tiårene, øker forskjellene mellom fattige og rike, og klimaendringer i kombinasjon med pandemi og en global kapitalisme i krise rammer de som allerede har det vanskelig, aller hardest. Som et av verdens rikeste land og en av verdens største produsenter av fossil energi bør Norge gjøre mer for å rette opp i global urettferdighet, økende klimaendringer, krig og kapitalisme som dømmer milliarder av mennesker til liv i nød, fattigdom og uten sosiale rettigheter. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås økt støtte til globale klimatiltak i tillegg til – og ikke på bekostning av – øvrig bistand.

Dette medlem viser til at Rødts bistandspolitikk bygger på prinsippet om at bistand må være lokalt forankret, basert på solidaritet og bidra til omfordeling og fattigdomsbekjempelse. Slik bistand kan styrke et organisert arbeidsliv, kvinne- og urfolksrettigheter på en bærekraftig, klimavennlig måte som ikke bare omfordeler penger, men også makt. Dette medlem viser videre til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningene som bidrar til rettferdige, desentraliserte klimatiltak, likestilling, helse, nødhjelp og gjeldsslette. Samtidig kuttes bevilgningene til Verdensbanken og andre institusjoner som fremmer nyliberal reformpolitikk.

Dette medlem viser til at Afghanistan etter 20 år med krig er på randen av en sultkatastrofe, og mener Norge, som deltaker i den ødeleggende krigen, har et spesielt ansvar overfor krigens ofre, og viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås betydelig økt støtte til det afghanske sivilsamfunnet, samt økt støtte til palestinske flyktninger, øremerket bistand til samarbeid med palestinske organisasjoner som Israel nylig har terrorlistet og til kurdisk Røde Halvmåne.

3.3.1 Hovedprioritering for fraksjonene – rammeområde 4

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 4

Tabellen viser regjeringens forslag (Prop. 1 S med Tillegg 1) og andre budsjettforslag. Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket mellom de tre partiene. Forslaget fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti samsvarer med regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 S, med unntak av i kap. 117.

Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning. Avvik fra regjeringens forslag i parentes. I hele tusen kroner.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1	A, Sp og SV	H, V og KrF	FrP	R
Utgifter rammeområde 4 (i tusen kroner)
100		Utenriksdepartementet
	1	Driftsutgifter	2 388 975	2 386 875 (-2 100)	2 388 975 (0)	2 269 526 (-119 449)	2 388 975 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	43 422	43 422 (0)	43 422 (0)	43 422 (0)	93 422 (+50 000)
104		Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet
	1	Driftsutgifter	10 505	10 505 (0)	10 505 (0)	10 505 (0)	0 (-10 505)
115		Næringsfremme, kultur og informasjon
	70	Kultur- og informasjonsformål	37 051	37 051 (0)	28 501 (-8 550)	28 451 (-8 600)	28 451 (-8 600)
	71	Næringsfremme	18 830	18 830 (0)	8 280 (-10 550)	8 230 (-10 600)	8 230 (-10 600)
116		Internasjonale organisasjoner
	70	Pliktige bidrag	1 477 200	1 477 200 (0)	1 477 200 (0)	1 477 200 (0)	1 440 232 (-36 968)
117		EØS-finansieringsordningene
	77	EØS-finansieringsordningen 2014-2021	2 776 000	2 745 000 (-31 000)	2 745 000 (-31 000)	1 476 000 (-1 300 000)	2 776 000 (0)
	78	Den norske finansieringsordningen 2014-2021	2 432 000	2 375 000 (-57 000)	2 375 000 (-57 000)	1 232 000 (-1 200 000)	1 832 000 (-600 000)
118		Utenrikspolitiske satsinger
	70	Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet	236 771	221 771 (-15 000)	236 771 (0)	236 771 (0)	255 081 (+18 310)
	72	Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv.	15 273	30 273 (+15 000)	15 273 (0)	15 273 (0)	15 273 (0)
	74	Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.	48 450	48 450 (0)	49 550 (+1 100)	48 450 (0)	46 450 (-2 000)
	75	Opplysningsarbeid for fred i Norge og forskning og formidling om humanitære konsekvenser av atomvåpenbruk	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	35 000 (+35 000)
140		Utenriksdepartementet
	1	Driftsutgifter	1 676 320	1 676 320 (0)	1 676 320 (0)	1 173 424 (-502 896)	1 676 320 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	135 583	135 583 (0)	135 583 (0)	94 908 (-40 675)	135 583 (0)
141		Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
	1	Driftsutgifter	294 390	294 390 (0)	294 390 (0)	176 634 (-117 756)	294 390 (0)
144		Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)
	1	Driftsutgifter	54 809	54 809 (0)	54 809 (0)	32 886 (-21 923)	54 809 (0)
	70	Utvekslingsordninger	133 477	133 477 (0)	133 477 (0)	80 087 (-53 390)	133 477 (0)
150		Humanitær bistand
	70	Nødhjelp og humanitær bistand	3 738 789	3 938 789 (+200 000)	5 178 789 (+1 440 000)	4 008 789 (+270 000)	5 293 789 (+1 555 000)
	71	Verdens matvareprogram (WFP)	520 000	400 000 (-120 000)	720 000 (+200 000)	520 000 (0)	520 000 (0)
	72	Flyktninger og fordrevne	2 000 000	2 000 000 (0)	0 (-2 000 000)	2 800 000 (+800 000)	630 000 (-1 370 000)
	72	FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)	0	0 (0)	630 000 (+630 000)	0 (0)	0 (0)
151		Fred, sikkerhet og globalt samarbeid
	70	Fred og forsoning	420 260	420 260 (0)	420 260 (0)	42 026 (-378 234)	435 260 (+15 000)
	71	Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning	180 060	180 060 (0)	250 060 (+70 000)	126 042 (-54 018)	278 060 (+98 000)
	72	Stabilisering av land i krise og konflikt	864 829	864 829 (0)	935 829 (+71 000)	864 829 (0)	935 829 (+71 000)
	73	FN og globale utfordringer	318 138	318 138 (0)	308 138 (-10 000)	127 256 (-190 882)	318 138 (0)
152		Menneskerettigheter
	70	Menneskerettigheter	701 617	671 617 (-30 000)	701 617 (0)	420 971 (-280 646)	711 617 (+10 000)
	71	FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR)	197 000	197 000 (0)	197 000 (0)	39 400 (-157 600)	197 000 (0)
159		Regionbevilgninger
	70	Midtøsten og Nord-Afrika	752 011	752 011 (0)	702 011 (-50 000)	150 403 (-601 608)	770 011 (+18 000)
	71	Europa og Sentral-Asia	656 634	656 634 (0)	784 634 (+128 000)	262 654 (-393 980)	784 634 (+128 000)
	72	Afghanistan	475 241	475 241 (0)	475 241 (0)	95 049 (-380 192)	540 000 (+64 759)
	75	Afrika	2 452 693	2 552 693 (+100 000)	2 627 693 (+175 000)	1 226 347 (-1 226 346)	2 627 693 (+175 000)
	76	Asia	483 503	483 503 (0)	558 503 (+75 000)	193 402 (-290 101)	558 503 (+75 000)
	77	Latin-Amerika og Karibia	192 339	192 339 (0)	192 339 (0)	76 936 (-115 403)	192 339 (0)
160		Helse
	70	Helse	3 877 297	3 877 297 (0)	3 877 297 (0)	3 489 568 (-387 729)	3 927 297 (+50 000)
	71	Verdens helseorganisasjon (WHO)	235 500	235 500 (0)	235 500 (0)	211 950 (-23 550)	235 500 (0)
	72	FNs aidsprogram (UNAIDS)	45 000	45 000 (0)	45 000 (0)	9 000 (-36 000)	45 000 (0)
161		Utdanning, forskning og faglig samarbeid
	70	Utdanning	1 366 798	1 366 798 (0)	2 028 798 (+662 000)	1 230 119 (-136 679)	1 666 798 (+300 000)
	71	Forskning	208 846	208 846 (0)	208 846 (0)	104 423 (-104 423)	208 846 (0)
	72	Kunnskapsbanken og faglig samarbeid	981 214	1 003 214 (+22 000)	981 214 (0)	588 729 (-392 485)	1 011 214 (+30 000)
162		Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
	70	Næringsutvikling og handel	464 536	364 536 (-100 000)	404 936 (-59 600)	614 536 (+150 000)	464 536 (0)
	71	Matsikkerhet, fisk og landbruk	1 451 966	1 451 966 (0)	951 966 (-500 000)	951 966 (-500 000)	1 451 966 (0)
	72	Fornybar energi	816 500	816 500 (0)	396 500 (-420 000)	489 900 (-326 600)	816 500 (0)
	73	Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC)	106 700	46 700 (-60 000)	106 700 (0)	106 700 (0)	106 700 (0)
	75	Norfund - tapsavsetting	438 288	438 288 (0)	438 288 (0)	438 288 (0)	295 750 (-142 538)
163		Klima, miljø og hav
	70	Miljø og klima	1 564 431	1 564 431 (0)	1 484 431 (-80 000)	156 444 (-1 407 987)	1 614 431 (+50 000)
	71	Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling	156 967	256 967 (+100 000)	156 967 (0)	206 967 (+50 000)	156 967 (0)
164		Likestilling
	70	Likestilling	183 319	183 319 (0)	158 319 (-25 000)	109 992 (-73 327)	191 319 (+8 000)
	71	FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women)	100 300	100 300 (0)	100 300 (0)	50 150 (-50 150)	120 300 (+20 000)
	72	FNs befolkningsfond (UNFPA)	589 600	589 600 (0)	589 600 (0)	294 800 (-294 800)	599 600 (+10 000)
	73	Sårbare grupper	0	0 (0)	637 000 (+637 000)	0 (0)	238 000 (+238 000)
170		Sivilt samfunn
	70	Sivilt samfunn	2 480 665	2 480 665 (0)	2 181 265 (-299 400)	1 240 333 (-1 240 332)	2 580 665 (+100 000)
	71	Informasjonstiltak om Nord/Sør-spørsmål	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	15 000 (+15 000)
171		FNs utviklingsarbeid
	70	FNs utviklingsprogram (UNDP)	364 400	464 400 (+100 000)	364 400 (0)	145 760 (-218 640)	397 400 (+33 000)
	71	FNs barnefond (UNICEF)	490 600	490 600 (0)	476 600 (-14 000)	196 240 (-294 360)	490 600 (0)
	72	FNs fellesfond for bærekraftig utvikling	15 000	15 000 (0)	70 000 (+55 000)	0 (-15 000)	70 000 (+55 000)
	73	Internasjonale rekrutteringer og tilskudd til andre tiltak i FN	59 099	59 099 (0)	59 099 (0)	0 (-59 099)	59 099 (0)
172		Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette
	70	Verdensbanken	1 074 350	1 074 350 (0)	1 074 350 (0)	644 610 (-429 740)	674 350 (-400 000)
	71	Regionale banker og fond	932 100	932 100 (0)	932 100 (0)	559 260 (-372 840)	689 200 (-242 900)
	72	Strategisk samarbeid	25 000	5 000 (-20 000)	90 000 (+65 000)	15 000 (-10 000)	25 000 (0)
	73	Gjeldslette	396 000	396 000 (0)	396 000 (0)	396 000 (0)	471 000 (+75 000)
179		Flyktningtiltak i Norge
	21	Spesielle driftsutgifter	573 029	573 029 (0)	573 029 (0)	173 029 (-400 000)	0 (-573 029)
480		Svalbardbudsjettet
	50	Tilskudd	449 536	449 536 (0)	409 456 (-40 080)	449 536 (0)	449 536 (0)
		Sum utgifter rammeområde 4	46 139 839	46 241 739 (+101 900)	46 743 759 (+603 920)	33 191 799 (-12 948 040)	46 039 768 (-100 071)
Inntekter rammeområde 4 (i tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 4	234 677	234 677 (0)	234 677 (0)	234 677 (0)	234 677 (0)
		Sum netto rammeområde 4	45 905 162	46 007 062 (+101 900)	46 509 082 (+603 920)	32 957 122 (-12 948 040)	45 805 091 (-100 071)

3.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innenfor ramme 4 (Utenriks)

I del II til Prop. 1 S (2021–2022) fra Utenriksdepartementet gir regjeringen detaljerte beskrivelser av kapitler og poster, samt sine forslag til utgifter og inntekter for kapitlene innenfor programområde 2 utenriksforvaltning og programområde 3 internasjonal bistand.

Kap. 100 og 3100 Utenriksdepartementet

Det foreslås bevilget 2 457,2 mill. kroner på kap. 100 og inntekt på 228 mill. kroner på kap. 3100 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen gjør oppmerksom på at Utenriksdepartementet forvalter to programområder, programområde 02 Utenriksforvaltning og programområde 03 Internasjonal bistand.

Komiteen viser til at i Utenriksdepartementet jobber om lag 60 pst. av utenrikstjenestens ansatte under programområde 02 og om lag 40 pst. av de ansatte jobber under programområde 03. Hvert av disse programområdene har egne driftsbudsjetter.

Komiteen viser til at det under kap. 100 Utenriksdepartementet foreslås en bevilgning på 2 457,5 mill. kroner for 2022. Bevilgningen dekker i all hovedsak lønns- og driftsutgifter til utenrikstjenestens ansatte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Utenriksdepartementet med 2,1 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 100 post 1 reduseres med 2,1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor kap. 100 post 21 foreslås økt med 50 mill. kroner for å styrke innsatsen mot multinasjonale selskapers skatteunndragelser.

Kap. 103 Regjeringens representasjon

Det foreslås bevilget 55,59 mill. kroner på kap. 103 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke regjeringens fellesrepresentasjon for offisielle besøk på stats-, regjeringssjefs- og utenriksministernivå. Komiteen merker seg at reduksjonen i budsjettforslaget fra 2021 skyldes utfasing av midler til den nasjonale minnemarkeringen for 22. juli, og at det er en økning på 3,5 mill. kroner for et arrangement i 2022 i anledning prinsesse Ingrid Alexandras myndighetsdag.

Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

Det foreslås bevilget 10,5 mill. kroner på kap. 104 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til kongefamiliens offisielle besøk og oppdrag i utlandet. Komiteen merker seg at næringslivets økte behov etter pandemien legges til grunn for planlegging og gjennomføring av kongelige besøk fremover, og vil i den sammenheng understreke den viktige rollen kongehuset spiller som døråpner for norsk næringsliv i utlandet.

Kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon

Det foreslås bevilget 69,3 mill. kroner på kap. 115 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2021–2022) foreslås en bevilgning på 50,2 mill. kroner til Utenriksdepartementets virksomhet for å fremme norsk nærings- og kulturliv internasjonalt. Komiteen viser videre til at denne bevilgningen ble foreslått økt med ytterligere 19,2 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteen viser til at bevilgningene under dette kapitlet har som intensjon å gi norsk kulturliv, norske bedrifter og kunnskapsmiljøer større muligheter til å lykkes internasjonalt og gjøre dem til attraktive samarbeidspartnere rundt i verden. Videre er det et mål å bidra til økt kunnskap om Norge, norske synspunkter og forhold internasjonalt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at økningen i bevilgningene til dette formålet som er foreslått i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) ikke endrer ved disse målsettingene, men består i en mindre omprioritering av Utenriksdepartementets midler.

Komiteen viser til at støtte til tiltak for å fremme norsk kultur internasjonalt og informere om norske forhold vil tilpasses det som er mulig å gjennomføre i lys av den til enhver tid gjeldende pandemisituasjonen i 2022.

Kap. 116 Internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget 1 477,2 mill. kroner på kap. 116 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke Norges pliktige bidrag og kontingenter til internasjonale organisasjoner. Komiteen vil understreke Norges interesse av en internasjonal rettsorden der forholdet mellom stater reguleres gjennom en stadig tettere vev av forpliktelser, normer og konvensjoner. Internasjonale organisasjoner spiller en viktig og nødvendig rolle i arbeidet for å sikre en slik utvikling. Komiteen merker seg videre at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å øke bevilgningene med 59,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2021. Grunnen til dette er at bidraget til FNs fredsbevarende operasjoner øker med om lag 158 mill. kroner sammenlignet med 2021. Formålet med den økte foreslåtte bevilgningen i 2022 er å gjøre det mulig å betale bidrag også for kommende år. Komiteen viser til at innbetaling av Norges kapitalinnskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) ble fullført i 2020 og at det derfor ikke foreslås noen ytterligere bevilgning for 2021 under dette kapitlet.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Det foreslås bevilget 5 208 mill. kroner på kap. 117 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at bevilgningen skal dekke anslåtte utbetalinger for 2022 som oppfølging av Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen om å bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa, regulert i avtaleverk for finansieringsperioden 2014–2021 undertegnet i Brussel i mai 2016. Flertallet registrerer at den foreslåtte bevilgningen på 5 208 mill. kroner utgjør en reduksjon på 781 mill. kroner sammenliknet med bevilgningen i saldert budsjett for 2021. Reduksjonen skyldes i hovedsak endrede betalingsforpliktelser som følge av at det ikke blir gjennomført programmer i Ungarn. Noe kan også tilskrives forsinkelser i utbetalingene på grunn av covid-19-pandemien og endret valutakurs.

Komiteen viser videre til at formålet med EØS-finansieringsordningene er todelt: å bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS-området og å styrke de bilaterale forholdene mellom giver- og mottakerland.

Komiteen vil understreke betydningen av at norske myndigheter i oppfølging og styring av EØS-finansieringsordningene etterstreber gode kontrollrutiner og mest mulig åpenhet i alle ledd av saks- og søknadsbehandling under finansieringsordningene.

Post 77 EØS-finansieringsordningen 2014–2021

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til EØS-finansiering på 31 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 117 post 77 reduseres med 31 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor bevilgningen til EØS-finansieringsordningen og den norske finansieringsordningen foreslås redusert med henholdsvis 1 300 mill. kroner og 1 200 mill. kroner. Disse medlemmer viser til den betydelige veksten i de norske EØS-midlene, og ønsker med forslaget å sende et signal om at Norges bidrag til EØS-finansieringsordningene bør reduseres.

Post 78 Den norske finansieringsordningen 2014–2021

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til EØS-finansiering på 57 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 117 post 78 reduseres med 57 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor kap. 117 post 78 foreslås redusert med 800 mill. kroner på grunn av Polens autoritære utvikling som bryter med forutsetningene for finansieringen.

Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger

Det foreslås bevilget 421,1 mill. kroner på kap. 118 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2021–2022) ble foreslått en bevilgning på 422,2 mill. kroner for 2022, men at den samlede bevilgningen nå foreslås redusert med 1,1 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) til europapolitisk forskning under post 74.

Komiteen viser til at den totale bevilgningen på budsjettkapitlet dekker spesielle driftsutgifter i forbindelse med satsingsområdene, nordområdetiltak, globale sikkerhetsspørsmål, nedrustning, klimatiltak, forskning, samt andre tiltak som styrker norsk kompetanse og innsats, større internasjonale arrangementer der Norge er vertskap, kvalitetssikring og evaluering av tilskuddsmidler, hospiteringer og sekonderinger. Komiteen viser til at størstedelen av bevilgningene går til andre departementers og statlige etaters internasjonale oppdrag på vegne av Utenriksdepartementet. Blant disse ønsker komiteen særskilt å trekke frem følgende tiltak for 2022: Norges internasjonale forpliktelser under Prøvestansavtalen som overholdes gjennom en oppdragsavtale med NORSAR; arbeidet med atomsikkerhet, som utføres av Direktorat for strålevern og atomsikkerhet (DSA); det bilaterale miljøsamarbeidet med Russland, som utføres av Klima- og miljødepartementet, herunder gjennomføring av det bilaterale arbeidsprogrammet og oppgaver knyttet til Barentssamarbeidet og NIBIO Svanhovd; helse- og sosialsamarbeidet med Russland, under Den nordlige dimensjon og Barentssamarbeidet, som utføres av Helse- og omsorgsdepartementet.

Komiteen mener nordområdene utgjør vårt strategisk viktigste område, og at Russland forblir en dimensjonerende faktor i norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Komiteen understreker at det er Utenriksdepartementet som har ansvaret for Norges samarbeid med Russland. Komiteen viser til at tilskuddsordningen Arktis 2030 er et sentralt virkemiddel i norsk nordområdepolitikk. Utenriksdepartementets del av ordningen skal bidra til å ivareta norske interesser i Arktis og Antarktis, utnytte kompetansen Norge har i begge polområdene, understøtte norsk suverenitet og norske interesser, og bidra til styrket samarbeid med arktiske stater og aktører med interesser i Arktis. Komiteen vil trekke frem den foreslåtte bevilgningen i Prop. 1 S (2021–2022) på 5 mill. kroner over Utenriksdepartementets budsjett til videreføring av det bilaterale samarbeidet med Russland om bekjempelse av marin forsøpling i Barentshavet, samt den foreslåtte bevilgningen på 2 mill. kroner til å opprette et eget Barentsnettverk for ungdom og internasjonale samarbeidsprosjekter for unge som en direkte oppfølging av nordområdemeldingen, jf. Meld. St. 9 (2020–2021), Innst. 289 S (2021–2022).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil understreke betydningen av kompetanse om sikkerhetsutfordringer og det transatlantiske samarbeidet. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er NATO-samarbeidet viktigere enn på mange år, og flertallet støtter tiltak som sikrer forsvarsalliansens politiske og militære relevans.

Komiteen viser videre til at firepartssamarbeidet om verifikasjon mellom Norge, Storbritannia, Sverige og USA (Quad Nuclear Verification Partnership), samt engasjementet i det internasjonale partnerskapet for verifikasjon av nedrustning (IPNDV), vil videreføres.

Komiteen er positiv til prioriteringene av innsatser innenfor klima, hav og marin forsøpling, luftforurensning, utfasing og reform av subsidier til fossile brensler, samt arbeid med klima og sikkerhet.

Komiteen støtter målsettingen om kunnskapsbasert debatt og dialog om sentrale europeiske og internasjonale spørsmål. Vern om menneskerettighetsforsvarere, ytringsfrihet, tros- og livssynsfrihet, likestilling og menneskerettighetene til LHBTI-personer er en grunnleggende del av dette, slik komiteen ser det. Viktige virkemidler inkluderer mer forskning, støtte til deltakelse i sentrale fora og informasjonstiltak.

Post 70 Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til Nordområdetiltak på 15 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 118 post 70 reduseres med 15 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er svært uheldig at regjeringen i sin budsjettenighet med Sosialistisk Venstreparti har besluttet å kutte bevilgningene til nordområdetiltak under kap. 118 post 70 med 15 mill. kroner. Det vil ha en direkte negativ innvirkning på blant annet prosjektsamarbeid med Russland, folk til folk-samarbeid og atomsikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har høye ambisjoner for nordområdepolitikken, og at det nye stortingsflertallet vil innebære større politisk oppmerksomhet og mer ressurser til nordområdene. Bevilgningsreduksjonen på dette området er en følge av pandemien, især situasjonen i Russland, som har ført til at mange aktiviteter ikke vil la seg gjennomføre på ordinært vis i 2022.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde, og at regjeringen Solberg tok en rekke initiativer for å sørge for en bærekraftig utvikling av vår nordligste landsdel, blant annet gjennom å legge fram en ny nordområdemelding (Meld. St. 9 (2020–2021) Mennesker, muligheter og norske interesser i nord).

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022 hvor kap. 118 post 70 foreslås økt med 18 mill. kroner for å styrke det viktige Barentssamarbeidet. Midlene øremerkes til Barentssekretariatet og folk-til-folk-samarbeidet. Det foreslås også å bevilge 20 mill. kroner til en ny post for å reetablere det humanitære initiativet med forskning og formidling om humanitære konsekvenser av atomvåpenbruk, samt å bevilge 15 mill. kroner til en ny post for opplysningsarbeid for fred i Norge.

Post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning på 15 mill. kroner for nedrustningsspørsmål. Innenfor post 72 skal det settes av 15 mill. kroner til en tilskuddsordning for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet. Tilskuddsordningen for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet skal bidra til økt kunnskap om atomvåpen og engasjement for kjernefysisk nedrustning, i Norge og internasjonalt.

Post 74 Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det vil bli etablert et nytt Europa-forskningsprogram (omtalt i Prop. 1 S) og at bevilgningene til Europa-politisk forskning vil øke i 2022 sammenliknet med 2021.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker at Europa utgjør Norges mest betydningsfulle økonomiske, politiske og kulturelle nærområde. Økt kunnskap om utvikling i Europa gjør oss bedre i stand til å møte fremtidige utfordringer og knytte oss tettere til våre viktigste naboland. Disse medlemmer viser til at et nytt Europa-forskningsprogram «Norge og EU mot 2030» ble foreslått etablert av regjeringen Solberg og mener det er positivt at dette beholdes. Disse medlemmer mener på dette grunnlag det er uheldig at regjeringen foreslår et kutt på 1,1 mill. kroner til europapolitisk forskning, spesielt i en tid da Norge trenger mer kunnskap om, og samhold innad i, Europa.

Kap. 140 Utenriksdepartementet

Det foreslås bevilget 1 847,2 mill. kroner på kap. 140 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at bevilgningen i hovedsak dekker lønns- og driftsutgifter til administrasjon av utviklingssamarbeidet i Utenriksdepartementet og ved utenriksstasjonene, og noterer at om lag 40 pst. av utenrikstjenestens ansatte jobber med forvaltning av utviklingssamarbeidet. Komiteen merker seg at reduksjonen i budsjettforslaget fra 2021 skyldes pris- og valutakursutvikling, ABE-kutt, og endrede jobbreisevaner. Komiteen viser videre til at bevilgningen også dekker tiltak med mål om å styrke kvaliteten på bistandsforvaltningen, kostnader til Norges freds- og forsoningsengasjement og diverse internasjonale arrangementer.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

Det foreslås bevilget 332,2 mill. kroner på kap. 141 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 332,1 mill. kroner til Direktoratet for utviklingssamarbeid. Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen skal dekke administrasjonsutgifter for Direktoratet for utviklingssamarbeid. Komiteen viser til at reisebudsjettet foreslås redusert med 1 mill. kroner (5 pst.) grunnet endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, og at det foreslås innført en ny premiemodell for betaling av pensjonspremie for statlige virksomheter som reduserer bevilgningen.

Kap. 144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

Det foreslås bevilget 188,3 mill. kroner på kap. 144 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen på 188,3 mill. kroner i Prop. 1 S (2021–2022) skal dekke utgiftene tilknyttet virksomheten til Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec), både drifts- og tilskuddsmidler til utvekslingsordninger. Komiteen merker seg at Utenriksdepartementet fra 1. april 2021 delegerte ansvaret for forvaltningen av rekrutteringsordningene til norske junioreksperter (JPO), FN-frivillige (UNV) og stipendordningen til praktikanter i FN til Norec.

Kap. 150 Humanitær bistand

Det foreslås bevilget 6 258,8 mill. kroner på kap. 150 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2021–2022) foreslår en bevilgning på 6 528,789 mill. kroner på kap. 150 for 2022.

Komiteen viser til tilleggsnummer Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor regjeringen Støre foreslår flere endringer og omprioriteringer til kap. 150. De er beskrevet under hver enkelt post.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det er et stort og raskt økende behov for humanitær hjelp i verden i dag. Disse medlemmer viser til at FNs nødhjelpsappell for 2021 anslår at mer enn 235 millioner mennesker trenger humanitær bistand og beskyttelse, noe som er en økning på 40 pst. fra 2020. Disse medlemmer viser til at FN nå anslår at rundt 247 millioner mennesker vil trenge humanitær hjelp i 2022. Dette er en økning på 17 prosent fra 2021. Disse medlemmer merker seg at humanitære organisasjoner forventer at antallet og omfanget av kriser vil fortsette å øke, og at kombinasjonen av konflikt, klimakrise og en pandemi som har forverret en allerede kritisk situasjon, vil gi langvarige humanitære konsekvenser. Disse medlemmer mener at å kutte 270 mill. kroner i humanitær bistand i en slik situasjon er uforståelig og svært uheldig. Disse medlemmer anser videre at den store omdisponeringen i det humanitære budsjettet, fra kanaler og prioriteringer som fungerer, til en nyopprettet såkalt «solidaritetspott», framstår lite gjennomtenkt. Tilleggsproposisjonen har svært begrenset omtale av innretningen på denne «potten», utover at ca. 1,6 mrd. kroner flyttes fra kap. 150 post 70 og 71 til kap. 150 post 73 som gis nytt navn. Ut fra omtalen i tilleggsproposisjonen er det klart at denne store omdisponeringen innebærer at den fleksibiliteten som er helt avgjørende i et humanitært budsjett for å kunne hjelpe mennesker i akutte situasjoner, reduseres kraftig. Det er ikke fornuftig, siden behovene endrer seg raskt. Omtalen legger til grunn at et vilkår for bruk av en stor del av det humanitære budsjettet er at midlene forbeholdes mennesker på flukt. Det vil gjelde mange, men langt fra alle mennesker med humanitære behov. Omleggingen vil bidra til mer fragmentering, mindre fleksibilitet og en utydelig tilnærming til bruken av humanitær bistand.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker at regjeringen Solberg doblet det humanitære budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det totale humanitære budsjettet i 2022 vil være på et noe høyere nivå enn i 2021. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen har en fleksibel og behovsstyrt forvaltning av den humanitære bistanden – og om nødvendig også omdisponerer og øker bevilgningene til humanitær nødhjelp.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg la opp til en betydelig økning i bevilgningene til humanitær hjelp i Prop. 1 S (2021–2022), og at størstedelen av denne økningen er foreslått reversert av regjeringen Støre i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og budsjettavtalen med Sosialistisk Venstreparti.

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen Solberg i proposisjonen foreslår en bevilgning på 5 178,789 mill. kroner for 2022. I tilleggsnummer Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslås det en reduksjon på 1 440 mill. kroner, til 3 738,8 mill. kroner. Mesteparten av dette, 1 170 mill. kroner, er flyttet til kap. 150 post 72. Resterende 270 er kuttet for å gjøre andre omprioriteringer i bistandsbudsjettet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at bevilgningen går til å møte humanitære behov i akutte og mer langvarige kriser, samt at det kan gis støtte til humanitære tiltak som bidrar til redusert sårbarhet.

Flertallet viser til at bevilgningen i hovedsak kanaliseres gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner. Flertallet merker seg de strategiske inngåtte partnerskapsavtaler med norske humanitære organisasjoner. Disse er Caritas Norge, Flyktninghjelpen, inkludert Norcap, Kirkens Nødhjelp, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Redd Barna Norge. Flertallet er tilfreds med dette, og understreker at dette er en fornuftig oppfølging av den humanitære strategien og bidrar til bedre humanitær respons gjennom forutsigbare rammer og større fleksibilitet for organisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til nødhjelp og humanitær bistand på 200 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 150 post 70 økes med 200 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, som foreslår å reversere regjeringens kutt på 270 mill. kroner. Midlene bør øremerkes til hjelp til flyktninger i nærområdene. Disse medlemmer viser til at en stor andel av norsk nødhjelp går til Syria. Disse medlemmer er kjent med en rapport fra CSIS, omtalt i Bistandsaktuelt, som mener at Assad-regimet sikrer seg store inntekter fra den omfattende hjelpen til Syria. Det anslås at syriske myndigheter gjennom systematisk valutamanipulasjon i 2019 og 2020 har sikret seg inntekter på minst 100 mill. dollar, eller nesten 900 mill. kroner. Dette er etter disse medlemmers oppfatning uakseptabelt. Disse medlemmer mener det er nødvendig at norske myndigheter og andre givere må få kontroll på midlene som gis.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor kap. 150 post 70 foreslås økt med 1 555 mill. kroner for å styrke Norges bidrag til nødhjelp og humanitær bistand og styrke lokale aktørers rolle i dette arbeidet. Det foreslås også å øremerke midler til kurdisk Røde Halvmåne i Syria og redningsarbeid for båtflyktninger i Middelhavet.

Post 71 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen Solberg i proposisjonen foreslår en bevilgning på 720 mill. kroner til kjernestøtte til Verdens matvareprogram for 2021. Komiteen viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslås å redusere posten med 200 mill. kroner, som flyttes direkte til post 72.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en omprioritering fra WFP til andre formål på bistandsbudsjettet på 120 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 150 post 71 reduseres med 120 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker den betydelige innsatsen Verdens matvareprogram (WFP) har gjort for å bekjempe sult globalt siden organisasjonen ble grunnlagt i 1961. Disse medlemmer fremhever hvordan sultbekjempelse også bidrar til konfliktdemping i sårbare områder, og at WFP har særskilt gode tilganger til flere av de mest utsatte stedene i verden der sult og matusikkerhet er størst. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at Støre-regjeringen gjennomfører betydelige kutt i bevilgningene til WFP, først ved å foreslå en reduksjon på 200 mill. kroner Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), og deretter ved et ytterligere kutt på 120 mill. kroner etter budsjettenigheten med Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg økte kjernestøtten til WFP kraftig i 2021, som en respons på det sterkt økte behovet for å redusere sult og matusikkerhet.

Post 72 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

Komiteen viser til at regjeringen Solberg i proposisjonen foreslår en bevilgning på 630 mill. kroner til UNHCR.

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) fra regjeringen Støre, som foreslår å øke posten med 1 170 mill. kroner, til 2 000 mill. kroner. Posten endrer navn fra «FNs Høykommissær for flykninger (UNHCR) til «Flykninger og fordrevne».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartietviser til at formålet med posten er å bedre forholdene for mennesker på flukt, å bistå fattige land som tar imot størsteparten av verdens flykninger, i å bedre ivareta disse. Posten skal utgjøre en «solidaritetspott», og skal gi en bedre og mer helhetlig tilnærming i langvarige humanitære kriser. Solidaritetspotten skal bidra til beskyttelse og verdige humanitære forhold for mennesker på flukt, og samtidig gi fattige vertsland i nærområdene bedre muligheter til å ivareta flyktningenes langsiktige behov. Det handler om tak over hodet, mat, vann, helse og utdanning, men også prosjekter som gir flyktninger muligheten til arbeid for å kunne forsørge seg selv og sine familier.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at målsetningen om å bidra til beskyttelse og verdige humanitære forhold for mennesker på flukt, og å gi fattige vertsland i nærområdene bedre muligheter til å ivareta flyktningenes langsiktige behov, er grunnlaget for bevilgningene til humanitær bistand i Prop. 1 S (2021–2022). Imidlertid er det ikke forklart i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) på hvilken måte dette vil bli bedre ivaretatt av den nye konstruksjonen «solidaritetspott».

Komiteen viser til at 630 mill. kroner er det norske kjernebidraget til UNHCR.

Komiteen understreker at UNHCR er den viktigste globale aktøren for beskyttelse og assistanse til flyktninger. UNHCR har fått en enda større utfordring i sitt arbeid i og med covid-19-pandemien. Flyktninger og internt fordrevne er ofte særlig sårbare.

Komiteen viser til regjeringens omtale av prioriteringer for post 72 gjennom 2022; som blant inkluderer arbeidet mot seksualisert og kjønnsbasert vold.

Komiteen viser til at det strategiske partnerskapet med Flyktninghjelpen foreslås flyttet til denne posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, som foreslår å øke hjelpen til flyktninger i nærområdene over denne posten med 800 mill. kroner.

Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Det foreslås bevilget 2 149,3 mill. kroner på kap. 151 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Det er oppfatningen til komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, at freds- og forsoningsarbeid krever langsiktighet, og flertallet støtter at Norge opprettholder og videreutvikler spisskompetanse knyttet til overgangsrettferdighet og kvinners aktive deltagelse i fredsprosesser. Flertallet vil særlig fremheve resultatene Norge har bidratt til å oppnå i fredsarbeidet i Colombia og på Filippinene, og arbeidet for å fremme mellomafghanske forhandlinger med sikte på en fredelig løsning på konflikten i Afghanistan.

Komiteen mener grenseoverskridende sikkerhetsutfordringer slik som organisert kriminalitet, ulovlig handel, voldelig ekstremisme og ikke-spredning av kjernevåpen, angår oss også her i Norge. Komiteen imøteser regjeringens arbeid for å redusere voldelig ekstremisme og terrorisme, samt organisert kriminalitet.

Komiteen mener migrasjon utgjør en av vår tids store utfordringer, ikke minst for de som ser seg nødt til å reise fra sine hjemland, og støtter tiltak for å motvirke migrasjonsdrivende forhold gjennom blant annet internasjonalt samarbeid, fredsarbeid og bistand. Komiteen støtter derfor innsatsen for å avhjelpe de humanitære utfordringene som følge av at folk er drevet på flukt.

Komiteen deler regjeringens ønske om et sterkt og handlingskraftig FN, og dermed budsjettforslagets bidrag til reformarbeidet i FN.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at Norges deltakelse i FNs sikkerhetsråd i 2021–2022 innebærer en forsterket forpliktelse til å fremme FNs hovedformål om å bidra til internasjonal fred og sikkerhet; utvikle vennskapelige forhold mellom nasjoner og treffe tiltak egnet til å styrke verdensfreden og å få i stand internasjonalt samarbeid om løsningen av internasjonale problemer, deriblant klimakrisen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til utenriksministerens svar på spørsmål fra Høyres medlemmer i komiteen 11. oktober 2021, hvor det opplyses om at reduksjonen i bevilgning på kap. 151 post 71 vil medføre «reduserte muligheter til å støtte prosjekter som bidrar til nedrustning- og ikke-spredning i utviklingsland», og disse medlemmer anser denne konsekvensen som uheldig.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor kap. 151 post 71 foreslås økt med 98 mill. kroner som en del av Rødts foreslåtte gjenreising av Norge som fredsnasjon. Tilskuddsordningen for utvikling og nedrustning skal utlyses, og det aksepteres at ikke alle tiltak som innvilges støtte, nødvendigvis vil kunne klassifiseres som ODA.

Kap. 152 Menneskerettigheter

Det foreslås bevilget 898,6 mill. kroner på kap. 152 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteenviser til at det foreslås 701 617 mill. kroner til arbeidet for globale menneskerettighetsutfordringer og 197 mill. kroner til FNs høykommissær for menneskerettigheter.

Komiteen vil påpeke at menneskerettighetsarbeid som gis bevilgning etter dette kapitlet, både kan være nasjonale og internasjonale aktører og både sivilsamfunnsorganisasjoner, mellomstatlige organisasjoner og nasjonale myndigheter. Komiteen viser videre til at menneskerettighetsarbeid utgjør en av FNs tre sentrale pilarer sammen med fred og sikkerhet og utvikling.

Komiteenvil understreke den prioriteringen som ligger til grunn i budsjettet, hvor en styrket ytringsfrihet med særlig vekt på journalisters sikkerhet og pressefrihet skal være styrende for innsatsen på området. Komiteen vil videre peke på at bevilgningen også skal bidra til fremme av kvinners rettigheter og likestilling og til å fremme internasjonale arbeidsstandarder.

Komiteen viser til at bevilgningen til OHCHR viderefører kjernestøtten til organisasjonen og samtidig prioriterer blant annet arbeid med ytringsfrihet, beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere, tros- og livssynsfrihet og beskyttelse av religiøse minoriteter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en omprioritering fra formålet menneskerettigheter til andre formål på bistandsbudsjettet på 30 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 152 post 70 reduseres med 30 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til viktigheten av å fortsette regjeringen Solbergs styrking av arbeidet for menneskerettigheter, herunder arbeidet for ytringsfrihet, beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere, tros- og livssynsfrihet og religiøse minoriteter. Disse medlemmer anser det som uheldig at regjeringen i budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti kutter i posten for arbeidet med å styrke menneskerettigheter.

Kap. 159 Regionbevilgninger

Det foreslås bevilget 5 012,4 mill. kroner på kap. 159 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1 foreslår totalt 5 012,4 mill. kroner i samlede regionbevilgninger. Bevilgninger over dette kapitlet dekker all langsiktig bilateral bistand til land i Afrika, Asia, Midtøsten, Latin-Amerika og Karibia, og til land på Vest-Balkan og i Øst-Europa.

Komiteen noterer seg at innsatsen over postene bidrar til 2030-agendaen for bærekraftig utvikling. Innsatsen på landnivå reflekterer den tematiske bredden i norsk utenriks- og utviklingspolitikk, og inngår i disse. Norges 17 partnerland er prioritert.

Covid-19-pandemien har rammet de fattigste og mest sårbare landene hardt. Dette har forsterket fattigdomsproblemene. Covid-19-pandemien og konsekvensene av klimaendringene har satt dem betydelig tilbake i arbeidet med å nå bærekraftsmålene.

Komiteen viser til at reduksjonen på 328 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) er omprioriteringer til andre poster på bistandsbudsjettet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor kap. 159 post 70 foreslås økt med 8 mill. kroner, og hvor 15 mill. kroner av den totale bevilgningen øremerkes organisasjoner som støtter BDS-kampanjen og/eller samarbeider med de 6 organisasjonene som Israel har «terrorlistet». Det foreslås blant annet også å at bevilgningene til Afghanistan på post 72 økes med 65 mill. med vekt på utdanning, likestilling, helse og minoriteter.

Post 70 Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2021–2021) foreslår totalt 702 mill. kroner til denne posten.

Komiteen viser til at bevilgningen dekker støtte til enkeltland og regionale tiltak i Midtøsten og Nord-Afrika, herunder støtte til partnerlandet Palestina. Posten dekker også kjernestøtte til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNWRA). Bevilgningen skal bidra til å nå mål om økt sikkerhet og stabilitet, forbedret styresett og styrking av økonomisk og sosial utvikling.

Komiteen viser til at Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår en økning med 50 mill. kroner, til 752 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Norge ikke finansierer skolebøker eller pensumutvikling gjennomført av palestinske selvstyremyndigheter. Disse medlemmer noterer seg at det i gjennomgangen gjennomført av det uavhengige instituttet Georg Eckert Institute for International Textbook Research (GEI) på oppdrag fra Europakommisjonen er dokumentert betydelige forbedringer i pensum. Det ble også pekt på noen fortsatte utfordringer. Utenriksdepartementet fattet på dette grunnlag beslutning om at Norges tilbakeholdte bidrag til det palestinske utdanningsdirektoratet kunne utbetales, under forutsetning av at rapporten fra GEI legger et grunnlag for videre dialog med selvstyremyndighetene, og at sistnevnte viser vilje og evne til å gjennomføre fortsatte forbedringer i pensum. Disse medlemmer viser til at midlene til utdanningssektoren kanaliseres gjennom en flergivermekanisme – Joint Financing Partnership (JFP) – der Finland, Irland og Tyskland også er med, og at det er etablert rutiner og kontrollmekanismer i dette samarbeidet for å sikre at midlene blir brukt i henhold til formålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at innholdet i palestinske skolebøker har vært gjenstand for komiteens oppmerksomhet både i Innst. 7 S (2019–2020) og Innst. 7 S (2020–2021). Det vises også til at regjeringen en periode holdt igjen midler til det palestinske utdanningsdepartementet i påvente av en studie av palestinske skolebøker fra Georg Eckert Institute. Disse medlemmer merker seg at Norge igjen har begynt å utbetale støtte til palestinsk utdanningssektor, i henhold til avtalen om å bevilge til sammen 220 mill. kroner i perioden 2019–2022 i støtte til det palestinske utdanningsdepartementets strategi for utdanningssektoren.

Disse medlemmer viser til studien fra Georg Eckert Institute, der det fremkommer at til tross for at skolebøkene skal ha blitt forbedret, er det fremdeles innhold som er svært problematisk. Disse medlemmer merker seg at instituttet på sine nettsider skriver at bøkene inneholder antisemittisme og forherligelse av vold, at terroristen Dalal al-Mughrabi trekkes frem som et eksempel på motstandskamp og en kvinnelig rollemodell, at staten Israel sjelden nevnes ved navn, og at Israel og israelske byer ikke finnes på kart. Disse medlemmer merker seg særlig at instituttet mener at det finnes innhold i bøkene som kan generere eller forsterke hat i elevene.

Disse medlemmer viser til merknad i Innst. 7 S (2019–2020) fra en samlet komité:

«Komiteen mener det er nødvendig å sikre at norske midler støtter undervisning som er etisk forsvarlig og danner grunnlag for fredelig sameksistens og toleranse for fremtidige generasjoner i regionen, og mener regjeringen må benytte tilgjengelige virkemidler for å oppnå dette.»

Disse medlemmer registrerer at dette ikke har blitt fulgt opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen benytte tilgjengelige virkemidler for å sikre at norske midler støtter undervisning i palestinske skoler som er etisk forsvarlig og danner grunnlag for fredelig sameksistens og toleranse for fremtidige generasjoner i regionen.»

Post 71 Europa og Sentral-Asia, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022) foreslår 784,6 mill. kroner i områdebevilgning til Europa og Sentral-Asia. Dette inkluderer støtte til tiltak på Vest-Balkan, Øst-Europa og Sentral-Asia, og støtte til ODA-godkjente prosjekter og programmer i regi av OSSE og Europarådet.

Komiteen merker seg at bevilgningen skal bidra til å nå mål om økt sikkerhet og stabilitet, forbedret styresett og styrking av økonomisk og sosial utvikling. Målet med støtten er å bidra til stabilitet og hindre reversering av oppnådde fremskritt i områdene. Til tross for noen positive utviklingstrekk i flere land er det også tegn til tilbakeskritt.

Komiteen viser til at Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår å omprioritere 128 mill. kroner, til andre poster på bistandsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at reduksjonen i regionbevilgningen til Europa og Sentral-Asia ikke vil gå ut over inngåtte forpliktelser eller konkrete planer. Norge vil fortsatt være en betydelig bidragsyter til prosjekter og aktivitet i Europa og Sentral-Asia. Disse medlemmer har gjort denne omprioriteringen for å finne rom til andre prioriteringer i bistandsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regionbevilgningen til Europa og Sentral-Asia omfatter tiltak på Vest-Balkan, i Øst-Europa og land i nærheten av Europas yttergrense. I flere av disse landene er det i dag et stort behov for styrking av rettsstater og bærekraftig økonomisk vekst for å oppnå fredelige og inkluderende samfunn. Disse medlemmer understreker at stagnasjon og tilbakeskritt vil kunne gi økte spenninger og fare for radikalisering internt, noe som gir rom for eksterne aktører som ser seg tjent med å motarbeide dypere europeisk integrasjon.

Disse medlemmer viser til utenriksministerens svar på spørsmål fra Høyres medlemmer i komiteen 11. oktober, hvor det opplyses om at reduksjonen i bevilgning på kap. 159 post 71 «vil medføre redusert handlingsrom, herunder begrenset mulighet til å inngå nye forpliktelser på enkelte områder», herunder næringsutvikling på Vest-Balkan og planlagt opptrapping av støtte gjennom Europarådet, EBRD, OSSE og FN. Disse medlemmer anser denne konsekvensen som svært negativ.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg nær doblet støtten til Vest-Balkan, og understreker at regjeringens foreslåtte kutt på 128 mill. kroner i regionbevilgningen til Europa og Sentral-Asia er svært uheldig.

Post 72 Afghanistan, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022) foreslår 475,2 mill. kroner til regionbevilgning til Afghanistan. Posten inkluderer støtte til økt sikkerhet og stabilitet, forbedret styresett og styrket økonomisk og sosial utvikling.

Komiteen merker seg de grunnleggende endringene i forutsetningene for bistand til Afghanistan etter Talibans maktovertakelse i august 2021. Situasjonen er i rask endring, og forutsetningene for videre bistandsarbeid er uavklart. Så fremt det er mulig å fortsette innsatsen gjennom ikke-statlige og multilaterale kanaler, vil Norge fortsette å støtte det afghanske folket.

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), der regjeringen i tillegg prioriterer tiltak for økt matsikkerhet og kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter.

Post 75 Afrika, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022) foreslår 2 627,7 mill. kroner i områdebevilgning til Afrika. Bevilgningen dekker innsats i Afrika sør for Sahara, med hovedvekt på langsiktig utviklingssamarbeid i partnerlandene og andre utvalgte land. Afrika sør for Sahara er prioritert i norsk utviklingssamarbeid, og bevilgningen skal bidra til å nå mål om økt sikkerhet og stabilitet, styrke godt styresett, demokrati, respekt for menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper samt økonomisk og sosial utvikling. I store deler av Afrika sør for Sahara hindrer vold og politisk ustabilitet utvikling og fattigdomsreduksjon. Kombinasjonen ustabilitet, konflikt og klimaendringer forverrer situasjonen og reduserer landenes evne til å nå bærekraftsmålene. Millioner av mennesker er drevet på flukt.

Komiteen merker seg utfordringene knyttet til sterk befolkningsvekst med store ungdomskull og for få jobber, og at covid-19-pandemien har forsterket problemene. Pandemien vil i enkelte land kunne utradere mange års utvikling.

Komiteen viser til at Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår en omprioritering på 175 mill. kroner til andre poster på bistandsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til kvinner og likestilling i Afrika på 100 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 159 post 75 økes med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 76 Asia, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022) foreslår 558,5 mill. kroner på denne posten som inkluderer støtte til langsiktig utviklingsarbeid i land i Asia og Oseania, særlig i partnerlandene Indonesia, Myanmar og Nepal. Komiteen merker seg at bevilgningen skal bidra til økt sikkerhet og stabilitet, forbedret styresett og styrking av økonomisk og sosial utvikling.

Komiteen viser til at Norge har et visst samarbeid med India og Kina, som er viktige for å nå klima- og bærekraftsmålene.

Komiteen merker seg at sterk økonomisk vekst har gjort at mange av landene i regionen har gått fra å være lavinntektsland til mellominntektsland, og at den norske bistanden til Asia dermed har blitt redusert de senere år.

Komiteen viser til at Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår å omprioritere 75 mill. kroner til andre poster på bistandsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til utenriksministerens svar på spørsmål fra Høyres medlemmer i komiteen 11. oktober, hvor det opplyses om at reduksjonen i bevilgning på kap. 159 post 76 medfører «begrenset mulighet til å støtte nye tiltak innenfor regjeringens satsingsområder, slik som klima, ren energi, matsikkerhet og kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter». Disse medlemmer anser dette som svært uheldige konsekvenser. Behovene for å trappe opp støtten til arbeid for kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter er tydelige, og ligger også til grunn for den store forpliktelsen regjeringen Solberg ga på 10,4 mrd. kroner til dette formålet for perioden 2021–2025. Stadig flere mennesker mangler også mat, og pandemien har gjort dette problemet enda mer akutt.

Post 77 Latin-Amerika og Karibia, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022) foreslår 192,3 mill. kroner på denne posten, som inkluderer bistand til Latin-Amerika med særlig vekt på langsiktig bistand i partnerlandet Colombia, i Haiti og Guatemala, samt enkelte regionale innsatser. Komiteen merker seg at bevilgningen skal bidra til økt sikkerhet og stabilitet, forbedret styresett og styrking av økonomisk og sosial utvikling.

Komiteen merker seg at regjeringen vil prioritere samarbeidet med Colombia som Norges eneste partnerland i Latin-Amerika og Karibia, hvor det overordnede målet for Norge er å bidra til bærekraftig fred.

Komiteen merker seg at Mayaprogrammet avsluttes i mars 2022, men den langsiktige støtten gjennom nye, strategiske tiltak med særlig vekt på urfolk videreføres.

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), at regjeringen i tillegg til prioriteringene som er angitt i Prop. 1 S (2021–2022), foreslår å prioritere tiltak for å fremme matsikkerhet, klimatilpasning, klimasmart landbruk og forebygging av klimarelaterte katastrofer.

Kap. 160 Helse

Det foreslås bevilget 4 157,8 mill. kroner på kap. 160 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at helse er et prioritert område i norsk utviklingspolitikk. Covid-19-pandemien utgjør fortsatt en alvorlig helsekrise i de fleste av verdens land, og illustrerer tydelig betydningen av investeringer i helse, spesielt i land med svake helsesystemer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at budsjettforslaget legger opp til at Norge vil fortsette å arbeide for styrket fremtidig global pandemiberedskap og pandemirespons, blant annet gjennom å innfri Norges langsiktige forpliktelser til vaksinealliansen GAVI.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor kap. 160 post 70 foreslås økt med 20 mill. kroner øremerket støtte til arbeidet med å unnta covid-19-vaksine fra patentrettigheter og sikre tilgang til vaksine for fattige land.

Komiteen viser særskilt til norsk innsats for å bidra til FNs bærekraftsmål 3 om god helse, og hvordan denne støtten i hovedsak går til globale finansieringsmekanismer og støtte til forskning og produktutvikling, i tillegg til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) ikke blir foreslått endringer på de samlede bevilgningene under kap. 160, men at det foreslås at hele bevilgningen til Robert Carr Civil Society Network Fund på 16 mill. kroner dekkes under post 160.70.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg at Verdens helseorganisasjon (WHO) inkluderer psykisk helse i helsebegrepet. Disse medlemmer merker seg videre at psykisk helse er kronisk underfinansiert og neglisjert i svært mange land. I land som mangler sosiale og økonomiske sikkerhetsnett og velferdstjenester, er psykiske lidelser også en driver til økt ulikhet. Disse medlemmer mener derfor at psykisk helse må integreres i Norges arbeid med global helsebistand.

Disse medlemmer viser til at Norge har et mangeårig, stabilt og sterkt partnerskap med UNICEF, og at Norge i flere år har vært den største giveren til UNICEFs internasjonale arbeid. Norge er også representert i UNICEFs styre, som består av 36 stater, og har i den forbindelse vært med på å vedta UNICEFs nye strategiske plan, som gjelder i fire år fra 1. januar 2022.

Disse medlemmer understreker at som en del av UNICEFs nye strategiske plan er det besluttet å etablere et innovasjonskontor for global helse (Global Health Innovation Hub) i Norge. I Prop. 1 S (2021–2022) fra regjeringen Solberg var det satt av 45 mill. kroner til denne satsingen, av Utenriksdepartementet og UNICEF har blitt beskrevet som en viktig suksessfaktor i UNICEFs arbeid og i arbeidet med å nå bærekraftsmål 3, om å sikre alle mennesker god helse.

Disse medlemmer er kjent med at UNICEF fredag 26. november ble informert om at utviklingsministeren hadde besluttet ikke å gå videre med etableringen av denne enheten. Dette skjedde brått og uventet, og rammer UNICEF hardt. Disse medlemmer ser innovasjonskontoret som et svært viktig nav i arbeidet med å løse de globale helseutfordringene verden står overfor, og som krever gode innovasjonsmiljøer som jobber frem løsninger på komplekse problemer som rammer de aller mest utsatte i verden.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et innovasjonskontor for global helse (Global Health Innovation Hub) i Oslo.»

Kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid

Det foreslås bevilget 2 556,9 mill. kroner på kap. 161 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen mener satsing på utdanning, forskning og faglig samarbeid er en viktig grunnstein og forutsetning for å oppnå norske utenrikspolitiske og utviklingspolitiske målsettinger.

Komiteen vil understreke at utdanning er en forutsetning for økt yrkesdeltakelse og økonomisk utvikling, og at pandemien truer tilgang til utdanning, spesielt for sårbare grupper.

Komiteen vil framheve hvor viktig det er at jenters mulighet til utdanning styrkes, som en del av Norges internasjonale likestillingssatsing.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2021 ga fullmakt til å binde opp inntil 3,7 mrd. kroner til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) for perioden 2021–2025, tilsvarende 740 mill. kroner årlig. Regjeringen foreslår at det inngås avtale med GPE om totalt 1,85 mrd. kroner for perioden 2021–2025. Norge har vært en av de største partnerne til GPE siden oppstarten i 2002. Disse medlemmer vil understreke at selv med den planlagte reduksjonen i støtten vil Norge være en betydelig giver til GPE. Norges samlede utdanningssatsing videreføres på et høyt nivå, og Norge skal fortsette å ha en aktiv stemme for global utdanning. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen legger vekt på å være en langsiktig og forutsigbar partner og viderefører lovnaden om dobling av den totale utdanningsbistanden fra 2013-nivå.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti påpeker at utdanning er en forutsetning for varig vekst, selvstendighet og likestilling i utviklingsland, og at dette var et av regjeringen Solbergs viktigste utviklingspolitiske satsingsområder. Disse medlemmer vil spesielt fremheve betydningen av skolegang for unge jenters selvbestemmelse over egne liv. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår to dramatiske kutt i utdanning, både i bevilgningen i neste års budsjett på 662 mill. kroner, og i en halvering av Norges forpliktede bidrag til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE), fra 3,7 mrd. kroner til 1,85 mrd. kroner for perioden 2021–2025. Disse medlemmer viser til at et samlet Storting under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2021 vedtok følgende (Romertall VI, jf. Prop. 195 S (2020-2021), Innst. 600 S (2020–2021)), som lå til grunn for den forpliktelsen regjeringen Solberg inngikk:

«Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2021 kan gi tilsagn om tilskudd til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) med inntil 3 700 mill. kroner i perioden 2021–2025 under kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid, post 70 Utdanning.»

Disse medlemmer understreker at GPE selv vurderer at det vil ha store konsekvenser at Norge bryter med sine forpliktelser. GPEs estimater viser at kuttet regjeringen foreslår, vil innebære at 94 655 færre lærere vil blir utdannet, 3 407 færre klasserom vil bli bygget, og 22 millioner færre lærebøker vil bli trykket, og 3,7 millioner færre elever vil få undervisning i utviklingsland. Disse medlemmer viser i denne anledning til Utenriksdepartementets svar på spørsmål 23 fra finanskomiteen/Venstres fraksjon av 12. november 2021 til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor det ble bekreftet at reduksjonen i Norges bidrag kan få konsekvenser for antallet som får lærerutdanning og skolegang gjennom GPE. Disse medlemmer er også kjent med at det er kommet sterke reaksjoner internasjonalt på regjeringens forslag til å kutte i bevilgningen, og at det på denne måten innebærer et omdømmetap for Norge som utviklingspolitisk samarbeidspartner. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har tatt utdanning ut av listen for prioriterte områder for norsk utviklingshjelp, og finner dette svært uheldig.

Post 72 Kunnskapsbanken og faglig samarbeid

Komiteen vil videre understreke viktigheten av at norske forskningsmiljø med høy kompetanse på prioriterte utenriks- og utviklingspolitiske temaer støttes, og at det legges til rette for internasjonalt forskningssamarbeid som bygger opp under FNs bærekraftsmål.

Komiteen merker seg at budsjettframlegget medfører en satsing på faglig samarbeid gjennom blant annet Kunnskapsbanken for å styrke kompetanse og kapasitet i offentlige institusjoner i land Norge samarbeider med.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en omprioritering fra Kunnskapsbanken til andre formål på bistandsbudsjettet på 50 mill. kroner og en bevilgningsøkning til skatt for utvikling og FNs skattekomité på 72 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 161 post 72 økes med 22 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Det foreslås bevilget 3 528 mill. kroner på kap. 162 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Post 70 Næringsutvikling og handel

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 404,9 mill. kroner til dette formålet, og at prioriteringene neste år vil bidra til næringsutvikling som kan redusere de sosio-økonomiske konsekvensene av covid-19 i utviklingsland. Komiteenhar merket seg at arbeidet særlig skal rettes mot å skape bærekraftige arbeidsplasser i de minst utviklede landene i Afrika sør for Sahara og prioritere tiltak innenfor landbruk og havbaserte næringer. Slik skal koblingen mellom næringsutvikling og sultbekjempelse styrkes. Bevilgningen skal også dekke investeringer, økt handel og strategisk partnerskap i utviklingsland.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en omprioritering fra næringsutvikling og handel til andre formål på bistandsbudsjettet på 100 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 162 post 70 reduseres med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringspartiene i sitt budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti har kuttet støtten til denne posten. Disse medlemmer viser til at dette vil ramme de to støtteordningene under Norad, Strategisk Partnerskap og Bedriftsstøtte for næringsutvikling. Disse medlemmer vil understreke at dette er en viktig ordning som bidrar til å øke forståelsen for og læring om den norske arbeidslivsmodellen og trepartssamarbeidet, samtidig som det bidrar til å bygge lokale arbeidsplasser, bærekraftig vekst og nye verdikjeder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, som foreslår å øke bevilgningen til næringsutvikling og handel med 150 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at en lønnsom og ansvarlig privat sektor som bidrar til jobbskaping og skatteinntekter, samt lokal, regional og internasjonal handel, er nøkler til fattigdomsreduksjon. Disse medlemmer noterer seg at regjeringen har tatt jobbskaping ut av listen over prioriterte områder for norsk utviklingshjelp, og mener dette er uheldig.

Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk

Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 951,9 mill. kroner til dette formålet, noe som er en økning på 136 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2021. Komiteen viser til at 120 mill. kroner av den økte bevilgningen skal gå til oppfølging av konklusjonene til Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi og 16 mill. kroner til arbeid med lokalprodusert skolemat.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at sult og matmangel har økt betydelig siden 2015, og at konflikt, klimaendringer og covid-19 pandemien er viktige årsaker til den negative utviklingen. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2019 lanserte en handlingsplan for bærekraftige matsystemer. Strategien har et spesielt fokus på småskala-bønder og fiskere, løfter fram det potensial som ligger i mat fra havet, og jobbskapingsmulighetene innen landbruk og fiskeri.

Post 72 Fornybar energi, kan overføres

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 396,5 mill. kroner til dette formålet, en nedgang på 2.5 mill. kroner som skyldes at midler er flyttet til kap. 161 post 72. Midlene på posten anvendes som utgangspunkt på områder hvor Norge kan bidra med særlig kompetanse, primært fornybar energiproduksjon fra vann, vind, sol og jordvarme.

Post 73 Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC), kan overføres

Komiteen har merket seg at det foreslås en bevilgning på 106,7 mill. kroner, som er en reduksjon på 17.3 mill. og skyldes at praksisen med å budsjettere med en valutabuffer avsluttes og erstattes med overskridelsesfullmakt. Bevilgningen er i tråd med det norske bidraget som skal innbetales over seks år fram til 2025.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en omprioritering fra IFC til andre formål på bistandsbudsjettet på 60 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 162 post 73 reduseres med 60 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 75 Norfund – tapsavsetting og Post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Komiteen har merket seg at det foreslås bevilget 1,239 mill. på post 95 til grunnfondskapital til Norfund og 438 mill. til tapsavsetting. Tapsavsetting utgjør normalt 25 pst. av tildelingen. Dette er på samme nivå som saldert budsjett for 2021.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at Norfund bidrar til utvikling av lønnsomme virksomheter innen sektorene ren energi, finans, grønn infrastruktur og vekstkraftige bedrifter, inkludert i verdikjeden for landbruk.

Post 76 Norfund klimainvesteringsfond – risikokapital og Post 96 Norfund klimainvesteringsfond – kapitalinnskudd

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke tilførsel av investeringskapital til Norfund for å følge opp mandatet for et nytt klimainvesteringsfond. Det foreslås bevilget 1 mrd. kroner fordelt med 250 mill. til risikokapital på post 76 og 750 mill. kroner til kapitalinnskudd på post 96.

Kap. 163 Klima, miljø og hav

Det foreslås bevilget 1 721,3 mill. kroner på kap. 163 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2021–2022) ble foreslått en bevilgning på 1 641,4 mill. kroner for 2022, som i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) blir foreslått økt med ytterligere 80 mill. kroner, til 1 564,4 mill. kroner. Komiteen viser til at økningen er foreslått gitt til Det grønne klimafondet (GCF) for å bidra til innfrielse av fondets eksisterende forpliktelser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener konsekvensene av klimaendringer og miljøforringelse utgjør en av de største truslene mot menneskers livsgrunnlag. Flertallet støtter derfor at regjeringen vil videreføre Solberg-regjeringens arbeid for klima, miljø og hav som et hovedsatsingsområde.

Komiteen viser til at norsk innsats innen klima og miljø i hovedsak skal gå til finansiering av utslippsreduksjoner og klimatilpasningstiltak, samt teknologisamarbeid i utviklingsland. Komiteen merker seg at budsjettforslaget innebærer en betydelig styrking av norsk klimafinansiering, både når det gjelder bidrag til utslippsreduksjoner gjennom ordninger som Klimainvesteringsfondet, og til klimatilpasning.

Komiteen ønsker særlig å trekke frem at Norge, som en høyteknologisk maritim nasjon, har verdifulle fortrinn når det kommer til bekjempelse av marin forsøpling. Komiteen støtter derfor regjeringens foreslåtte innsats for å finansiere tiltak som skal bidra til å forebygge og redusere marin forsøpling. Et spesielt viktig tiltak i denne sammenheng er, etter komiteens syn, å øke kapasiteten for å hindre utslipp av avfall og plast til havet, samt å bidra til utvikling av bærekraftig havøkonomi i utviklingsland, hvilket også forslaget til neste års statsbudsjett legger opp til.

Post 71 Bærekraftig hav og tiltak mot marin forsøpling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til hav og tiltak mot marin forsøpling på 100 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 163 post 71 økes med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg styrket arbeidet for klimatilpasning og fremmet sommeren 2021 en egen strategi for klimatilpasning, sultbekjempelse og forebygging av klimarelaterte katastrofer. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la opp til en tredobling av bistanden til klimatilpasning innen 2025.

Kap. 164 Likestilling

Det foreslås bevilget 873,2 mill. kroner på kap. 164 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2021–2022) foreslår en bevilgning på 1 485,219 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til tilleggsnummer Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor regjeringen foreslår flere endringer til kap 164. Post 164 likestilling økes med 25 mill. kroner, til 183,3 mill. kroner. Økningen skal gå til familieplanlegging, prevensjon og trygge aborter, for at flere kvinner skal ha rett til å bestemme over egen kropp. Post 73 Sårbare grupper foreslås avviklet. Posten foreslås redusert med 238 mill. kroner, og at resterende 399 mill. kroner flyttes til følgende poster:

299,4 mill. kroner flyttes til kap. 170 post 70. Tilskuddene går til sivilsamfunnsorganisasjoners arbeid for personer med nedsatt funksjonsevne og til ulike sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for å bekjempe moderne slaveri.
59,6 mill. kroner flyttes til kap. 162 post 70. Deler av midlene går til Global Fund to End Modern Slavery, som blant annet arbeider mot moderne slaveri ved arbeidsmigrasjon, bekjempelse av menneskehandel og tvungen seksuell utnyttelse. Øvrige midler går til prosjektet «Alliance 8.7 Accelerator Lab to Combat Modern Slavery» som skal bidra til å redusere omfanget av moderne slaveri i fiskerisektoren.
16 mill. kroner flyttes til kap. 160 post 70. Støtten går til Robert Carr Civil Society Networks Fund, som skal bidra til å beskytte risikogrupper mot hiv og aids. Støtten er en del av innsatsen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.
14 mill. kroner flyttes til kap. 171 post 71 til arbeidet med fødselsregistreringssystem.
10 mill. kroner flyttes til kap. 151 post 73 til FNs strategi for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne (UNDIS).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg i alt utviklingsarbeid la vekt på prinsippet i bærekraftsagendaen om at ingen skal utelates, opprettet en egen målrettet budsjettpost og fremmet i tillegg en rekke strategier og programmer som målrettet styrket innsatsen for sårbare grupper.

Disse medlemmer merker seg at personer med funksjonsnedsettelse havner nederst på alle utviklingsparametere, og at regjeringen Solberg prioriterte å styrke innsatsen for denne gruppen. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i nært samarbeid med sivilsamfunnsorganisasjoner, internasjonale organisasjoner og andre fagmiljøer utarbeidet en strategi for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingssamarbeidet, og er tilfreds med at regjeringen har signalisert at de vil videreføre dette arbeidet. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg tok initiativ til at Norge fikk vertskapsansvar for det andre internasjonale toppmøtet om personer med funksjonsnedsettelse i februar 2022, og mener det er viktig at toppmøtet bidrar til en opptrapping av den globale innsatsen for å sikre at personer med funksjonsnedsettelse blir hørt, inkludert og likestilt i alle land.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg etablerte et eget bistandsprogram for bekjempelse av det moderne slaveri som omfatter bl.a. bekjempelse av menneskehandel, tvangsarbeid, tvangsekteskap og grovt barnearbeid.

Disse medlemmer anser det som viktig at dette særlige fokuset på at ingen skal utelates innen all bistand videreføres, og mener det er et negativt signal at regjeringen fjerner den særlige satsingen gjennom en egen budsjettpost, og meget uheldig at regjeringen kutter i den økonomiske satsingen overfor disse gruppene i budsjettet.

Komiteen ser på satsing for likestilling internasjonalt som en hjørnestein i Norges utenrikspolitiske engasjement. Komiteen vil understreke at likestilling er et sentralt virkemiddel i arbeidet for økonomisk utvikling og virker demokratifremmende.

Komiteen vil understreke at muligheten til å delta i og utforme politiske prosesser og beslutninger er avgjørende for likestilling, og at regjeringens satsing på likestilling må prioritere tiltak som fremmer jenters og kvinners politiske deltakelse.

Komiteen vil samtidig påpeke at vold mot kvinner og jenter er et stort hinder for politisk og økonomisk likestilling. Komiteen ser derfor positivt på at Norges internasjonale arbeid har som målsetting å forebygge vold mot kvinner.

Komiteen er også overbevist om at kvinners og jenters rett til seksuell og reproduktiv helse er en viktig katalysator for likestilling. Derfor er komiteen opptatt av at også denne rettigheten forsterkes gjennom Norges satsing på likestilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at fokus på reproduktiv helse, der kvinner får hjelp til å redusere antall fødsler, muliggjør likestilling og kvinners deltakelse i samfunnet. Disse medlemmer peker på at det er en utfordring for likestillingen når graviditet starter i tenårene og hver kvinne føder 8–10 barn.

Komiteen vil videre anerkjenne FNs rolle som en partner for å oppnå våre felles målsettinger innenfor likestillingsfeltet.

Kap. 170 Sivilt samfunn

Det foreslås bevilget 2 480,7 mill. kroner på kap. 170 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen merker seg at regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2021–2022) foreslår å bevilge 2 181,3 mill. kroner til kap. 170 Sivilt samfunn. Komiteen gjør oppmerksom på at det er en økning på 152,8 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2021. 3,5 mill. kroner vil benyttes til å følge opp klimatilpasningsstrategien. 28 mill. kroner vil gå til tiltak som styrker arbeidet med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Den øvrige økningen vil benyttes til arbeid med sosiale sikkerhetsnett, sårbare grupper, utdanning og psykisk helse.

Komiteen gjør oppmerksom på at denne bevilgningen dekker støtte til tiltak som skal styrke sivilt samfunn i utviklingsland og deres evne og kapasitet til å fremme utvikling i eget land.

Komiteen peker på at støtten til tiltak som skal støtte sivilt samfunn, går til mange organisasjoner i utviklingsland. Disse organisasjonene er i hovedsak norske. Disse organisasjonene arbeider daglig med blant annet landbruk, matsikkerhet, sårbare grupper, menneskeretter, demokrati og likestilling Komiteen gjør oppmerksom på at mange har begrenset tilgang på utdanning, helse og nødhjelp, og at hjelpen spiller en avgjørende rolle for å bekjempe fattigdom og er med på å bygge opp demokratiske strukturer.

Komiteen peker på at mange av de sivile organisasjonene som tar imot norsk bistand, arbeider i land der menneskerettigheter står svakt. Innbyggerne i disse landene er ofte sårbare for klimaendringer og andre kriser.

Komiteen viser til uro over at menneskerettigheter og arbeid for likestilling er under press mange steder. Et sterkt og uavhengig sivilt samfunn er viktig for demokratisk utvikling og arbeid mot fattigdom.

Komiteen understreker betydningen av at et sterkt sivilsamfunn vil fremme demokratiutvikling. Komiteen merker seg at støtte til sivilt samfunn skal bidra til at sårbare samfunn får mer motstandskraft til å møte helsemessige, sosiale, politiske samt økonomiske konsekvenser av covid-19. Komiteen gjør oppmerksom på at sivile samfunn med sine lokale organisasjoner har særlig betydning i en tid med reiserestriksjoner og grensekontroll.

Komiteen viser til at støtte via sivilt samfunn har vist seg å være minst like effektiv som annen bistand. Komiteen peker på at arbeidet mot barneekteskap og andre skadelige skikker ikke vil lykkes uten sterke aktører i det sivile samfunn,

Komiteen viser til arbeidet mot barneekteskap, og forutsetter at regjeringen fortsatt holder et høyt trykk på innsatsen mot barneekteskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, gjør oppmerksom på følgende endringer for post 170.70 Sivilt samfunn i Prop.1 S, Tillegg 1 (2021–2022): Bevilgning for 2022 økes med 299,4 mill. kroner, til 2 480,7 mill. kroner.

Flertallet viser til at økningen gjelder flytting av midler fra kap. 164 post 73 i forbindelse med avvikling av posten, jf. omtale der. Flertallet gjør oppmerksom på at dette gjelder allerede inngåtte avtaler med sivilsamfunnsorganisasjoner om inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne og arbeidet mot moderne slaveri.

Flertallet viser til at bevilgningen skal benyttes til å følge opp toppmøtet Global Disability Summit, som Norge er vertskap for i februar 2022, herunder systematisering og oppfølging av alle deltakeres forpliktelser.

Flertallet gjør oppmerksom på at regjeringen vil i dialog med sivilsamfunnet vurdere hvordan bevilgningen kan bidra til å understøtte hovedprioriteringene i utviklingspolitikken.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor kap. 170 post 70 foreslås økt med 100 mill. kroner til sivilsamfunn, herunder fagbevegelse, urbefolkning, miljøbevegelse, minoriteter og kvinnebevegelse.

Kap. 171 FNs utviklingsarbeid

Det foreslås en bevilgning på 929,1 mill. kroner på kap. 171 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at bevilgningene over posten går i hovedsak til FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs barnefond (UNICEF). Kjernebidraget til andre FN-organisasjoner dekkes over andre tematiske poster. Komiteen er kjent med at kjernebidraget til UNDP går til arbeidet i over 170 land for å nå FNs bærekraftsmål. Komiteen er enig i at Norges støtte vil fortsette å gå til arbeidet for fattigdomsbekjempelse og demokratisk styresett. I tråd med norske forpliktelser om hvordan FN kan finansieres bedre, foreslår regjeringen å holde kjernestøtten på et høyt nivå. Komiteen vil videre understreke behovet for å støtte UNICEFs viktige arbeid for å sikre barns rettigheter over hele verden gjennom kjernestøtten som bevilges over dette kapitlet. Komiteen er innforstått med at kjernestøtten både til UNDP og Unicef er avgjørende for å sikre forutsigbarhet og fleksibilitet i organisasjonenes virke.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, merker seg at regjeringen Støre i Prop. 1 S (Tillegg 1) foreslår å øke bevilgningen til Unicef med 14 mill. kroner på grunn av flytting av midler fra kap. 164 post 73 (Sårbare grupper) til arbeidet med fødselsregisteringssystem.

Komiteen viser videre til at budsjettforslaget også støtter et felles FN-fond for styrket samarbeid på landsnivå mellom fond, programmer og særorganisasjoner i oppfølgingen av 2030-agendan for bærekraftig utvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at regjeringen Støre i Prop. 1 S (Tillegg 1) foreslår å redusere bevilgningen til fondet med 55 mill. kroner, som omprioriteres innenfor bistandsrammen.

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til kjernestøtte til UNDP på 100 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 171 post 70 økes med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

Det foreslås en bevilgning på 2 427,5 mill. kroner på kap. 172 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1 foreslår en bevilgning på totalt 2 427,5 mill. kroner for 2022 på kapitlet som dekker Norges kjernebidrag til Verdensbankgruppen, regionale utviklingsbanker og fond. I tillegg støttes strategisk samarbeid på politisk prioriterte områder i samarbeid med andre land og bankene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, vil framheve Verdensbanken og de regionale utviklingsbankenes innsats for å bekjempe fattigdom og bidra til at flere får tilgang til grunnleggende helsetilbud og utdanning. Verdensbanken er den største kilden for multilateral utviklingsfinansiering og står sentralt i arbeidet med å nå bærekraftsmålene og de internasjonale klimaforpliktelsene. Flertallet finner det viktig at Norge aktivt bruker sin innflytelse i Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene til å sikre institusjonenes fokus på fattigdomsbekjempelse og redusert ulikhet gjennom godt styresett og antikorrupsjon, utdanning og jobbskaping, kvinners deltakelse, menneskerettigheter samt miljø og klima.

Komiteen peker på utviklingsbankenes viktige funksjon i internasjonalt utviklingssamarbeid. De er viktige finansieringskilder, kompetente rådgivere og sentrale aktører i utviklingsdebatten.

Komiteen viser også til at Norge gjennom kjernebidragene bidrar til de multilaterale bankenes raske og massive respons på covid-19-pandemien.

Post 72 Strategisk samarbeid

Komiteen viser til at reduksjonen på 65 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) på post 72 Strategisk samarbeid, til 25 mill. kroner, er en omprioritering til andre poster på bistandsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en omprioritering fra strategisk samarbeid til andre formål på bistandsbudsjettet på 20 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 172 post 72 reduseres med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen foreslår å nedprioritere Norges bidrag for en bedre og grønnere gjenoppbygging i fase to av Verdensbanken og de regionale utviklingsbankenes covid-19-respons. Disse medlemmer understreker at en reduksjon av posten på 65 mill. kroner svekker Norges bidrag til jobbskaping for unge, oppbygging av sosiale sikkerhetsnett samt håndtering av offentlige finanser og gjeld i utviklingsland.

Disse medlemmer viser til utenriksministerens svar på spørsmål fra Høyres medlemmer i komiteen 11. oktober, hvor det opplyses om at reduksjonen i bevilgning på kap. 172 post 72 medfører at «planlagte innsatser i 2022 innen jobbskaping for unge, oppbygging av sosiale sikkerhetsnett og hjelp til bærekraftig gjeldsforvaltning i tungt belånte land, vil måtte settes på vent». Disse medlemmer mener dette er spesielt uheldig i en tid der fattigdom som følge av pandemien øker raskt, og mangel på jobber og framtidsutsikter for unge mennesker i mange land og regioner er en viktig årsak til konflikt og radikalisering. Det er også et svært negativt politisk signal fra regjeringen at jobbskaping nå er tatt ut av listen over prioriterte politikkområder i utviklingsarbeidet, sammen med utdanning. Disse medlemmer finner det uheldig at regjeringen i budsjettavtalen med Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere bevilgningen med ytterligere 20 mill. kroner.

Kap. 179 Flyktningtiltak i Norge

Det foreslås en bevilgning på 573 mill. kroner på kap. 179 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen viser til at bevilgningen dekker visse utgifter til asylsøkeres opphold i Norge i løpet av det første året som klassifiseres som offisiell utviklingsbistand (ODA). Ordningene ligger under hhv. Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet og omtales i de respektive fagproposisjonene. Bevilgningen refunderer utgifter til disse tre departementene, og i 2020 ble det utbetalt 479,4 mill. kroner til disse departementene, noe som tilsvarer 1,2 pst. av de totale bistandsutbetalingene.

Kap. 481 og 3481 Samfunnet Jan Mayen

Det foreslås en bevilgning på 57,1 mill. kroner på kap. 481 og inntekt på 6,6 mill. kroner på kap. 3481 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen viser til at Justis- og beredskapsdepartementet fra 1. januar 2021 koordinerer driften av og har budsjettansvaret for Samfunnet Jan Mayen, mens den daglige driften utføres av Cyberforsvaret. Komiteen merker seg at virksomheten på Jan Mayen medvirker til norsk nordområdepolitikk på flere områder, blant annet innen meteorologi- og kommunikasjonstjenester.

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no