3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende
leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde
og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale
og Bjørnar Laabak, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill
Selsvold Nyborg, viser til at reguleringsmodellen som lå til grunn
for regulering av alderspensjon, ble innført i 2011 som del av pensjonsreformen.
Årlig justering har frem til nå blitt gjennomført med forventet
lønnsvekst for reguleringsåret, justert for eventuelle avvik mellom forventet
og faktisk lønnsvekst siste to år. Tallene har blitt gjennomgått
og drøftet med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes
organisasjoner før samlet lønnsvekst ble fastsatt. Alderspensjon under
utbetaling har blitt regulert med lønnsveksten fratrukket 0,75 pst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
peker på at reglene for regulering av pensjon har ligget uendret siden
de ble innført i 2011, som en del av et bredt forlik i Stortinget
gjennom innføring av pensjonsreformen, og følgelig vært praktisert
likt under flere regjeringer.
Et annet flertall,
komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at dersom en sammenlikner de to reguleringsmodellene for
perioden 2011–2019, er det klart at dagens modell i perioden 2011–2013
ga en høyere vekst i alderspensjon enn en gjennomsnittsberegning
ville gjort, men noe lavere i perioden 2014–2019 enn om de var regulert
med en gjennomsnittsberegning. Samlet utbetaling til pensjonistene
i perioden 2011–2019 ville blitt noe lavere dersom reguleringen hadde
fulgt gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.
Dette flertallet viser videre
til rapporten «Høy inntektsvekst for de eldre» fra Statistisk sentralbyrå (SSB,
2019), som slår fast at eldre de siste ti årene har opplevd sterk
samlet inntektsvekst, selv om veksten har avtatt noe de siste årene.
Både i perioden 2007–2011 og 2011–2017 hadde de på 62 år og eldre
en gjennomsnittlig realvekst i samlet inntekt på 13 pst.
Dette flertallet viser til
at selv om eldre generelt er den sterkeste gruppen i Norge økonomisk,
gjelder ikke dette alle. Vi har fortsatt en liten gruppe minstepensjonister,
der særlig de enslige pensjonistene har det krevende økonomisk.
Når stor arbeidsledighet og uro i økonomien har gitt moderate lønnsoppgjør,
har reguleringen av pensjonen gitt lav eller negativ utvikling i
kjøpekraft. Dette skaper selvsagt frustrasjon for mange og problemer
for noen. De som har minst fra før, merker dette, selv om det ikke
er pensjonistene som mister jobben eller blir permittert i den pågående
globale pandemien.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine
merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Representantforslag
53 S (2020–2021), jf. Innst. 221 S (2020–2021), der disse medlemmer viser
til at SSBs undersøkelse viser at den viktigste årsaken til at eldre
fra 62 år de siste ti årene har hatt høy inntektsvekst, ikke er
regulering av pensjoner under utbetaling, men at mange har benyttet
seg av den fordelen pensjonsreformen ga til å ta ut pensjon samtidig
som man fortsatte i arbeid.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser også til innspill fra Pensjonistforbundet av 8. juni 2021,
der det vises til negativ inntektsutvikling for gjennomsnittspensjonisten
i årene 2015–2020. Det understrekes videre at inntektsveksten for
dem over 62 år også kan forklares med at gruppen pensjonister endrer
seg i takt med at nye pensjonister med høyere opptjening kommer
til, herunder kvinner som i større grad er yrkesaktive i dag enn
tidligere generasjoner. Videre vises det til at andelen minstepensjonister
som lever med lavinntekt, er økende.
Komiteen viser
til organisasjonenes krav om å endre reguleringsprinsippene for
løpende pensjoner, primært tilsvarende lønnsutviklingen, subsidiært
med faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, for å hindre at
pensjonistene går i minus når andre går i pluss.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser videre til Arbeiderpartiets og Senterpartiets gjentatte forslag
ved alle trygdeoppgjør fra og med 2017 og i andre saker i Stortinget
om å endre reguleringsprinsippene fra lønn minus 0,75 pst. til faktisk
gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. I trontaledebatten 6. oktober
2020 ble forslag nr. 17 og 19 fremmet av Jonas Gahr Støre på vegne
av Arbeiderpartiet om å endre regulering av løpende pensjoner fra
lønnsvekst minus 0,75 pst. til gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.
Komiteen viser
til at det i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
om statsbudsjettet for 2021 ble enighet om at alderspensjon under
utbetaling fra folketrygden i 2021 skulle reguleres med et gjennomsnitt
av pris- og lønnsvekst dersom lønnstakerne anslås å få positiv realvekst,
og ikke lavere enn for lønnstakerne dersom realveksten for lønnstakerne
anslås å bli negativ. Samlet innebærer dette at løpende pensjoner
skal reguleres med gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst, men ikke
høyere enn lønnsvekst. Videre ble det besluttet at minste pensjonsnivå,
særskilt sats enslige, skulle økes med 5 000 kroner fra 1. juli 2021.
Komiteen viser til at Stortinget
ved behandlingen av Representantforslag 53 S (2020–2021), jf. Innst.
221 S (2020–2021), fattet flere vedtak med betydning for gjennomføringen
av trygdeoppgjøret, og at regjeringen gjennom denne meldingen følger
opp disse.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
merker seg at når det gjelder forhandlinger om andre spørsmål med
betydning for pensjonister, så har enkelte organisasjoner gitt uttrykk
for at det var uklart hvordan forhandlinger om andre spørsmål skulle gjennomføres
i trygdedrøftingene, og viser til at departementet vil gå i dialog
med pensjonistenes organisasjoner for å etablere kvartalsvise møter
mellom regjeringen og pensjonistorganisasjonene der saker av betydning
for pensjonister kan drøftes.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader og forslag om
behandling av trygdeoppgjørene og regulering av pensjoner i forbindelse
med statsbudsjettet for 2021, ny saldering av statsbudsjettet for
2020 og Stortingets behandling av Representantforslag 53 S (2020–2021),
jf. Innst. 221 S (2020–2021), og Prop. 126 S (2020–2021), jf. Innst.
356 S (2020–2021).
Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet helt siden 2016 har fremmet forslag om at trygdeoppgjørene
fortsatt skal til ordinær behandling i Stortingets vårsesjon, og
at det er nødvendig med en opptrapping av folketrygdens minsteytelser
i form av en årlig ekstraordinær økning på 4 000 kroner inntil minsteytelsene har
nådd et rimelig nivå relatert til inntektsnivået for pensjonister
med egen opptjening.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at regjeringen Solberg, uavhengig av sammensetning, ikke på noe
tidspunkt har fremmet forslag til Stortinget om opptrapping av minsteytelsene,
men at dette har skjedd gjennom budsjettforhandlinger i Stortinget,
med unntak av budsjettet for 2020, etter at Kristelig Folkeparti hadde
blitt medlem av regjeringen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at pensjonsutvalget nå har fått
i oppdrag å vurdere hva som er et rimelig nivå på minsteytelsene
i folketrygden, både når det gjelder «gammel» minstepensjon og fremtidig
garantipensjon. Disse
medlemmer forutsetter, i tråd med sine tidligere forslag,
at denne vurderingen vil omfatte alle trygdeytelser, ikke bare alderspensjon,
og ikke bare enslige stønadsmottakere.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at stortingsflertallet omsider har vedtatt at trygdeoppgjørene fra
2021 igjen skal legges frem til ordinær behandling i Stortingets
vårsesjon, i tråd med Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til pensjonsreformen og nye prinsipper for
regulering av løpende pensjoner som gjennomsnitt av lønns- og prisvekst,
av forenklingshensyn operasjonalisert som lønnsutvikling fratrukket
0,75 pst., som over tid var forutsatt å gi tilnærmet samme resultat
som regulering lik faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Disse medlemmer viser
til at denne forutsetningen er endret etter 2014 på grunn av svake lønnsoppgjør,
og at Arbeiderpartiet helt siden 2017 har fremmet forslag om å endre
reguleringsbestemmelsene til faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisvekst,
slik Stortingets vedtak i pensjonsreformen forutsatte. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiets forslag omsider har fått flertall i Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Meld.
St. 33 (2020–2021) og vedlegg til protokollen av 21. mai 2021 under
drøftingene om trygdeoppgjøret 2021. Unio, FFO og LO la der frem
et alternativ til regjeringens forslag til omlegging fra gamle til
nye reguleringsprinsipper for pensjoner under utbetaling, basert på
Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Representantforslag
53 S (2020–2021) om kompensasjon for det som på vedtakstidspunktet
så ut til å bli nok et trygdeoppgjør med realnedgang i pensjonene. Disse medlemmer viser
til at regjeringen i forskrift av 1. mai 2021 om beregning av lønnsveksten
som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon
i folketrygden for 2021, legger til grunn at pensjonene ved regulering
får en vekst tilsvarende det som er nødvendig for at de kommer opp
på det nivået de ville vært på dersom alderspensjon under utbetaling
ble regulert med gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst i 2020 og gjennomsnittet
av lønns- og prisvekst i 2021, men ikke høyere enn lønnsvekst i
2021, basert på opprinnelig anslag for lønnsvekst i 2020 på 1,7
pst. Disse medlemmer viser
til at teknisk beregningsutvalg nå har fastslått lønnsveksten i
2020 til 3,1 pst. Disse
medlemmer viser til at begrunnelsen for Stortingets vedtak
om særlig kompensasjon for trygdeoppgjøret som mellomlegg mellom
oppgjør etter dagjeldende regler og nye regler som faktisk gjennomsnitt
av lønns- og prisvekst, ikke lenger er til stede, men at en gjennomføring
av Stortingets vedtak om ekstraordinær kompensasjon for oppgjøret
i 2020, etter de nye oppdaterte tallene for lønnsvekst i 2020, i
realiteten vil bety at nye reguleringsprinsipper gjennomføres med
tilbakevirkende kraft til ugunst for dem det gjelder. Disse medlemmer viser
til at dette ikke var Stortingets intensjon, og støtter derfor forslaget
fra Unio, FFO og LO om at avviket fra 2020 på 1,4 pst. tillegges
i sin helhet beregningen av gjennomsnittet av lønns- og prisvekst
i 2021, at Stortingets vedtak om kompensasjon for oppgjøret i 2020
oppheves, og at grunnlaget for trygdeoppgjøret 2021 beregnes etter
dagjeldende regler. Disse medlemmer viser
til at dette gir et bedre resultat i trygdeoppgjøret for 2021 enn
regjeringens opplegg, og viser til Arbeiderpartiets og Sosialistisk
Venstrepartis forslag i revidert nasjonalbudsjett 2021 med inndekning
for de ekstra utgiftene dette medfører.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Stortingsvedtak nr. 618 om regelfesting
av at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene
kan forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene. Disse medlemmer viser
til at dette vedtaket feilaktig har vært fremstilt som gjennomslag
for organisasjonenes krav om full forhandlingsrett om trygdeoppgjørene. Disse medlemmer viser
til at grunnlaget for oppgjørene fortsatt, også med nye reguleringsprinsipper,
skal baseres på anslag for lønnsutvikling i reguleringsåret, og
heretter også prisutvikling, korrigert for mulige avvik mellom anslag
og faktisk utvikling i de to foregående år.
Disse medlemmer viser til
brev fra statsråden til organisasjonene, datert 12. mai 2021, der
det vises til at Stortingets flertall i forbindelse med vedtaket
om å kunne forhandle om andre spørsmål ikke satte av midler til
slike utgifter, og at det derfor ikke kunne åpnes for å forhandle
om tiltak som medfører økte kostnader på statsbudsjettet. Disse medlemmer støtter
ikke en slik tolkning av Stortingets vedtak, men viser til at eventuelle
fremforhandlede tiltak på vanlig måte kan innarbeides i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer viser til
uenighetsprotokoll fra møtene 19. og 20. mai 2021 mellom regjeringen
og Pensjonistforbundet og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes
organisasjoner, der organisasjonene har lagt frem fire krav: opplæring
av eldrerådene, 10 mill. kroner, øremerking av midler til den kulturelle
spaserstokken, 70 mill. kroner, midler til økonomitelefonen og gjeldsassistanse,
3 mill. kroner og TryggEst og vern av sårbare voksne med 20 mill.
kroner pr. år i fire til fem år. Disse medlemmer viser i den
forbindelse til sine merknader og forslag i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett 2021. Siden det i realiteten, på tross av Stortingets
vedtak, ikke ble ført forhandlinger om de fire kravene fra organisasjonene,
forutsetter disse
medlemmer at forslagene vil bli vurdert i forbindelse med statsbudsjettet
for 2022.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at tanken bak
pensjonsforliket var at brede forlik, grundige utredninger og involvering
av arbeidslivets parter ville gi et forutsigbart og bærekraftig
pensjonssystem som ga trygghet og forutsigbarhet til arbeidstakere,
arbeidsgivere og pensjonister. Målet var at pensjonsordningene skulle
stå seg over tid og være motstandsdyktige mot enkeltinteresser,
skiftende regjeringer og maktforhold i storting og regjering. Disse medlemmer mener
det er avgjørende at endringer i pensjonssystemet bygger videre
på disse prinsippene, og at tradisjonen med brede forlik og grundige
utredninger ved endringer i pensjonssystemet bør videreføres. Det
er et gode at folks pensjonsordninger sikres mot stadige omveltninger
og ivaretar brede og helhetlige samfunnshensyn som enkeltaktører
og særinteresser ikke trenger å ta hensyn til.
Disse medlemmer viser til
at reguleringsmodellen Stortinget har valgt å gå vekk fra, var en
operasjonalisering av hovedmålene i pensjonsforliket. Pensjonsforliket
fra 2005 slo fast prinsippet om at løpende alderspensjon over tid
skulle reguleres med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten. Prinsippet
ble operasjonalisert gjennom å regulere pensjonen i tråd med lønnsveksten og
deretter foreta et fast fratrekk i alderspensjonen på 0,75 pst.
det aktuelle reguleringsåret. Målet var å gjøre det enklere å fastsette
forholds- og delingstallene slik at uttaksreglene forble nøytrale.
Man mente også at det var rimelig at arbeidstakere faktisk får litt
mer av lønnsveksten enn de som har trådt ut av arbeidslivet. Nedsiden
ved denne modellen er at alderspensjonister i enkelte år vil kunne
oppleve realnedgang i pensjonen dersom lønnsveksten er lav. Oppsiden
var tilsvarende høyere vekst i årene der lønnsveksten var god. Beregninger
viste likevel at reguleringsmodellen over tid ville gi samme resultatet
som å regulere løpende pensjoner med gjennomsnittet av lønns- og
prisveksten.
Disse medlemmer viser til
at Stortinget i februar 2021 vedtok å legge inn en kompensasjon
for trygdeoppgjøret 2020 tilsvarende differansen mellom lønnsvekst
fratrukket 0,75 pst. og regulering som faktisk gjennomsnitt. Da
vedtaket om kompensasjon ble fattet, var anslått lønnsvekst 1,7
og prisvekst 1,1 pst., og ny metode ville gitt mer.
Disse medlemmer viser til
at reguleringen av grunnbeløpet er gjort ved å legge til grunn 2,4
pst. og deretter korrigere for avviket på 1,4 pst. fra 2020. Reguleringen
av pensjoner under utbetaling er så gjort gjennom å beregne et gjennomsnitt
av denne veksten i grunnbeløpet og prisveksten, slik det er redegjort
for i Prop. 126 S (2020–2021), og som Stortinget sluttet seg til 27. april
2021. I tillegg er det lagt inn en ekstra vekst som sikrer at nivået
etter regulering er nøyaktig lik det pensjonen hadde vært dersom
man hadde innført det nye reguleringsregimet allerede i 2020, helt
i samsvar med Stortingets vedtak og føringer, og som ville vært
resultatet dersom Arbeiderpartiet hadde fått gjennomslag for sitt
forslag i 2017.
Disse medlemmer påpeker at
dette bekrefter at de to ulike reguleringsmetodene kan gi både mer
og mindre til pensjonistene avhengig av lønnsveksten i enkelte år.
Dette vil det kunne komme flere eksempler på dersom lønnsveksten
i de kommende år blir høyere enn de siste seks årene.
Disse medlemmer viser til
at pensjonistenes inntektsutvikling skulle følge de yrkesaktives
inntektsutvikling i gode og dårlige tider. Etter flere år med høy reallønnsvekst
avtok veksten i 2014 og 2015, og i 2016 fikk lønnstakerne en reallønnsnedgang.
Denne utviklingen var et uttrykk for tilbakeslaget i norsk økonomi etter
oljeprisfallet. Ikke bare avtok lønnsveksten, men mange mistet også
jobbene sine. Uten daværende regulering av pensjoner ville det lønnet
seg mer å gå ut av arbeidslivet ved fylte 62 år, ikke stå i jobb
med en reallønnsnedgang.
Disse medlemmer viser til
at gjennom den omleggingen Stortinget enstemmig har besluttet, vil
man ikke få den samme høye oppreguleringen i år med god lønnsvekst,
slik man så i årene 2011 til 2014. Med regulering basert på gjennomsnitt
av lønn og pris blir pensjonsreguleringen over tid jevnere, men
med lønnsvekst minus 0,75 pst. får man høyere utvikling i år med
god lønnsvekst, men også lavere utvikling i år med lavere lønnsvekst,
slik de siste årene har vært eksempel på.
Disse medlemmer viser til
at beregninger viser at over tid gir de to modellene relativt likt
resultat, men kan treffe ulike årskull ulikt. Dette er grunnen til
at det ikke har vært ønskelig å endre modellen på bakgrunn av noen
år med lavere lønnsvekst, nettopp fordi det var ønskelig at pensjonistene
fikk med også lønnsutviklingen i gode år. Pensjonsforliket forutsatte
en forutsigbar, langsiktig og gjennomførbar regulering, ikke at
man kunne velge modell etter hva som ga best uttelling i enkelte
år. Denne kortsiktige uforutsigbarheten undergraver hele forutsetningen
for pensjonsforliket.
Disse medlemmer viser til
at pensjonsreformen forutsetter at dagens unge og yrkesaktive i
fremtiden må stå lenger i jobb for tilsvarende ytelser som dagens
pensjonister. I et generasjonsperspektiv skulle reformen bidra til
rettferdig byrdefordeling mellom generasjoner. Det er en fare for
at denne byrdefordelingen nå skyves på til større ugunst for dagens
yrkesaktive og unge.
Disse medlemmer mener det
er viktig at alle har et nivå på pensjonen som gir grunnlag for
en god og verdig alderdom. Samtidig er det verdt å understreke prinsippet
om at det alltid skal lønne seg å jobbe, samt å beholde flest mulig
i arbeid lengst mulig, og at dette er et bærende hensyn bak pensjonsreformen.
Det må dessuten være en sammenheng mellom hva man får og hva som
betales inn for å opprettholde legitimiteten i pensjonssystemet.
En opptrappingsplan til EU60 vil svekke denne sammenhengen. Ved
å øke minste pensjonsnivå til EU60 vil også egen arbeidsinnsats
i mindre grad påvirke pensjonsnivået til de med lavest lønn i arbeidslivet.
I tillegg beregner heller ikke EU60 inn verdien av offentlige tjenester,
der det er svært stor ulikhet mellom det offentlig finansierte helse-
og omsorgstilbudet i de ulike landene.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at pensjonsreformen ble vedtatt
og innført av et bredt flertall i Stortinget bestående av Arbeiderpartiet,
Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig
Folkeparti. Fremskrittspartiet var eneste parti som stemte mot reformen
og reguleringsmodellen som har vært gjeldende fra reformens innføring
i 2011 frem til 2021. En av hovedinnvendingene fra Fremskrittspartiet
har over år vært at reguleringsmodellen med underregulering på 0,75
pst har gitt pensjonistene en svakere inntektsvekst enn andre grupper,
og at det er en urimelig behandling av landets pensjonister.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti flere ganger
har foreslått å oppheve underreguleringen, uten å få gjennomslag.
I desember 2020 fremmet Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
i samarbeid med Pensjonistforbundet, derfor flere forslag for å
løse en fastlåst situasjon i Stortinget, med mål om å bedre pensjonistenes
inntektsvekst, sikre pensjonistorganisasjonene økt innflytelse i
de årlige trygdeoppgjørene og heve minstepensjonene gjennom en forpliktende
opptrappingsplan for å heve den til EUs fattigdomsgrense EU60.
Disse medlemmer viser til
Representantforslag 53 S (2020–2021), jf. Innst. 221 S (2020–2021),
der representanter fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
fremmet følgende forslag:
-
«1. Stortinget
ber regjeringen snarest fremme de nødvendige forslag for å sikre
at landets pensjonister ikke taper kjøpekraft så lenge lønnsmottakerne ellers
ikke gjør det. Prinsippet legger regulering av trygdeoppgjørene
som gjennomsnitt av lønns- og prisvekst til grunn. Ordningen bør
få virkning fra 2020.
-
2. Stortinget ber
regjeringen opprette en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå
opp mot EUs fattigdomsgrense (EU60), hvor første steg i opptrappingsplanen
gjennomføres i 2020.
-
3. Stortinget ber
regjeringen innføre forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner
i trygdeoppgjørene ved å legge til grunn at midler mellom beregnet
gjennomsnitt av lønns- og prisvekst og lønnsveksten gis til forhandling
de årene dette er et positivt beløp. Midlene skal prioriteres til
heving av minste pensjonsnivå frem til målet i opptrappingsplanen
for minstepensjonistene er nådd. Pensjonistforbundet/SAKO skal stå
for forhandlingene på vegne av pensjonistenes organisasjoner.
-
4. Stortinget ber
regjeringen sikre at Stortinget får en egen sak om trygdeoppgjøret
og pensjonistenes inntektsforhold (jf. Meld. St. 4 (2020–2021) Regulering
av pensjoner i 2020 og pensjonisters inntektsforhold) til behandling
i vårsesjonen, og ikke høstsesjonen som i dag.
-
5. Stortinget ber
regjeringen sørge for at Pensjonistforbundet får plass i TBU på
vegne av pensjonistenes organisasjoner.
-
6. Stortinget ber
regjeringen etablere kvartalsvise møter mellom pensjonistenes organisasjoner
og regjeringen, der både pensjon og øvrige saker av interesse for
pensjonistene kan løftes og drøftes.»
Disse medlemmer viser til
at det ble flertall for flere av forslagene, men ikke alle. Det
vises til vedtak i Stortinget 16. februar 2021:
«Vedtak 615
Stortinget ber regjeringen
om å orientere Stortinget på egnet måte om Pensjonsutvalgets vurderinger
når det gjelder minstenivåer, samt hvordan Pensjonsutvalgets innstilling
vil bli fulgt opp.
Vedtak 616
Stortinget ber regjeringen
om at den årlige meldingen til Stortinget om regulering av pensjoner
og pensjonisters inntektsforhold rapporterer om utviklingen i antall
mottakere av minste pensjonsnivå, samt utviklingen i lavinntekt
blant alderspensjonistene.
Vedtak 617
Stortinget ber regjeringen
be Pensjonsutvalget vurdere hva som er et rimelig minstenivå i folketrygden
for ulike stønadsgrupper, herunder vurdert opp mot hensynet til
sliternes mulighet til å gå av med pensjon fra 62 år, og hva som
er rimelig i forhold til yrkesaktives rettmessige forventninger
om å få noe igjen for sin innbetaling av trygdeavgift.
Vedtak 618
Stortinget ber regjeringen
legge frem forslag til regelfesting om at organisasjonene i forbindelse
med de årlige trygdeoppgjørene, kan forhandle om andre spørsmål
med betydning for pensjonistene.
Vedtak 619
Stortinget ber regjeringen
i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2021 legge inn en kompensasjon
for trygdeoppgjøret 2020, tilsvarende differansen mellom dagjeldende
reguleringsprinsipper og regulering som faktisk gjennomsnitt av
lønns- og prisvekst.
Vedtak 620
Stortinget ber regjeringen
sikre at beløpet på 4 000 kroner vedtatt i desember 2020 videreføres
som en permanent økning av minstepensjonen for enslige, fra 1. januar
2021, og legge dette på toppen av trygdeoppgjøret for 2021.
Vedtak 621
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag til nødvendige lovendringer for å innføre pensjon
fra første krone med sikte på innføring fra 1. januar 2023. Stortinget
ber regjeringen vurdere midlertidige, kompenserende økonomiske tiltak
for arbeidsgiversiden og overgangsregler som gjør at pensjon fra
første krone kan innføres over noe tid, for eksempel 3 år etter
virkningstidspunktet.
Vedtak 622
Stortinget ber regjeringen
om å legge frem et lovforslag for Stortinget om å regulere løpende
pensjoner med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst, som får virkning
fra 2022.
Vedtak 623
Stortinget ber regjeringen
gjeninnføre praksis med at trygdeoppgjørene legges frem som egen
sak for Stortinget i vårsesjonen, fra og med trygdeoppgjøret for 2021.
Vedtak 624
Stortinget ber regjeringen
gå i dialog med pensjonistenes organisasjoner med sikte på å etablere
kvartalsvise møter mellom regjeringen og pensjonistorganisasjonene,
der saker av betydning for pensjonister kan drøftes.»
Disse medlemmer er fornøyd
med å ha fått flertall for en bedret inntektsvekst for løpende pensjoner, og
med å ha sikret ytterligere hevet minstepensjon. Disse medlemmer skulle likevel
sett at det ble iverksatt en forpliktende opptrappingsplan for minstepensjon,
slik at ingen alderspensjonister må leve under fattigdomsgrensen.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen inkludere en opptrappingsplan for minstepensjon
i de årlige pensjonsoppgjørene slik at nivået økes med 7 500 kroner
årlig, med virkning fra 1. mai hvert år, frem til minstepensjonen når
fattigdomsmålet EU60.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget i februar 2021
vedtok å legge inn en kompensasjon for trygdeoppgjøret 2020 tilsvarende
differansen mellom lønnsvekst fratrukket 0,75 pst. og regulering
som faktisk gjennomsnitt. Da vedtaket om kompensasjon ble fattet,
var anslått lønnsvekst 1,7 og prisvekst 1,1 pst. og ny metode ville gitt
mer. Det er nå fastslått at lønnsveksten ble 3,1 pst., og prisveksten
1,3 pst. i 2020. Det betyr at en regulering lik gjennomsnittet av
lønns- og prisvekst, slik regjeringen legger opp til, gir mindre
enn lønnsvekst fratrukket 0,75 pst.
Disse medlemmer understreker
at det er i strid med Stortingets intensjon.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at trygdeoppgjøret i 2021 gir 3,83 pst. årsvekst
for løpende alderspensjoner.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
videre til stortingsvedtak nr. 618 av 16. februar 2021, som sier
at pensjonistorganisasjonene skal ha innflytelse og forhandlingsrett
når det gjelder spørsmål utenom regulering av pensjonene, som er
av betydning for pensjonistene. Disse medlemmer opplever at
dette ikke er etablert i tråd med Stortingets intensjon, og ber
regjeringen sikre at vedtaket blir oppfylt. Det er etter disse medlemmers syn
avgjørende at pensjonistene selv kan påvirke og forhandle om saker
som er av betydning for landets pensjonister. For å sikre størst
mulig gjennomslag for pensjonistene også på disse områdene er det
viktig at både staten og pensjonistorganisasjonene forhandler med
sikte på å få til løsninger i tråd med Stortingets føringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, peker på at det ved
årets forhandlinger er fremmet flere krav fra pensjonistorganisasjonene
som flertallet slutter
seg til. Ettersom det ikke ble landet en avtale i årets oppgjør,
mener flertallet at
det bør legges føringer for neste års oppgjør på flere av disse
områdene.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for en styrket opplæring av eldrerådene
gjennom at det søkes å få til et samarbeid mellom Pensjonistforbundet,
KS og Rådet for et aldersvennlig Norge.»
«Stortinget
ber regjeringen ved forhandlinger om trygdeoppgjøret for 2022 gjøre
vurderinger av om midlene til Den kulturelle spaserstokken bør økes
og eller øremerkes i fremtidige budsjetter.»
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 eller
senest ved forhandlinger om trygdeoppgjøret for 2022 vurdere om
det bør innføres en årlig støtte på 3 mill. kroner til Økonomitelefonen
og Gjeldsassistanse som Pensjonistforbundet og Nav opprettet i 2017,
men som nå videreføres av Pensjonistforbundet.»
Flertallet viser
til at «Opptrappingsplanen mot vold og overgrep» har kommet med
gode og tiltrengte tiltak for å forebygge vold og overgrep mot eldre,
men tiltakene bør kontinuerlig evalueres og forbedres. TryggEst-modellen
har vist seg å være et godt virkemiddel for dette.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan
man kan styrke vernet av sårbare eldre i forbindelse med statsbudsjettet
for 2022.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet vil påpeke at vårt forslag om å endre reguleringsprinsippene
til faktisk gjennomsnitt av pris og lønn ikke var begrenset oppad
til lønnsveksten i de årene hvor prisstigningen var høyere enn lønnsveksten.
Bakgrunnen var selvsagt
at det skulle være et likt reguleringsprinsipp for pensjonistene
både i år med reallønnsøkning og reallønnsnedgang for lønnsmottakerne.
Dette forslaget ble nedstemt under behandling av saken 16. februar
2021.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at årets trygdeoppgjør
er et resultat av et samarbeid mellom Sosialistisk Venstreparti,
Fremskrittspartiet og Pensjonistforbundet om et anstendighetsløft
for pensjonister jf. Representantforslag 53 S (2020–2021), og Innst.
221 S (2020–2021).
Dette medlem mener årets trygdeoppgjør
er et godt oppgjør og at flere år med tap av kjøpekraft for landets
pensjonister under regjeringen Solberg nå med dette er over.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader over om at grunnlaget for
Stortingets vedtak om å gi kompensasjon for det som så ut til å
bli nok et negativt trygdeoppgjør i 2020, ikke lenger er til stede,
med de oppdaterte tallene for lønnsvekst i 2020.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til krav fra LO, YS, FFO og Pensjonistforbundet om å legge
til grunn 2,4 pst. lønnsvekst som deretter korrigeres for avviket
på 1,4 pst. fra 2020. Dette medfører en utregning som resulterer
i en årsvekst i løpende alderspensjon på 3,83 pst.
Flertallet viser til Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sine merknader og forslag
i forbindelse Stortingets behandling av Meld. St. 2 (2020–2021),
jf. Innst. 600 S (2020–2021) fra finanskomiteen, hvor kap. 2620
post 71 økes med 650 mill. kroner.
Flertallet viser til kravene
fra LO, YS, FFO og Pensjonistforbundet i drøftingene om pensjonsoppgjøret som
gir et resultat som er 0,25 prosentpoeng høyere enn regjeringens
forslag til regulering av pensjon. Flertallet støtter organisasjonenes
forslag. Flertallet har samlet
økt bevilgningen for å følge opp dette på kap. 2620 post 71 og gir
regjeringen fullmakt til å benytte midlene på de ulike postene på
kapitlet i tråd med en slik oppregulering av pensjonen som omtalt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader ovenfor om at
Stortingets vedtak om at organisasjonene kan forhandle om andre
saker med betydning for den eldre befolkningen, stadig og feilaktig
fremstilles som at Pensjonistforbundets krav om reell forhandlingsrett
er gjeninnført. Disse
medlemmer viser til at slik forhandlingsrett kun er avgrenset
til spørsmål som gjelder andre forhold enn regulering av pensjoner. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiets forslag ikke innebar en begrensning om hva
det kunne forhandles om, i motsetning til det Stortinget vedtok,
om at det kun skulle kunne forhandles innenfor rammene av en forhåndsdefinert
pott. Disse medlemmer viser
til merknader fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti nedenfor,
som feilaktig hevder at regulering av løpende pensjoner skal være
gjenstand for reelle forhandlinger, samtidig som det sies at den
lovfestede reguleringen av pensjoner under opptjening og utbetaling
skal følges.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til høringsinnspill fra Pensjonistforbundet om at løpende pensjon
skal være gjenstand for reelle forhandlinger, og slutter seg til
at det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister
gis forhandlingsrett innenfor stortingsfastsatte rammer. Disse medlemmer viser
til felles merknader og forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Fremskrittspartiet i Innst. 221 S (2020–2021):
«For å forberede
Stortingets behandling av trygdeoppgjøret er det etter disse medlemmers
vurdering riktig å trekke pensjonistorganisasjonene aktivt med gjennom
å gi dem forhandlingsrett overfor staten. Resultatet av disse forhandlingene,
enten det blir brudd eller enighet, fremmes så i en proposisjon
fra regjeringen til Stortinget. På dette grunnlag fatter så Stortinget
sin endelige beslutning i tråd med Grunnloven § 75.
Rammene for disse
forhandlingene må avklares presist av Stortinget slik at den lovfestede
regulering av pensjon under opptjening og utbetaling må følges.
Stortinget må videre gjennom stortingsbehandling presist klargjøre
rammene for forhandlingene som skal foretas hver vår. Disse forhandlingene
skal ikke kunne brukes til å redusere eller øke den enkelte pensjonist
sin løpende regulering av pensjonen fastsatt i lov.
Stortinget avsetter
en pott etter nærmere prinsipper som det skal forhandles om. Denne
potten kan eksempelvis brukes til å øke minstepensjonen eller til
ulike seniorpolitiske tiltak.
Disse medlemmer
fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
'Stortinget
ber regjeringen gi forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner
i trygdeoppgjøret. Pensjonistforbundet/SAKO skal stå for forhandlingene
på vegne av pensjonistene.'»
Disse medlemmer viser til
at dette forslaget ble nedstemt med stemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre en reell forhandlingsrett for pensjonistene
i behandlingen av trygdeoppgjøret, med virkning fra 2022. Pensjonistforbundet/SAKO
står for forhandlingene.»