Søk

Innhold

2. Forslag fremsatt av reglementskomiteen i Dokument 22 (2020–2021)

2.1 Innledning

Det har vært praksis for at Stortingets presidentskap det siste året i en stortingsperiode oppnevner en arbeidsgruppe (gjerne kalt «reglementskomité») med mandat til å gjennomgå og eventuelt foreslå endringer i Stortingets forretningsorden. Dette ble forrige gang gjort i 2016, jf. Dokument 19 (2016–2017), Innst. 487 S (2016–2017) og Stortingets vedtak 21. juni 2017.

På denne bakgrunn ble alle partigruppene på Stortinget våren 2020 bedt om å foreslå ett medlem hver til en ny reglementskomité. Stortingets presidentskap oppnevnte 11. juni 2020 de foreslåtte medlemmene. I tillegg ble første visepresident Eva Kristin Hansen oppnevnt som leder.

Opprinnelig ble Fredric Holen Bjørdal oppnevnt som medlem fra Arbeiderpartiet, men på grunn av deltakelse på Forsvarets sjefskurs – utsatt til januar–mars 2021 på grunn av koronasituasjonen – ble Martin Henriksen foreslått som nytt medlem fra Arbeiderpartiets partigruppe og av presidentskapet 22. juni 2020 besluttet oppnevnt istedenfor Fredric Holen Bjørdal.

Reglementskomiteen har deretter bestått av følgende medlemmer:

Stortingsrepresentant Eva Kristin Hansen, leder

Stortingsrepresentant Martin Henriksen

Stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth

Stortingsrepresentant Helge André Njåstad

Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen

Stortingsrepresentant Petter Eide

Stortingsrepresentant Solveig Schytz

Stortingsrepresentant Steinar Reiten

Stortingsrepresentant Une Bastholm

Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes

Reglementskomiteen fikk følgende mandat:

«Reglementskomiteen skal gjennomgå og eventuelt fremme forslag om innholdsmessige endringer av Stortingets forretningsorden. Det kan f.eks. være aktuelt å presisere eller endre reglene i forretningsorden, skrive inn praksis eller foreta andre endringer i gjeldende prosedyrer.

Det er ønskelig at komiteen vurderer om det er behov for å legge til rette for økt bruk av elektroniske verktøy, både i lys av de erfaringene som er gjort under koronakrisen og med tanke på økt digitalisering av den parlamentariske saksbehandlingen fremover, og spørreinstituttene, herunder frister for besvarelse og forholdet mellom de ulike spørreinstituttene.

Komiteen skal ikke vurdere spørsmål som omfattes av mandatet til utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon. Komiteen skal heller ikke vurdere spørsmål som omfattes av evalueringen av ordningen med faste tidspunkter for votering.

Komiteen står for øvrig fritt til å ta opp de temaer og forslag som den anser hensiktsmessig.

Komiteen skal levere sin rapport til presidentskapet innen 1. mars 2021.»

Komiteens sekretariat har bestått av spesialrådgiverne Øyvind Andersen og Ingunn S. Jansen.

2.2 Sammendrag av reglementskomiteens forslag

2.2.1 Sammendrag

Reglementskomiteen foreslår flere endringer i Stortingets forretningsorden og fremmer dessuten en del forslag og anbefalinger som gjelder endringer i praksis og rutiner i Stortinget.

I sitt arbeid har reglementskomiteen prioritert følgende temaer:

  • Arbeidet i stortingssalen, herunder debattformen, praksis ved gjennomføring av voteringer og spørreinstituttene.

  • Økt bruk av elektroniske verktøy i Stortingets parlamentariske arbeid.

  • Små partiers rettigheter og mindretallsvern, både under debatter og replikkveksling i salen og i forbindelse med arbeidet i komiteene.

  • Ansvarsfordelingen mellom komiteene.

  • Arbeidsformen i komiteene.

For øvrig har reglementskomiteen også vurdert flere enkeltstående problemstillinger, både av innholdsmessig betydning for forretningsordenen og endringer av mer teknisk karakter.

2.2.2 Arbeidet i stortingssalen

Reglementskomiteen mener det er viktig å styrke Stortinget i plenum som en sentral arena for politisk debatt, og har lagt til grunn som sentral målsetting en revitalisering og styrking av plenums betydning.

Som et sentralt bidrag til å oppnå målsettingen fremmer reglementskomiteen forslag om at det innføres ukentlige initiativdebatter i Stortinget, hvor det i større grad enn i dag vil være mulig å ha stortingsdebatter om dagsaktuelle samfunnsspørsmål uten at disse er knyttet til en ordinær sak, og slik at det kan gås mer i dybden enn det spørretimen gir mulighet for.

Forslaget om ukentlige initiativdebatter tar utgangspunkt i og videreutvikler komiteenes initiativrett i det som i dag er siste ledd i § 22 i forretningsordenen, hvor det heter at fagkomiteene inntil to ganger i hver stortingssesjon kan ta opp et tema som faller innenfor komiteens saksområde, til debatt i Stortinget. Reglementskomiteen foreslår at nye regler om komiteenes initiativrett tas inn i en ny § 22 a for å synliggjøre denne debattformen.

Reglementskomiteen foreslår videre at trontaledebatten og finansdebatten, og andre omfattende debatter i Stortinget, i fremtiden organiseres slik at de blir lettere tilgjengelige og mer spissede når det er hensiktsmessig. For eksempel kan slike debatter organiseres etter tema eller geografi.

Reglementskomiteen mener generelt det ofte vil være hensiktsmessig å legge opp til kortere hovedinnlegg i debatter i Stortinget, kombinert med en mulighet for å dele opp den samlede taletiden, både innad i en partigruppe og mellom innleggene og replikkene den enkelte representant kan holde. Samtidig bør det oftere legges opp til replikker under debatter.

Reglementskomiteen mener forretningsordenen § 51 om talelister og begrensninger av taletiden bør gjenspeile at partienes størrelse har betydning for når man får ordet. Den foreslår også enkelte andre omstruktureringer av bestemmelsen.

Reglementskomiteens flertall foreslår at det tas inn i forretningsordenen § 53 at antallet replikker til innlegg fra et regjeringsmedlem normalt ikke skal settes til et lavere antall enn at alle partigrupper kan delta med replikk.

I saker hvor man på forhånd vet at det vil være betydelig interesse for voteringen, mener reglementskomiteen at den bør organiseres på en måte som gjør at den er enklere for folk flest å forstå. Med en annen organisering slik komiteen foreslår, vil imidlertid voteringene ta vesentlig mer tid enn det som er tilfelle i dag. Reglementskomiteen legger derfor til grunn at dette kun vil være aktuelt i et fåtall saker i løpet av året.

For øvrig foreslår reglementskomiteen at forretningsordenen § 60 første ledd om voteringsmåter endres for å gjenspeile at man i praksis normalt benytter en kombinasjon av alternativer i bestemmelsen samtidig ved voteringer i Stortinget. I ordinære avstemninger praktiseres at man både reiser seg og bruker det elektroniske voteringsanlegget.

2.2.3 Spørreinstituttene

Reglementskomiteen mener det er viktig å beholde en viss forskjell mellom de ulike spørreinstituttene, siden de dekker forskjellige behov. De begrensede endringene som er foreslått når det gjelder spørreinstituttene, er ment å forbedre den enkelte ordningen, men uten at ordningene blir for like. Reglementskomiteen mener dagens spørreordninger samlet sett gir varierte og gode verktøy for Stortinget overfor regjeringen, som med enkelte mindre justeringer kan forbedres noe.

Reglementskomiteen foreslår at fristen for å besvare en interpellasjon i forretningsordenen § 68 reduseres fra én måned til tre uker, og at debattopplegget i interpellasjonsdebatter tilpasses de prinsipper som reglementskomiteen tar til orde for generelt for debatter i Stortinget.

Reglementskomiteen foreslår at forretningsordenen § 70 om spørsmål til skriftlig besvarelse endres slik at de parlamentariske lederne får to tilleggsspørsmål per uke. Dette vil primært være av praktisk betydning for små partigrupper.

Reglementskomiteens flertall mener det ikke bør gjøres endringer i prinsippene for hvordan spørsmål i den muntlige spørretimen fordeles mellom partigruppene, mens mindretallet mener at alle partigrupper bør ha rett på hovedspørsmål i den muntlige spørretimen, på linje med andre stortingsdebatter.

Reglementskomiteens flertall foreslår at den som stiller et hovedspørsmål under muntlig spørretime, bør kunne ha mer kontroll med tidsbruken i tilknytning til spørsmålet, og flertallet foreslår endringer i bestemmelsene om taletid i forretningsordenen § 72 om muntlig spørretime.

2.2.4 økt bruk av elektroniske verktøy

På grunn av den pågående covid-19-pandemien og behovet for strenge smitteverntiltak også på Stortinget har det blitt innført flere midlertidige tiltak som har fått betydning for den parlamentariske saksbehandlingen og måten stortingsrepresentantene arbeider og forholder seg til hverandre og berørte (eksterne) parter på.

Reglementskomiteen mener man bør ta med seg de gode erfaringene fra økt bruk av elektroniske verktøy under pandemien når en er tilbake i en normalsituasjon. Samtidig bør man ikke undervurdere verdien av fysiske møter.

Reglementskomiteen er av den oppfatning at møtene i Stortingets plenum, slik det også har vært praktisert under den pågående pandemien, bør skje ved at representantene møter og voterer ved fysisk tilstedeværelse i stortingssalen. Det gjelder selv om Grunnloven skulle åpne for å endre på dette. Kun i helt ekstraordinære tilfeller bør det være aktuelt med digital tilstedeværelse og votering i Stortinget i plenum, eventuelt med grunnlag i konstitusjonell nødrett.

Reglementskomiteen mener derimot at det bør være mer rom for fleksibilitet for komiteenes del, også når en er tilbake i en mer normal situasjon. Samtidig mener reglementskomiteen at Stortingets møtevirksomhet, også i fagkomiteene og andre organer og utvalg, fortsatt som hovedregel bør være basert på fysisk oppmøte.

Slik reglementskomiteen ser det, bør det innføres en generell adgang til helt eller delvis digitale komitémøter i visse situasjoner. Dersom man overlater til fagkomiteene alene å vurdere behovet for digitale komitémøter, mener reglementskomiteen det er grunn til å forvente at det kan bli ulik praksis i de forskjellige fagkomiteene når det gjelder hva som kan begrunne at et møte avholdes digitalt. I så fall vil det i praksis kunne bli slik at fysiske møter ikke lenger vil være hovedregelen i noen komiteer.

Reglementskomiteen foreslår derfor at det kun bør åpnes for digitale komitémøter etter beslutning fra presidentskapet. Slik beslutning kan komme av presidentskapets eget tiltak eller som et resultat av søknad fra komiteen og kan gjelde for en bestemt periode, inntil videre eller for ett enkelt møte, jf. forslag til endringer i forretningsordenen §§ 25 og 26.

Reglementskomiteen mener det er hensiktsmessig å videreføre muligheten for at høringsinstansene deltar på komitéhøringer ved hjelp av fjernmøteteknologi, og foreslår at dette reguleres i ny § 27 a. Dette er både kostnads- og tidsbesparende for deltakerne og har fungert godt slik det har vært praktisert i snart ett år. På sikt vil løsningen trolig føre til at flere deltar i høringer i komiteene, og reglementskomiteen ser dermed på dette også som et demokratifremmende tiltak.

I normale tider mener reglementskomiteen at hovedregelen fortsatt bør være at komitémedlemmene møter fysisk i høringssalene, og at det i utgangspunktet kun er høringsinstansene som gis mulighet til å delta digitalt.

Reglementskomiteen mener dessuten at etablert praksis knyttet til muligheten for å inngi skriftlige innspill i saker komiteene har til behandling, bør videreføres og tas inn i forretningsordenen, jf. forslag til ny § 27 b. Dette har vist seg å være en praktisk og formålstjenlig ordning, særlig i relativt enkle og oversiktlige saker, og et godt supplement for komiteene til ordningen med å avholde åpne høringer.

Reglementskomiteen er skeptisk til en utvikling der det blir mindre vanlig at Stortingets medlemmer reiser ut og møter folk og organisasjoner der hvor de er. Det bør kun i begrenset grad legges opp til en utvikling med mindre reiser, og kun i tilfeller hvor det har en god begrunnelse. Selv om dagens regulering i forretningsordenen ikke er til hinder for det, mener reglementskomiteen det for ordens skyld bør tas inn en bestemmelse i forretningsordenen om muligheten for å ha digitale møter som erstatning for eller supplement til komitéreiser. Det er på denne bakgrunn foreslått en ny § 28 a om digitale reiser til erstatning for komitéreiser.

2.2.5 Små partiers rettigheter og mindretallsvern

Reglementskomiteen har merket seg at det særlig i forbindelse med behandlingen av hastesaker relatert til covid-19-krisen har vært et problem for opposisjonen/mindretallet i komiteene å behandle saker på en forsvarlig måte. Det er viktig at fastsatte fremdriftsplaner overholdes, og at avgivelsesfristene gir rom for at også mindretallet får tilbørlig tid til å utarbeide sine forslag og merknader.

Reglementskomiteen foreslår derfor at det angis i forretningsordenen § 23 at komiteen skal fastsette fristen for å avgi innstilling og plan for fremdrift i saken for øvrig slik at forsvarlig saksbehandling sikres. Videre foreslår reglementskomiteen at det tas inn en tilsvarende presisering når det gjelder grunnlaget for at presidentskapet kan overprøve komiteens vedtak om avgivelsesfrist.

Det er reglementskomiteens oppfatning at det ikke bør innføres en mulighet for partier som ikke er representert i en komité, til å tiltre/delta i særskilt viktige høringer med mulighet til å stille spørsmål, eventuelt ved søknad til presidentskapet. Det kan skape en uryddig situasjon, og antallet komiteer som et parti deltar i, reflekterer dessuten størrelsen på partiet og antallet valgte representanter.

Reglementskomiteen foreslår at det angis i forretningsordenen § 46 at det som hovedregel skal gå minst én uke fra en innstilling avgis, til den behandles i Stortinget, og at en innstilling bare helt unntaksvis kan besluttes tatt opp til behandling før 48 timer er gått etter at den ble gjort tilgjengelig for representantene.

2.2.6 Ansvarsfordelingen mellom komiteene

Reglementskomiteen har vurdert om det bør gjøres justeringer i § 14, som regulerer ansvarsfordelingen mellom fagkomiteene, og i komitéstrukturen. Reglementskomiteen har særlig vurdert om det er behov for å dele utenriks- og forsvarskomiteen, men det er ikke flertall i komiteen for dette.

Reglementskomiteens flertall fremmer imidlertid forslag om at plansaker flyttes fra kommunal- og forvaltningskomiteen til energi- og miljøkomiteen.

Et mindretall i reglementskomiteen mener innvandringssaker bør flyttes til justiskomiteen. Et annet mindretall i reglementskomiteen ønsker primært at asyl- og flyktningfeltet flyttes til utenriks- og forsvarskomiteen, fordi dette er et globalt spørsmål som berører større politikkområder som migrasjon, konvensjoner og bistand. Sekundært ønsker dette mindretallet å beholde ordningen slik den er i dag.

Reglementskomiteen har også vurdert enkelte andre mulige endringer av ansvarsfordelingen mellom fagkomiteene, uten at det har vært flertall for noen av forslagene. Spørsmål som har vært vurdert, er tilbakeføring av ansvaret for kulturminner fra familie- og kulturkomiteen til energi- og miljøkomiteen, inkludering av «reindrift» og «reindriftsavtalen» i opplistingen av saksområder for næringskomiteen, tilbakeføring av ansvaret for Stortingets budsjett fra finanskomiteen til kontroll- og konstitusjonskomiteen, tilbakeføring av ansvaret for kongehusets budsjett fra kommunal- og forvaltningskomiteen til kontroll- og konstitusjonskomiteen og tilbakeføring av ansvaret for barnehager fra utdannings- og forskningskomiteen til familie- og kulturkomiteen.

2.2.7 Arbeidsformen i komiteene

Reglementskomiteen mener den klare hovedregelen fortsatt bør være at ansvaret for å avgi innstilling i en sak ligger i én komité. Samtidig mener reglementskomiteen at ordningen med at et utkast til innstilling sendes til en annen komité til uttalelse, slik dette praktiseres i dag, sjelden tilfører vesentlige momenter fra den komiteen som får saken til uttalelse. Reglementskomiteen mener derfor at komiteene i større grad bør vurdere om en sak bør sendes til uttalelse på et tidligere stadium i prosessen, og eventuelt med litt romsligere frister, slik at foreleggelsen blir reell.

Reglementskomiteen mener at gjeldende praksis når det gjelder rutiner for spørsmål til statsråden/regjeringen, i større grad bør reflekteres i ordlyden i forretningsordenen. Det er for eksempel hensiktsmessig at det rutinemessig sendes brev til statsråden ved behandling av representantforslag. Det bør dessuten være klarere generelle retningslinjer for hvordan korrespondansen med statsråden og departementet skal foregå. Det er på denne bakgrunn foreslått endringer i forretningsordenen §§ 24 og 30.

2.2.8 Andre problemstillinger

Reglementskomiteen mener det er ønskelig å ta inn en omtale av interparlamentariske delegasjoner i forretningsordenen, slik at denne delen av Stortingets virksomhet synliggjøres der. Det foreslås at omtalen av interparlamentariske delegasjoner tas inn i angivelsen av utenriks- og forsvarskomiteens ansvarsområde i § 14 nr. 12.

Reglementskomiteen har vurdert om det er behov for å fastsette minimumskrav til innholdet i alle dokumenter Stortinget tar til behandling, og hvordan dette eventuelt kan gjennomføres praktisk. Reglementskomiteen mener det ikke er hensiktsmessig å regulere nærmere hvordan et representantforslag utredes eller begrunnes. Det handlingsrom som ligger i å kunne fremme representantforslag uten særlige krav til form eller innhold, bør bevares.

En mulighet når det gjelder proposisjoner fra regjeringen som komiteen har vurdert, er å se på prosedyrene for å sende saker tilbake til regjeringen i tilfeller der utredningsinstruksen blir vurdert ikke å være fulgt. Reglementskomiteen har ikke hatt mulighet til å gå inn i denne problemstillingen i detalj innenfor rammene av sitt arbeid, og mener det bør utvises forsiktighet med å ta inn nye regler om dette i forretningsordenen uten at det er vurdert grundigere.

Komiteen mener retten til permisjon ved sykdom er såpass grunnleggende at den bør fremgå uttrykkelig av forretningsordenen. Komiteen foreslår derfor at forretningsordenen § 5 endres slik at det fremgår at permisjon normalt innvilges ved sykmelding.

Reglementskomiteen mener det ikke bør åpnes for at partigrupper som ikke har utbytting, kan ha møtende vara i Stortinget når den faste representanten er på obligatorisk komitéreise. Samtidig ser komiteen at partigrupper som ikke har utbytting, kommer i en vanskelig situasjon når det planlegges komitéreiser som sammenfaller med dager hvor det er møter i Stortinget. Reglementskomiteen vil derfor fremheve at det som et generelt prinsipp aldri bør legges komitéreiser til dager hvor det er møter i Stortinget.

I forretningsordenen § 8 første ledd heter det at første visepresident fungerer som midlertidig stortingspresident dersom Stortingets president ikke kan utøve vervet på grunn av forfall. Øvrige visepresidenter er ikke nevnt som mulige midlertidige stortingspresidenter ved forfall fra både stortingspresidenten og første visepresident. I Innst. S nr. 288 (2008–2009) er det forutsatt at også andre visepresident og følgende visepresidenter kan fungere ved presidentens forfall. Reglementskomiteen mener at dette er en praktisk og fornuftig ordning, og at dette bør presiseres i § 8 første ledd for å unngå usikkerhet rundt dette.

Når det gjelder den utvidete utenriks- og forsvarskomité, har reglementskomiteen vurdert om det bør være rom for å innkalle møtende vara for parlamentarisk leder etter anmodning fra vedkommende gruppe minimum på linje med det som er fastsatt for representantene fra utenriks- og forsvarskomiteen. Problemstillingen er aktuell når vedkommende gruppe ikke er representert i utenriks- og forsvarskomiteen og det er snakk om en enkeltpersongruppe hvor det ikke er nestleder. Reglementskomiteens flertall mener det ikke er ønskelig at personer som ikke møter fast på Stortinget, deltar i den utvidete utenriks- og forsvarskomité, med mindre vedkommende er vara for et medlem i utenriks- og forsvarskomiteen.

I utgangspunktet er det taushetsplikt om forhandlingene i den utvidede utenriks- og forsvarskomité, mens utgangspunktet er motsatt for innkallelser til møtene i komiteen. Den praktiske hovedregelen er likevel at også innkallingen og dagsordenen unntas offentlighet. Reglementskomiteens flertall mener forretningsordenen § 16 bør endres slik at det som er den praktiske hovedregel, også kommer til uttrykk der.

Reglementskomiteen foreslår en endring av § 17 som innebærer at deltakelse for parlamentariske ledere i Europautvalget skjer etter mønster av ordningen for den utvidete utenriks- og forsvarskomiteen. Der angis det at valgkomiteen, etter anmodning fra en gruppe, kan oppnevne ytterligere medlemmer dersom den finner at hensynet til gruppenes forholdsmessige representasjon tilsier det.

2.2.9 Tekniske endringer

Reglementskomiteen foreslår også enkelte endringer i forretningsordenen som har mer teknisk karakter. Det er primært tale om oppdatering av teksten i forretningsordenen i henhold til faktiske forhold og gjeldende praksis.

Reglementskomiteen mener omtalen av oppslag i stortingsbygningen i forretningsordenen §§ 33 og 35 er utdatert. Videre er det ikke nødvendig å angi uttrykkelig hvordan presidentskapet skal gjøre innkallinger og program for møter i Stortinget tilgjengelig for representantene. Det bør heller være åpning for at presidentskapet velger den kommunikasjonsform som til enhver tid fremstår som mest hensiktsmessig.

Reglementskomiteen viser til at det i forretningsordenen § 47 tredje ledd heter at for at kongelige proposisjoner og meldinger skal kunne påregnes å bli behandlet av Stortinget før Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni, må de fremlegges senest 10. april. Det fremgår videre at fristen ikke gjelder for proposisjoner om endringer av statsbudsjettet og melding om revidert nasjonalbudsjett, proposisjoner om inntektsoppgjørene, takstforhandlingene, jordbruksforhandlingene eller den årlige kommuneproposisjonen.

Reglementskomiteen mener det er behov for tilsvarende unntak for ytterligere tre typer saker: De tre årlige stortingsmeldingene om henholdsvis statsregnskapet, finansmarkedet og Statens pensjonsfond. Ferdigstillelsen av disse tre meldingene avhenger av innhenting av aktuelle tall både fra nasjonale og internasjonale aktører.

Istedenfor å utvide listen med unntak med de tre nevnte årlige meldingene mener reglementskomiteen det er mer hensiktsmessig å forenkle unntaket slik at det gjelder generelt for årlige og ellers regelmessige proposisjoner og meldinger fra regjeringen.

Reglementskomiteen viser til at forretningsordenen § 48 regulerer hva som skjer med saker som ikke blir ferdig behandlet i stortingssesjonen eller valgperioden. Bestemmelsen omtaler kongelige proposisjoner og meldinger, representantforslag og søknader, komitéinnstillinger og spørsmål og interpellasjoner. Andre typer «dokumenter» enn representantforslag er ikke omhandlet i bestemmelsen. Det kan dreie seg om for eksempel dokumenter fra Riksrevisjonen eller andre eksterne organer for Stortinget eller rapporter fra granskingskommisjoner. Det er følgelig uklart hva som gjelder for denne kategorien saker. Reglementskomiteen mener de bør håndteres på samme måte som kongelige proposisjoner, og foreslår på denne bakgrunn en presisering av bestemmelsen.

2.3 Presidentskapets merknader

2.3.1 Generelt

Presidentskapet viser til rapporten fra reglementskomiteen i Dokument 22 (2020–2021). På enkelte punkter i rapporten har komiteen delt seg i et flertall og et mindretall.

Med mindre noe annet fremkommer av merknadene nedenfor, vil presidentskapet slutte seg til de forslag til endringer i Stortingets forretningsorden, eller endringer av praksis basert på regler i forretningsordenen, som er fremsatt av et flertall i reglementskomiteen.

På enkelte punkter vil presidentskapet foreslå visse justeringer og presiseringer av reglementskomiteens forslag. Disse punktene er nærmere kommentert i merknadene nedenfor.

Presidentskapet har også foreslått enkelte språklige presiseringer av ordlyden i noen av bestemmelsene. Disse presiseringene har ikke innholdsmessig betydning og er derfor ikke kommentert i det følgende.

2.3.2 Initiativdebatter

Nåværende § 22 siste ledd annet og tredje punktum angir at fagkomiteene inntil to ganger i hver stortingssesjon kan ta opp et tema for debatt i Stortinget. Denne ordningen, som ble innført i 2013 for å styrke muligheten for å ta opp dagsaktuelle temaer til debatt, har bare blitt benyttet i begrenset grad.

Reglementskomiteen foreslår at komiteens initiativrett løftes ut av § 22 og over i en ny bestemmelse for å synliggjøre denne debattformen. Det foreslås at antallet ganger en fagkomité kan ta opp en debatt av eget initiativ i løpet av en stortingssesjon, økes fra to til tre. Det foreslås også innført en ny mindretallsrettighet, slik at det vil være tilstrekkelig med tilslutning fra minst en tredjedel av medlemmene i komiteen for å ta et tema opp til debatt. Det foreslås videre nærmere regler om et fast ukentlig tidspunkt for gjennomføring av slike debatter samt regler for innmelding av tema for debatter til presidentskapet.

Reglementskomiteens flertall, alle unntatt medlemmet Steinar Reiten, foreslår en ny § 22 a om initiativdebatt:

Ǥ 22 a Initiativdebatt

Komiteene kan inntil tre ganger i hver stortingssesjon ta opp et tema som faller innenfor komiteens saksområde, til debatt i Stortinget, utenom konkrete saker komiteen har fått til behandling. Under en slik debatt kan det ikke fremsettes forslag.

Debatt etter første ledd krever tilslutning fra minst en tredjedel av medlemmene i komiteen.

Stortinget har i alminnelighet initiativdebatt hver tirsdag kl. 10.00, normalt med en varighet på inntil én time og 30 minutter. Presidentskapet kan beslutte at det en uke ikke skal holdes initiativdebatt. I særlige tilfeller kan presidentskapet beslutte at initiativdebatt skal holdes på et annet tidspunkt.

Senest tirsdag kl. 15.00 uken før må en komité melde inn ønske om initiativdebatt til presidentskapet. Dersom flere komiteer melder inn ønske om initiativdebatt samme uke, beslutter presidentskapet hvilken komité som får ta opp sitt tema til debatt i Stortinget den uken. Presidentskapet kan unntaksvis beslutte at mer enn én komité får ta opp sitt tema til debatt i Stortinget samme uke.»

Et mindretall i reglementskomiteen, medlemmet Steinar Reiten, støtter forslaget med unntak av det som gjelder frekvens på initiativdebattene.

Presidentskapet slutter seg til reglementskomiteens intensjon om å legge til rette for at komiteene benytter seg av initiativretten i § 22 siste ledd i større grad enn hva som er tilfelle i dag. Samtidig viser presidentskapet til at mye av det som reglementskomiteen søker å oppnå ved innføring av ukentlige initiativdebatter, er fullt mulig med den eksisterende ordningen fastsatt i § 22 siste ledd. Presidentskapet vil derfor fremheve at det primært er behov for en økt bevisstgjøring hos komiteene om ordningen, og ikke nødvendigvis behov for endringer i hvordan ordningen er utformet i forretningsordenen.

Presidentskapet er skeptisk til å legge initiativdebatter til et fast tidspunkt på en fast ukedag og til å ha så stramme frister for berammelse av initiativdebatter som det reglementskomiteen foreslår. Presidentskapet ser at en slik regulering vil kunne skape forutsigbarhet og mer oppmerksomhet om ordningen, men mener det vil være flere ulemper ved et slikt opplegg. Tirsdag er som oftest første møtedag i en plenumsuke, og større saker og redegjørelser vil gjerne bli satt opp da. Med det opplegg for berammelse som er foreslått av reglementskomiteen, vil man så sent som midt på torsdag i uken før vite hva som er første sak på tirsdag. Det vil gjøre det vanskelig å planlegge stortingsmøtene og koordinere komiteer og statsråder.

Videre viser presidentskapet til at det normalt er votering tirsdager kl. 15.00, og sakene må være ferdig debattert innen kl. 14.00 for at de skal komme med på voteringen samme dag. Det betyr at dersom det skal holdes initiativdebatt fra kl. 10.00 til 11.30, vil det normalt bare være tid til ca. 2,5 timer med debatt før kl. 14.00. Det vil redusere antall saker det kan voteres over samme dag, og kunne føre til en lengre votering på torsdag. Dette kan også forsinke andre gangs behandling av lovsaker.

Presidentskapet legger til grunn at den økte tiden som kan forventes å bli brukt på initiativdebatter, i stor grad må komme i tillegg til den tiden som i dag brukes på den ordinære saksavviklingen i Stortinget. Presidentskapet mener derfor det ikke er ønskelig å øke hver komités kvote fra to til tre initiativdebatter per sesjon. Presidentskapet mener det bør være tilstrekkelig med inntil 24 initiativdebatter per sesjon. Dersom den kvoten utnyttes, vil det innebære en vesentlig større utnyttelse av ordningen enn hva som er tilfelle i dag.

På denne bakgrunn mener presidentskapet at det materielle innholdet i bestemmelsen om initiativdebatt bør beholdes slik det er, men at bestemmelsen bør flyttes til en egen paragraf i forretningsordenen, slik at ordningen, med initiativdebatter får økt synlighet. Dette vil kunne bidra til at mulighetene som ligger i ordningen benyttes i større grad, langt på vei slik reglementskomiteen ønsker å legge til rette for med sitt forslag. Presidentskapet mener det kan være hensiktsmessig å prøve ut reglementskomiteens forslag om hyppige initiativdebatter uten å gjøre endringer i nåværende ordning for komiteenes initiativrett. Slik vil man også kunne beholde nødvendig fleksibilitet i hvordan dette praktiseres, uten at det legges opp til en mer detaljert regulering i forretningsordenen.

Presidentskapet forslår på denne bakgrunn ny § 22 a med følgende ordlyd:

Ǥ 22 a Initiativdebatt

Komiteene kan inntil to ganger i hver stortingssesjon ta opp et tema som faller innenfor komiteens saksområde til debatt i Stortinget, også utenom konkrete saker komiteen har fått til behandling. Under en slik debatt kan det ikke fremsettes forslag.»

Det foreslås videre at § 51 tredje ledd bokstav d endres som følger, slik at referansen til bestemmelsen om initiativdebatter oppdateres:

«I debatter etter § 22 a gis én representant fra hvert parti adgang til et ubegrenset antall innlegg.»

Presidentskapet vil for ordens skyld understreke, slik reglementskomiteen også gjør, at det ved utforming av debattopplegget i det enkelte tilfelle selvfølgelig bør legges til rette for at flere representanter kan delta i debatten, herunder flere representanter fra det enkelte parti. Bestemmelsen i § 51 tredje ledd bokstav d er ikke ment å være til hinder for det.

Basert på erfaringene man gjør med mer hyppig bruk av ordningen, forutsatt at komiteene velger å følge oppfordringen om det, viser presidentskapet til at man kan komme tilbake til eventuelle justeringer av bestemmelsen for å legge enda bedre til rette for regelmessige initiativdebatter, herunder nærmere regler om prosedyrene for dette.

2.3.3 Organisering av debatter etter tema

Reglementskomiteen har foreslått at trontaledebatten og finansdebatten og andre omfattende debatter i Stortinget i fremtiden organiseres på en annen måte når det er hensiktsmessig, slik at de blir mer spissede og lettere tilgjengelig for publikum. For eksempel kan slike debatter organiseres etter tema, etter komité eller statsråd eller ut fra geografi.

Presidentskapet viser til at trontaledebatten, finansdebatten og andre omfattende debatter i Stortinget har betydelig offentlig interesse og derfor bør være så tilgjengelige som mulig for publikum. Samtidig ser presidentskapet at en tematisk organisering av disse debattene, slik reglementskomiteen foreslår, reiser enkelte problemstillinger.

Når det gjelder trontaledebatten, viser presidentskapet til at reglementskomiteens forslag innebærer at presidentskapet vil måtte ta stilling til hvilke temaer som skal fremheves, og rekkefølgen på disse. Hva som skal tas opp under trontaledebatten, og hvilke temaer som skal fremheves og prioriteres, er et politisk spørsmål. Reglementskomiteens forslag vil dermed medføre at presidentskapet får en politisk rolle på bekostning av den enkelte representant. Presidentskapet mener at dette vil være uheldig, og at trontaledebatten bør bevares som en arena hvor representantene selv avgjør hvilke saker de vil ta opp, og når i debatten de velger å ta ordet.

Presidentskapet mener at det gjerne kan legges opp til en mer tematisk organisering av enkelte større debatter som for eksempel finansdebatten, men at dette i så fall bør komme som initiativ fra den enkelte komité som har hatt den aktuelle saken til behandling. Debattopplegget bør i så fall være avklart på forhånd, basert på forslag fra vedkommende komité.

Presidentskapet mener det vil være uheldig hvis presidenten, i tillegg til den løpende møteledelsen, skal stå for den tematiske organiseringen av debattene ved ordning av talerlisten underveis i møtet. Dette vil det være svært vanskelig å håndtere i praksis ved siden av den løpende møteledelsen. Det vil dessuten kunne medføre en fremheving og prioritering av enkelte tema og dermed at presidenten griper inn i debatten på en måte som kan ha politisk betydning.

2.3.4 Endring av praksis når det gjelder fordeling av taletid i debatter

Reglementskomiteen mener det ofte vil være hensiktsmessig å legge opp til kortere hovedinnlegg i debatter, og mer bruk av replikker, kombinert med en mulighet for å dele opp den samlede taletiden, både innad i en partigruppe og mellom innleggene og replikkene den enkelte representant kan holde.

Presidentskapet viser til at komiteene allerede i dag har mulighet til å utforme debattopplegg med kortere hovedinnlegg og flere muligheter for replikker. Presidentskapet er enig med reglementskomiteen i at debattopplegg med kortere hovedinnlegg og flere replikker kan bidra til mer interessante og dynamiske debatter i en del saker, men mener at initiativet til slike debattopplegg bør komme fra den enkelte komité, ut fra hva som vurderes som hensiktsmessig i den enkelte sak. Hvilket rom det er for å lage mer fleksible debattopplegg innenfor gjeldende regelverk, vil bli inkludert i opplæringen de nye komiteene gis etter stortingsvalget.

Presidentskapet ønsker ikke å gå videre med forslaget om å dele opp den samlede taletiden. Dette vil gjøre presidentens møteledelse langt mer krevende, da det må holdes et løpende regnskap med gjenværende taletid både for hver partigruppe og for den enkelte representant. Dette vil også kreve en omfattende revisjon av reglene om taletid i §§ 51, 52 og 53 i forretningsordenen. I tillegg vil det være behov for å gjøre endringer i de tekniske systemene som benyttes i stortingssalen.

2.3.5 Forslag om endring av forretningsordenen slik at antall replikker til innlegg fra et regjeringsmedlem normalt ikke skal settes til et lavere antall enn at alle partigrupper kan delta med replikk

Reglementskomiteens flertall, alle unntatt medlemmene Mari Holm Lønseth og Helge André Njåstad, har foreslått en tilføyelse i § 53 første ledd, slik at antallet replikker til et innlegg fra et regjeringsmedlem normalt ikke skal settes til et lavere antall enn at alle partigrupper kan delta med replikk. Formuleringen «normalt» angir at det i en del tilfeller vil være upraktisk eller for tidkrevende å gi adgang til replikk på en statsråd for alle partier.

Mindretallet, medlemmene Mari Holm Lønseth og Helge André Njåstad, mener det bør være opp til komiteene å avgjøre hvor mange replikker det skal være anledning til å ta på statsråd, og ser ikke behov for å ha en særskilt regel om dette i forretningsordenen.

Presidentskapet vil slutte seg til reglementskomiteens mindretall. Replikker fordeles normalt etter partistørrelse. For å sikre at en partigruppe med én representant skal få replikk, må det totale antallet replikker settes svært høyt hvis man skal ivareta forholdsmessigheten mellom partienes størrelse. I praksis fordeles replikkene på en fleksibel måte. De større partiene bruker ofte ikke hele sin «kvote» av replikker, og regjeringspartiene avstår ofte fra replikker på statsråder. Partigrupper med én representant gis dessuten ofte anledning til replikk i saker der de har sterke interesser, selv om de basert på prinsippet om forholdsmessighet ikke alltid ville fått det.

2.3.6 Voteringer

I saker hvor man vet på forhånd at det vil være betydelig interesse for voteringen, mener reglementskomiteen at den bør organiseres på en måte som gjør at den er enklere for folk flest å forstå. Voteringer organisert på en mer pedagogisk måte vil imidlertid ta vesentlig mer tid enn det som er tilfelle i dag. Reglementskomiteen legger derfor til grunn at dette kun vil være aktuelt i et fåtall saker i løpet av året. Komiteen ser det ikke som hensiktsmessig å regelfeste dette i forretningsordenen, men foreslår at presidentskapet gjør tilpasninger i organiseringen og gjennomføringen av voteringen i enkelte saker med spesielt stor offentlig interesse.

Presidentskapet viser til at forretningsordenen § 59 regulerer hvordan voteringene skal organiseres. Etter § 59 annet ledd skal presidenten sette forslag i en sak under avstemning i logisk rekkefølge. Voteringsordningen må være oppgitt og godtatt på forhånd. Dersom det er uenighet om voteringsrekkefølge, avgjør Stortinget dette. Dette gir fleksibilitet med hensyn til hvordan den enkelte votering legges opp.

Presidentskapet er enig med reglementskomiteen i at voteringer i viktige saker bør gjennomføres på en måte som gjør dem forståelige for publikum. En organisering av voteringene etter tema eller liknende vil imidlertid medføre at voteringene tar betydelig lengre tid. Det vil også bli mer arbeidskrevende å forberede voteringene. Presidentskapet er derfor også enig med reglementskomiteen i at særskilt organisering av voteringer for å ivareta pedagogiske hensyn bør begrenses til særlig viktige saker som påkaller stor offentlig oppmerksomhet, hvor et normalt voteringsopplegg kan være vanskelig å følge og forstå for publikum. Presidentskapet vil imidlertid påpeke at hva som anses som en særlig viktig sak, kan være et skjønnsmessig spørsmål, og at politisk ståsted kan påvirke denne vurderingen. Av hensyn til Stortingets møteavvikling vil presidentskapet derfor understreke at mer tidkrevende voteringer kun vil være aktuelt for et meget begrenset antall saker.

2.3.7 Endringer i § 68 om interpellasjoner

Reglementskomiteen foreslår flere endringer i § 68 om interpellasjoner. Det foreslås at fristen for å besvare interpellasjoner reduseres fra én måned til tre uker. Det foreslås videre at det fastsettes kortere tid til innleggene for å få mer dynamikk og interesse for ordningen. Både interpellantens tid til å begrunne interpellasjonen og regjeringsmedlemmets tid til å besvare den foreslås redusert fra ti til fem minutter, mens taletiden til andre representanter reduseres fra fem til tre minutter.

Presidentskapet mener at reglementskomiteens forslag om å redusere fristen for å besvare interpellasjoner vil kunne bidra til å gjøre ordningen mer dagsaktuell. Samtidig vil en reduksjon av svarfristen fra én måned til tre uker være vanskelig å gjennomføre i praksis. Allerede med dagens frist på én måned er det en utfordring å beramme interpellasjoner. Det skal finnes et tidspunkt som passer for både interpellanten og statsråden. Stortinget har normalt kun tirsdager og torsdager til disposisjon for interpellasjonsdebatter, og tre uker frem i tid er det ofte allerede satt opp mange saker disse dagene. Med en enda kortere frist vil utfordringene med beramming av interpellasjonsdebatter bli større.

Presidentskapets flertall, alle unntatt visepresident Nils T. Bjørke, støtter forslaget om å redusere interpellantens tid til å begrunne spørsmålet og regjeringsmedlemmets tid til å besvare spørsmålet fra ti til fem minutter. Det er i denne forbindelse lagt vekt på at dette gir flere representanter mulighet til å delta i debatten innenfor den samlede tidsrammen på maksimalt én time og 30 minutter. Taletiden for andre representanter bør imidlertid fremdeles være fem minutter.

Presidentskapets flertall foreslår derfor at § § 68 fjerde ledd første punktum skal lyde:

«Ved behandlingen i Stortinget får først interpellanten ordet i høyst fem minutter til å forklare innholdet av interpellasjonen.»

Presidentskapets flertall foreslår videre at § 68 femte ledd første punktum skal lyde:

«Blir interpellasjonen besvart, har det regjeringsmedlemmet som svarer på interpellasjonen, en taletid på inntil fem minutter.»

Presidentskapets mindretall, visepresident Nils T. Bjørke, mener at det ikke bør gjøres endringer i taletiden under interpellasjonsdebatter, og at både interpellanten og regjeringsmedlemmet som svarer på interpellasjonen, bør ha en taletid på inntil ti minutter, som i dag.

2.3.8 Endringer i § 70 om spørsmål til skriftlig besvarelse

Reglementskomiteen foreslår at forretningsordenen § 70 om spørsmål til skriftlig besvarelse endres slik at de parlamentariske lederne får to tilleggsspørsmål per uke. Dette vil primært være av praktisk betydning for små partigrupper.

Presidentskapet mener at alle 169 representanter bør likebehandles når det gjelder adgangen til å stille spørsmål til skriftlig besvarelse til medlemmer av regjeringen, og at det i denne forbindelse ikke er grunnlag for å særbehandle de parlamentariske lederne. En regelendring som særlig er av betydning for de små partigruppene, bryter også med prinsippet om forholdsmessighet i Stortinget, hvor partigruppenes påvirkningsmuligheter er en konsekvens av valgresultatet ved forrige stortingsvalg. Presidentskapetvil derfor ikke foreslå at det gjøres endringer i § 70 om spørsmål til skriftlig besvarelse.

2.3.9 Endringer i § 72 om muntlig spørretime

Reglementskomiteen har vurdert om den som stiller et hovedspørsmål i muntlig spørretime, bør kunne ha mer kontroll med tidsbruken i tilknytning til spørsmålet, i hvert fall når det gjelder disponering av egen tid.

Reglementskomiteens flertall, alle medlemmene unntatt Mari Holm Lønseth, mener at vedkommende representant i en slik situasjon heller bør få kunne bruke mer tid til oppfølgingsspørsmål, så lenge totaltiden blir den samme. Det forslås konkret at det innledende spørsmålet reduseres fra to minutter til ett minutt, og at tiden spørreren har rett til å få ordet på nytt etter svaret fra regjeringsmedlemmet, til gjengjeld økes fra ett minutt til tre minutter.

Reglementskomiteens flertall mener videre at presidenten bør innta en mer aktiv rolle i ordvekslingen, og at den som stiller spørsmålet, også må kunne bryte inn og påpeke det dersom regjeringsmedlemmet ikke svarer på direkte spørsmål.

Reglementskomiteens mindretall, medlemmet Mari Holm Lønseth, mener det ikke er behov for å gjøre endringer i § 72, og at det bør være opp til presidentskapet å eventuelt innta en mer aktiv rolle i ordvekslingen i muntlig spørretime.

Presidentskapet viser til at muntlig spørretime fungerer relativt godt slik den er regulert og praktisert i dag. Presidentskapet ser for øvrig at forslaget til omdisponering av taletiden til den som stiller et hovedspørsmål, vil innebære en økning totalt sett, siden det foreslås en reduksjon fra to til ett minutter til spørsmålet og en økning fra ett til tre minutter til første oppfølgingsspørsmål. Presidentskapet vil fremheve at et slikt opplegg samlet sett vil gi tid til færre hovedspørsmål. Videre mener presidentskapet at det ikke er ønskelig å redusere tiden til hovedspørsmålet. Det vil ofte være behov for en nærmere forklaring av bakgrunnen for spørsmålet som stilles, slik at bare ett minutt ofte vil være for knapp tid. Presidentskapet vil på denne bakgrunn ikke forslå endringer i dagens ordning.

Presidentskapet mener det ikke er hensiktsmessig eller i tråd med parlamentarisk tradisjon i Stortinget at presidenten eller den som stiller spørsmål, skal kunne avbryte statsråden, slik reglementskomiteen foreslår.

2.3.10 økt bruk av digitale verktøy i stortingssalen

Reglementskomiteen mener at møtene i Stortinget skal og bør skje ved at representantene møter og voterer ved fysisk tilstedeværelse i salen. Komiteen ser ikke behov for å endre Stortingets forretningsorden § 59 siste ledd, som forutsetter fysisk tilstedeværelse, selv om Grunnloven skulle åpne for dette. Komiteen har ikke ansett det som nødvendig å ta konkret stilling til forholdet til Grunnloven, men mener at det uansett kan være grunn til å utrede nærmere hvilke muligheter og begrensninger som foreligger, både rettslig og teknologisk, for bruk av digitale verktøy ved gjennomføring av stortingsmøter.

Reglementskomiteen mener også at det bør ses nærmere på muligheten for å kunne tegne seg til talerlisten selv om man ikke er fysisk til stede i stortingssalen, for eksempel fra kontoret sitt. Reglementskomiteen mener derfor at presidentskapet bør utrede muligheten for en slik adgang.

Presidentskapet er enig med reglementskomiteen i at møtene i Stortinget fortsatt skal skje ved at representantene møter og voterer ved fysisk tilstedeværelse i salen. Som den klare hovedregel bør også representantene tegne seg til talerlisten mens de er til stede i salen. Dersom representantene kan tegne seg mens de fysisk befinner seg andre steder, risikerer man at de ikke når frem i tide til det blir deres tur til å få ordet. Dette vil kunne føre til en mindre effektiv gjennomføring av debattene i salen. Presidentskapet ser derfor ikke behov for å utrede en generell adgang til å kunne tegne seg fra andre steder. Presidentskapet vil også vise til at i tilfeller hvor en representant av særskilte grunner har vært forhindret fra å være fysisk til stede i salen, men hatt behov for å få tegnet seg til talerlisten, har dette vært løst i praksis ved at presidenten er gitt beskjed om dette med bistand fra medarbeidere i Stortingets administrasjon.

Selv om stortingsmøtene fremdeles skal gjennomføres ved at representantene møter og voterer fysisk ved tilstedeværelse i salen, mener presidentskapet at det kan være grunn til å utrede forholdet til Grunnloven nærmere blant annet med henblikk på mulige krise- og beredskapssituasjoner, hvor bruk av digitale verktøy kan være et mulig alternativ for å opprettholde Stortingets beslutningsdyktighet i situasjoner hvor det ikke er praktisk mulig å møtes fysisk.

2.3.11 Komitémøter ved fjernmøteteknologi

Reglementskomiteen mener at Stortingets møtevirksomhet, også i fagkomiteene og andre organer og utvalg, som hovedregel skal være basert på fysisk oppmøte. En mulighet for digital deltakelse i komitémøter bør være begrenset til unntakstilfeller og etter beslutning fra presidentskapet, som kan beslutte dette av eget tiltak eller etter søknad fra komiteen. Det foreslås derfor endringer i Stortingets forretningsorden §§ 25 og 26 ved at det tilføyes et nytt siste ledd i begge bestemmelser:

Forslag til nytt siste ledd i § 25:

«Komitémøter skal som hovedregel avholdes ved at komiteens medlemmer møter fysisk. Presidentskapet kan unntaksvis beslutte at komitémøter kan avholdes ved hjelp av fjernmøteteknologi, av eget tiltak eller etter søknad fra komiteen om slik beslutning. Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende for komitémøter som avholdes ved bruk av fjernmøteteknologi.»

Forslag til nytt siste ledd i § 26:

«Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende for komitémøter som avholdes ved bruk av fjernmøteteknologi, jf. § 25 siste ledd.»

Presidentskapet mener at erfaringene med digitale komitémøter i hovedsak har vært positive, men vil samtidig understreke at fysisk deltakelse i mange sammenhenger er viktig. Dette gjelder spesielt i starten av en stortingsperiode, hvor komitémedlemmene trenger å bli kjent med hverandre og etablere en god arbeidsform. Ofte vil et godt fysisk samarbeid i fysiske møtefora være en forutsetning for å kunne arbeide godt digitalt. Det har også en klar egenverdi at komiteene regelmessig møtes fysisk. Presidentskapet er derfor enig med reglementskomiteen i at komitémøter som regel bør foregå ved at komitémedlemmene er fysisk til stede.

Det er imidlertid flere positive sider ved muligheten for å delta digitalt i komitémøter. Dette kan blant annet medføre at komitémedlemmene sjeldnere melder forfall til komitémøter. Det vil gjøre det enklere å samle en beslutningsdyktig komité, noe som er positivt for saksavviklingen i komiteene. På denne bakgrunn mener presidentskapet at det kan være grunn til å åpne for digitale komitémøter også i større utstrekning enn det reglementskomiteen legger opp til.

Presidentskapet mener det bør være opp til den enkelte komité å vurdere når det er hensiktsmessig med helt eller delvis digitale komitémøter, og at det ikke bør legges opp til en ordning hvor komiteene først må søke presidentskapet om tillatelse.

Presidentskapet viser til at det foregår debatter i samfunnet om økt fleksibilitet i bruk av digitale møte- og arbeidsformer også etter koronapandemien. Det kan forventes flere undersøkelser og mer forskning om hvilke møteformer som er mer eller mindre egnet for helt eller delvis digital deltakelse. Slik kunnskap kan også være relevant for digitale møteformer på Stortinget. Presidentskapet vil følge med på denne kunnskapsutviklingen og erfaringene fra komiteene med bruk av digitale møteformer og vil særlig være opptatt av om det er behov for klarere generelle føringer eller strukturer for slik møtevirksomhet.

Presidentskapet viser videre til at forretningsordenens bestemmelser om fysisk tilstedeværelse i komitémøter har vært fraveket under koronakrisen. I denne forbindelse er det gitt retningslinjer for gjennomføring av digitale komitémøter, blant annet for å ivareta krav til sikkerhet ved gjennomføring av slike møter. Også når adgangen til digital tilstedeværelse i komitémøter gjøres permanent, vil det være behov for slike retningslinjer for gjennomføring av digitale møter. Presidentskapet vil eventuelt komme tilbake til dette.

Presidentskapet foreslår på denne bakgrunn at det tas inn et nytt siste ledd i § 25 om komitémøter, med følgende ordlyd:

«Komitémøter skal som hovedregel avholdes ved at komiteens medlemmer møter fysisk. Komiteen kan unntaksvis beslutte at komitémøter skal avholdes ved hjelp av fjernmøteteknologi. Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende for slike møter.»

Det foreslås videre at nytt siste ledd i § 26 om avstemninger i komiteene skal lyde:

«Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende for avstemninger i komitémøter som avholdes ved bruk av fjernmøteteknologi, jf. § 25 siste ledd.»

2.3.12 Digitale komitéhøringer

Reglementskomiteen foreslår en ny bestemmelse som åpner for at komitéhøringer helt eller delvis kan gjennomføres med bruk av fjernmøteteknologi. Under normale omstendigheter mener reglementskomiteen at hovedregelen fortsatt bør være at komitémedlemmene møter fysisk i høringssalene, og at det i utgangspunktet kun er høringsinstansene som gis mulighet til å delta digitalt. Komiteen foreslår ny § 27 a med følgende ordlyd:

«§ 27 a Digitale komitéhøringer

Høring som beskrevet i § 27 kan helt eller delvis gjennomføres ved fjernmøteteknologi. Beslutning om at høringen skal gjennomføres ved fjernmøteteknologi, treffes av komiteen ved alminnelig flertall, jf. § 26 andre ledd. Bestemmelsene om gjennomføring av fysiske komitéhøringer i § 27 tredje til niende ledd gjelder så langt de passer.»

Presidentskapet slutter seg til reglementskomiteens forslag. Det vises til at det er flere fordeler ved digitale komitéhøringer. Blant annet vil det muliggjøre deltakelse for høringsinstanser med lang reisevei og som av den grunn ellers ikke ville deltatt i en fysisk komitéhøring. Presidentskapet bemerker at komitéhøringer kan gjennomføres slik at enkelte høringsinstanser møter fysisk, mens andre deltar ved bruk av fjernmøteteknologi. Presidentskapet vil videre understreke at komiteen som klar hovedregel skal være fysisk samlet under helt eller delvis digitale komitéhøringer.

Regelteknisk foreslår presidentskapet at en bestemmelse om digitale komitéhøringer forenkles noe og inkorporeres i § 27 fremfor at dette reguleres i en egen bestemmelse. Det foreslås derfor at nytt siste ledd i § 27 skal lyde som følger:

«Komiteen kan ved alminnelig flertall beslutte at høring kan gjennomføres ved fjernmøteteknologi. Bestemmelsene i tredje til niende ledd gjelder så langt de passer.»

2.3.13 Skriftlige høringsinnspill

Reglementskomiteen foreslår at etablert praksis knyttet til muligheten for å inngi skriftlige innspill i saker komiteene har til behandling, bør videreføres og komme til uttrykk i forretningsordenen. Komiteen foreslår ny § 27 b med følgende ordlyd:

«§ 27 b Skriftlige høringsinnspill

Komiteen kan treffe beslutning om å invitere til skriftlige høringsinnspill i en sak den har til behandling. Den skriftlige høringsrunden kan tre i stedet for eller komme i tillegg til en muntlig høring eller høring gjennomført ved bruk av fjernmøteteknologi. Invitasjonen skal kunngjøres på Stortingets nettsider med en nærmere fastsatt frist. Mottatte høringsinnspill vil som hovedregel bli publisert på samme nettsted.»

Presidentskapet slutter seg til reglementskomiteens forslag. Komiteene mottar allerede i dag til en viss grad skriftlige høringsinnspill, og det er etablert digitale løsninger for innsending og publisering av skriftlige høringsinnspill. Presidentskapet antar videre at det i saker hvor det ikke anses aktuelt med muntlig komitéhøring, likevel kan være aktuelt med skriftlige høringsinnspill. Slik presidentskapet ser det, innebærer den gjeldende praksisen og reglementskomiteens forslag en supplering og styrking av høringsinstituttet på Stortinget.

Regelteknisk foreslås bestemmelsen tatt inn som ny § 27 a med følgende ordlyd:

«§ 27 a Skriftlige høringsinnspill

Komiteen kan treffe beslutning om å invitere til skriftlige høringsinnspill i en sak den har til behandling. Skriftlige høringsinnspill kan tre i stedet for eller komme i tillegg til en muntlig høring. Invitasjonen skal kunngjøres på Stortingets nettsider med en nærmere fastsatt frist. Mottatte høringsinnspill vil som hovedregel bli publisert på samme nettsted.»

2.3.14 Digitale møter som erstatning for komitéreiser

Selv om dagens regulering i forretningsordenen ikke er til hinder for det, mener reglementskomiteen at det for ordens skyld bør tas inn en regulering i forretningsordenen om muligheten til å avholde digitale møter som erstatning for eller som supplement til komitéreiser. Reglementskomiteen foreslår derfor en bestemmelse om at komiteene «i særlige tilfeller» kan beslutte å avholde møter med eksterne ved hjelp av fjernmøteteknologi til erstatning for fysiske komitéreiser. Med «særlige tilfeller» tas det sikte på situasjoner der en fysisk reise ut fra en helhetsvurdering blir uforholdsmessig ressurskrevende for komiteen eller øvrige som skal delta. Komiteen foreslår ny § 28 a med følgende ordlyd:

«§ 28 a Digitale møter som erstatning for komitéreiser

Komiteen kan i særlige tilfeller gjennomføre digitale møter med eksterne deltakere i stedet for fysiske komitéreiser etter § 28. Slike møter skal i størst mulig grad gjennomføres etter de samme prinsipper som praktiseres ved fysiske reiser.»

Presidentskapet er enig i at digitale møter som erstatter reiser, bør reguleres i forretningsordenen, men mener at dette best kan gjøres ved at det tas inn et tillegg i gjeldende § 28 om reiser. Dette understreker på en tydelig måte at «digitale reiser» følger samme regler som ordinære reiser, inkludert krav om innhenting av samtykke fra presidentskapet. Presidentskapet viser videre til at presidentskapet på grunn av koronasituasjonen har fastsatt midlertidige retningslinjer for gjennomføring av digitale møter som erstatter reiser. Når forretningsordenen endres, vil det være naturlig å videreføre slike retningslinjer, slik at det er tydelig hvilke prinsipper som skal praktiseres når komiteene gjennomfører møter ved bruk av fjernmøteteknologi som en erstatning for en komitéreise.

Presidentskapet foreslår at § 28 nytt andre ledd skal lyde:

«Komiteen kan i særlige tilfeller i stedet for en reise gjennomføre møter med eksterne deltakere ved bruk av fjernmøteteknologi. Slike møter skal i størst mulig grad gjennomføres etter de samme prinsipper som praktiseres ved komitéreiser.»

I tilknytning til dette vil presidentskapet påpeke at selv om den foreslåtte bestemmelsen om digitale møter med eksterne er forutsatt brukt kun i særlige tilfeller og til erstatning for ordinære komitéreiser, innebærer den at en ny form for møter mellom komiteene og eksterne aktører reguleres i forretningsordenen. Det kan også være vanskelig å opprettholde et skille mellom digitale møter til erstatning for reiser og andre typer møter med eksterne aktører. Det er en viss praksis også i dag for at komiteene har møter med eksterne aktører utenom behandlingen av konkrete saker, som ledd i generell informasjons- eller kunnskapsinnhenting. Denne typen møtevirksomhet har hittil ikke vært regulert i forretningsordenen, men den foreslåtte bestemmelsen vil innebære at en bestemt type møter med eksterne nå reguleres. Det kan da stilles spørsmål om hvorvidt komiteenes møter med eksterne bør reguleres mer generelt.

Presidentskapet ser imidlertid ikke grunn til å gå nærmere inn på dette på nåværende tidspunkt. Erfaringene fra den siste tiden har synliggjort et behov for i særlige tilfeller å kunne avholde digitale møter til erstatning for reiser, og et behov for regulering av dette, som den foreslåtte bestemmelsen svarer på. Presidentskapet vil imidlertid følge med på utviklingen og vurdere om det er behov for en mer generell og helhetlig regulering av komiteenes møter med eksterne, herunder når det gjelder spørsmål knyttet til åpenhet og offentlighet.

2.3.15 Komitéreiser på møtedager

Reglementskomiteen bemerker at det som et generelt prinsipp aldri bør legges komitéreiser til dager der det er møter i Stortinget. Dette er særlig av betydning for representanter fra partigrupper som ikke har mulighet til utbytting, men er etter reglementskomiteens vurdering et prinsipp som bør gjelde alle. Selv om man i praksis legger til rette for at ikke alle representanter trenger å stille til hvert møte i Stortinget, mener reglementskomiteen at det prinsipielt sett ikke bør planlegges komitéreiser som utfordrer møteplikten i Stortinget.

Presidentskapet ser at det ideelt sett bør unngås å legge komitéreiser til dager hvor det er møter i Stortinget, ikke minst av hensyn til de partiene som ikke kan benytte seg av utbytting på grunn av størrelsen på partigruppen. Presidentskapet viser samtidig til at prinsippet som reglementskomiteen foreslår, vil innebære en betydelig omlegging fra dagens praksis, som vil medføre en vesentlig begrensning i komiteenes adgang til å reise. Etter gjeldende praksis er det som regel rom for at inntil to komiteer kan være fraværende på reise på møtedager. En innstramming som foreslått av reglementskomiteen vil altså innebære en nokså vesentlig begrensning av komiteenes adgang til å reise, noe som blant annet kan redusere komiteenes muligheter for kunnskapsinnhenting og faglig oppdatering. Presidentskapet mener derfor at det ikke bør innføres som et absolutt prinsipp at komitéreiser ikke skal legges til dager der det er stortingsmøte.

2.3.16 Endring i ansvarsdeling mellom komiteene

Reglementskomiteen har vurdert om plansaker bør flyttes fra kommunal- og forvaltningskomiteen og tilbake til energi- og miljøkomiteen, slik ordningen var før 1. oktober 2017.

Reglementskomiteens flertall, medlemmene Eva Kristin Hansen, Martin Henriksen, Petter Eide, Solveig Schytz, Bjørnar Moxnes og Une Bastholm, mener plansaker bør flyttes tilbake til energi- og miljøkomiteen. Flertallet viser til at plansaker har nær sammenheng med energi- og miljøkomiteens saker som gjelder naturressursforvaltning, naturvern og miljø.

Reglementskomiteens mindretall, medlemmene Mari Holm Lønseth, Helge André Njåstad, Per Olaf Lundteigen og Steinar Reiten, mener plansaker ikke bør flyttes tilbake til energi- og miljøkomiteen. Komiteens mindretall fremhever at plansaker er en integrert og avgjørende viktig del av den kommunale forvaltningen.

Presidentskapets flertall, stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen og visepresidentene Morten Wold, Nils T. Bjørke og Ingjerd Schou, vil ikke foreslå at det gjøres endringer i ansvarsdelingen mellom kommunal- og forvaltningskomiteen og energi- og miljøkomiteen.

Presidentskapets mindretall, visepresidentene Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, mener at plansaker bør flyttes tilbake til energi- og miljøkomiteen, og foreslår at Stortingets forretningsorden § 14 nr. 2 og nr. 7 endres som følger:

Ǥ 14 nr. 2 skal lyde:

  • 2. Energi- og miljøkomiteen: Saker om olje, energi, vassdrag, miljøvern og regional planlegging.

§ 14 nr. 7 skal lyde:

  • 7. Kommunal- og forvaltningskomiteen: Saker om kommunal forvaltning, regional- og distriktspolitikk, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, innvandringspolitikk, boligforhold, bygningssaker, nasjonale minoriteter, samiske spørsmål unntatt reglene om valg til Sametinget, saker om organisering og virkeområde for statlig forvaltning, statens fellesadministrasjon, statlig personalpolitikk, herunder lønnsforhold, bevilgninger til Det kongelige hus og partistøtte.»

Reglementskomiteen har også vurdert om innvandringssaker bør flyttes helt eller delvis til justiskomiteen. Det kunne også være en mulighet å flytte innvandring (men ikke integrering) til utenriks- og forsvarskomiteen. Det er ikke flertall i reglementskomiteen for å gjøre endringer i ansvarsfordelingen på dette punkt. Et mindretall i reglementskomiteen, medlemmene Eva Kristin Hansen, Martin Henriksen, Helge André Njåstad og Per Olaf Lundteigen, mener innvandringssaker, men ikke integreringssaker, bør flyttes til justiskomiteen. Komiteens medlem Per Olaf Lundteigen mener at utlendingsforvaltningen bør flyttes til justiskomiteen fordi den nå ligger under Justis- og beredskapsdepartementet.

Et annet mindretall i reglementskomiteen, medlemmene Petter Eide og Bjørnar Moxnes, ønsker primært at asyl- og flyktningfeltet flyttes til utenriks- og forsvarskomiteen, fordi dette er et globalt spørsmål som berører større politikkområder som migrasjon, konvensjoner og bistand. Subsidiært ønsker dette mindretallet å beholde ordningen slik den er i dag. Dette mindretallet advarer mot å flytte kontrolldelen av innvandring til justiskomiteen, fordi dette vil skape en forståelse av at innvandring er en rettsstatsutfordring og må løses på linje med andre rettsstatsutfordringer som kriminalitet og ordensutfordringer.

Øvrige medlemmer i reglementskomiteen, medlemmene Mari Holm Lønseth, Solveig Schytz, Steinar Reiten og Une Bastholm, mener ansvaret for både innvandring og integrering bør forbli i kommunal- og forvaltningskomiteen.

Reglementskomiteen mener det ikke er aktuelt å flytte integreringsfeltet ut av kommunal- og forvaltningskomiteen, og viser til at kommunene har det helhetlige ansvaret for å integrere flyktninger og asylsøkere.

Presidentskapet mener at det ikke bør skje endringer når det gjelder ansvarlig komité for hverken innvandrings- eller integreringssaker, og vil ikke fremme forslag om dette.

2.3.17 Søknader om permisjon

Reglementskomiteen mener retten til permisjon ved sykdom er såpass grunnleggende at den bør fremgå uttrykkelig av forretningsordenen. Komiteen foreslår derfor at forretningsordenen § 5 endres slik:

«Søknad om permisjon for representantene behandles av Stortinget etter innstilling av presidentskapet. Permisjon innvilges normalt ved sykmelding. Representanter som har hatt permisjon, skal melde seg til Stortingets administrasjon når de kommer tilbake.»

Presidentskapet er enig i at retten til permisjon ved sykmelding er såpass grunnleggende at den bør fremgå uttrykkelig av bestemmelsen om permisjon i forretningsordenen § 5. Presidentskapet vil også bemerke at forslaget fra reglementskomiteen har flere praktiske fordeler. Søknader om permisjon behandles muntlig under formalia som første sak på dagsordenen i stortingsmøter. Når det søkes om permisjon med grunnlag i sykmelding, vil det med en bestemmelse som foreslått av reglementskomiteen kunne opplyses fra presidenten at det søkes om permisjon med grunnlag i § 5 annet punktum. På denne måten kan det unngås å uttrykkelig opplyse at representanten er sykmeldt. En slik opplysning gitt av Stortingets president, med den spredning dette innebærer, kan oppleves belastende for den enkelte og er også uheldig ut fra personvernhensyn. En henvisning til § 5 annet punktum ved innvilgelse av permisjonssøknad tydeliggjør dessuten at representanten vil ha rett til godtgjørelse etter stortingsgodtgjørelsesloven § 7 annet ledd bokstav a, som fastsetter at en representant som har permisjon på grunn av «sykdom eller skade», har rett til å beholde godtgjørelsen ut over 14 dager.

Presidentskapet vil på denne bakgrunn slutte seg til reglementskomiteens forslag til endring av § 5, og foreslår at § 5 gis følgende ordlyd:

§ 5 Permisjon:

«Søknad om permisjon for representantene behandles av Stortinget etter innstilling av presidentskapet. Permisjon innvilges normalt ved sykmelding. Representanter som har hatt permisjon, skal melde seg til Stortingets administrasjon når de kommer tilbake.»

2.3.18 Fremdrift og avgivelsesfrist i komiteene

Reglementskomiteen foreslår et nytt tredje punktum i forretningsordenen § 23 første ledd, hvor det fremgår at fremdriftsplan og frist for å avgi innstilling i saken skal fastsettes «slik at forsvarlig saksbehandling sikres». Hva som er forsvarlig i det enkelte tilfelle, må vurderes ut fra sakens kompleksitet, type og hvor mye den haster. Fristen skal muliggjøre reell politisk debatt og sikre at innstillingene til Stortinget har god kvalitet.

Reglementskomiteen foreslår videre en endring i § 23 andre ledd som innebærer at presidentskapet skal bygge på samme vurderingstema hvis et mindretall bringer spørsmål om avgivelsesfrist inn for presidentskapet. Presidentskapets praksis vil over tid kunne bidra til avklaring av hva som anses som «forsvarlig saksbehandling».

Presidentskapet har forståelse for intensjonen bak reglementskomiteens forslag, herunder hensynet til at mindretallet i komiteen skal få anledning til å behandle saker på en forsvarlig måte, og legger også til grunn at komiteene søker å ivareta de små partienes behov i sitt arbeid. Samtidig ser presidentskapet at det i enkelte tidskritiske saker kan være grunn til å fastsette en fremdriftsplan og en frist for å avgi innstilling som i en viss grad kan gå på bekostning av mindre partigruppers forutsetninger for å behandle saken. Presidentskapet bemerker at vurderingstemaet som reglementskomiteen foreslår i § 23 første og andre ledd, «forsvarlig saksbehandling», er utpreget skjønnsmessig. Sammenlignet med dagens ordning vil dette trolig ikke bidra til en klarere løsning i situasjoner hvor det er en reell politisk uenighet om fremdriftsplan og frist for å avgi innstilling.

2.3.19 Tilgjengeliggjøring av innstillinger fra komiteene

For å sikre forsvarlig behandling av komitéinnstillinger i Stortinget foreslår reglementskomiteen endringer i forretningsordenen § 46. Bestemmelsen gjelder tilgjengeliggjøring av innstillinger og fastsetter at en innstilling som hovedregel tidligst kan tas opp til behandling i Stortinget 48 timer etter at den er gjort tilgjengelig for representantene. Reglementskomiteen viser til at det tidligere er lagt til grunn at det som hovedregel skal gå en uke fra avgivelse av en innstilling til behandling i Stortinget. Reglementskomiteen foreslår at denne hovedregelen fastsettes i § 46 første ledd nytt andre punktum.

Minstefristen på 48 timer foreslås ikke endret, men adgangen til å gjøre unntak fra fristen foreslås innskjerpet ved at formuleringen «i spesielle tilfeller» erstattes med «helt unntaksvis», og at denne delen av bestemmelsen flyttes over i et nytt andre ledd i § 46 andre ledd.

Presidentskapet er enig i reglementskomiteens forslag om å ta inn hovedregelen om at det normalt skal gå en uke fra avgivelsen av en innstilling til behandling i Stortinget, i forretningsordenen.

Når det gjelder reglementskomiteens forslag om å endre unntaksvilkåret i § 46 siste punktum fra «i spesielle tilfeller» til «helt unntaksvis», mener presidentskapet at meningsinnholdet i de to formuleringene ikke er vesensforskjellig. Begge formuleringene indikerer at det skal svært gode grunner til å fravike minstefristen på 48 timer. Presidentskapet mener videre at det ikke er behov for å stramme inn reguleringen på dette punkt i forretningsordenen. Presidentskapet vil på denne bakgrunn ikke foreslå endringer i § 46 siste punktum.

Presidentskapet foreslår etter dette at nytt andre punktum i § 46 skal lyde:

«Som hovedregel skal det gå minst én uke fra en innstilling avgis til den behandles i Stortinget.»

Nåværende andre og tredje punktum blir tredje og nytt fjerde punktum.

2.3.20 Stedfortreder for stortingspresidenten

I forretningsordenen § 8 første ledd heter det at første visepresident fungerer som midlertidig stortingspresident dersom Stortingets president ikke kan utøve vervet på grunn av forfall. Øvrige visepresidenter er ikke nevnt som mulige midlertidige stortingspresidenter ved forfall fra både stortingspresidenten og første visepresident. I Innst. S nr. 288 (2008–2009) er det forutsatt at også andre visepresident og følgende kan fungere ved presidentens forfall. Reglementskomiteen mener at dette er en praktisk og fornuftig ordning, og at dette bør presiseres i § 8 første ledd for å unngå usikkerhet rundt dette.

Reglementskomiteen har foreslått at § 8 første ledd første punktum skal lyde.

«Kan Stortingets president ikke utøve vervet på grunn av forfall, fungerer en visepresident som midlertidig stortingspresident».

Presidentskapet slutter seg til reglementskomiteens intensjon med denne endringen, men mener at den foreslåtte ordlyden kan føre til en viss usikkerhet om fungeringsrekkefølgen. Presidentskapet vil derfor foreslå følgende ordlyd, slik at det tydeligere fremkommer at det er den rangordning som er fastsatt av Stortinget, som skal legges til grunn ved fungering for stortingspresidenten:

«Kan Stortingets president ikke utøve vervet på grunn av forfall, fungerer visepresidentene etter rangordning som midlertidig stortingspresident.»

2.3.21 Taushetsplikt i den utvidete utenriks- og forsvarskomité

Ifølge Stortingets forretningsorden § 16 femte ledd er forhandlingene i den utvidete utenriks- og forsvarskomité underlagt taushetsplikt med mindre noe annet uttrykkelig bestemmes. Lederen av komiteen kan bestemme at også innkallelsen til møtet skal være underlagt taushetsplikt.

Den praktiske hovedregelen er at også innkallelsen og dagsordenen fast unntas fra offentlighet. Reglementskomiteens flertall mener forretningsordenen § 16 femte ledd bør endres slik at det som er den praktiske hovedregel, også kommer til uttrykk der.

Reglementskomiteens mindretall, medlemmene Bjørnar Moxnes og Une Bastholm, mener en omvendt hovedregel, som legger til grunn å begrense åpenheten om møter, slik flertallet foreslår, heller vil skape større og ikke mindre uklarhet, når det ikke må stadfestes like aktivt og tydelig at innkallingen unntas offentlighet der det er grunnlag for det. Videre mener mindretallet at det både kan og bør stilles spørsmål ved graden av konfidensialitet som i dag er etablert praksis for den utvidete utenriks- og forsvarskomité, og at det er uheldig dersom det gjøres en slik endring som flertallet foreslår, uten en prinsipiell og grundig debatt om det.

Presidentskapet slutter seg til reglementskomiteens flertalls forslag til endring av Stortingets forretningsorden § 16 femte ledd, og mener at det skaper tydelighet og forutsigbarhet at forretningsordenen bringes i samsvar med praksis. Det foreslås at § 16 femte ledd skal lyde:

«Forhandlingene i den utvidete utenriks- og forsvarskomité er underlagt taushetsplikt med mindre noe annet uttrykkelig bestemmes. Det samme gjelder innkallelsen til og dagsordenen for møtet