2.3.2 Initiativdebatter
Nåværende § 22 siste
ledd annet og tredje punktum angir at fagkomiteene inntil to ganger
i hver stortingssesjon kan ta opp et tema for debatt i Stortinget.
Denne ordningen, som ble innført i 2013 for å styrke muligheten
for å ta opp dagsaktuelle temaer til debatt, har bare blitt benyttet
i begrenset grad.
Reglementskomiteen
foreslår at komiteens initiativrett løftes ut av § 22 og over i
en ny bestemmelse for å synliggjøre denne debattformen. Det foreslås
at antallet ganger en fagkomité kan ta opp en debatt av eget initiativ
i løpet av en stortingssesjon, økes fra to til tre. Det foreslås
også innført en ny mindretallsrettighet, slik at det vil være tilstrekkelig
med tilslutning fra minst en tredjedel av medlemmene i komiteen
for å ta et tema opp til debatt. Det foreslås videre nærmere regler
om et fast ukentlig tidspunkt for gjennomføring av slike debatter
samt regler for innmelding av tema for debatter til presidentskapet.
Reglementskomiteens
flertall, alle unntatt medlemmet Steinar Reiten, foreslår en ny
§ 22 a om initiativdebatt:
Ǥ 22 a Initiativdebatt
Komiteene kan inntil
tre ganger i hver stortingssesjon ta opp et tema som faller innenfor
komiteens saksområde, til debatt i Stortinget, utenom konkrete saker komiteen
har fått til behandling. Under en slik debatt kan det ikke fremsettes
forslag.
Debatt etter første
ledd krever tilslutning fra minst en tredjedel av medlemmene i komiteen.
Stortinget har i
alminnelighet initiativdebatt hver tirsdag kl. 10.00, normalt med
en varighet på inntil én time og 30 minutter. Presidentskapet kan
beslutte at det en uke ikke skal holdes initiativdebatt. I særlige
tilfeller kan presidentskapet beslutte at initiativdebatt skal holdes
på et annet tidspunkt.
Senest tirsdag kl.
15.00 uken før må en komité melde inn ønske om initiativdebatt til
presidentskapet. Dersom flere komiteer melder inn ønske om initiativdebatt
samme uke, beslutter presidentskapet hvilken komité som får ta opp
sitt tema til debatt i Stortinget den uken. Presidentskapet kan
unntaksvis beslutte at mer enn én komité får ta opp sitt tema til
debatt i Stortinget samme uke.»
Et mindretall
i reglementskomiteen, medlemmet Steinar Reiten, støtter forslaget
med unntak av det som gjelder frekvens på initiativdebattene.
Presidentskapet slutter seg
til reglementskomiteens intensjon om å legge til rette for at komiteene benytter
seg av initiativretten i § 22 siste ledd i større grad enn hva som
er tilfelle i dag. Samtidig viser presidentskapet til at mye
av det som reglementskomiteen søker å oppnå ved innføring av ukentlige
initiativdebatter, er fullt mulig med den eksisterende ordningen fastsatt
i § 22 siste ledd. Presidentskapet vil
derfor fremheve at det primært er behov for en økt bevisstgjøring
hos komiteene om ordningen, og ikke nødvendigvis behov for endringer
i hvordan ordningen er utformet i forretningsordenen.
Presidentskapet er skeptisk
til å legge initiativdebatter til et fast tidspunkt på en fast ukedag
og til å ha så stramme frister for berammelse av initiativdebatter som
det reglementskomiteen foreslår. Presidentskapet ser at en
slik regulering vil kunne skape forutsigbarhet og mer oppmerksomhet
om ordningen, men mener det vil være flere ulemper ved et slikt
opplegg. Tirsdag er som oftest første møtedag i en plenumsuke, og
større saker og redegjørelser vil gjerne bli satt opp da. Med det
opplegg for berammelse som er foreslått av reglementskomiteen, vil
man så sent som midt på torsdag i uken før vite hva som er første
sak på tirsdag. Det vil gjøre det vanskelig å planlegge stortingsmøtene
og koordinere komiteer og statsråder.
Videre viser presidentskapet til
at det normalt er votering tirsdager kl. 15.00, og sakene må være
ferdig debattert innen kl. 14.00 for at de skal komme med på voteringen
samme dag. Det betyr at dersom det skal holdes initiativdebatt fra
kl. 10.00 til 11.30, vil det normalt bare være tid til ca. 2,5 timer
med debatt før kl. 14.00. Det vil redusere antall saker det kan
voteres over samme dag, og kunne føre til en lengre votering på
torsdag. Dette kan også forsinke andre gangs behandling av lovsaker.
Presidentskapet legger til
grunn at den økte tiden som kan forventes å bli brukt på initiativdebatter,
i stor grad må komme i tillegg til den tiden som i dag brukes på
den ordinære saksavviklingen i Stortinget. Presidentskapet mener derfor
det ikke er ønskelig å øke hver komités kvote fra to til tre initiativdebatter
per sesjon. Presidentskapet mener
det bør være tilstrekkelig med inntil 24 initiativdebatter per sesjon.
Dersom den kvoten utnyttes, vil det innebære en vesentlig større utnyttelse
av ordningen enn hva som er tilfelle i dag.
På denne bakgrunn
mener presidentskapet at det
materielle innholdet i bestemmelsen om initiativdebatt bør beholdes
slik det er, men at bestemmelsen bør flyttes til en egen paragraf
i forretningsordenen, slik at ordningen, med initiativdebatter får
økt synlighet. Dette vil kunne bidra til at mulighetene som ligger
i ordningen benyttes i større grad, langt på vei slik reglementskomiteen
ønsker å legge til rette for med sitt forslag. Presidentskapet mener det
kan være hensiktsmessig å prøve ut reglementskomiteens forslag om
hyppige initiativdebatter uten å gjøre endringer i nåværende ordning
for komiteenes initiativrett. Slik vil man også kunne beholde nødvendig
fleksibilitet i hvordan dette praktiseres, uten at det legges opp
til en mer detaljert regulering i forretningsordenen.
Presidentskapet forslår på
denne bakgrunn ny § 22 a med følgende ordlyd:
Ǥ 22 a Initiativdebatt
Komiteene
kan inntil to ganger i hver stortingssesjon ta opp et tema som faller
innenfor komiteens saksområde til debatt i Stortinget, også utenom
konkrete saker komiteen har fått til behandling. Under en slik debatt
kan det ikke fremsettes forslag.»
Det foreslås
videre at § 51 tredje ledd bokstav d endres som følger, slik at
referansen til bestemmelsen om initiativdebatter oppdateres:
«I debatter
etter § 22 a gis én representant fra
hvert parti adgang til et ubegrenset antall innlegg.»
Presidentskapet vil
for ordens skyld understreke, slik reglementskomiteen også gjør,
at det ved utforming av debattopplegget i det enkelte tilfelle selvfølgelig
bør legges til rette for at flere representanter kan delta i debatten,
herunder flere representanter fra det enkelte parti. Bestemmelsen
i § 51 tredje ledd bokstav d er ikke ment å være til hinder for
det.
Basert på erfaringene
man gjør med mer hyppig bruk av ordningen, forutsatt at komiteene
velger å følge oppfordringen om det, viser presidentskapet til at man
kan komme tilbake til eventuelle justeringer av bestemmelsen for
å legge enda bedre til rette for regelmessige initiativdebatter,
herunder nærmere regler om prosedyrene for dette.