Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen,
Bård Hoksrud og Tor André Johnsen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune
og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra
Venstre, Jon Gunnes, viser til Representantforslag 253 S (2020–2021)
fra Tor André Johnsen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Åshild Bruun-Gundersen
og Helge André Njåstad om å gjøre det enklere å montere informasjonsskilt
langs norske veier og statsrådens uttalelse om forslaget i brev
av 27. april 2021.
Komiteen er av den formening
at serviceskilting og virksomhetsvisning kan ha stor betydning for
lokalt næringsliv og turisme. Det er derfor viktig å gi god informasjon
som ivaretar både lokale og reisendes interesser.
Komiteen viser til at hovedformålet
med offentlige skilt ikke er å markedsføre enkeltvirksomheter, men å
gjøre det lettere for trafikanter å finne fram samt gi trafikanter
nøytral informasjon om relevante servicetilbud langs den veistrekningen
de ferdes på.
Komiteen gjør oppmerksom på
at etter fellesbestemmelsene i håndboka N300 om trafikkskilt er
serviceskilt og virksomhetsvisning en del av det samlede veivisningssystemet
og supplerer den geografiske veivisningen (fjernmål, regionale mål,
lokale mål).
Komiteen viser videre til at
gjeldende bestemmelser om skilting til virksomheter, tilbud og attraksjoner
er å finne i håndbok N300 Del 5 (Serviceskilt og virksomhetsvisning),
som er bindende for den aktuelle skiltmyndigheten (Statens vegvesen,
kommunen, politiet), og som bidrar til ensartet praksis for trafikantene og
de som søker om skilting til sin virksomhet.
Komiteen gjør også oppmerksom
på at skiltnormalen (håndbok N300) med retningslinjer for bruk av offentlige
skilt, herunder serviceskilt og virksomhetsvisning, senest ble revidert
og utgitt i ny utgave i 2015. Formålet med revisjonen var å forenkle
praktiseringen av skiltregelverket og å sikre en helhetlig og ensartet
praktisering på landsbasis.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, bemerker at en rekke sentrale interesse-
og næringsorganisasjoner var involvert i revisjonsarbeidet, og at
det ble gjort mange endringer i regelverket i tråd med ønskene fra
disse, bl.a. lik praksis over hele landet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet påpeker at intensjonen for endringene
i 2015 ikke har fungert etter hensikten. Det har dessverre ikke blitt
enklere å få satt opp tilstrekkelig med informasjonsskilt, og flere
aktører sliter fortsatt med å få tilstrekkelig skilting til sin
virksomhet. Et eksempel på dette er Norsk motorhistorisk museum
og Curlinghallen på Stange. Begge disse to virksomhetene har fått
avslag på å sette opp informasjonsskilt langs E6.
Disse medlemmer vil peke på
at til tross for alle endringene som ble gjort, og deltakelsen fra
interesse- og næringsorganisasjoner, så har ikke myndighetene fulgt
opp dette med tilstrekkelige endringer i regelverket. Dermed er
det fortsatt et like stort problem for aktørene å få satt opp informasjonsskilt.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende viktig med god skilting for at reisende på veinettet
skal finne frem. Både for fremkommeligheten og trafikksikkerheten
er det viktig at trafikantene slipper å kjøre rundt unødig for å
lete etter det stedet de skal. Men god skilting er ikke bare viktig
for at folk flest skal finne frem dit de skal, det er også viktig
for de som driver en virksomhet, at besøkende finner frem.
Disse medlemmer viser til at
det er gjentatte eksempler fra hele landet på at forskjellige aktører
fra næringslivet, idrettsanlegg, museer, severdigheter, P-hus eller
private og offentlige virksomheter sliter med tilstrekkelig skilting.
God skilting er også viktig for reiselivet, slik at turistene finner
frem eller blir gjort oppmerksom på en attraksjon. Flere av disse
aktørene som sliter med å få godkjent skilting, har dessverre erfaring med
at dagens regelverk for å få skilt er for snevert, strengt og tungrodd.
Mange får avslag, og det fører til færre besøkende. Dette fører
igjen til redusert omsetning, færre ansatte og mindre verdiskaping
for samfunnet samt reduserte skatteinntekter for det offentlige.
Disse medlemmer påpeker at
det disse forskjellige aktørene ber om, ikke er at alle fritt skal
få sette opp skilt, reklameplakater, store skjermer med filmer og
reklame. Det er et ønske om elementær skilting for at kunder og
besøkende skal finne frem.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
mener regelverket for å få tilstrekkelig skilting og annen merking
langs norske veier må endres og forenkles.
Flertallet viser til at skiltreglene
danner grunnlag for hva som er tillatt å sette opp av skilt eller
annen merking lang norske veier. Vegtrafikkloven gir skiltmyndigheten
til Samferdselsdepartementet, men med mulighet for å delegere den
videre til kommunene. Loven gjør det også klart at det er den myndighet
som er ansvarlig for veien, som avgjør om skilting og oppmerking
på eller ved veien kan settes opp.
Flertallet viser til Håndbok
N300 Trafikkskilt, del 5 Service og virksomhetsvisning, som regulerer
skilting som er viktig for at trafikantene skal finne frem til forskjellige
steder de ønsker å besøke. Virksomhetsvisning har til hensikt å
hjelpe trafikantene med å finne frem til virksomheter langs veien.
Serviceskilt har til hensikt å informere trafikantene om forskjellig
servicetilbud/attraksjoner som ligger langs veien.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener utgangspunktet må
være at alle aktører som driver næringsliv, turisme, museer, serveringssteder,
idrettsanlegg etc., og som ønsker skilt for at kundene skal finne
frem, skal få lov til dette. Det må også åpnes for at aktørene kan
ha sin logo på informasjonsskiltene, slik at kundene vet hva slags tilbud,
attraksjoner, mat etc. som er tilgjengelig. Det vil ikke si at det
åpnes for generell reklame langs det norske vegnettet, men rett
og slett bedre informasjon til trafikantene om hva som finnes av
virksomheter og servicetilbud langs veiene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener
kommunen må få påvirkning på avgjørelsene. Dersom en kommune har
sagt ja til en aktør, må regelverket utformes slik at det skal være
store og tungtveiende grunner for at Statens vegvesen skal kunne
gi avslag.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen endre dagens skiltregelverk slik at det blir enklere
for aktører langs vegnettet å informere trafikantene om virksomhetene
og hvor de er lokalisert. Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med
revidering av de nødvendige håndbøker og eventuelle forslag til
endringer i vegtrafikkloven slik at disse kan gjennomføres så raskt
som mulig.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det i distriktene er viktig med god skilting for at folk
skal finne fram. Disse
medlemmer mener at skiltregelverket må skille mellom tettbygde
og spredtbygde strøk. I tettbygde strøk med mye trafikkinformasjon
er det naturlig at det er en høyere terskel for å montere informasjonsskilt
enn i spredtbygde strøk med mindre informasjon som må gis langs
veien. Disse medlemmer mener
det er positivt om god skilting kan bidra til positive ringvirkninger
for lokalt næringsliv som har behov for tilreisende kunder.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at skiltnormalen
er fleksibel nok til at det kan utøves skjønn og hensyn til lokale forhold
når søknader om skilting skal avgjøres. Dagens skiltregler er for
rigide. Derfor mener disse
medlemmer at det bør gjennomføres en revidering som forenkler
regelverket. En slik forenkling ville ikke fått ønsket effekt om
man skulle innført en vilkårlig forskjellsbehandling av by og bygd,
uavhengig av de lokale trafikkforholdene. Disse medlemmer mener en slik innretning
ville lagt opp til en urettferdig og vilkårlig forskjellsbehandling
av næringsaktører, museer, idrettshaller etc. avhengig av hvor i
landet de er lokalisert.