3.2.5 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti mener regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett
er altfor svakt når det gjelder tiltak for å løfte Norge ut av koronakrisen,
og registrerer at regjeringen fortsetter sin usosiale og klimafiendtlige
krisepolitikk. Dette
medlem vil til forskjell fra regjeringen foreslå en storstilt
satsing på den grønne omstillingen nå, en større pakke for arbeids-
og studieplasser, et løft for psykisk helse, et løft for bistanden,
mer penger til kommunene, å forlenge de midlertidige sosiale ordningene
ut året samt flere andre tiltak for omstilling og rettferdighet.
Grønn gjenreisning
Dette medlem viser til at
koronakrisen har blitt møtt med krisepakker verden over, for å redde
folks inntekt, arbeidsplasser og næringsliv. Verdens land bruker
samlet minst 87 000 mrd. norske kroner, og ifølge en rapport fra
FN kan en tydelig grønn innretning på pakkene, kombinert med nye
og mer ambisiøse klimamål i Asia, bidra til langt større utslippsreduksjoner
frem mot 2030 enn tidligere forventet. I Europa og Nord-Amerika har
krisepakkene hatt en tydelig grønn innretning, og man ser også tydelige
tendenser til det samme i større land i Asia.
Dette medlem viser videre
til at Danmark har bevilget en pakke på 55 mrd. kroner til «grønn
genstart» med mål om å kutte 2,8 mill. tonn CO2 og skape 14 000 jobber
i 2021 og 2022. EU har en gjenreisningsplan på 1 800 mrd. euro.
I euroområdet utgjør denne planen 5 pst. av BNP. Norges grønne satsing
er på 0,1 pst. av BNP. Norge har brukt totalt 4,2 mrd. kroner på
grønne tiltak, mens det er gitt minst 33 mrd. kroner til petroleum
og luftfart. Norges grønne andel i krisepolitikken er ifølge Finansdepartementet
på bare 2 pst. Dette
medlem viser til at ifølge Green Stimulus Index, utarbeidet
av Vivid Economics, har Norge den femte mest miljøfiendtlige koronapolitikken
av de 29 landene som er målt – land som Brasil og Filippinene har
bedre score enn Norge. Krisepolitikken har ført til en utsettelse
av den grønne omstillingen i Norge ved å låse arbeid og kapital
til fossile næringer gjennom store subsidier og tilskudd til disse. Dette medlem vil
understreke at muligheten til omstilling på mange måter har vært
forspilt. I stedet har flertallet på Stortinget benyttet anledningen
til å gjøre vondt verre.
Dette medlem viser til at
flere EU-land skrur opp investeringer i løfterike fremtidsnæringer
markant. Norges tilsvarende satsinger er svært beskjedne til sammenligning.
Dette ser man i både flytende havvind, hydrogen og batteriproduksjon.
Konsekvensene for norsk næringsliv er at det blir akterutseilt eller
står igjen på perrongen. Dette medlem mener derfor
det er behov for en grønn gjenreisningsplan også i Norge. Målet er
å bruke kapasiteten i økonomien nå til å sikre arbeidsplasser, bygge
nye næringer og gjøre større investeringer for det grønne skiftet.
Samtidig må gjenreisningsplanen være grunnleggende sosialt rettferdig
og bidra til å kutte utslipp og redusere økonomisk ulikhet. Koronapandemien
har forsterket ulikhetene ytterligere ved å ramme de som har lavest
inntekt fra før, hardest, deriblant unge, lavt utdannede og innvandrere.
Det trengs en offensiv strategi for fremtiden som snur denne utviklingen,
samtidig som vi kutter utslipp og bygger en grønn økonomi. Dette medlem viser
til Dokument 8:192 S (2020–2021) om krisetiltak og grønn gjenreisningsplan
for Norge og vil ta opp disse forslagene.
Dette medlem mener det trengs
storstilte grønne investeringer nå, slik at vi kommer ut av krisen
på en måte som bygger landet for fremtiden. Det foreslås derfor
10 mrd. kroner til oppkapitalisering av en grønn statlig investeringsbank
og 10 mrd. kroner til oppkapitalisering av et grønt statlig investeringsselskap.
Det vises videre til merknader i Innst. 2 S (2020–2021) og Innst.
582 S (2020–2021).
Dette medlem viser videre
til at en rekke høringsinstanser har understreket behovet for styrking
av Grønn plattform, og særlig tilskuddet til Forskningsrådet. Dette medlem foreslår
derfor en økning på 150 mill. kroner til grønn forskning gjennom Forskningsrådet.
Dette medlem viser til at
CCS-prosjektet til Fortum har gått videre til neste runde i vurderingene
av hvilke CCS-prosjekter som skal få støtte fra EUs innovasjonsfond. Dette medlem viser
til de klare signalene som har kommet om at søknadssummen til innovasjonsfondet
bør reduseres. Dette
medlem mener det er svært viktig at staten øker sine tilskudd
til prosjektet nå for å øke sjansen for å få støtte fra innovasjonsfondet. Dette medlem foreslår
derfor 1 mrd. kroner til å realisere Fortum Varmes CCS-prosjekt.
Dette medlem viser til at
verden allerede har funnet mer olje enn vi kan utvinne om vi skal
klare å nå 1,5-gradersmålet. Dette medlem foreslår derfor
å reversere den midlertidige endringen av petroleumsskatten og viser
til merknader og forslag i Innst. 599 L (2020–2021). Dette medlem foreslår
videre en produksjonsavgift på utvinning av olje, som innfases med
en sats på 15 kroner per fat. Inntektene fra denne skal ikke inngå
i kontantstrømmen, men øremerkes tiltak og investeringer i null-
og lavutslippsenergi, i tråd med forslag fra Omstillingsutvalget.
Det foreslås også å øke CO2-avgiften
med 28 pst., slik at opptrappingen av avgiften kommer i rute til
2030. Dette medlem viser
videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å avlyse 25. konsesjonsrunde
og TFO2021.
Dette medlem viser til at
koronapandemien har rammet deler av næringslivet i distriktene hardt.
Det er derfor behov for å øke de regionale utviklingsmidlene, slik
at fylkeskommunene har noe større handlingsrom når de skal tilrettelegge
både for nytt og eksisterende næringsliv og utvikling i lokalsamfunnene,
og det foreslås at bevilgningen økes med 200 mill kroner.
Dette medlem mener det er
behov for økte bevilgninger til flom- og skredforebygging og viser
til Dokument 8:90 S (2020–2021) om flom- og skredsikring. Det foreslås
derfor å sette av 250 mill. kroner ekstra til flom- og skredforebyggende
tiltak sammenlignet med regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at
områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet tydelig anerkjente
Sivas kompetanse, arbeidsform, resultater og effektivitet. Det er
dokumentert at Siva bidrar effektivt til økt verdiskaping fra industrien
både i små, mellomstore og store virksomheter. Dette gir distriktspolitisk
effekt over hele landet. Dette medlem mener derfor
at å legge deler av Sivas virksomhet inn i Innovasjon Norge og videre
overføre Sivas eierskap i innovasjonsselskapene til andre aktører,
ikke vil være hensiktsmessig verken for norske arbeidsplasser, industriutvikling
eller distriktsutvikling. Dette medlem foreslår derfor
at samspillvirkemidlene inkludert klyngeprogrammet samles og forsterkes
i Siva.
Dette medlem viser til Dokument
8:234 S (2020–2021) om Miljøfunn og vil ta opp disse forslagene. Dette medlem vil
legge til rette for at norsk næringsliv kan erstatte fossile og
lineære løsninger med grønne og sirkulære løsninger. Dette medlem viser
til Skattefunn, en ordning hvor bedrifter kan få skattefradrag på selskapskatten
for kostnader til investeringer i forskning og utvikling. Siden
ordningen ble innført i 2002, har den vist seg å være et svært effektivt
virkemiddel for å stimulere til forskning og utvikling. Ordningen er
imidlertid generell, og dette medlem ønsker å gjøre
ordningen til en motor for det grønne skiftet, og da må ordningen
målrettes til dette formålet. Dette medlem vil understreke
at vi i det grønne skiftet ikke har rom for skattelette til forskningsprosjekter
som bidrar til å forlenge den fossile økonomien, og vil heller gi skattefordeler
for grønne løsninger som kutter utslipp og øker graden av resirkulering,
reparasjon og gjenbruk.
Dette medlem viser til at
verden trenger store mengder fornybar energi i framtiden, og mener
Norge i den sammenheng bør øke satsingen på solenergi. Solcelleanlegg
er kraftutbygging de fleste av oss ønsker mer av. Dette medlem viser til at
Norge innen 2030 kan produsere 4 TWh solenergi fra landets tak.
På litt lengre sikt kan vi produsere 50 TWh. Dette medlem peker på at
vi med en produksjon på 4 TWh i 2030 veldig fort vil passere 7 TWh
og også overstige de 10 som Statnett legger til grunn. Dette medlem peker
på at dette alene vil kunne dekke hele NVEs forventede strømforbruk i
private husholdninger i Norge i 2030 (39 TWh).
Dette medlem viser videre
til at den norske solenergibransjen har kommet med tall som viser
at vi kan ha en samlet direkte sysselsetting på opp mot 10 000 i 2030,
bare innenfor installasjon av solcelleanlegg i Norge, solparker
og prosessindustri. Om lag halvparten av disse vil være knyttet
til installasjon i Norge, resten i hovedsak knyttet til en eksportrettet
solenergibransje.
Videre vil dette medlem peke
på at norske silisiumprodusenter, som REC i Kristiansand, lager
materialer til bruk i solcellepaneler med verdens laveste CO2-utslipp. Allerede i dag
inngår silisiumprodukter fra norske fabrikker i solcellepaneler
med en samlet kapasitet på rundt 7 GW. Disse står hvert eneste år
for en reduksjon i CO2 på
mellom 3,5 og 7 millioner tonn. Norsk solcelleindustri vil innen
2030 spare verden for 30–60 millioner tonn CO2 i året, omtrent det samme
som det samlede utslippet for Norge i 2019 (SSB: 50,3 millioner
tonn CO2-ekvivalenter).
Dette medlem viser til at
samfunnets realøkonomiske ressurser, arbeid og kapital, er knappe
goder som har alternative anvendelser. Dersom vi skal lykkes med
å bygge ny, grønn industri i stor skala, må arbeidskraft og kapital
frigjøres fra andre sektorer i økonomien. Hvis vi for eksempel binder
opp arbeidskraften og kapitalen i petroleumsindustrien i lang tid
fremover, blir det svært krevende og dyrt å finne realressursene
til den nye industrien. Dette medlem viser til at
Norge har hatt stor suksess gjennom det 20. århundre med en helhetlig disponering
av samfunnets ressurser til næringer som har tjent økonomien og
samfunnet godt. Dette må vi også gjøre for den grønne omstillingen
vi nå er inne i. Dette
medlem viser til at flere partier blant annet har ambisiøse
mål om industrireising og eksport fra fastlandsindustrien, uten
at det foreligger forslag om hvordan man skal finne realressursene
til dette så lenge en betydelig del av industriarbeidskraften er
bundet opp i petroleum.
Rettferdig krisepolitikk
Dette medlem viser til at
koronakrisen har rammet sosialt skjevt og satt samfunnet og hundretusenvis av
arbeidstakere i en særdeles krevende situasjon. Per 1. juni er det
fremdeles drøyt 180 000 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere
på tiltak hos Nav.
Dette medlem understreker
at selv om vaksineringen er i full gang over hele landet, sliter
mange kommuner med smitteutbrudd og lokale nedstenginger. Mange
næringer er fremdeles hardt rammet og vil ikke kunne forvente normal
drift på lenge. Det er fare for at ledigheten vil bite seg fast
i mangel av tilstrekkelige aktivitetsfremmende tiltak. Dette medlem mener
derfor det er for tidlig å avslutte de midlertidige ordningene,
og at trygghet i ordningene ut 2021 vil kunne bidra til å forhindre
at krisen skaper enda flere ledige og fattige enn den allerede har
gjort.
Dette medlem påpeker at reservene
er brukt opp både i de private husholdningene og hos bedriftene.
Det er derfor nødvendig å videreføre de midlertidige endringene
i dagpenger for å sikre at permitterte og arbeidsledige får beholde
en større del av inntekten sin. Dette medlem foreslår derfor
å forlenge redusert krav til tapt arbeidstid på 40 pst., 0,75 G
som krav til minsteinntekt, samt oppheve ventetiden ut året. I tillegg
foreslås å forlenge maksperioden for dagpenger ut året.
I og med at krisen
har trukket ut, har dette
medlem foreslått å heve den midlertidige satsen på dagpenger
til 80 pst. opp til 4 G, og 62,4 pst. opp til 6 G, og mener dette
fremdeles er nødvendig, da mange som har vært ledige lenge, har
tapt flere titalls tusen kroner i inntekt. Det foreslås derfor å
forhøye dagpengesatsen ytterligere ut året.
Dette medlem viser til at
mottakere av arbeidsavklaringspenger har vært i en særlig krevende
situasjon det siste året. Samtidig har pandemien ført til en kraftig
økning i antall mottakere. Mange av tiltakene har vært nedstengt
i perioder, noe som har medført stans i avklaring og oppfølging
av mottakerne. Dette medlem mener
mottakere av arbeidsavklaringspenger trenger trygghet i ordningen
og må få forlengelse under oppfølging og så lenge pandemien rammer.
Det er anslått at ca. 20 000 personer vil gå ut av ordningen med
arbeidsavklaringspenger som følge av makstid i 2021. Dette medlem foreslår
derfor 315 mill. kroner til forlengelse av arbeidsavklaringspenger
for alle mottakere ut året. Som konsekvensens reduseres bevilgningen
til uføretrygd med 120 mill. kroner.
Dette medlem viser til rapport
fra Nav publisert i Arbeid og velferd nr. 3-2018, hvor det fremkommer
at innstramminger i overgangsstønaden gjør at alenemødre med små
barn i større grad mottar sosialhjelp. Dette medlem viser til at
funnene tydeliggjør at innstrammingene er i strid med intensjonene
bak ordningen, som er å få flere enslige med barn ut i jobb. Dette medlem mener
ordningen skal gjøre det mulig for aleneforsørgere å kvalifisere
seg til arbeid det er mulig å forsørge en familie på. Dette medlem mener
mottakere av overgangsstønad må få forlenget perioden med seks måneder
som følge av situasjonen med covid-19-pandemien, og foreslår å bevilge
107 mill. kroner til dette.
Dette medlem viser til at
kulturlivet, frivilligheten og idretten har blitt rammet svært hardt
av koronarestriksjonene. Til tross for omfattende støtteordninger har
mange av støtteordningene kommet sent, det har vært endringer i
reglene underveis, og noen har også falt helt utenfor. Dette er
også slått fast av Riksrevisjonen. Dette medlem vil derfor gi
sin støtte til organisasjonene som nå ber om at stimulerings- og
kompensasjonsordningene forlenges til å gjelde ut året, slik at
det blir et minimum av forutsigbarhet. Dette medlem viser derfor
til Sosialistisk Venstreparti sitt forslag om å øke posten for ordningene
med 250 mill. kroner for å forlenge disse ordningene ut året.
Dette medlem viser til at
kulturlivet er særlig hardt rammet av koronapendemien. Musikere
har opplevd å måtte selge det de har av instrumenter og utstyr, og
har mistet livsgrunnlaget sitt for å kunne dekke kostnader til regninger.
Menon Economics har utført en undersøkelse på oppdrag fra Kulturrådet,
i samarbeid med BI Centre for Creative Industries, som har sett
på konsekvensene av koronakrisen for kultursektoren i 2020. Undersøkelsen
viser at musikere er den yrkesgruppen som taper mest på koronasituasjonen.
Samtidig har de bare støtte for 60 pst. av tapt inntekt. Dette medlem mener
dette viser at det er behov for at kompensasjonsgraden må både økes
og forlenges. Det foreslås derfor å forlenge kompensasjonsordningen
for frilansere og selvstendige ut året. Videre foreslås det å øke
kompensasjonsgraden til 80 pst. opp til 4 G og 60 pst. opp til 6
G, slik at kompensasjonen harmonerer bedre med dagpengesatsene og
får et progressivt element. Dette medlem vil også forlenge
kompensasjonsordningen for lærlinger ut året.
Koronakrisen har
vist hvor utsatte frilansere og selvstendig næringsdrivende er i
den norske velferdsstaten. Dette medlem mener derfor
det bør utredes hvorvidt det bør og hvordan det kan gis bedre inntektssikring
til frilansere og selvstendige på permanent basis.
Som ledd i en rettferdig
krisepolitikk foreslår dette medlem å øke oppjusteringsfaktoren
for utbytte til 1,64 samt å øke satsen på kildeskatten til 22 pst.,
og det vises for øvrig til merknader og forslag i Innst. 599 L (2020–2021).
Dette medlem foreslår videre
å redusere makstaket per foretak per måned til 5 mill. kroner i
både kompensasjonsordningen og lønnstøtteordningen, samt redusere
det totale taket i begge ordningene, og viser videre til merknader
og forslag i Innst. 599 L (2020–2021).
Arbeids- og studieplasser nå
Dette medlem viser til at
arbeid til alle er den viktigste oppgaven for å sikre verdiskapingen
i landet, og at hver arbeidstaker som er ufrivillig arbeidsledig, medfører
et økonomisk tap for samfunnet. Prognoser fra Nav viser at arbeidsledigheten
de nærmeste årene ikke vil komme tilbake på nivået før koronakrisen. Dette medlem mener
stat og kommune må få en større rolle i å sikre og garantere at
folk kan ha en jobb eller utdanning å gå til.
Dette medlem vil understreke
at den alvorlige situasjonen i arbeidsmarkedet krever politisk handlekraft
fremfor regjeringens handlingslammelse. Dette medlem mener behovet
for flere tiltaksplasser er ytterligere forsterket i sammenheng
med at krisen har vedvart over lang tid, og har en økende bekymring
for flere langtidsledige. Dette medlem foreslår derfor
å opprette 4 000 nye tiltaksplasser i 2021.
Dette medlem viser videre
til at Nav har vært utsatt for flate ABE-kutt i flere år. Kuttene
har utgjort 500 mill. kroner siden 2015. Nav trenger mer forutsigbarhet og
flere fast ansatte. Med de høyeste ledighetstallene siden andre
verdenskrig er det behov for en kraftig satsing på arbeidsmarkedstiltak
og bedre oppfølging av den enkelte.
Dette medlem viser til at
det er stort behov for at unge får mulighet til å få sommerjobber
og få erfaring med arbeidslivet. De senere år har det blitt stadig
vanskeligere for unge å få slik erfaring, og særlig viktig er det for
unge som ikke finner seg like godt til rette i skolen eller med
studier. Å få arbeidserfaring gir for de fleste bekreftelse på mestring
og mening og kan være et viktig springbrett videre. For å øke tilbudet
av sommerjobber kan kommunene tilby sommerjobber i egen virksomhet
eller samarbeide med og gi tilskudd til private bedrifter som kan
ha jobber å tilby. Nå, etter at mange unge har hatt mye hjemmeskole
og -studier, er behovet ekstra stort. Derfor foreslår dette medlem at
det settes av 100 mill. kroner ekstra til dette formålet.
Dette medlem viser til at
arbeidsmarkedet nok vil være utfordrende en god stund framover som
følge av pandemien, og behovet for å bidra til kvalifisering til arbeid
eller utdanning vil være stort. Dette medlem foreslår derfor
å øke støtten til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige
organisasjoner for å forsterke dette arbeidet med 10 mill. kroner. Dette medlem viser
til at det er mange barrierer som hindrer innvandreres deltakelse
i arbeidslivet, og mange er motiverte for både arbeid og å kunne
forsørge seg selv. Det må satses på mange tiltak som bedre og mer
tilpasset språkopplæring og større satsing på å tette gapet mellom innvandreres
kompetanse og det som etterspørres i arbeidslivet. Dette medlem viser til at
KREM-prosjektet, Kreativt og Mangfoldig Arbeidsliv, baserer seg
på sosialt entreprenørskap og drives av mennesker som selv har erfaringer
med å stå uten arbeid og ikke få god og tilpasset hjelp til å få
arbeid. Prosjektet har gjennom flere år har bidratt til en rekke
nye arbeidsplasser og utviklingen av sosiale entreprenører som Atlas
Kompetanse, Vintage Baby, MERK Norge, BeeFolque Kollektivet, Aljana
og A3 kommunikasjon, Hopeful. Dette arbeidet legger til rette for
at folk kan skape sine egne bedrifter og arbeidsplasser. Dette medlem viser
til at KREM har søkt om statsstøtte. Dette medlem mener dette
er et viktig arbeid, og foreslår at det settes av 1 mill. kroner
til driftsmidler til KREM for 2. halvår 2021 av potten på 10 mill.
kroner.
Dette medlem viser til at
koronapandemien har forsterket behovet for desentralisert høyere
utdanning. Dette
medlem viser til at slike tilbud gis ved mange studiesenter
i flere deler av landet. Dette medlem viser til at
det er stort behov for å sikre at fylkeskommunene har ressurser
til å sikre grunnfinansiering av studiesenter, slik at de kan koordinere
behovene for økt kompetanse i både til næringslivet, offentlig sektor
og befolkningen. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med
10 mill. kroner.
Dette medlem viser til at
Høgskolen i Innlandet i dag tilbyr 47 heltids studieplasser innenfor
bachelorutdanning i sykepleie i Kongsvinger. Studiet har god søkertilgang
og kan også vise til gode resultater. Kommunene i regionen melder
om store utfordringer med å få tak i nok sykepleiere. Denne utfordringen
forventes å øke de neste årene pga. naturlig avgang (pensjonsalder og
avgangsalder i arbeidsstyrken). Det er mulig med en oppskalering
av studieplasser her fordi det er muligheter for praksisplasser
i Kongsvingerregionen.
Dette medlem viser til at
bachelorstudiet innen bærekraftsøkonomi er et helt nytt studietilbud
utviklet med bakgrunn i et dokumentert kompetansegap og økende etterspørsel
fra næringsliv og offentlig sektor. Det ble tildelt 25 studieplasser
innen bachelorutdanning i bærekraftsøkonomi i revidert nasjonalbudsjett 2019.
Studiet startet opp høsten 2020 med tre ulike tilbud (bachelor og
kortere næringsrettede tilbud). Tilbudene er unike og har nasjonalt
nedslagsfelt. Søkertallene har vært høye – spesielt tatt i betraktning
at dette er helt nye studietilbud. Flere studieplasser vil sikre
en langsiktig og forutsigbar finansiering og et styrket fagmiljø
for studentene. Det er behov for ytterligere 30 studieplasser i
bachelorutdanning i bærekraftsøkonomi i Kongsvinger nå.
Dette medlem viser til at
det også er et stort behov for flere vernepleiere, og at det er
mulig å igangsette et kull på vernepleie ved HII campus Lillehammer.
Dette medlem vil derfor foreslå
at disse studietilbudene tildeles Høgskolen i Innlandet, og at plassene i
sykepleie og bærekraftøkonomi øremerkes tilbudene i Kongsvinger,
og foreslår derfor en økning på 10 mill. kroner til dette.
Dette medlem viser til det
store behovet for å utdanne flere spesialsykepleiere. Utdanningsstillinger
gir mulighet for lønn under utdanning for sykepleiere. Dette medlem mener
det haster å få på plass flere slike stillinger, og foreslår derfor
å øke tilskuddet til helseforetakene med 80 mill. kroner, tilsvarende
100 utdanningsstillinger med 100 pst. lønn.
Dette medlem foreslår å forlenge
den reduserte lave satsen for merverdiavgiften ut året for å hjelpe
den hardt rammede reiselivsnæringen på fote igjen. Dette medlem foreslår videre
å heve taket i nettolønnsordningen ut året.
Forskningssenter for bærekraft
og digitalisering i Kongsvinger
Dette medlem påpeker at overgangen
fra oljeøkonomi til grønn økonomi krever at det skapes nye bærekraftige
arbeidsplasser og grønn vekst. Dette medlem er kjent med
arbeidet med å etablere et forskningssenter innen bærekraft og digitalisering
i Kongsvinger. Senteret er et tverrfaglig forskningssenter som skal
være til direkte nytte for næringslivet og samfunnet. Dette medlem er
også kjent med at Høgskolen Innlandet har søkt KD om grunnstøtte
til senteret, og at de samarbeider med Høgskolesenteret i Kongsvinger
om satsingen. Det overordnede målet med satsingen er å heve utdanningsnivået
i Innlandet og øke verdiskapingen og antallet grønne arbeidsplasser
nasjonalt. Regionalt næringsliv, Høgskolen Innlandet og kommunene
i Kongsvingerregionen har allerede vedtatt en finansiering på 73,5
mill. kroner. Det er søkt om en årlig grunnfinansiering på 20 mill.
kroner til senteret via HINN. Disse midlene skal, de første årene,
supplere den regionalt fremskaffede oppstartsfinansieringen på 100 mill.
kroner. Senteret skal fra oppstart søke midler fra NFR/EU, og grunnfinansiering
er avgjørende for videre langsiktig og stabil drift. Forslaget på
5 mill. kroner er en startbevilgning slik at dette kan komme i gang
i 2021.
Psykisk helse
Dette medlem viser til at
noen har betalt en høyere pris i møte med koronarestriksjonene enn
andre. Blant disse finner vi personer som av ulike årsaker har blitt
nødt til å oppsøke psykisk helsehjelp. Årsakene er både sosiale
og økonomiske. Når nettverk, fellesskap, rutiner og økonomisk trygghet
forsvinner, er det ikke overraskende at flere får utfordringer med
psykisk helse. Dette
medlem viser til at det haster å få samfunnet og fellesskapet
på fote igjen, og at for mange er det å igjen kunne delta på trening
eller i teatergruppa, møte kollokviegruppa eller få en arbeidsplass
å gå til, sentralt i å styrke den psykiske helsen.
Dette medlem vil samtidig
understreke hvor avgjørende det er at personer som oppsøker psykisk
helsehjelp, får den hjelpen som er nødvendig. Rask hjelp er viktig,
og et behandlingsapparat som har ressurser til å fortsette å hjelpe
så lenge behovet er der, er avgjørende. Dette medlem viser til at
psykisk helsetilbud har vært underfinansiert over lang tid, og at
krisen vi ser som en følge av koronapandemien, bare er toppen av
isfjellet. Dette
medlem viser til at både spesialisthelsetjenesten og kommunene
har behov for betydelig opptrapping av tilskudd. Dette medlem foreslår å øke satsingen
på psykisk helse med til sammen 300 mill. kroner.
Dette medlem viser til at
det er positivt at regjeringen foreslår å styrke ordningen med tilskudd
til kommunenes satsing på lavterskeltilbud, men foreslår å justere
tilskuddet opp med 150 mill. kroner. Å styrke lavterskelordningene
i kommunene er avgjørende for å kunne yte rask og effektiv hjelp
og kan stoppe uheldig utvikling. Dette medlem mener det er
uheldig at ordningen bare er midlertidig, og mener det er nødvendig
å anerkjenne at behovet vil være der også i 2022.
Dette medlem viser til at
underfinansiering av det psykiske helsevernet var et faktum før
pandemien, og regjeringens løfte om at veksten i psykisk helsevern skal
være større enn veksten i somatikk, er ikke oppfylt. Dette medlem viser
til at behovet for psykisk helsehjelp har økt kraftig i løpet av
pandemien. Dette medlem mener
derfor det er nødvendig å styrke tilbudet hos BUP og DPS, slik at
flere kan få hjelp, og foreslår derfor å sette av 50 mill. kroner
til en styrking av psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten.
Dette medlem viser til en
ny rapport fra Folkehelseinstituttet (27. mai 2021) som viser at
barn av foreldre med lavest inntekt har tre til fire ganger høyere
risiko for å få psykiske lidelser sammenlignet med barn i familier
med høyere inntekt. Dette
medlem viser til at det har blitt 31 600 flere fattige barn
under Erna Solbergs regjeringstid. Dette medlem mener at regjeringen
må ta på alvor at pandemien har forsterket forskjeller og lagt grunnlaget
for mer varig ulikhet og utenforskap i samfunnet, og at vi har fått
en koronagenerasjon av barn, unge og studenter. Dette medlem mener rapporten
fra FHI understreker behovet for en krisepakke for psykisk helse
rettet mot barn og unge. Dette medlem mener at regjeringen
må slutte å skyve ansvaret over på kommunene, og vil understreke
at det er et nasjonalt ansvar å styrke lavterskeltilbudene innen
psykisk helse. Dette
medlem mener at vi må være helt sikre på at barn som sliter,
og som ikke har foreldre som kjemper for dem, blir fanget opp i
hverdagen. Derfor er det helt avgjørende å styrke innsatsen for
psykisk helse i skolen for at ingen skal falle utenfor, og det foreslås
70 mill. kroner til dette.
Dette medlem viser til rapporten
«Livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under covid-19-pandemien»,
utarbeidet av en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe (Kjøs-utvalget).
Ett av forslagene fra ekspertgruppen er å prøve ut såkalte nærværsteam
i grunnskolen. Dette
medlem viser til at det er en klar sammenheng mellom fravær
fra grunnskoleopplæringa og senere fravær og økt risiko for manglende
gjennomføring av videregående opplæring (Bratholmen, 2018). I likhet med
Kjøs-utvalget mener dette
medlem at tidlig fraværsidentifisering må kombineres med gode
støttetiltak, og bedre oversikt kan føre til mer effektiv ressursbruk.
Mer strukturert oppfølging av fravær og elever, samt systematisk
og tverrsektorielt samarbeid mellom skolens ulike ressurser, vil
være et viktig forebyggende grep. Samtidig mener dette medlem at dette kan
føre til bedre oversikt over sårbare barn og unge, noe som vil gjøre
oppfølgingen av disse enklere også under framtidige pandemier og
andre krisesituasjoner. Dette medlem foreslår å sette
av 30 mill. kroner til piloter med nærværsteam i grunnskolen etter
modell fra videregående skole. Dette medlem viser til at nærværsteam
ble prøvd ut i fire fylker som en del av regjeringens «Program for
bedre gjennomføring i videregående skole». Forskning på prosjektet
viser at spesielt helsesykepleierens rolle i skolen blir styrket
gjennom arbeid i teamet (Anvik & Waldahl, 2018). Nærværsteamets
praksis med oppsøkende samarbeid og dialog med grunnskolen om overganger
for potensielle frafallskandidater i senere videregående opplæring
har i kombinasjon med tett oppfølging i videregående medført god oversikt
over sårbare elever. Dette
medlem viser til at denne oversikten har vært svært formålstjenlig
under covid-19-pandemien. Etablerte relasjoner bidro til en smidigere
overgang til veiledning via digitale plattformer og gjorde det mulig
for teamet å gjøre gode vurderinger når det skulle avgjøres hvilke
ungdommer som burde prioriteres. Dette medlem viser til Kjøs-utvalgets
anbefaling om at det i områder med en høy andel elever med innvandrerbakgrunn
bør vurderes å styrke IMDis minoritetsrådgiverordnings kapasitet
på skolene i et toårsperspektiv.
Dette medlem viser til at
det svært effektive tilbudet Tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur-
og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling
(TOO) er underfinansiert og med svært lange køer. Dette medlem mener det er
på høy tid å anerkjenne velferdsstatens ansvar for å behandle også
tenner, og at TOO-ordningen er blant de det haster aller mest med
å få løftet. Dette
medlem viser til vedtaket som ble gjort i Stortinget 8. juni
om å styrke denne ordningen. Revidert nasjonalbudsjett er første
mulighet for en slik styrking, og dette medlem foreslår derfor
å øke tilskuddet til ordningen med 16 mill. kroner.
Økt støtte til kommunene
Dette medlem viser til at
kommunene har hatt store belastninger knyttet til koronahåndteringen,
og at det er behov for å øke skjønnspotten ytterligere ut over regjeringens
forslag. Dette
medlem foreslår derfor å øke potten med 1 000 mill. kroner,
slik at flere kommuner kan få rask dekning av ekstrautgifter, og
at det blir mulig for statsforvalteren å bistå også de ulike kommunene
med spesielle behov og sikre at de kommunene som reduserte viktige
tilbud til befolkningen for å makte TISK-arbeidet, nå kan gjenåpne
nødvendige tiltak for barn, unge, utviklingshemmede og andre sårbare
grupper.
Dette medlem viser til at
flere kommuner melder om at de ikke har fått dekket alle sine ekstrautgifter i
forbindelse med koronapandemien. I tillegg er en rekke tilbud og
aktiviteter sterkt redusert eller vært nullstilt under pandemien.
Dette har rammet sårbare barn, utviklingshemmede, eldre med behov
for aktivisering og rehabilitering, spesialundervisning, skolehelsetjeneste
osv. Mange er rammet hardt, og pårørende har opplevd store belastninger
og en situasjon som ikke kan fortsette. Det er viktig at dette ikke
blir sett på som en varig innsparing, og staten må ta medansvar
for å finansiere virksomheten opp igjen. Dette medlem mener resterende
kompensasjon og tilleggsbevilgninger må legges frem i statsbudsjettet
for 2022, og viser til forslag i innstillingen til kommuneproposisjonen.
Dette medlem viser til skredkatastrofen
i Gjerdrum og at regjeringen ikke følger opp kommunens behov for
statlig tilskudd til nødvendige psykososiale tiltak etter planen
kommunen har utarbeidet sammen med Nasjonalt kunnskapssenter om
vold og traumatisk stress. Det er helt nødvendig at kommunen gis
mulighet til å følge opp egen befolkning med nødvendige hjelpetiltak
etter en så alvorlig katastrofe, der mange har mistet familie og
naboer, mange har mistet sine hjem og utryggheten er stor for mange.
Derfor foreslås det at den øremerkede bevilgningen til dette innenfor
skjønnsrammen økes med 15 mill. kroner, og det forutsettes at bevilgningene
de neste 3 årene følges opp slik at planen blir realisert.
Bredbånd og kollektiv
Dette medlem viser til at
koronapandemien har vist at moderne bredbånd er en helt nødvendig
infrastruktur både for næringslivet, offentlig sektor og private
i hele landet. Dette
medlem mener det er oppsiktsvekkende svakt at regjeringen
ikke har prioritert dette nå, og viser til at det er behov for en
satsing på 1 mrd. kroner per år i 4 år for at hele Norge skal ha
nødvendig dekning. Dette
medlem mener derfor bevilgningen nå må økes med 100 mill.
kroner, og viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis forslag
til kommuneøkonomi for 2022, der det foreslås at satsingen følges
opp med de årlige nødvendige bevilgninger for å nå målet om bredbånd
til hele landet.
Dette medlem viser til at
det er stor usikkerhet knyttet til behovet for kompensasjon til
kollektivtrafikken framover. Mye kan tyde på at reisevaner er endret, og
det kan kreve at en kompenserer for tapte inntekter over noe lengre
tid enn det koronatiltakene varer, fordi det vil ta noe mer tid
å få opp kollektivbruken igjen. For at det ikke skal være usikkerhet
om kompensasjonen, mener dette medlem det må bevilges
mer penger nå, og at et eventuelt mindreforbruk selvsagt må gå tilbake
til staten hvis behovet ikke er like stort. Det foreslås derfor
å øke bevilgningen til skjønnsmidler med 1 200 mill. kroner.
Barnebriller
Dette medlem understreker
at regjeringens innstramming i ordningen med behandlingsbriller
for barn er et av de mest alvorlige velferdskuttene regjeringen
Solberg har gjennomført. Dette kuttet har medført en drastisk nedgang
i antall barn som får innvilget støtte til briller, og svekker barns
mulighet til å delta i lek og skole som andre. Kuttene har ført
til enda større innsparinger enn det regjeringen la opp til i statsbudsjettet. Dette medlem viser
til egne merknader og forslag om dette i Innst. 15 S (2019–2020)
og foreslår at disse kuttene reverseres.
Bemanningsnorm i barnehage
Dette medlem viser til at
KS i utdannings- og forskningskomiteens høring om statsbudsjett
i 2017 kunne dokumentere at en pedagog- og bemanningsnorm i barnehagene
ville være underfinansiert med omtrent én milliard kroner i 2020/2021
om ikke finansieringen ble økt. Dette medlem viser til at Kunnskapsdepartementet
den gang la til grunn at regelverksendringer i barnehagesektoren
skulle kompenseres ut fra nasjonale gjennomsnitt i kommunale barnehager.
KS og kommunene mente da, som nå, at normer må kompenseres ut fra
kostnadsbehovet på det nivået normene innføres.
Dette medlem viser til Prop.
67 L (2017–2018), der departementet la til grunn at bemanningsnormen er
finansiert, og at det ikke er behov for økte bevilgninger. Videre
skriver Kunnskapsdepartementet at «enkelte instanser uttaler at
de ikke støtter forslaget fordi de mener at forslaget ikke er finansiert».
97 av 126 høringssvar fra kommunene setter fullfinansiering av pedagog- og
bemanningsnorm som forutsetning for støtte til forslaget. Kunnskapsdepartementet
tviler imidlertid på at kommunene er underfinansiert, og skriver
følgende i proposisjonen:
«Det er mange kommuner
som uttaler at de forutsetter at lovendringen fullfinansieres av
staten. Det er uklart om disse kommunene mener at forslaget ikke
er finansiert.»
Dette medlem viser til at
det var 24 kommuner som i sitt høringssvar dokumenterte egne kostnader
ved innføringen av en pedagog- og bemanningsnorm. Totalkostnaden
for disse 24 kommunene var større enn hele bevilgningen til å oppfylle
pedagognormen i statsbudsjettet for 2018.
For å tydeliggjøre
hva kommunene satte som forutsetning for støtte til en pedagog-
og bemanningsnorm, sendte KS ut en spørreundersøkelse til kommunene. Dette medlem viser
til at 70 pst. av kommune vurderte at regjeringens finansiering
ikke dekker kommunens kostnader til bemanningsnormen. Tilsvarende svarte
72 pst. av kommunene at pedagognormen ikke var finansiert. Dette medlem vil
understreke at dette med all tydelighet viser at normen ikke ble
fullfinansiert for kommunene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative kommunebudsjett for 2022, hvor det er satt av 800 mill.
kroner til å dekke dette finansielle etterslepet, og foreslår å
bevilge 50 mill. kroner nå, som en oppstart.
Sjunkhatten folkehøgskole
Dette medlem viser til at
utdannings- og forskningskomiteen stilte seg positive i sine merknader til
statsbudsjettet 2021 til etablering av Sjunkhatten folkehøgskole,
men at det ikke er kommet til en enighet om hvordan dette kan finansieres. Dette medlem viser
til at utgiftene til bygging av Sjunkhatten folkehøgskole må dekkes
gjennom et spleiselag mellom stat, fylke, kommuner i Nordland, lag,
foreninger og stiftelser i tillegg til låneopptak. Dette medlem viser til at Sjunkhatten
folkehøgskole er planlagt å inngå som en del av Bodø som «Europeisk
kulturhovedstad 2024», og blant annet Nordland fylkesting, Salten
regionråd og BRUS (Bodøregionens utviklingsselskap) har gitt støtte til
prosjektet over år. Dette
medlem foreslår derfor 5 mill. kroner til Sjunkhatten folkehøgskole
for å sikre videre framdrift.
Utenriks og forsvar
Dette medlem viser til at
covid-19-pandemien har kastet millioner av mennesker verden over
ut i fattigdom og nød. Gapet mellom humanitære behov og tilgjengelige
midler er stort og økende. Samtidig har flere land signalisert større
kutt i bevilgninger til både humanitær bistand og langsiktig utvikling,
nettopp grunnet presset økonomi som følge av pandemien. Dette medlem viser
videre til at bistandsbudsjettet for 2021 ble redusert med over
1 mrd. kroner på grunn av pandemiens økonomiske ringvirkninger. Dette medlem mener
det i denne sammenheng er behov for et storstilt humanitært løft.
En humanitær milliard fra Norge vil ikke bare kunne avhjelpe akutte
behov i de verste humanitære krisene, men også sette et tydelig
eksempel for andre rike land om at våre humanitære fellesforpliktelser
må følge de store behovene som nå viser seg.
Dette medlem noterer seg
at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett gjør ytterligere kutt
i den langsiktige bistanden, regionbevilgningen til Latin-Amerika. Dette medlem viser
til at dette er en gjennomgående tendens under den sittende regjering,
og minner om at Latin-Amerika er regionen som i antall døde per
innbygger er hardest rammet av covid-19-pandemien. Dette medlem viser også til
at vi gjennom pandemien har sett en bekymringsfull økning i undertrykkelse av
aktivister i land som Colombia og en svært urovekkende autoritær
tendens i flere land i regionen. Dette medlem mener dette
viser viktigheten av en større satsing på sivilsamfunn i regionen. Dette medlem tar
derfor til orde for å reversere det foreslåtte kuttet på 19 mill.
kroner i regionbevilgningen.
Dette medlem viser til at
regjeringen nå nedjusterer forventet bruk av midler på flyktningtiltak
i Norge grunnet reduksjon i antallet flyktninger. Dette medlem mener disse
pengene bør omprioriteres til tiltak for å avhjelpe situasjonen
for flyktninger i Europa, som nå møter en enda mer krevende situasjon
under covid-19-pandemien.
Dette medlem viser til de
pågående forhandlingene i WTO om et patentunntak for vaksiner, medisiner og
annen teknologi i kampen mot covid-19. Dette medlem mener det er
svært viktig at et patentunntak blir fulgt opp av en målrettet innsats
for å bygge opp produksjonskapasitet i lav- og mellominntektsland.
Dette medlem mener det var
viktig at Stortinget i 2020 sørget for en løsning på konflikten
mellom Forsvaret og heimevernssoldatene om manglende utbetaling
av feriepenger, og at regjeringen i sammenheng med dette varslet
at saken skulle ryddes opp i. Dette medlem mener likevel
det er svært problematisk at flere av dem som har stått i den langvarige
striden, nå sitter igjen med saksomkostninger som beløper seg til mange
ganger kravet om feriepenger. Dette medlem forventet at
regjeringen i sin opprydning i saken også ville sørge for at dette
ble kompensert for. Når dette ikke har skjedd, ser dette medlem ingen annen
mulighet enn å instruere regjeringen til å faktisk sørge for at
så skjer.
Dette medlem viser til at
det i revidert nasjonalbudsjett foreslås en økning på 1 mill. kroner
til forskning og utvikling i regi av ambassaden i Tel Aviv. Dette medlem stiller
seg kritisk til at man etter et år hvor Israel har intensivert sin
folkerettsstridige bosettings- og utkastelsespolitikk, velger å
breie ut det bilaterale samarbeidet. Dette medlem må dessverre
registrere at den svært urovekkende utviklingen i konflikten, som
også var bakgrunnen for opptrappingen av den israelsk-palestinske
konflikten vi har sett den siste måneden, ikke ser ut til å ha noen
konsekvenser for det norsk-israelske samarbeidet. Dette medlem går imot denne
økningen.
Helse
Dette medlem viser til at
medisinstudenter i Danmark må ta «dobbel turnus» både i Danmark
og i Norge. Alle leger i Norge må ha gått igjennom LIS1, også når
de har gått igjennom KBU (klinisk basisutdannelse) i Danmark. Endringen
skjedde 1. januar 2019. Norge har problemer med å få nok leger gjennom
systemet og har en voksende legekrise i landet. Mye av problemet
er at Norge ikke har nok LIS1-stillinger. Dette medlem påpeker at LIS1,
som tidligere var turnustjeneste, og danske KBU (klinisk basisutdannelse)
har mange likhetstegn. KBU varer i ett år, og LIS1 varer i 1,5 år.
Det er mer tid i LIS1 og flere andre oppgaver enn i KBU, men mye
av året i KBU har samme utdanning som er del av LIS1. Det er problemer
med å få nok LIS1-stillinger, og flere av plassene blir fyllt opp
av de som har gått igjennom KBU i Danmark, som har lært mye av det
de må lære igjen i LIS1. Dette medlem mener at vi
kan frigjøre flere plasser til de som ikke har gått igjennom KBU, om
vi får en ny ordning for studenter som har gått igjennom KBU, slik
at de får opplæring i de punktene i LIS1 som KBU ikke har.
Dette medlem viser til at
mange norske studenter studerer for å bli lege i Danmark, siden
det ikke er nok plasser i Norge. Dette medlem mener at de
som har oppnådd en Cand.med-grad i Danmark, som har nesten samme
utdanning som norske universiteter, må ha mulighet til å søke om
en LIS1-stilling.
Dette medlem viser til at
vi har en bemanningskrise i helsevesenet, og at det haster å rekruttere
flere og legge til rette for et bedre arbeidsliv. Dette medlem mener det er
svært uheldig at helseforetakene fortsatt i stor grad lyser ut deltidsstillinger,
når vi vet at det er mange som ønsker å jobbe heltid. Dette medlem mener
helsesektoren må jobbe systematisk, og i samarbeid med de ansattes
organisasjoner, for å sikre en arbeidshverdag hvor det er mulig
å få en heltidsstilling om man ønsker dette.
Dette medlem viser til at
stadig flere studier viser at det er et stort behov for å følge
opp personer som har vært syke med covid-19, og da særlig de som
har hatt de mest alvorlige sykdomsforløpene. Dette medlem foreslår derfor
å øke tilskuddet til helseforetakene med 30 mill. kroner øremerket
rehabilitering etter covid-19.
Trygdeoppgjøret
Dette medlem viser til kravene
fra LO, YS, FFO og pensjonistforbundet som gir et resultat som er
0,25 prosentpoeng høyere enn regjeringens forslag til regulering av
pensjon. Dette
medlem støtter organisasjonenes forslag. Dette medlem foreslår en
økning under kap. 2620 post 71 for å følge opp dette, og foreslår
å gi regjeringen fullmakt til å benytte midlene på de ulike postene
på kapitlet i tråd med en slik oppregulering av pensjonen som avtalt.
Internasjonalt klimaarbeid, natur
og forurensning
Dette medlem viser til Norges
satsing på å ta vare på regnskogen. Dette medlem mener tiden
er inne for at Norge også skal jobbe for å bevare regnskogen med
vår forbrukspolitikk.
Dette medlem viser til naturkrisa
vi står i, der en million arter over hele verden står i fare for
å utryddes. Dette
medlem viser til at i Norge står hver femte art på rødlista
over arter som kan bli utryddet fra landet vårt.
Dette medlem viser til planene
om å dumpe flere millioner tonn giftig gruveslam i Repparfjorden,
en nasjonal laksefjord. Dette medlem vil gjerne påpeke at
Norge nå er det eneste landet i verden sammen med Papua New Guinea
som tillater å dumpe gruveslam i sjøen. Dette medlem mener det bør
utredes en avgift på deponering av restmasser. En slik avgift vil
bidra til å gjøre det mer lønnsomt å øke ressursutnyttelsen og gjenbruke
eller tilbakefylle gruveavfallet. En slik avgift skal betales for
alt gruveavfall som deponeres i sjøen eller på land, mens avfyll
som tilbakefylles, ikke avgiftbelegges.
Dette medlem viser til at
utslippene etter Folldal Gruver er den største forurensingen fra
en kisgruve i Norge. Det er gått 11 år siden fristen til Næringsdepartementet
for å oppnå pålagt vannkvalitet gikk ut. Fristen for en plan for
gjennomføring av pålegget var 2010. Ennå er ingenting skjedd. Dette medlem viser
til at det ikke er noen grunn til å tro at regjeringen prioriterer dette
arbeidet, eller at faktiske tiltak kommer i gang før det avsettes
en oppstartsbevilgning til dette arbeidet, og foreslår derfor at
det settes av 5 mill. kroner øremerket oppstart av opprydding av
gruveforurensning i Folldal.
Dette medlem viser til at
hvert år havner over åtte millioner tonn plast i havet der den gjør
stor skade på artene som lever der. Dette medlem mener Norge
må styrke innsatsen for å redusere plastforurensningen.
Dette medlem viser til at
lysforurensning er et økende problem over hele verden, som forstyrrer
både dyr, planter og mennesker. Dette medlem mener regjeringen
må trappe opp innsatsen for å redusere unødvendig lysforurensning.
Dette medlem viser til det
er viktig å få til en sikker nedbygging og opprydding av gamle atomkraftverk i
Norges nærområder. Flere av disse er mange år på overtid, og det
gjenstår mye arbeid for å få til en sikker nedbygging av disse.
Dette medlem vil vise til
at Norge er på avfallstoppen i Europa. Til sammen har nordmenn trolig
mer enn 10 millioner mobiltelefoner liggende ubrukt i skuffen hjemme,
og hver dag kvitter vi oss med mer enn 50 tonn klær.
Dette medlem viser til regjeringens
forslag om å gi et engangsbeløp til Maridalens venner over kap.
1400 post 76. Dette
medlem mener disse pengene i stedet skal gjøres tilgjengelige
for alle organisasjoner som faller innenfor denne postens virkeområde. Dette medlem mener
det arbeidet frivillige organisasjoner gjør, er av avgjørende betydning
for blant annet skjøtselen av våre verneområder, men det er viktig
å ha en rettferdig behandling av organisasjonene og ikke tildele
støtte til én organisasjon uten at andre organisasjoner har hatt mulighet
til å få tilgang på disse midlene.
Blankoskjøter
Dette medlem viser til mediesaker
og kartleggingsarbeid gjort av blant annet Transparency International
Norge, som viser at det er mye skjulte penger og hemmelig eierskap
i Oslos og Norges eiendomsmarked. Dette medlem mener det på
blant annet denne bakgrunn er stor grunn til å forvente at dyre
eiendommer i Oslo eies fra skatteparadiser, og dermed må vi også
frykte at eiendomsmarkedet brukes til å unngå å betale skatt, til
hvitvasking eller til annen økonomisk kriminalitet. Dette medlem mener
dette er dypt urovekkende og uakseptabelt.
Dette medlem forventer at
regjeringen går grundig inn i det norske eiendomsmarkedet for å
kartlegge graden av utenlandsk eierskap. Dette medlem mener det må
bli et krav at det reelle eierskapet til eiendom skal være offentlig.
Det skal ikke gå an å skjule hvem som eier en eiendom.
Økokrim
Dette medlem viser til at
flere saker over tid tyder på at Økokrim ikke er i stand til å fullt
ut ettergå og etterforske innmeldte mistenkelige transaksjoner og
ta opp kampen mot hvitvasking, skatteunngåelse og korrupsjon som
de burde. Dette
medlem viser til at Økokrim over tid ikke har fått nødvendige
bevilgninger, og at Sosialistisk Venstreparti i mange år har foreslått
å rette på dette. Dette
medlem viser til at kampen mot økonomisk kriminalitet og kapitalflukt
er viktigere enn på lenge, og foreslår derfor økte bevilgninger
til Økokrim i revidert budsjett.
Rettshjelp
Dette medlem registrerer
at de frivillige rettshjelpstiltakene ikke har blitt styrket eller
satset på, slik regjeringen har lovet, men at de heller har fått
kutt i støtten. Dette
medlem mener det er beklagelig at regjeringen ikke retter
opp dette i revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett med forslag om10 mill. kroner
ut over regjeringens forslag til de frivillige rettshjelpstiltakene.
En slik sum ville både kunnet rette opp kuttene, bidratt til styrking
og åpnet for nye tiltak i ordningen.
Dette medlem viser til at
vold og seksuelle overgrep er et omfattende problem i Norge, og
at koronapandemien har forsterket denne utfordringen. Dette medlem er
skuffet over at regjeringen fortsatt ikke har lagt frem en ny handlingsplan
mot vold i nære relasjoner, og imøteser at denne kommer så raskt
som mulig og følges av tilstrekkelige ressurser til å iverksette
nødvendige tiltak.
Skogfinsk museum
Dette medlem viser til vedtaket
om oppstart av bygging av et museumsbygg for Skogfinsk museum og til
bevilgningene i vedtatt budsjett. Imidlertid er ikke pengene utbetalt,
og arbeidet er ikke kommet i gang. Det er viktig å unngå videre
utsettelser, og regjeringen må sikre at prosjektet blir realisert
etter tidsplanen.
Alternativ mottaksplass
Som følge av lave
ankomster av asylsøkere og omlegging til ny mottaksstruktur legges
flere asylmottak ned. Vilkårene for å få en alternativ mottaksplass
er strenge, og det er heller ingen rettighet. Dette fører til at barn
må flytte fra barnehage, skole og venner. Dette medlem mener det må
gjøres enklere å få en alternativ mottaksplass i lys av den spesielle
situasjonen som nå foreligger som følge av omleggingen til ny mottaksstruktur
og lavere ankomster. Alternativ mottaksplass innebærer at de som
søker, har mulighet til å bli boende i kommunen som mottaket ligger
i slik at for eksempel godt etablerte barn og voksne ikke vil måtte
flytte fra alt som er kjent. Dette medlem mener alternativ
mottaksplass på visse vilkår bør være en rettighet, slik at det blant
annet er mulig å klage på vedtaket.
Helsetjenesten på Trandum
Dette medlem viser til at
forholdene ved Politiets utlendingsinternat Trandum gjentatte ganger
har vært kritisert, både av internasjonale menneskerettighetsorganer,
nasjonale organer og ulike organisasjoner. I Tilsynsrådet for Trandum
sin årsrapport for 2020 avdekkes det ulovlige rutinemessige innlåsinger,
uforholdsmessige og mangelfullt begrunnede begrensninger og tvilsomt
grunnlag for isolasjon, i tillegg til et bekymringsfullt helsetilbud.
Nå må regjeringen umiddelbart handle for å sikre at menneskene på
Trandum blir behandlet på en ordentlig måte. Helsetjenesten på Trandum
har vært utsatt for massiv kritikk, og både Sivilombudsmannen, Tilsynsrådet
for Trandum og Helsedirektoratet har anbefalt at helsetilbudet legges
inn under den offentlige helsetjenesten. En slik omlegging vil bidra
til å sikre de internertes rettigheter. Sivilombudsmannen har sendt
en bekymringsmelding til Helse- og omsorgsdepartementet av 4. mai
2021, og bedt om tilbakemelding på hvordan regjeringen vil følge
opp de forholdene som blir tatt opp, blant annet alvorlige forhold
ved helsetilbudet, slik at de menneskerettslige kravene til driften
av utlendingsinternatet blir oppfylt. Helsedirektoratet begrunner
sin anbefaling om at helsetilbudet legges inn under det offentlige
helsetilbudet, med tre forhold: hensynet til at helsepersonellet
skal ha en fri og uavhengig rolle, den lange oppholdstiden enkelte
internerte har, og bekymringer for omfang og kvalitet ved det eksisterende
helsetilbudet.
Gebyr for søknad om statsborgerskap
Dette medlem viser til at
regjeringen foreslår å øke gebyret for søknad om norsk statsborgerskap
fra 3 700 kroner til 5 500 kroner. Dette medlem er uenig i en
slik økning og mener at gebyrer i mange utlendingssaker er urimelig
høye. Statsborgerskap er viktig for å kunne få fulle rettigheter
i Norge og et viktig ledd i integreringsprosessen. Dette medlem viser også til
Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor
gebyret for å søke familiegjenforening for flyktninger fjernes samt
senkes for andre søkere.
Tømmerterminaler
Dette medlem viser til at
det er behov for å komme i gang med realisering av ny gods- og tømmerterminal
på Kongsvinger. Dette arbeidet vil være en nødvendig del av Sosialistisk
Venstrepartis forslag om en nasjonal plan for gods på bane, der
Godspakke Innlandet skal realiseres, og der elektrifisering av Rørosbanen
og Solørbanen utgjør en ryggrad i arbeidet for å få store mengder gods
over fra veg til bane.
Dette medlem viser videre
til at regjeringen foreslår å flytte midler fra kap. 1149 post 73
for å benytte dem til skogplanting. Dette medlem foreslår å tilbakeføre
disse midlene og mener de bør gå uavkortet til tømmerkaier på sin
opprinnelige post.
Toll på blomster fra GSP+-land
Dette medlem viser til at
GSP+-land allerede er unntatt fra importtoll for roser, men at avvikling
av toll bør også gjelde blomstertypene som inngår i blandet bukett,
nærmere bestemt krysantemum, alstromeria og brudeslør. Dette medlem viser
til at disse blomstertypene inngår i buketter som importeres til
Norge fra Kenya, og at tollfritak for disse er nødvendig for at
Norge fortsatt vil importere disse og dermed gi et viktig bidrag til
arbeidsplasser i Kenya.
Øvrig inndekning
Dette medlem foreslår kutt
i kostnadssprekkene i regjeringskvartalet og mener dette må dekkes
gjennom totalrammen til prosjektet.
Dette medlem viser til at
det nok en gang er foreslått en bevilgning i milliardklassen til
Avinor uten at Stortinget forelegges noe grunnlag for denne overføringen.
Tvert imot fremkommer det av spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti
til departementet at kunnskapsgrunnlaget for bevilgningen er unntatt
offentlighet. Bevilgningene til Avinor beløper seg nå til 7,4 mrd.
kroner under pandemien, og dertil kommer utbyttefritak og utsatte
avdrag på lån. Dette
medlem går imot å bevilge ytterligere midler til Avinor, all
den tid Stortinget ikke har innsyn i begrunnelsene for disse milliardbevilgningene.
Dette medlem viser til at
den totale krisestøtten til luftfarten, inkludert forslaget til
revidert nasjonalbudsjett, nå vil være om lag 23 mrd. kroner. Dette medlem går
imot å innlemme luftfarten i kompensasjonsordningen, da næringen
har vært omfattet av andre rause ordninger og avgiftsfritak. Kompetanseløft
for luftfarten støttes heller ikke, da tiltakene innen luftfarten
burde konsentrere seg om omstilling heller enn å bevare status quo.
Dette medlem støtter en økning
i midler til bemanning ved de kirkelige og statlige familievernkontorene
for å møte den økte pågangen, men foreslår å kutte 1,6 mill. kroner
som er satt av til videreutvikling av et digitalt samlivskurs/-tilbud. Dette medlem mener
det er viktigere å finansiere tiltak hvor det er barnet som står
i sentrum.
Dette medlem går imot økt
tilskudd til partigruppene, som er helt unødvendig under pandemien.
Oversikt over forslag
Dette medlem viser til tabellen
under, der Sosialistisk Venstrepartis forslag til revidert nasjonalbudsjett,
sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag, fremgår.
Utgiftsforslag
og satsinger
|
Bokført endring, mill.
kr
|
Kapittel
|
Post
|
Grønn omstilling
|
|
|
|
Statlig
grønn investeringsbank
|
10 000
|
2420
(ny)
|
90
(ny)
|
Statlig
grønt investeringsselskap
|
10 000
|
967
(ny)
|
90
(ny)
|
Karbonfangst
og -lagring, Fortum
|
1000
|
1840
|
72
|
Forskningsrådet,
grønn forskning
|
150
|
920
|
50
|
Høyskolesenteret
Kongsvinger, etablering av forskningssenter innen bærekraft og digitalisering
|
5
|
260
|
50
|
|
|
|
|
Flere jobber og
studieplasser
|
|
|
|
4 000
nye tiltaksplasser
|
228
|
634
|
76
|
Sommerjobber
til ungdom
|
100
|
571
|
60
|
Bemanningsnorm
i barnehage
|
50
|
571
|
60
|
Støtte
til flere jobber i integreringsarbeid
|
10
|
291
|
71
|
Utdanningsstillinger
for sykepleiere
|
80
|
732
|
70
|
Studieplasser
Kongsvinger/Tynset/HINN
|
5
|
260
|
50
|
Desentralisert
høyere utdanning, flere studieplasser
|
10
|
572
|
60
|
|
|
|
|
Mer aktivitet
|
|
|
|
Regionale
utviklingsmidler
|
200
|
553
|
61
|
Flom-
og skredforebygging
|
250
|
1820
|
22
|
Utbygging
bredbånd
|
100
|
541
|
60
|
Videreføre
redusert lav moms ut året
|
150
|
5521
|
70
|
|
|
|
|
Psykisk helse
|
|
|
|
Øremerket
tilskudd til DPS og BUP
|
50
|
732
|
70
|
Styrke
lavterskeltilbud psykisk helsehjelp i kommunene
|
150
|
765
|
21
|
Psykisk
helse i skolen
|
70
|
226
|
21
|
Nærværsteam
i grunnskolen (piloter)
|
30
|
226
|
21
|
Tilrettelagt
tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og
personer med odontofobi
|
16
|
770
|
70
|
|
|
|
|
Kommuneøkonomi
|
|
|
|
Økt
støtte til kommunene
|
1 000
|
571
|
64
|
Kompensasjon
til kollektivtrafikken
|
1 200
|
572
|
64
|
|
|
|
|
Inntektssikring
og kompensasjonsordninger
|
|
|
|
Utvide
kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere
ut året, sats 80 pst. til 4 G, 60 pst. over
|
220
|
2543
|
70
|
Dagpenger
– forlenge maksperiode ut året
|
933
|
2541
|
70
|
Dagpenger
– øke satsen til 80 pst. opp til 4 G, 62,4 pst. over, ut året
|
1 259
|
2541
|
70
|
Dagpenger
– forlenge redusert inntektsgrense ut året
|
20
|
2541
|
70
|
Dagpenger
– oppheve ventedager ut året
|
50
|
2541
|
70
|
Dagpenger
– forlenge redusert krav til arbeidstidsreduksjon ut året
|
3
|
2541
|
70
|
Forlenge
kompensasjonsordning for lærlinger ut året
|
1
|
2543
|
71
|
AAP
– forlenge stønadsperiode for alle mottakere ut året
|
315
|
2651
|
70
|
Overgangsstønad
– utvide med seks måneder for alle mottakere
|
107
|
2620
|
70
|
Forlenge
kriseordningene for kultur, frivillighet og idrett ut året
|
250
|
325
|
77
|
|
|
|
|
Bistand
|
|
|
|
Humanitært
krafttak i møte med pandemien
|
1 000
|
150
|
70
|
|
|
|
|
Andre saker
|
|
|
|
Trygdeoppgjøret
|
650
|
2670
|
70–73
|
Støtte
til nasjonale og internasjonale miljøtiltak
|
0,4
|
1400
|
76
|
Rehabilitering
etter covid-19
|
30
|
732
|
70
|
Sjunkhatten
folkehøgskole
|
5
|
253
|
70
|
Gå
imot økning av gebyr for søknader om statsborgerskap
|
17,5
|
3 440
|
6
|
Solørbanen,
tømmerterminal
|
5
|
1 352
|
73
|
Opprydding
av gruveforurensing, Folldal
|
5
|
906
|
30
|
Støtte
til menneskerettighetsforkjempere og sosiale bevegelser i
Latin-Amerika, reversere kutt
|
19
|
159
|
77
|
Dekning
av saksomkostninger for HV-soldater i etterkant av rettsprosessen
om feriepenger
|
2
|
1 720
|
1
|
Styrke
Økokrim
|
10
|
440
|
1
|
Gå
imot innføring av fiskal avgift for viltlevende ressurser
|
25
|
5 553
|
70
|
Tømmerterminaler,
tilbakeføring av midler
|
35,3
|
1 149
|
71
|
Kompensasjon
til pelsdyrnæringen
|
1 125
|
1 142
|
77
|
Sum satsinger
(inkludert 90-poster)
|
30 941,2
|
|
|
|
|
|
|
Sum utgifter (uten
90-poster)
|
10 941,2
|
|
|
Inndekningsforslag
|
Bokført endring,
mill. kr
|
Kapittel
|
Post
|
Kutt
økt tilskudd til partigruppene
|
-5,1
|
41
|
70
|
Kutt
økt bevilgning til samarbeid med Israel
|
-1
|
100
|
21
|
Kompetanseløft
for luftfarten
|
-10
|
257
|
70
|
Nettbasert
samlivskurs
|
-1,6
|
841
|
22
|
Redusere
makstak i kompensasjonsordningen, 5 mill. per måned
|
-1 000
|
900
|
85
|
Ikke
ta inn luftfarten i kompensasjonsordningen
|
-180
|
900
|
85
|
Skogplanting,
tilbakeføring av midler
|
-35,3
|
1 149
|
73
|
Tilskudd
til Avinor AS
|
-1 050
|
1 315
|
70
|
Tilskudd
til Maridalens venner
|
-0,4
|
1 400
|
76
|
Redusere
makstak per foretak i lønnsstøtteordningen, 5 mill. per måned, 10 mill.
totalt
|
-240
|
1 634
|
72
|
Kutt
økt kostnad, regjeringskvartal
|
-550
|
2 445
|
31
|
Kutt
økt kostnad, regjeringskvartal
|
-280
|
2 445
|
33
|
Redusert
uføretrygd som følge av forlenget AAP
|
-120
|
2 655
|
70
|
Sum
|
-3 473,4
|
|
|
Inndekning, reduserte
utgifter
|
3 473,4
|
|
|
Inndekning, skatt
og avgift
|
Påløpt
(mill. kr)
|
Bokført
(mill. kr)
|
Kapittel
|
Post
|
Økt
kildeskatt til 22 pst.
|
230
|
70
|
5 501
|
77–79
|
Øke
oppjusteringsfaktoren for utbytte til 1,64
|
310
|
250
|
5 501
|
72
|
Produksjonsavgift
på olje, omstillingsavgift, 15 kr. per fat
|
4 000
|
4 000
|
5 510
(ny)
|
70
(ny)
|
Øke
CO2-avgiften med 28 pst.
|
1 019
|
846
|
5543
|
70
|
Sum inndekning,
skatt og avgift
|
5 559
|
5 166
|
|
|
|
|
|
|
|
Reversere
endring i oljeskatten
|
73 000
|
37 000
|
5 507
|
72
|
Budsjettenigheten
Dette medlem viser til at
Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om økte bevilgninger til
psykisk helse, bredbånd, nettolønnsordningen, Grønn plattform (forskning)
og verdiskapingstiltak i skogbruket (tømmerkaier). Dette medlem går imot de
øvrige utgiftsøkningene i budsjettenigheten og viser videre til sine
merknader i kapittel 2 i denne innstillingen for omtale av enigheten.
Dette medlem registrerer
videre at enigheten innebærer er en rekke smålige kutt til blant
annet integreringstiltak, oppfølging av elever og studenter etter
et svært vanskelig år, oppfølging av syke, utvikling av sykehjem
og grønne næringsprosjekter. Dette medlem merker seg at
mange av kuttene også dreier seg om å simpelthen skyve på kostnadene
til 2022.
Dette medlem merker seg at
regjeringen har hatt hundrevis av millioner kroner i bakhånd i form
av overbudsjetterte midler for å skaffe seg rom til forhandlinger
med Fremskrittspartiet. Dette medlem mener det er
kritikkverdig, da det tyder på at regjeringen ikke har budsjettert
oppriktig på alle poster i det reviderte nasjonalbudsjettet som
ble fremlagt for Stortinget. Dette medlem mener videre
det er kritikkverdig at informasjon om hva bevilgningsendringene
går ut på, ikke har kommet mindretallet i hende i tide til å gjøre seg
opp en mening om dem.
Dette medlem foreslår følgende
inndekninger fremkommet i enigheten, som den tilgjengelige informasjonen
tyder på skyldes mindrebehov i 2021 og ikke politiske prioriteringer.
Inndekning fra
enigheten
|
Bokført endring,
mill. kr
|
Kapittel
|
Post
|
Redusert
reiseaktivitet grunnet covid-19
|
-4,5
|
100
|
1
|
Merkurprogrammet,
redusert behov
|
-20
|
554
|
73
|
Vedlikehold
på Svalbard, trekkes på reguleringsfondet
|
-20
|
2445
|
24
|
Byggeprosjekter,
mindre behov
|
-50
|
2445
|
34
|
Reduserte
utgifter til smittekarantene for leger
|
-60
|
762
|
21
|
Mindreforbruk
på prosjektet Sandbukta–Moss–Såstad
|
-60
|
1352
|
73
|
Sum
|
-214,5
|
|
|
Inndekning, budsjettenigheten
|
214,5
|
|
|
Dette medlem viser videre
til at budsjettenigheten svekker budsjettbalansen med 2 359,7 mill.
kroner sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag. Tabellen
under oppsummerer Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag sammenlignet
med flertallets forslag. Det foreslås 182,4 mill. kroner. mindre
i overføring fra SPU («oljepengebruk») enn flertallet foreslår,
og en økt overføring til SPU på 37 mrd. kroner som følge av å reversere
oljeskatteendringene. Videre foreslås det 20 mrd. kroner i kapitaloverføringer
under strek. Det gir en netto sum for hele budsjettet på -17,2 mrd.
kroner sammenlignet med flertallets forslag, og -14,8 mrd. kroner sammenlignet
med regjeringens opprinnelige forslag.
SVs forslag.
Bokførte endringer sammenlignet med flertallets forslag (mill. kr)
|
Sum
utgifter
|
11 031,2
|
Inndekning,
før enighet
|
8 639,4
|
Svekket
balanse, enighet
|
2 359,7
|
Inndekning, enighet
|
214,5
|
Netto utgifter
(«oljepengebruk»)
|
-182,4
|
|
|
Overføringer
til SPU
|
37 000,0
|
Netto
økning SPU
|
37 182,4
|
|
|
Lånetransaksjoner
(90-poster)
|
20 000,0
|
|
|
Sum netto
|
-17 182,4
|
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å reversere kuttene i støtten til de frivillige
rettshjelptiltakene i statsbudsjettet for 2022 og legge til rette
for en styrket og mer forutsigbar støtteordning.»
«Stortinget
ber regjeringen sette i gang forsøksprosjekter med nærværsteam i
grunnskolen etter modell fra videregående skole. Prosjektet skal
se på om dette kan bidra til bedre oversikt og tettere oppfølging
av sårbare elever. Kommuner som deltar, skal kompenseres, og det
skal gjennomføres en følgeevaluering av pilotprosjektene.»
«Stortinget
ber regjeringen videreføre tilskuddsordningen for å styrke lavterskel
psykiske helsetilbud i kommunene og legge fram forslag om tilsvarende
ordninger i statsbudsjettet for 2022.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede en ordning for at legestudenter som har gått
igjennom dansk turnustjeneste (KBU) ikke trenger å gå hele LIS1-tjenesten
i Norge, for å unngå doble turnustjenester.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede en ordning for legestudenter som har oppnådd
Cand.med.-grad i Danmark, som gjør det mulig å få legeautorisasjon
etter endt utdanning, slik at de kan søke på LIS1 i Norge uten å
ha gjennomført KBU.»
«Stortinget
ber regjeringen i revidert oppdragsbrev til helseforetakene sikre
at helseforetakene etablerer flere utdanningsstillinger og praksisplasser
for å utdanne flere sykepleiere.»
«Stortinget
ber regjeringen i statsbudsjettet for 2022 etablere en prøveordning
med utvalgte helseforetak der alle stillinger lyses ut som hele
stillinger, men der det er mulig etter avtale å få redusert stilling.»
«Stortinget
ber regjeringen bevare Siva som en selvstendig aktør med eierskap
i innovasjonsselskaper og med ansvar for inkubasjons- og næringshageprogrammene
og Norsk katapult samt overføre klyngeprogrammet fra Innovasjon
Norge til Siva.»
«Stortinget
ber regjeringen i samråd med sentrale aktører på kulturfeltet gjennomgå
innretningen av ordningene under kap. 325 post 88 for å bedre treffe
mangfoldet av kulturaktører, herunder å øke taket per arrangør på
kompensasjonsordningen, sikre støtte til kulturaktører som også
er registrert i Frivillighetsregisteret, samt sikre at det kan søkes
om støtte ved inngangen til perioden det skal søkes for.»
«Stortinget
ber regjeringen forlenge tidsrammen for kompensasjons- og stimuleringsordningene
for kultur, frivillighet og idrett ut 2021.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at vedtatt bevilgning til Skogfinsk museum
blir utbetalt, slik at byggeprosjektet kan igangsettes som vedtatt.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag for å sikre
at flere kan få mulighet til å få alternativ mottaksplass, samt
gjøre alternativ mottaksplass til en rettighet, slik at det gis
klagemuligheter dersom man får avslag på søknaden.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at helsetjenesten på Trandum legges under
den offentlige helsetjenesten.»
«Stortinget
ber regjeringen i statsbudsjettet for 2022 legge fram tall for hvordan
tapte inntekter og ekstrautgifter til kommunale kinoer, svømmehaller
og lignende er blitt kompensert til kommunene.»
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for en koordinert innsats gjennom
multilaterale kanaler for å muliggjøre teknologi- og kunnskapsoverføring
for å øke den globale vaksine- og medisinproduksjonen i møte med
pandemien.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at HV-soldatene som har vært involvert
i rettsstriden om feriepenger, får dekket de reelle saksomkostningene
de har hatt i forbindelse med rettsprosessen.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at alle mottakere av arbeidsavklaringspenger
som ikke har fått gjennomført arbeidsavklaring som planlagt, får
saken sin vurdert individuelt og får forlenget stønadsperioden tilsvarende
den ventetiden som skyldes covid-19-pandemien.»
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med forslag til statsbudsjett for
2022 reversere kuttene i ordningen med briller for barn og sikre
at alle barn med behov for behandlingsbrille skal få dekket kostnaden.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at mottakere av arbeidsavklaringspenger som
når eller har nådd makstid mellom 30. november 2020 og 1. juli 2021
også får forlenget sin stønadsperiode.»
«Stortinget
ber regjeringen forlenge dagens permitteringsregler ut året.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme en egen stortingsmelding om sirkulær økonomi,
hvor det settes et mål om å halvere Norges materielle fotavtrykk
innen 2030 og at Norge skal bli 45 pst. sirkulært innen 2030.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennom en stortingsmelding om sirkulær økonomi
innføre forbruksbasert klimaregnskap som viser klimagassutslippene
fra forbruket vårt etter modell fra Naturvårdsverket i Sverige, og
en nasjonal statistikk over bruk og kast i Norge og overmaterial-
og avfallsstrømmer.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå lovverket og foreslå endringer for å fjerne
barrierer mot ombruk og reparasjon.»
«Stortinget
ber regjeringen stille krav om nullutslipp og at miljø vektlegges
minst 50 pst. i alle offentlige anbudsprosesser, samt krav til gjenbruk
og sirkulære innkjøp og investeringer i offentlige innkjøp og rapportere
tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til å utvide
reklamasjonsfristen til fem år for flere produkter i løpet av 2021.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre obligatoriske merkeordninger som opplyser
om produkters forventede levetid og reparerbarhet.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en lovfestet
rett til reparasjon for forbrukeren og en plikt til reparasjon for
forhandlere og med forslag for å sikre at krav til holdbarhet, tilgang
til reservedeler og sirkulært design innarbeides i forbrukerkjøpsloven.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer
fritt reparatørvalg og gjør reservedeler og servicemanualer tilgjengelige
for alle sertifiserte reparatører i løpet av 2021.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede og innføre målrettede tiltak for å sikre
og skape nye fagutdanninger til den sirkulære økonomien.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om å legge
til rette for nye fagbrevutdanninger for reparatøryrker som for
eksempel reparatør av klær, telefon- og/eller elektronikkreparatør.»
«Stortinget
ber regjeringen støtte offentlige delingstjenester som utlån av
nye varer fra bibliotekene og bysykkelordningene, og bidra til etablering
av lignende ordninger for andre varer og funksjoner og komme tilbake
til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»
«Stortinget
ber regjeringen utvikle flere panteordninger og legge til rette
for mer gjenbruk, blant annet ved å stimulere til etablering av
gjenbruks- og reparasjonsverksteder, og komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede forbud mot å kaste usolgte varer, etter modell
av den franske ‘produktkasteloven’, og komme tilbake til Stortinget
med forslag i 2021.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede muligheter for å redusere riving av bygg
og sørge for at gjenbruk av byggematerialer og inventar skal være
hovedregelen der hvor bygg rives.»
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en helhetlig nasjonal plan mot forsøpling.
Planen skal inneholde virkemidler for å oppnå nullutslipp av plast
til naturen og for opprydning av plastsøppel og annen forsøpling
i hele Norge.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler
for å erstatte bruken av fossil plast med resirkulert og fornybar
plast.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om økte
krav til materialgjenvinning av plast og med krav til bruk av resirkulert
og fornybart råstoff.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede pant på flere typer plastemballasje.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at det blir gratis å levere oppryddet søppel
til gjenvinningsstasjonene, enten det er plukket på en strand eller
i skogen.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede forbud mot miljø- og helseskadelige stoffer
som har store kjente negative effekter, i produktgrupper som tekstil
og fritids- og sportsutstyr som bæres på kroppen. Forbudet bør også omfatte
grupper av skadelige stoffer, ikke bare enkeltstoffer.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede muligheten for full ressursutnyttelse for
Nussirs gruveprosjekt i Kvalsund og stille krav om økt ressursutnyttelse.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvordan et prinsipp om arealnøytralitet kan
gjennomføres i forvaltningen. Arealnøytralitet må innebære at det
ikke kan planlegges større inngrep uten at et tilsvarende areal
restaureres.»
«Stortinget
ber regjeringen jobbe for et internasjonalt regelverk for beskyttelse
av klimaflyktninger og internt fordrevne som følge av naturkatastrofer
og ødeleggelse av naturlige leveområder.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvordan rettigheter til klimaflyktninger
skal håndteres, slik at personer ikke skal returneres til katastroferammede
områder dersom deres liv og helse vil være i fare, med gis opphold
på humanitært grunnlag.»
«Stortinget
ber regjeringen sette et mål om at Norge skal være tropisk avskogingsfritt
innen 2025.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre tiltak for å hindre omsetning av biodrivstoff
basert på råvarer med høy avskogingsrisiko, som palmeolje og soya.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre tiltak for å redusere forbruket av råvarer
med høy avskogingsrisiko, som soya til dyre- og fiskefôr.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at oljefondet og statlig eide selskaper ikke
investerer i bedrifter som bidrar til ødeleggelse av regnskog eller
annen truet natur.»
«Stortinget
ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med forslag til
regelverk som stiller krav om at offentlige innkjøp av varer skal
være avskogingsfrie.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en styrking
av støtteordningene til solenergi.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som fjerner
hindringene i regelverket for installasjon av solceller.»
«Stortinget
ber regjeringen stille krav til bruk av solceller på offentlige
bygg, nybygg og ved restaurering.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at alle nye utbygginger på norsk sokkel
og forlengelser av eksisterende produksjon på sokkelen skal underlegges
en stresstest for klimarisikoanalyse hvor fremtidig samfunnslønnsomhet
blir avgjørende. I analysen skal det legges til grunn at verden
når målene i Parisavtalen og frigjør seg fra fossil energi. Klimarisikoanalysen
skal være del av beslutningsgrunnlaget for om et felt skal bygges
ut eller levetiden for et felt skal forlenges.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at alle prosjekter (planer for utbygging/anlegg
og drift) på norsk kontinentalsokkel med samlede investeringer på
mer enn 5 mrd. kroner per prosjekt blir behandlet av Stortinget.»
«Stortinget
ber regjeringen etablere et grønt statlig investeringsselskap som
blant annet skal investere i flytende havvind, bioindustri, karbonfangst
og -lagring, batteriproduksjon, hydrogen og grønn skipsfart.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at Norge tilslutter seg Important Projects
of Common European Interest (IPCEI) innen batteriproduksjon, og
ta initiativ til nye etableringer innen flytende havvind, bioindustri, nullutslipps
skipsfart samt karbonfangst og -lagring.»
«Stortinget
ber regjeringen etablere en nasjonal sysselsettingsstrategi, inkludert
jobbskapingsprogram, der behov for arbeidskraft i offentlig og privat
sektor fremover kartlegges, og der det gjøres nødvendige tiltak for
å møte behovene. Strategien skal omfatte kompetanseprogrammer, samarbeid
på tvers av offentlige etater og stimuleringsordninger. Målet er
en garanti om jobb eller skolering for alle arbeidsføre i det grønne
skiftet.»
«Stortinget
ber regjeringen opprette et bredt sammensatt utvalg som inkluderer
partene i arbeidslivet, som skal lage en plan for hvordan arbeidsplassene
i olje- og gassnæringen skal omstilles til grønne industriarbeidsplasser.
Utvalget må ha et mål om at omstillingen skal skape 10 000 nye arbeidsplasser
hvert år fra 2022 til 2030.»
«Stortinget
ber regjeringen sette i gang en storstilt rekrutteringskampanje
for å få unge inn i landbruk, fiskeri og reindrift.»
«Stortinget
ber regjeringen endre innretningen på den kommunale kompensasjonsordningen
slik at fordelingsnøkkelen tar utgangspunkt i faktiske arbeidsledighetstall,
ikke befolkningstall. Alle kommuner skal inkluderes i ordningen.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å forby
utbyttebetaling fra virksomheter som har mottatt støtte under kompensasjonsordningene
innført ved koronapandemien. Virksomheter som har mottatt støtte
og betalt ut utbytte, må tilbakebetale støtten.»
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2022 komme tilbake
med forslag om å endre Skattefunn slik at forskning og utvikling
innen petroleumsnæringen og andre fossile næringer ekskluderes fra ordningen.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med forslag om å innføre en ny funn-ordning
– Miljøfunn. Ordningen kommer i tillegg til Skattefunn. Den nye ordningen
skal gi skattefradrag for forskning og utvikling innen miljøteknologi
og sirkulære produksjonsmåter og forretningsmodeller, og for omstilling
til slike. For å skape insentiv til grønn forskning og utvikling
skal den nye ordningen være gunstigere enn Skattefunn.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede og vurdere hvordan funn-ordningene kan bidra
til økt organisasjonsgrad og lærlingeandel.»
«Stortinget
ber regjeringen snarest betale ut hele det bevilgede beløpet i den
kommunale kompensasjonsordningen til kommunene.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre tollfritak for krysantemum, alstromeria
og brudeslør fra GSP+-land.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede modeller for bedre permanente inntektssikringsordninger
for frilansere og selvstendig næringsdrivende på bakgrunn av erfaringene
med pandemien.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre en omstillingsavgift på utvinning av petroleum.
Provenyet fra avgiften skal øremerkes til utvikling av null- og
lavutslippsenergi.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede innføring av krav om overskjøting av fast
eiendom, samt begrensninger eller forbud ved bruk av blankoskjøter,
for å hindre utfordringer som hvitvasking og skatteunndragelser.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede en avgift på arealbruk etter modell fra Grønn
skattekommisjon for å hindre unødvendig nedbygging av urørt natur.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede og innføre en avgift som gradvis gjøre det
dyrere å bruke ikke-fornybare innsatsfaktorer som jomfruelig, fossil
plast, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med nasjonalbudsjettet
for 2022.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede en avgift på deponering av restmasser.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede en avgift på uttak av jomfruelig masse for
å fremme bruk av restmasser.»
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en plan for hvordan samfunnets realøkonomiske
ressurser bør fordeles mellom ulike sektorer i økonomien for at
vi skal kunne oppnå ambisiøse mål om industrieksport fra fastlandet
og forpliktelser under Parisavtalen, på samme måte som vi gjorde
da vi bygget opp petroleumsindustrien. Det må utredes virkemidler
for å kanalisere arbeid og kapital til ønsket produktiv virksomhet,
samt konsekvenser av dette for andre sektorer i økonomien og tiltak
for å avbøte disse.»
«Stortinget
ber regjeringen endre reguleringen av pensjoner under utbetaling
for 2021 i tråd med kravet fra LO, YS, FFO og Pensjonistforbundet.
Dette innebærer at årsveksten i løpende alderspensjon i 2021 skal være
3,83 pst. heller enn 3,58 pst. slik regjeringen har lagt opp til.»