Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne
Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond
Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet,
Emilie Enger Mehl og Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Kristelig
Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til representantforslaget,
som innebærer en henstilling til regjeringen om i Norges periode
som medlem av FNs sikkerhetsråd å foreslå at det opprettes en internasjonal
straffedomstol for å pådømme saker mot medlemmer og sympatisører av
Den islamske staten (IS) i regionen der kriminelle handlinger er
begått, og for å sikre soningskapasitet i samme område.
Komiteen deler forslagsstillernes
syn på at rettsforfølgelse av internasjonale forbrytelser (folkemord, forbrytelser
mot menneskeheten og krigsforbrytelser) er et grunnleggende hensyn. Komiteen har
merket seg at utenriksministeren i sitt brev til komiteen 30. april
2021 uttrykker dette klart og fremholder viktigheten av en effektiv,
uavhengig og troverdig straffeforfølgelse av de massive overgrepene
som har funnet sted i Syria og Irak.
Komiteen konstaterer at hverken
Syria eller Irak er statsparter som har ratifisert Roma-vedtektene
som lå til grunn for etableringen av Den internasjonale straffedomstol
(ICC), og at en aktivering av ICC for de aktuelle områdene dermed
er avhengig av en situasjonsbestemt henvisning fra FNs sikkerhetsråd.
I så fall skjer det enten ved en mandatutvidelse eller ved opprettelse
av et ad hoc–tribunal. Komiteen viser
til at Norge i mai 2014 sammen med 60 medlemsland i FN henstilte
til Sikkerhetsrådet om å henvise situasjonen i Syria til ICC, men
at forslaget ble utsatt for blokkerende veto fra Russland og Kina,
på tross av at de øvrige 13 medlemmer av Sikkerhetsrådet stemte
for.
Komiteen ville ikke finne det
unaturlig om et tilsvarende initiativ kunne tas også når Norge deltar
i Sikkerhetsrådet, og tatt i betraktning at overgrepene siden 2014
har tatt til i omfang og voldsbruk. Samtidig har nedkjempelsen av
IS gjennom en militær avklaring gjort det lettere å tenke seg et
påfølgende rettsoppgjør under internasjonal kontroll i regionen. Komiteen vil peke
på at selve straffedomstolen vil kunne legges til regionen uten
at det betyr i Syria eller Irak.
Komiteen ser det som viktig
å bringe IS til ansvar for et stort antall grove forbrytelser (folkemord,
forbrytelser mot menneskeheten og grove brudd på krigens lover). Komiteen konstaterer
at IS har erklært seg selv som en statsdannelse – et kalifat – med
flytende territorielle grenser, og at forbrytelser fra IS formodes
begått i Syria og Irak, men ikke bare i disse landene.
På denne bakgrunn,
og fordi IS søker å forflytte seg til nye områder (eksempelvis Libya),
har komiteen erket
seg at internasjonale humanitærrettseksperter betrakter IS som en
fast gruppering som kan og bør rettsforfølges nettopp som det (sui generis).
Etter det komiteen er
kjent med, vil en slik strategi ikke utelukke at verdenssamfunnet
eventuelt senere ser på andre grupperinger eller stater, som Syria
og Irak, slik det eksempelvis ble gjort for det tidligere Jugoslavia,
der alle sider i konflikten til slutt ble holdt ansvarlige.
Komiteen konstaterer at det
er bred enighet i Norge om verdien og viktigheten av at grove brudd
på humanitærretten som beskrevet får strafferettslige konsekvenser.
Som konvensjonspart påhviler det norske myndigheter et ansvar for
å straffeforfølge egne borgere for deltagelse i terrorvirksomhet,
men en effektiv og uavhengig rettsforfølgelse av IS og dets ledere,
ved hjelp de internasjonale instanser som står til disposisjon,
kan formodentlig best ivaretas av ICC.
Komiteen vil for øvrig ut fra
den etablerte funksjons- og oppgavefordeling mellom Stortinget og
regjeringen overlate til utenriksledelsen å vurdere de foreliggende
mulighetene på bakgrunn av informasjonstilgangen, å vurdere nærmere
hensiktsmessige tiltak for å forfølge IS for bruddene på humanitærretten
i Syria og Irak, og for å motvirke at andre lands sivile blir utsatt
for lignende overgrep.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet merker seg at det i utenriksministerens
uttalelse av 30. april 2021 fremkommer at Norges posisjon over lang
tid har vært at Sikkerhetsrådet bør henvise situasjonen i Syria
til ICC. Disse
medlemmer ser utfordringene knyttet til å få Sikkerhetsrådet til
å enes om et slikt grep. Det er derfor viktig at Norge benytter
sin plass i Sikkerhetsrådet til å fortsette påvirkningen på de andre
medlemslandene, slik at en løsning kan oppnås. Regjeringen har lagt
ned store ressurser for å få en plass i Sikkerhetsrådet, og det
er nå viktig å benytte anledningen til å ta tak i de alvorlige følgene
som har oppstått etter herjingene gjort av IS, og den destabiliseringen
og usikkerheten som har kommet som et resultat av disse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om at Norge som et medlem av FNs sikkerhetsråd fremmer
et initiativ til at det opprettes en internasjonal straffedomstol
som skal håndtere medlemmer og sympatisører av IS i regionen der
kriminelle handlinger er begått.»
«Stortinget
ber regjeringen om at Norge gjennom sitt medlemskap i Sikkerhetsrådet
arbeider for å sikre soningskapasitet i regionen, slik at medlemmer
og sympatisører av IS som dømmes av en internasjonal straffedomstol,
må sone i området hvor de har begått sine forbrytelser.»