Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre,
Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen,
fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet,
Olav Urbø, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og
fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser
til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås,
Nicholas Wilkinson, og Freddy André Øvstegård om en langtidsplan
for barn og unge. Komiteen registrerer
at forslagsstillerne ønsker en stortingsmelding som tar for seg
hvilke viktige tjenester det skal satses på for barn og unge i en
fireårsperiode.
Komiteen deler forslagsstillernes
bekymring hva gjelder pandemiens konsekvenser for barn og unge. Koronaåret
har vært krevende og utfordrende på mange måter, særlig vanskelig
har det vært for barn og unge. Komiteen vil understreke at
det i vurderingene av smitteverntiltak fra både nasjonale og lokale
myndigheter har vært fokus på å skjerme barn og unge så langt det
har latt seg gjøre. Erfaringene viser at koronapandemien har hatt
negative konsekvenser for barn og unge. Komiteen viser til Koronakommisjonens
utredning NOU 2021:6, hvor pandemiens kortsiktige og langsiktige
konsekvenser er omtalt. Komiteen er
enig i at det framover er særdeles viktig med tiltak som både reparerer
og forebygger skadene pandemien har forårsaket.
Komiteen merker seg de skriftlige
høringsinnspillene som har kommet til komiteen, og som uttrykker
stor bekymring for blant annet barn og unges livssituasjon, psykiske
og fysiske helse, deres rettigheter, trygghet, omsorgssituasjon,
deltakelse i aktiviteter, sosialisering, m.m.
Komiteen viser til svarbrev
av 29. april 2021 fra statsråd Ingolf Ropstad. Komiteen merker seg statsrådens
vurdering av representantforslaget, og viser til at en rekke stortingsmeldinger,
handlingsplaner og strategier er iverksatt som dekker de feltene
representantforslaget fra Sosialistisk Venstreparti adresserer.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
deler forslagsstillernes bekymring for barn og unges situasjon etter
over ett år med pandemi. Selv om regjeringen har vært tydelig i
sine prioriteringer av barn og unge i håndteringen av pandemien,
har denne gruppen blitt rammet særlig hardt. Denne problemstillingen ble
godt belyst i interpellasjonsdebatten i Stortinget 6. mai 2021.
Flertallet viser til komiteens
møte med barneombudet 4. mai 2021, der hun uttrykte bekymringer
for konsekvensene av koronapandemien for barn og unge, både på kort
og lang sikt. Flere har også trukket frem behovet for bedre samarbeid
på tvers av sektorer. Dette må tas på alvor. Samtidig vil flertallet løfte
frem frivilligheten som en av de fremste felles arenaer for mestring
og opplevelser.
En stor utfordring
kan være at den norske modellen i stor grad legger opp til sektortenkning
i departementene, etatene, direktoratene og ikke minst på forvaltningsnivå
– hvor mye ansvar ligger hos kommunene som er nærmest innbyggerne. Flertallet opplever imidlertid
at regjeringen det siste året – mer enn noen gang – har jobbet mer
planmessig, tverrsektorielt og målrettet for å ta vare på sårbare
barn og unge under pandemien.
Forslagsstillerne
tar til orde for en stortingsmelding på linje med langtidsplanene
for Forsvaret og transportsektoren. Flertallet mener dette ikke
er sammenlignbart med det brede tjenestetilbudet til barn og unge. Forslagsstillerne
løfter frem områdene – men ikke begrenset til – utdanning, barnevern,
frivillighet, psykisk helse, fritidstilbud og tiltak mot vold og
overgrep – som de ønsker inn i en langtidsplan. Dette illustrerer
på en god måte problemstillingen med koordinering og at det er svært
vanskelig å utarbeide en langtidsplan som skal favne denne bredden.
Stortinget kan beslutte føringer for tjenester som leveres av regjeringen
og underliggende etater, men det er ikke noe ønske om denne type
styring av prioriteringene i fylker, kommuner eller frivilligheten.
Flertallet visert til at kunnskapsinnhenting
er viktig, og merker seg at regjeringen er i gang med å vurdere
nærmere langsiktige konsekvenser av pandemien og smitteverntiltakene
for barn og unge, inkludert konsekvenser for relasjoner i familien,
og vil se på behov for tiltak. Nasjonalt kunnskapssenter om vold
og traumatisk stress (NKVTS) vil på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet gjennomføre en ny omfangsstudie våren 2021 slik
at man får mer kunnskap om omfang av vold og overgrep mot unge under
pandemien.
Flertallet viser også til statsministerens
redegjørelse for Stortinget 26. april 2021, der hun redegjorde om
Koronakommisjonens rapport. I redegjørelsen kom det frem at det
i revidert nasjonalbudsjett vil komme tiltak for sårbare barn og
unge.
Flertallet viser også til statsrådens
svar til komiteen, der han skriver at det er lite hensiktsmessig
å utarbeide en langtidsplan for barn og unge etter modell av Nasjonal
transportplan eller Langtidsplan for Forsvaret.
Medlemen i komiteen
frå Senterpartiet stør forslagsstillarane sin intensjon om
viktigheita av langsiktige og forutsigbare rammer i høve til barn
og unge framover. Nettopp for å avgrense skadeverknaden av pandemien
for denne gruppa. Heilt sentralt her er dei økonomiske rammene for
kommunane. Det kan ikkje vere slik at tilboda varierer år for år.
Tiltaka som vert sett i gang, må vere kraftfulle og vare over tid.
Denne medlemen er usikker på
om svaret akkurat nå er fleire planar.
Det handlar om å
følgje opp dei planane ein har innenfor dei områda forslagsstillarane
har skissert, og løyve midlar i høve til det. Og ikkje minst, sektorovergripande
tenking og samarbeid.
Sektoriell tenking
er diverre stadig altfor framtredande på alle nivå i samfunnet.
Kommunane er nok dei som har kome lengst i å tenkje tverrfagleg.
For å minimalisere verknaden av denne pandemien best mogeleg, er
tverrfagleg arbeid heilt avgjerande. Og ikkje berre på kommunenivå,
men òg på departements- og direktoratsnivå.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill
fra Barneombudet ,hvor de beskriver at de er alvorlig bekymret for
konsekvensene av koronapandemien for barn og unge, både på kort
og lang sikt. Barneombudet støtter forslaget om at det bør legges frem
en stortingsmelding om en langtidsplan for å styrke barn og unges
viktigste kommunale og statlige tilbud og tjenester. Den må inkludere,
men ikke være begrenset til, utdanning, barnevern, frivillighet,
psykisk helse for barn og unge, fritidstilbud og tiltak mot vold
og overgrep. Disse
medlemmer viser til at Barneombudet ber komiteen om å vedta
forslaget, og samtidig se det i sammenheng med Barneombudets innspill
om en helhetlig og tverrsektoriell tiltaksplan for å redusere koronapandemiens
negative konsekvenser for barn og unge.
Disse medlemmer viser videre
til Redd Barna, som mener en langtidsplan med langsiktige ressurstildelinger
vil kunne styrke forutsigbarheten for tjenestetilbydere, og være
med på å sikre en langvarig satsing på barn og unge. Disse medlemmer viser
til at Redd Barna mener en langtidsplan kan være et viktig virkemiddel
for å oppnå dette, både som et ledd i å avhjelpe konsekvensene koronapandemien
har hatt for barn og unge, men også i arbeidet med en langsiktig
satsing på barn og unge. Disse medlemmer viser videre
til Kirkens Bymisjon, som har etterlyst en reparasjonspakke for
barn og unge som både på kort og lang sikt reparerer og forebygger
svært alvorlige langtidskonsekvenser for barn og unge etter pandemien. Disse medlemmer viser
til at Kirkens Bymisjon støtter forslaget om at det utarbeides en
langtidsplan for barn og unge, og mener det er viktig å ta på alvor
konsekvensene av pandemien, prioritere barn og unge, og tenke langsiktig
og tverrsektorielt.
Disse medlemmer viser til at
Røde Kors i sitt høringsinnspill viser til at pandemien har forsterket
forskjeller og lagt grunnlaget for mer varig ulikhet og utenforskap
i samfunnet. En viktig lærdom fra koronapandemien er at tjenestetilbud
rettet mot mennesker i sårbare situasjoner må ha solide beredskapsplaner
for å kunne håndtere langvarige kriser. Adressering av sosial ulikhet
må være en naturlig del av krisehåndteringen, og tiltak og informasjon
må være tilpasset alle, særlig sårbare grupper. Disse medlemmer viser til at
Røde Kors spesielt trekker frem at «koronagenerasjonen» trenger
langvarige løft, gjennom å øke barnetrygden, skape trygge møteplasser,
sikre nok helsesykepleiere og tilgjengelig psykisk helsehjelp. Tiltakene
må være langsiktige og ikke falle bort når det ikke lenger deles
ut krisepakker.
Disse medlemmer viser til at
Fellesorganisasjonen (FO) og Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner
også støtter forslaget. FO trekker frem at de uavhengig av covid-19-pandemien
lenge har ment at det trengs en stortingsmelding om tjenestetilbudet
til barn og unge. FOs erfaring gjennom flere år er at tjenester
til barn og unge varierer mye fra kommune til kommune og påvirker
både tilgang og kvalitet på hjelp. Koronapandemien har forsterket
dette bildet.
Disse medlemmer mener Koronakommisjonens
funn og anbefalinger i sin rapport til regjeringen, NOU 2021:6,
taler for at det utarbeides en langtidsplan for barn og unge. Disse medlemmer viser
til at et av hovedbudskapene, nr. 15, er knyttet til barn og unge
og byrden pandemien har lagt på dem. Koronakommisjonen skriver på
s. 28:
«15. Barn og unge
bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg
å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag. Hjemmeskole
og digital undervisning kan gi mindre motivasjon og dårligere vilkår
for læring. Det kan føre til frafall og gi varige konsekvenser for
jobbmulighetene senere i livet. Sårbare barn og unge har vært særlig
utsatt under pandemien. Flere viktige tjenester falt helt eller
delvis bort våren 2020. Det er bekymring for at omfanget av omsorgssvikt,
vold og overgrep har økt under pandemien, men det foreligger foreløpig
ikke sikre tall om dette. Myndighetene må utvikle planer for hvordan
man skal sikre at sårbare barn og unge blir fanget opp og ivaretatt
i framtidige kriser.»
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om en langtidsplan
for å styrke barn og unges viktigste kommunale og statlige tilbud
og tjenester, inkludert, men ikke begrenset til, utdanning, barnevern, frivillighet,
psykisk helse for barn og unge, fritidstilbud og tiltak mot vold
og overgrep.»