Søk

Innhold

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik, og uavhengig representant Ulf Isak Leirstein, viser til Melding for året 2020 fra Sivilombudsmannen om forebygging av tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved frihetsberøvelse, jf. Dokument 4:1 (2020–2021). Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse ble opprettet våren 2014, som følge av at Norge vedtok å slutte seg til tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon (OPCAT) i mai 2013. Komiteen peker på den viktige rollen forebyggingsenheten har spilt de siste årene.

Komiteen viser til at FNs torturkonvensjon slår fast at tortur og umenneskelig behandling er absolutt forbudt, og at dette forbudet aldri kan fravikes. Som følge av at Norge har sluttet seg til konvensjonen, er vi forpliktet til å forby, forebygge og straffeforfølge all bruk av tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Land som er tilsluttet tilleggsprotokollen, er forpliktet til å etablere nasjonale forebyggingsorganer som gir anbefalinger i arbeidet for å forhindre tortur og umenneskelig behandling. Komiteen understreker viktigheten av at forebyggingsarbeidet skjer i et organ som er uavhengig av myndighetene og har tilstrekkelige ressurser og kompetanse.

Komiteen viser til at Sivilombudsmannens forebyggingsenhet i 2020 har gjennomført besøk til institusjoner innen barnevern, psykisk helse for barn og unge, sykehjem og bofellesskap for mennesker med utviklingshemming. Antallet besøk ble noe redusert på grunn av pandemien, men forebyggingsenheten gjennomførte totalt 10 besøk i løpet av året. Komiteen merker seg og støtter Sivilombudsmannens oppfølging, anbefalinger og resultater fra disse besøkene.

Komiteen merker seg videre med tilfredshet at forebyggingsenheten mener den åpne høringen om den særskilte meldingen om isolasjon i norske fengsler utgjorde en viktig milepæl for arbeidet med å begrense isolasjon i norske fengsler.

Komiteen merker seg at forebyggingsenheten har respondert på pandemien i 2020, og viser til at årsmeldingen omtaler utstrakt kommunikasjon med nasjonale og internasjonale partnere, at forebyggingsenheten lanserte en egen nettside, og at det ble gjennomført en større undersøkelse av forholdene i fengsler under pandemien.

Komiteen merker seg at smitteverntiltak har påvirket hverdagen i mange ulike typer institusjoner, og at mange har opplevd en mer innskrenket hverdag som følge av dette.

Komiteen viser til at forebyggingsenheten i årets melding særlig løfter frem temaene barns rettigheter i psykisk helsevern og ungdom som bor alene med voksne på barnevernsinstitusjon.

Barns rettigheter bør ivaretas bedre i psykisk helsevern

Komiteen viser til at Sivilombudsmannen i løpet av året har offentliggjort tre rapporter fra besøk til sykehusavdelinger der barn og unge kan være innlagt mot sin vilje. Komiteen merker seg at rapportene viser at rettssikkerheten til barn som innlegges på sykehus i det psykiske helsevernet, bør styrkes. Komiteen peker på at barn og unge som er fratatt friheten, er ekstra sårbare for integritetskrenkelser og derfor har krav på særlig beskyttelse. Ifølge FNs barnekonvensjon skal barn som er fratatt friheten, behandles med menneskelighet og med respekt for sin verdighet, og FN har laget egne regler for beskyttelse av barn som er fratatt friheten.

Komiteen merker seg at funn fra besøkene viser at det er behov for å gjøre mer for å beskytte barn og unge mot krenkelser mens de er innlagt i sengepost. Komiteen støtter ombudsmannens etterlysning av klare rutiner for å forebygge vold og overgrep, og behovet for at ansatte snakker med hverandre om hvordan de bør opptre overfor sårbare barn og unge.

Komiteen vil vise til ombudsmannens funn av positive eksempler der sengeposter har lykkes godt med å ivareta grunnleggende rettigheter.

Komiteen understreker at en suksessfaktor er at barn og unge blir hørt og får være med og bestemme over forhold som er viktige for dem.

Komiteen understreker videre at effektive klage- og tilsynsordninger er viktige for å ivareta barn og unges rettssikkerhet og for å forebygge integritetskrenkelser.

Komiteen påpeker at funnene viser at enkelte institusjoner og kontrollkommisjoner ikke har rutiner som sikrer at det blir fanget opp om barn og unge er uenige i innleggelsen, og forutsetter at dette følges opp.

Komiteen merker seg at ombudsmannens funn fra besøkene i psykisk helsevern for barn og unge viser at psykisk helsevernloven ikke gir en god nok beskyttelse av barns personlige integritet og rettssikkerhet. De grunnleggende rettighetene i FNs barnekonvensjon om barnets beste, barns rett til medbestemmelse og til utvikling, er ikke innarbeidet i loven. Komiteen viser blant annet til at tvang overfor barn under 16 år, skjerming og inngripende tiltak som sondeernæring eller tvangsmedisinering av barn under 16 år, ikke regnes som tvang etter loven.

Komiteen påpeker at det er alvorlig at barns rettigheter ikke ivaretas i psykisk helsevern. Komiteen er tilfreds med at Sivilombudsmannens forebyggingsenhet har prioritert dette området under pandemien når psykisk helsevern for barn og unge får mindre oppmerksomhet.

Når ungdom bor alene med voksne på barnevernsinstitusjon

Komiteen viser til at Sivilombudsmannens forebyggingsenhet har besøkt 21 barneverninstitusjoner siden 2016. Komiteen setter pris på at forebyggingsenheten prioriterer barnevernsområdet, og mener det er viktig med oppmerksomhet om dette feltet.

Komiteen merker seg at det kan være ulike årsaker til at barn bor alene med voksne på barneverninstitusjon, og at noen ungdommer bor alene som en frivillig løsning basert på god dialog. Andre ganger viser forebyggingsenheten til at det har vært vanskelig å få en god forklaring fra institusjonen på hvorfor ungdom bor alene, og det er særlig grunn til å være bekymret for situasjoner der ungdom ufrivillig har bodd alene med ansatte. Komiteen understreker at isolasjon på barnevernsinstitusjon er forbudt.

Komiteen deler den forebyggende enhetens bekymring for om barn lever i situasjoner som innebærer brudd på forbudet mot isolasjon, og forutsetter at dette følges opp. Komiteen merker seg at ombudsmannen finner at det har gått for lang tid uten at man har fått i gang skole- og aktivitetstilbud for barn på institusjon, og forutsetter at dette følges opp. Komiteen viser til at høy utskifting av ansatte på institusjon kan gi utrygghet, og at stabilitet og kontinuitet er viktige faktorer for å sikre barn og unges trygghet. Komiteen peker på at det å flyttes langt bort på institusjon til avsides plasser kan oppleves dramatisk og skremmende for barna. Det kan i tillegg føre til begrensninger for aktivitets- og skoletilbudet. Komiteen understreker videre viktigheten av at barn og unge på institusjon får riktig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, når forebyggingsenheten i flere av sine besøk finner at ungdom som bor alene med ansatte, har store psykiske helseutfordringer. Komiteen merker seg ombudsmannens funn om at barn og unge som er plassert alene på en institusjon med bare ansatte, kan være utsatt for omfattende inngrep som i noen tilfeller kan utgjøre krenkelser av deres rettigheter, og at avhengigheten barna får av de ansatte i slike situasjoner, kan utfordre rettssikkerheten deres. Komiteen tar til etterretning at Sivilombudsmannen finner det nødvendig å foreta flere besøk til denne typen institusjoner, og ber samtidig regjeringen være særlig oppmerksom på om rettighetene til disse barna ivaretas.

Forrige kapittel
Neste kapittel